Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok?



Like dokumenter
Hvordan er man samtalepartner til en person som bruker ASK?

En pragmatisk utforming og bruk av dynamiske kommunikasjonssystemer

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Hvor kommer PODD fra?

Øyepeketavle. Unni Haglund. Unni Haglund - uhaglund@online.no

Språkutvikling og verdien av å kommunisere

Hva er å kommunisere?

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Kartlegging av kommunikative forutsetninger og behov i personens miljø Til bruk ved overganger

Alternativ og supplerende kommunikasjon. 29.mars 2019 ASK-dag del 2/2 Kristine Ellefsen og Anne Kristoffersen

Hva er alternativ- og supplerende kommunikasjon?

Ordforklaringer. Eksempel på dette finnes nedenfor:

Et kommunikasjonsmiddel er en gjenstand som inneholder et ordforråd og som kan brukes av ASK-brukere for å uttrykke seg, eller for å støtte tale.

Når du skal kartlegge er det nødvendig med fokus på tre hovedfaktorer; barnet, kommunikasjonspartnere og omgivelsene.

Språkmiljøets betydning for barns muligheter til å kommunisere. Forelesere: Mariëtte van Dijk, Ina Lill Sandmo Jensen, og Henning Gustavsen

En pasient har behov for ASK hva gjør vi nå?

Ulike funksjoner av alternativ kommunikasjon, ASK i barnehagen

Kommunikasjon og språkmiljø. Jørn Østvik, seniorrådgiver ved Trøndelag kompetansesenter

Alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK)

Flersidede kommunikasjonsbøker. Forventninger til dagen? 23. mars 2007; kl: FNs 13 Rettigheter for funksjonshemmede

Erfaringer fra arbeidet med å lage og bruke kommunikasjonsbøker

Hjulpet kommunikasjon (ASK) og kognitiv utvikling

ERFARINGER MED Å LAGE OG BRUKE FLERSIDEDE KOMMUNIKASJONSBØKER KER MED PRAGMATISKE OG DYNAMISKE FUNKSJONER

ASK Alternativ og supplerende kommunikasjon.

Program undervisning K

Kommunikasjonsmidler, ASK i barnehagen

Fagdag om smerte hos barn/unge med multifunksjonshemming. Barn/unge med multifunksjonshemming Hvem snakker vi om?

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Temadag for de gode hjelperne ASK

PODD. St.meld. Nr 16.og ingen stod igjen. Kommunikasjon. Pragmatisk Organiserte Dynamiske Display kommunikasjonsløsninger

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

PIH R2 Mette Modahl 1

Videokonferanse gruppe T M.Modahl spes.ped. PIH

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Small Step programmet. Overordnet mål. Generelle prinsipper

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

Se hva jeg ser :42 Side 1. Se hva jeg ser. om barnets sosiale utvikling

Språkstimulering i den flerkulturelle barnehagen. Sandvik, Margrethe og Spurkland, Marit (2012). Lær meg norsk før skolestart

PECS (The Picture Exchange Communication System) som kommunikasjonssystem for barn med autisme

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

Askeladden Kommunikasjonsbok


Praktisk bruk av Social Networks

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Idette nummeret av. Praktiske råd om det å snakke sammen. SERIETEMA: DET HANDLER OM SAMTALE DEL 7: Kroppsspråk

Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år

En kommunikasjonsoversikt for mennesker med store kommunikasjonsvansker og deres kommunikasjonspartnere. En spire til kommunikasjon

BÆRUM KOMMUNE. Samtaleguide. Til bruk i barnehagens foreldresamtaler, for å kartlegge barnets ferdigheter i morsmål. Språksenter for barnehagene

Loppa kommune HMS hovedbok Vedlegg 7 Medarbeidersamtale Vedtatt i AMU dato: Godkjent av rådmannen Oppdatert dato:

Skjema for egenvurdering

Nyttårsforsetter? eller personlige ønsker for 2013? Personlig utvikling

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

TIDLIG INNSATS FOR LIVSLANG LÆRING

Veiledning. ASK tematavler. Utviklet av Habiliteringstjenesten i Vestfold

Motorikk for kommunikasjon en tverrfaglig tilnærming

OVERGANGSSAMTALER FRA BARNEHAGE TIL SKOLE for flerspråklige barn

Kommunikasjon med personer med demens

Erfaringer fra barnehabiliteringstjenesten

Alternativ og Supplerende Kommunikasjons, ASK

FLERSPRÅKLIG UTVIKLING OG HOLDINGSSKAPENDE ARBEID. 11.September 2013 ALTA

Erfaringer med bruk av digitalt kamera

FEBRUAR I SVEIARVEIEN

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Lær meg norsk før skolestart!

Presentasjonsteknikk. Fire hovedemner. Gjør mer av det du tror på. Tro mer på det du gjør. Kommunikasjon. - det den andre forstår

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

TILSYNSRAPPORT barnehagebasert vurdering

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Kartlegging av språkmiljø og Kartlegging av språkutvikling Barnehageenheten Bydel Stovner

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Egenledelse Tiltak S2 uke

Læring for alle pedagogisk tilrettelegging for barn som bruker ASK

Program undervisning K 2

Struktur betyr: Forutsigbarhet Oversikt Trygghet Konsentrasjon. SPRÅKLEK Betydningen av struktur

Fra starten av språkutviklingen

1. COACHMODELL: GROW PERSONLIG VERDIANALYSE EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

Oppgave til fylkesmesterskapet i Barne og ungdomsarbeiderfaget 2019

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Program undervisning gruppe vår samling

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Kristiansand. 21.november Margaret Klepstad Færevaag førstelektor/ cand. ed/logoped

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

Når målet er økte muligheter for kommunikasjon: Fokus på personens uttrykksmåter, partnerkompetanse og tilgang til interessante aktiviteter.

Tilbud og opplæring i bruk av ASK Språkmiljø

Mal for vurderingsbidrag

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Hvordan starte en Stafettlogg?

Pedagogisk tilrettelegging og opplæring for elever med behov for ASK

for de e jo de same ungene

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Transkript:

Erfaringer med Goal Attainment Scaling (GAS) Hvordan ta i bruk en kommunikasjonsbok? Redskap for å utarbeide individuelle og målbare mål Tone Mjøen, Ergoterapispesialist, MA Habiliteringssenteret i Vestfold

Utfordring; å ta ASK i bruk Avgjørende å konkretisere hvordan man skal bruke kommunikasjonsløsningene i hverdagen og sette tydelige mål Både samtalepartner og ASK-bruker må utvikle kommunikativ kompetanse for å kunne bruke kommunikasjonsløsninger effektivt GAS kan knyttes til: Lingvistisk kompetanse Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Strategisk kompetanse

Kort om GAS GAS er utviklet i Canada (Maloney, Mirrett, Brooks, Johannes, 1978). I Norge er redskapet i flere år benyttet av ergoterapeuter (Elvrum, G.A. (red), 2006) og fysioterapeuter De senere år er GAS også benyttet av flere yrkesgrupper blant annet i flere prosjekter (Floan, A.K., 2007), (Einang, AG. 2007), (Vestrheim, I. 2007).

Kort om GAS Metode for individuell tilpasning av mål for intervensjon I varetar brukermedvirkning i prosessen Redskap for å lette strukturen i planleggingen av intervensjonen En prosess for å identifisere progresjon og meningsfull effekt av intervensjon Verktøy for å måle funksjonelle endringer som følge av intervensjon

GAS en prosess for å identifisere meningsfulle mål Hvordan identifisere mål? Hvem setter målene? Barn og familiesentrert perspektiv: Barn/foreldre aktivt med i målsetningsprosess og planlegging med fokus på deres behov Meningsfulle og motiverende Meningsfulle mål for hverdagslivets aktiviteter Individualiserte mål ut fra barnets funksjonsnivå innen ulike områder i forhold til ulike ferdigheter Terminologi, familievennlig språk

GAS og ASK Det er viktig at målet har en funksjonell verdi for barnet Selvbestemte mål er mer motiverende og øker barnets følelse av kompetanse (Siegert & Taylor, 2004) Barn som skal begynne å bruke ASK må lære det av andre Ekstra viktig å gjennomføre målformuleringsprosessen i samarbeid med barnets nærpersoner, slik at man får prioritert hva som er viktig for barnet å lære akkurat nå (Eliassen, 2002)

Språkmiljø språkmodeller Jørn Østvik, Dialog 2/2008, http://www.isaac.no/wp-content/uploads/2010/04/dialog-nr-2-2008.pdf

Målrettet arbeid; GAS Goal Attainment Scaling (GAS) er et redskap for å sette individuelle, målbare mål som er realistiske og oppnåelige og for å evaluere disse. Som retningslinje i målsettingsprosessen har flere benyttet SMART (Siegert & Taylor, 2004). Det vil si at målet skal være Specific (spesifikt) Measurable (målbart) Achieveable (oppnåelig) Relevant (relevant) og Timelimited (tidsavgrenset).

Kriterier for god målsetning 1. Relevante mål (relevant) 2. Forstålige mål (understandable) 3. Målbare mål (measurable) 4. Atferdsmesige mål (behavioral) 5. Oppnålige mål (attainable) 6. Tidsbegrensede mål ( time- limited) (King et al 1999)

Kriterier for god målsetning 1. Relevante mål (relevant) 2. Forstålige mål (understandable) 3. Målbare mål (measurable) 4. Atferdsmessige mål (behavioral) 5. Oppnålige mål (attainable) 6. Tidsbegrensede mål ( time- limited) (King et al 1999)

Hvordan bestemme tidsramme Vanligvis passe med evaluering etter 6 8 uker Når man tror man har oppnådd resultat Dersom man har flere mål kan de ha ulik evalueringsdato Dersom barnet når målet før evalueringsdato kan man formulerer en ny målskala hvor 0 nivå kan bli ny -2 (men vurder likevel den første målskalaen på dato som er satt for evaluering)

Skala for måloppnåelse

Definisjon av målnivå Like stor avstand mellom hvert nivå (King et al 1999) Ikke nødvendig med like stor avstand mellom nivåene (Krumlinde Sundholm 2005) Tydelig element i hvert nivå, ingen overlapping Bare endre en faktor om gangen mellom hvert nivå

GAS 1 Goal attainment scaling Navn: Ansvarlig: Målområde: Forutsetninger/tilrettelegging Nåværende nivå -2 Gjør framskritt -1 måloppnåelse (kortsiktig mål) 0 Bedre enn ventet +1 Mye bedre enn ventet (langsiktig mål) +2 Dato for målformulering: Evalueringsdato: Resultat ved evaluering

GAS 1 Goal attainment scaling Navn: Ansvarlig: Målområde: Forutsetninger/tilrettelegging 1 4 Rekkefølge 2 5 3 Nåværende nivå -2 Gjør framskritt -1 måloppnåelse (kortsiktig mål) 0 Bedre enn ventet +1 Mye bedre enn ventet (langsiktig mål) +2 Dato for målformulering: Evalueringsdato: Resultat ved evaluering

Faktorer som definerer nivåer Type oppgave som er gjennomført (beskrivelse) Antall ganger voksne utfører det ønskelige Antall voksne som utfører det ønskelige Antall ganger barnet utfører det ønskelige Mengden av hjelp som er nødvendig Type strategi eller utstyr som er nødvendig for å gjennomføre oppgaven % av oppgaven som er gjennomført % av oppgaven som er gjennomført selvstendig

ASK brukergrupper Uttrykksmiddelgruppen Personer som har gode muligheter til å lære å forstå tale, men ikke selv kan snakke. Stort sprik mellom forståelse og uttrykksevne. Støttespråkgruppen Opplæringen i en alternativ kommunikasjonsform som en støtte på veien til en utviklet tale. Språkalternativ gruppen De har liten eller ingen forståelse eller bruk av tale. ASK som brukes, skal bli deres morsmål.

Kommunikativ kompetanse for personer som bruker ASK Nødvendig kunnskap, vurderinger og ferdigheter knyttet til Kommunikativ kompetanse; Lingvistisk kompetanse Operasjonell kompetanse Sosial kompetanse Strategisk kompetanse (Light,1989, 2003) PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen 2013

Det er ikke én løsning Det er behov for forskjellige løsninger Bruk av flere modaliteter; blikkpeking peking, gester lyd mimikk, kroppsspråk forskjellige kommunikasjonssystemer Multimode rich

GAS og kommunikasjon Ulike løsninger stiller krav til forskjellige kompetanse

Fra GAS til PODD bok Et case fra Vestfold

Case: OLA Gutt 3 år CP, spastisk diplegi GMFCS 5 CVI problematikk, Sjeler Sier noen ord, mest forståelig for foreldre Vanskelig å teste kognisjon, pga manglende tale og store motoriske utfordringer.

ASK oppstart Kartlagt med CDI,SVKS og observasjoner Ola har begge ASK grunnpakkene Barnehagen bruker løse symboler og tematavler i lek og andre aktiviteter Habiliteringssenteret har en Work-shop med hele barnehagen på kvelden, for å få en felles forståelse for Olas alternative kommunikasjonsform. Vi lager en PODD bok til Ola

Kommunikativ kompetanse J. Lights (1989) modell for kommunikative ferdigheter. Kommunikativ kompetanse består av; Sosial kompetanse Operasjonell kompetanse Strategisk kompetanse Lingvistisk kompetanse

GAS 1 Goal attainment scaling Navn: Ola Målområde: Gjøre kommunikasjonsboka tilgjengelig for Ola Nåværende nivå -2 Gjør framskritt -1 Alle voksne på avdelingen har boka med i 1 situasjon sammen med Ola hver dag. Alle voksne på avdelingen har boka med i 2-4 situasjoner sammen med Ola hver dag Terapeut: Alle voksne i barnehagen Forutsetninger/tilrettelegging Dette er et mål for personalet, for å lære seg automatisk å ta med boka til Ola der han er. Tenk praktiske løsninger på hvordan dere kan få til dette. måloppnåelse (kortsiktig mål) 0 Bedre enn ventet +1 Mye bedre enn ventet (langsiktig mål) +2 Alle voksne på avdelingen har boka med i 5-10 situasjoner sammen med Ola hver dag Alle voksne på avdelingen har med boka 11-20 situasjoner sammen med Ola hver dag Alle voksne på avdelingen har alltid med boka i alle situasjoner sammen med Ola Dato for målformulering: 28.10.11 Evalueringsdato: 30.11.11 Har dere nådd kortsiktig mål:0 Resultat ved evaluering

GAS 1 Goal attainment scaling Navn: Ola Målområde: Gjøre kommunikasjonsboka tilgjengelig for Ola Nåværende nivå -2 Gjør framskritt -1 Terapeut: Alle voksne i barnehagen Forutsetninger/tilrettelegging Alle voksne på avdelingen har boka med i 1 situasjon sammen med Ola hver dag. Dette er et mål for personalet, for å lære seg automatisk å ta Alle voksne på avdelingen har boka med i 2-4 situasjoner sammen med Ola hver dag med boka til Ola der han er. Tenk praktiske løsninger på hvordan dere kan få til dette. måloppnåelse (kortsiktig mål) 0 Bedre enn ventet +1 Mye bedre enn ventet (langsiktig mål) +2 Alle voksne på avdelingen har boka med i 5-10 situasjoner sammen med Ola hver dag Alle voksne på avdelingen har med boka 11-20 situasjoner sammen med Ola hver dag Alle voksne på avdelingen har alltid med boka i alle situasjoner sammen med Ola Dato for målformulering: 28.10.11 Evalueringsdato: 30.11.11 Har dere nådd kortsiktig mål:0 Resultat ved evaluering

Praktiske løsninger https://www.youtube.com/watch?v=ljukepex4xk#t=576

Sosial kompetanse Sosial kompetanse innebærer evnen til kontakt og samhandling med andre mennesker. Ferdigheter knyttet til øyekontakt turtaking signalisering av ja og nei svare på henvendelser evne til å småprate med andre Innebærer også det å vise interesse for kommunikasjonspartneren og si fra og forstå og benytte kroppsspråk PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013

Uttrykke et tydelig JA og NEI Personalet i barnehagen jobber som modeller for Ola, for å lære ham å uttrykke JA/bekrefte og NEI

GAS 3 Goal attainment scaling Navn: OLA Målområde: Sosial kompetanse Ola hilser tilbake når noen hilser på ham Nåværende nivå -2 Gjør framskritt -1 Når V. sier hei til Ola må han ofte oppfordres til å svare. Mange V i barnehagen har ikke forventninger til at Ola kan svare tilbake. Det er tilfeldig om Ola svarer tilbake. V. hilser hei Ola V. gir Ola tid til å svare. Oppfordre ham til å svare hvis han ikke sier hei tilbake. Bekrefte ham når han svarer. Ola svarer på oppfordring av og til Ansvarlig: 5 voksne(v) i bhg. -gruppa Forutsetninger/ tilrettelegging Ola kan hilse på ulike måter: 1. Ola sier hei med tale. 2. Ola smiler og ser på deg. 3. På sikt tenker vi at Ola også kan hilse ved å løfte hånden opp. Spesielt når noen hilser langt vekk fra ham. Viktig å huske på: -Snakk med normal stemme, ikke babystemme -Vær tålmodig, gi Ola tid til å svare deg. -Ola kan hilse, ha forventninger om at han gjør det. måloppnåelse (kortsiktig mål) 0 V. hilser hei Ola V. gir Ola tid til å svare. Oppfordre ham til å svare. hvis han ikke sier hei tilbake. Bekrefte ham når han svarer. Ola svarer på oppfordring hver gang. Bedre enn ventet +1 Mye bedre enn ventet (langsiktig mål) +2 Dato for målformulering: 07.03.12 Evalueringsdato: 11.04.12 Resultat ved evaluering V. hilser hei Ola V. gir Ola tid til å svare. Bekrefte ham når han svarer. Ola svarer uten oppfordring av og til. V. hilser hei Ola V. gir Ola tid til å svare. Bekrefte ham når han svarer. Ola svarer uten oppfordring hver gang.

Operasjonell kompetanse Operasjonell kompetanse motoriske og kognitive ferdigheter som er nødvendige for å formidle et budskap. Peke Betjene en bryter Finne fram i en kommunikasjonsbok nøyaktig effektivt passende For eksempel ferdigheter i å bruke en munnpinne eller øyepeking for å indikere gjenstander eller symboler på en kommunikasjonstavle

Operasjonell kompetanse Operasjonell kompetanse motoriske og kognitive ferdigheter som er nødvendige for å formidle et budskap. Peke Betjene en bryter Finne fram i en kommunikasjonsbok nøyaktig effektivt passende For eksempel ferdigheter i å bruke en munnpinne eller øyepeking for å indikere gjenstander eller symboler på en kommunikasjonstavle

Operasjonell kompetanse Operasjonell kompetanse motoriske og kognitive ferdigheter som er nødvendige for å formidle et budskap. Peke Betjene en bryter Finne fram i en kommunikasjonsbok nøyaktig effektivt passende For eksempel ferdigheter i å bruke en munnpinne eller øyepeking for å indikere gjenstander eller symboler på en kommunikasjonstavle

Øyepeking i PODD 20 MER PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold

GAS 4 Goal attainment scaling Målområde: Operasjonell kompetanse Ola ber om mer på side 1 i kommunikasjonsboka, ved å øyepeke på symbolet mer. 5 voksne skal være modeller. Nåværende nivå -2 Ola lager en lyd og strekker armene mot det han vil ha. V. tolker det som at Ola vil ha mer, eller vil gjøre mer av det de holder på med, og bekrefter ham verbalt. Boka blir ikke brukt i denne situasjonen. Navn: Ola Ansvarlig: 5 voksne(v) i barnehagen Forutsetninger/tilrettelegging Målet gjelder for de voksne i barnehagen. V. jobber med målet i naturlige situasjoner hver dag. Kommunikasjonsboka skal ligge nær Ola slik at han kan se på/ta på den. Gjør framskritt -1 Måloppnåelse (kortsiktig mål) 0 Ola lager en lyd og strekker armene mot det han vil ha. V. bruker boka og jobber med bruk av mer symbolet. 2 voksne jobber med dette Ola lager en lyd og strekker armene mot det han vil ha. V. bruker boka og jobber med bruk av mer symbolet. 3 voksne jobber med dette Fremgangsmåte som modell Når Ola lager lyd og strekker seg mot noe så spør Hva mener du? og hold boka opp mot ham. Pek på mer symbolet, og spør vil du mer? Ola bekrefter ved å si mm Bedre enn ventet +1 Ola lager en lyd og strekker armene mot det han vil ha. V. bruker boka og jobber med bruk av mer symbolet. 4 voksne jobber med dette Mye bedre enn ventet (langsiktig mål) +2 Ola lager en lyd og strekker armene mot det han vil ha. V. bruker boka og jobber med bruk av mer symbolet. 5 voksne jobber med dette Dato for målformulering: 07.03.12 Evalueringsdato: 11.04.12 Resultat ved evaluering

Strategisk kompetanse Strategisk kompetanse representerer ferdigheter i å bruke ulike dialogfunksjoner overfor andre mennesker. ta initiativ påkalle andres oppmerksomhet markere egen vilje (protestere) gi utfyllende kommentarer si fra når man blir misforstått etc lede samtalepartneren på rett vei tydeliggjøre hvilken intensjon man har PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013

2 GASmål i oppstarten 1. Ola skal lage en lyd for å få oppmerksomhet, når han trenger hjelp etc. 2. Ola skal se på hånden/armbåndet sitt når han vil si noe med tavle eller bok Velge, spørre blir målområde senere

GAS 3 Goal attainment scaling Målområde: Strategisk kompetanse Be om kommunikasjonsbok/tavle for å si noe Nåværende Ola har ingen mulighet til å si med tale at han vil si nivå noe eller at han trenger kommunikasjonsboka. -2 Voksne og barn rundt Ola er ofte ikke klar over at han vil si noe. Ola lager en lyd og strekker armene mot det han vil ha. Navn: OLA Ansvarlig: 5 voksne(v) i bhg. -gruppa Forutsetninger/ tilrettelegging V sørger for at Ola har armbånd (refleksbånd) på venstre arm hele dagen V bruker også armbånd Gjør framskritt -1 måloppnåelse (kortsiktig mål) 0 Bedre enn ventet +1 V. Løfter armen sin opp og tar på armbåndet mens de sier jeg har noe å si 15-20 ggr pr dag. Ola ser på/ er oppmerksom på at de voksne tar på armbåndet V. Løfter Løfter armen sin opp og tar på armbåndet mens de sier jeg har noe å si 15-20 ggr pr dag. Ola ser på eget armbånd 1-5 ggr pr dag V. Løfter Løfter armen sin opp og tar på armbåndet mens de sier jeg har noe å si 15-20 ggr pr dag. Ola ser på armbåndet 6-10 ggr pr dag Viktig å huske på: -V lager litt ekstra oppmerksomhet rundt at de vil si noe ved å riste litt på armen og strekker den fram foran Ola -V forklarer Ola at han kan be om boka ved å se på armbåndet -V henter boka med en gang Ola ser på armbåndet V forklarer Ola at han kan be om boka ved å se på armbåndet -V henter boka med en gang Ola ser på armbåndet og viser forventning til hva han vil si Viktig: V må være oppmerksom på at Ola vil si noe i alle slags situasjoner -V henter boka med en gang Ola ser på armbåndet og viser forventning til hva han vil si Mye bedre enn ventet (langsiktig mål) +2 Dato for målformulering: 07.03.12 Evalueringsdato: 11.04.12 Resultat ved evaluering V. Løfter Løfter armen sin opp og tar på armbåndet mens de sier jeg har noe å si 15-20 ggr pr dag. Ola ser på armbåndet 11-30 ggr pr dag

Lingvistisk kompetanse Lingvistisk kompetanse som representerer språkutvikling og symbolforståelse. Språkutviklingen knyttes til brukerens vokabular og grammatikalske ferdigheter. Hvilket utviklingsnivå er barnet på Hva forstår barnet Hva kan barnet uttrykke PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013

GAS 5 Goal attainment scaling Målområde: Lingvistisk kompetanse Ola skal lære begreper/tegn for sandkasselek. Nåværende nivå Ola trives godt i sandkassa, med alle -2 aktivitetene han kan gjøre der. Kommunikasjonsbok og tematavler har ikke vært med ut i sandkassa. Gjør framskritt -1 Ola leker i sandkassa med Kari, bok og tematavle er tilgjengelig. Kari pekeprater/ kommenterer det de gjør i leken. måloppnåelse (kort siktig mål) 0 Ola kan 1-5 grafiske tegn Navn: Ola Ansvarlig: pedagog i barnehagen (Kari) Forutsetninger/tilrettelegging Kommunikasjonsbok og tematavle for sandkasselek er tilgjengelig i sandkassa for både Ola og Kari Kari jobber med sandkasselek og kommunikasjon ca. 30.min hver dag, ved å pekeprate/ kommentere det de gjør i leken Nivå -1: Ola bruker ikke grafiske tegn til å kommunisere, men ser på når Kari er modell. Nivå 0 - Ola bruker ikke grafiske tegn til å kommunisere, men ser på når Kari er modell. Kari tester Ola, s symbolforståelse ved for eksempel å si: Se på bøtta, når hun holder boka foran ham. Bedre enn ventet +1 Ola kan 6-8 grafiske tegn Nivå +1 Kari bruker grafiske tegn for å få i gang små samtaler, der Ola kan benekte eller bekrefte. Mye bedre enn ventet (langsiktig mål) +2 Ola kan 9-12 grafiske tegn Nivå +2 Ola og Kari bruker bok og tavle, slik at Ola kan påvirke leken. Dato for målformulering: 07.03.12 Evalueringsdato: 11.05.12 Resultat ved evaluering

Kompetansemål: Barnehagen har lært å lage GAS (mål) selv Siste veiledning ble vi enige om å jobbe med de pragmatiske starterne i boka; Strategisk kompetanse Gjøre noe, mening, noe er galt, spørre etc Barnehagen lager målene og sender dem til Habiliteringssenteret

Ta og gi/vis

Case - øyepekebok

Lingvistisk kompetanse

Operasjonell kompetanse

Side 7 Kategorisiden gå til aktiviteter PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold

Side 7 Kategorisiden bla til side 11aktiviteter PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold

11a gjøre leker 11c PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold

Leke brannstasjon PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold

Leke tematavle om brann PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold

Sosial kompetanse

Strategisk kompetanse

Første side mer å si PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen, Habiliteringssenteret i Vestfold

Partnerassistert auditiv skanning bok (PAS) Kommunikasjonsbok som støtte for å uttrykke seg Hjulpet kommunikasjon Avhengig kommunikasjon

Sosial kompetanse Sosial kompetanse innebærer evnen til kontakt og samhandling med andre mennesker. Ferdigheter knyttet til øyekontakt turtaking signalisering av ja og nei svare på henvendelser evne til å småprate med andre Innebærer også det å vise interesse for kommunikasjonspartneren og si fra og forstå og benytte kroppsspråk PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013

Direkte utsagn 8 siders bok -4 sider med utsagn -4 sider med lister

Lingvistisk kompetanse Lingvistisk kompetanse som representerer språkutvikling og symbolforståelse. Språkutviklingen knyttes til brukerens vokabular og grammatikalske ferdigheter. Hvilket utviklingsnivå er barnet på Hva forstår barnet Hva kan barnet uttrykke PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013

Sider med lister

Operasjonell kompetanse Operasjonell kompetanse er nødvendige motoriske og kognitive ferdigheter for å kunne formidle et budskap Peke Betjene en bryter Finne fram i et kommunikasjonshjelpemiddel Nøyaktig Effektivt Passende Sanser Motorikk Kognisjon (minnespenn, avledbarhet, konsentrasjon) Ferdigheter i å bruke en munnpinne eller øyepeking for å indikere gjenstander eller symboler på en kommunikasjonstavle PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013

Operasjonell kompetanse Operasjonell kompetanse er nødvendige motoriske og kognitive ferdigheter for å kunne formidle et budskap Peke Betjene en bryter Finne fram i et kommunikasjonshjelpemiddel Nøyaktig Effektivt Passende Sanser Motorikk Kognisjon (minnespenn, avledbarhet, konsentrasjon) Ferdigheter i å bruke en munnpinne eller øyepeking for å indikere gjenstander eller symboler på en kommunikasjonstavle PODD - kommunikasjonsbøker med pragmatisk organiserte dynamiske display, Tone Mjøen og Ina Lill Sandmo, 2013