Fylkesmannens faglige tilrådning Anmodningsvedtak nr. 691: "Stortinget ber regjeringa syta for at fylkesmennene kjem med sin tilråding om kommunestrukturen i fylket etter at kommunane har gjort sine vedtak seinast 1. juli 2016." Oppdragsbrev fra statsråden 30/11: «Fylkesmennene skal gi et råd om framtidig kommunestruktur i fylket innen 1. oktober.»
Laveste antall kommuner siden 1838 747 732 392 451 454 448 435 430 386 1838 1930 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020*
Fylkesmannens faglige tilrådning Vil oppsummere de lokale prosessene og gi egne faglige vurderinger Avveiningen mellom fag og lokaldemokrati er Stortingets banehalvdel Fylkesmannen bestemmer ikke kommunestruktur, det er det Stortinget som gjør
Regjeringen har vedtatt fire hovedmål for kommunereformen som Stortinget har sluttet seg til Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne
De kommunale prosessene Prosessen er i hovedsak gjennomført i tråd med Stortingets og regjeringens forutsetninger For mange alternativ ble utredet Egenanalysen utredning av 0-alternativet varierer sterkt mellom kommunene Det pekes på mange utfordringer, men i liten grad på hvordan disse skal løses Har folkehøringsarbeidet vært tilstrekkelig faktabasert? Omfanget og kvaliteten av intensjonsavtalene
Mål om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati Mangelfulle plansystem i Tromskommunene (med enkelte unntak) er svært bekymringsfullt Samfunnsutviklingsarbeidet skjer ikke i tråd med lovfastsatte krav Klimatilpasning manglende kapasitet og kompetanse med dagens kommunestruktur Samfunnssikkerhet manglende kapasitet og kompetanse med dagens kommunestruktur
Mål om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati Interkommunalt samarbeid = 3 ting 1. En løsning for tjenestene 2. Et problem demokratisk 3. En dokumentasjon på effektiv størrelse! Stort omfang store verdier lang historie ikke tilfeldig
Mål om helhetlig og samordnet samfunnsutvikling og styrket lokaldemokrati Framtidens kommune bør være en sterk velferdskommune, aktiv samfunnsutvikler og en medspiller for verdiskaping. Det er de tre hovedoppgavene for kommunene 30 til 40 år frem i tid. Det er behov for sterkere «motorer» i Troms for å skape regional vekstkraft
Mål om bærekraftig og økonomisk robuste kommuner Folketallsutvikling Befolkningssammensetning Fremtidig kommuneøkonomi
Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter, gjennomsnitt 2011-2015
Disposisjonsfond pr. 2015
Netto lånegjeld i % av brutto driftsinntekter, 2011-2015
Antall yrkesaktive (20-66) i forhold til antall pensjonister(67+) 1917 Ibestad 1926 Dyrøy 1936 Karlsøy 1943 Kvænangen 1938 Lyngen 1939 Storfjord 1927 Tranøy 1940 Gáivuotna Kåfjord 1928 Torsken 1919 Gratangen 1929 Berg 1913 Skånland 1923 Salangen 1911 Kvæfjord 1933 Balsfjord 1920 Lavangen Troms u/tromsø 1942 Nordreisa 1941 Skjervøy 1903 Harstad 1925 Sørreisa 1931 Lenvik 1924 Målselv Troms Landet 1922 Bardu 1902 Tromsø 1,6 1,8 1,9 2,0 2,0 2,0 2,0 2,1 2,1 2,2 2,3 2,4 2,4 2,5 2,7 2,7 2,7 2,9 2,9 3,0 3,1 3,1 3,2 3,3 3,4 3,5 4,3 0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0 2030 2016 2000
Hva betyr den demografiske utvikling for kommunene i Troms Befolkningsutviklingen er avgjørende for kommunenes uttelling i inntektssystemet Endret alderssammensetning vil kreve omstilling i kommunene (infrastruktur, personale, kompetanse) De minste kommunene vil ikke klare å oppfylle kravene som generalistkommune
Mål om gode og likeverdige tjenester Kommunene skal ivareta et stort og komplisert regelverk innenfor en mengde sektorer Kommunene i Troms, med noe få unntak, har mangelfull juridisk kompetanse Dette kan svekke både kommunenes rolle som myndighetsutøver og rettssikkerheten til kommunens innbyggere
Mål om gode og likeverdige tjenester Barnehage og skole Miljøvern og landbruk Barnevern Helse og omsorg samhandlingsreformen Fremtidige utfordringer