Rapport fra arbeidsgruppe Oppnevnt for å vurdere samarbeidsformer innenfor økonomiske og administrative fagområder i forbindelse med en eventuell fusjon mellom Høgskolen i Harstad, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark 22. mars 2010
Innholdsfortegnelse Oppnevning, sammensetting og mandat...3 Faglig synergi og utviklingsmuligheter...4 Samhandling og prinsipper for arbeidsdeling...6 Ressursbehov, kompetanse og økonomi...8 Samfunnsmessige behov...9 Internasjonalt perspektiv...9 Oppsummering...10 Merknader til rapporten...10 2
Oppnevning, sammensetting og mandat Rektor ved Høgskolen i Harstad, rektor ved Høgskolen i Finnmark og rektor ved Universitetet i Tromsø oppnevnte i forbindelse med fusjonsarbeidet mellom de tre institusjonene, i brev av 4.1.2010, følgende arbeidsgruppe for økonomiske- og administrative utdanninger; Professor Knut Bjørn Lindkvist, HiF, som gruppas leder Førsteamanuensis Trude Høgvold Olsen, seksj.leder Ledelse, Organisasjon og Styring, HiH Førsteamanuensis Elsa Solstad, HiH Instituttleder Torbjørn Schei, HiF Professor Derek Clark, Handelshøgskolen i Tromsø, BFE-fak, UiT Universitetslektor Henning Sollid, Handelshøgskolen i Tromsø, BFE-fak, UiT sekretær kontorsjef Moten Sætran, BFE-fak, UiT. Arbeidsgruppa ble gitt følgende mandat: Mål Arbeidsgruppa skal identifisere faglige synergier og utviklingsmuligheter ut i fra et samfunnsperspektiv med utgangspunkt i utdanning og forskning, formidling og regional utvikling innenfor økonomifagene vurdere samhandling og prinsipper for arbeidsdeling vurdere ressursbehov, herunder kompetanse og økonomi vurdere de samfunnsmessige behov for de ulike utdanningstilbud, herunder studenttilgang ved de ulike studier ivareta et internasjonalt perspektiv i forhold til studentutveksling, muligheter for forskning og videre samhandling Gruppa organiserte selv arbeidet, og avgir med ette en felles rapportert til ledelsen ved de tre institusjoner. Leveranse Arbeidsgruppa ble gitt frist til 20.3.2010 for å levere sin utredning til direktørene. Fordeling av arbeidsoppgaver Leder i av arbeidsgruppa ledet møtene og utarbeideidet en møte-/arbeidsplan sammen med sekretæren. Medlemmene i gruppa deltok på alle møtene og bidrog med sin fagkompetanse i diskusjonene og fremmet forslag til løsninger. Sekretæren i arbeidsgruppen utformet rapporten i samarbeid med gruppas leder og gruppa for øvrig. Fusjonssekretariatene ved HiH, HiF og UiT har ansvar for å koordinere prosessen, de kalte inn til det første møte i arbeidsgruppen. Generelt om fusjonsarbeidet En eventuell fusjon mellom Universitetet i Tromsø, Høgskolen i Harstad og Høgskolen i Finnmark må bygge på en felles forståelse av strategiske utfordringer og faglige synergier. 3
En eventuell fusjon mellom HiF, HiH og UIT skal: -gjøre det mulig å forvalte de samlede ressurser til utdanning og forskning i landsdelen på en helhetlig og overordnet måte -gi bedre strategisk handelkraft -styrke forskningsmiljøet og utdanningstilbudet i landsdelen De faglige utredningene må blant annet se på faglige samarbeidsmuligheter, arbeidsdeling og samhandling på tvers av gamle institusjonstilhørighet. Videre må det ses på fleksible undervisningsformer som sikrer et bredt fagtilbud tilpasset etterspørselen etter arbeidskraft i de ulike regioner og ikke minst mulighetene for om enkeltemner som i dag tilbys ved de to høgskolene kan innpasses i grader ved det nye universitetet. Det må også sees på samarbeid innen forskning og utviklingsarbeidet som totalt kan styrke fagmiljøene ved de nåværende institusjonene. Videre må arbeidsgruppene se på muligheter og barrierer, kompetansegrunnlaget og emneporteføljen ved institusjonen. Stikkord her er hvilke emner som er konkurrerende og hvilke som er komplementære til hverandre, hvilke emner som skal videreføres og hvilke emner som skal legges ned. Dette for at emneporteføljen og bruken av ressurser til undervisning skal være bedre tilpasset antall studenter, samfunnets behov og søkere og studenters etterspørsel. For å realisere disse målene og samtidig skape et større handlingsrom for strategiske prioriteringer og nye satsninger ved fagenhetene, må det foretas en gjennomgang av den samlede porteføljen. Arbeidsgruppa har hatt 4 møter: 28.1., 4.2., 25.2. og 12.3. Clark var forhindret fra å møte 12.3. Faglig synergi og utviklingsmuligheter Gruppen konkluderer med at faglige synergier og utviklingsmuligheter ved en fusjon kommer til uttrykk gjennom en styrking og videreutvikling av en felles handelshøyskole. En handelshøgskole med flere studiesteder/campus, der hver campus har ansvar for ulike faglige profileringer/spesialiseringer kan være en god modell. I et evolusjonært økonomisk perspektiv er mangfold ett bidrag til nyskaping. En modell med tre komplementerende, faglig sterke enheter vil kunne gi en ny organisasjon et konkurransefortrinn i faglig utviklingskapasitet. Den nye handelshøgskolen vil ha et bredere og større fagmiljø, og kunne trekke på en tyngre og mer spesialisert administrasjon noe som må forutsettes å være en fordel både i det å jobbe profesjonelt med profilering og studentrekruttering, faglig utvikling og å jobbe frem ekstern finansiering av forskning. Faglige synergier vil først og fremst oppstå ved at det etableres fagmiljøene med tilstrekkelig antall ansatte. Fagmiljøene innenfor økonomiske og administrative fag ved Høgskolen i Harstad, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark er delvis komplementære, og i noen tilfeller delvis overlappende. Ved et tettere samarbeid kan man etablere fagmiljø (faggrupper, forskningsgrupper) med større tyngde ved å etablere et samarbeid på tvers av institusjoner. Geografisk avstand bør ikke være et hinder. De som jobber med ledelse og organisasjonsfag kan for eksempel sees på som en fagenhet som vil samarbeide om undervisning og forskning innenfor dette feltet. En slik samarbeidsform kan ivaretas i en flercampusmodell. 4
Den nye handelshøyskolens oppgave blir å koordinere studietilbud, undervisning og veiledning på en effektiv måte, samt initiere forskningsprosjekt som spenner over tradisjonelle faggrenser. Det er viktig at de enkelte campus i Harstad/Tromsø/Alta består for å kunne ivareta det regionale ansvaret for utdanning, forskning, formidling og regional utvikling. Mange studenter er i en livsfase hvor de er stedsbundne. Dersom det ikke finnes studietilbud i nærheten av bostedet, er alternative for mange å ikke studere. Synergier på Bachelor-nivå Synergier i studietilbudet kan hentes ut gjennom en 2+1 modell innenfor de tradisjonelle NRØA-studiene på bachelornivået, hvor hver campus kjører et rimelig standard program for de første 2 år med ulike spesialiseringer på tredjeåret. Man kan også tenke seg en modell (bachelor og master) med studietilbud som er delvis nettbasert slik at tilbudet ikke er avhengig av geografisk beliggenhet. For å realisere dette må ressurser prioriteres slik at denne oppgaven blir sett på som verdifull, og slik at opplegget blir av tilstrekkelig høyt kvalitet. Volum er viktig, og organisering av aktivitetene bør unngå at oppgaver dupliseres så langt som mulig. Tilbud med særpreg på hver campus, som ikke er tilpasset NRØA-kravene, bør bestå og kunne videreutvikles. Synergier på masternivå Master of Science: Siviløkonomutdanningen bør være flaggskipet for den nye handelshøyskolen. Synergiene ligger i at fagkompetansen i Finnmark og Harstad kan komplettere og styrke denne utdanningen. Det kan blant annet gi seg utslag i nye og spesialiserte emner og større bredde i veiledningskapasitet. Fleksibilitet i utviklingen og sammensetningen av fagplaner gjør at alle kan få et 5-årig tilbud i regionen, det vil si alle campus kan gi tilbud på masternivå. Enkeltemner og veiledning kan vurderes i fellesskap. Erfaringsbaserte mastere Store kull på disse programmene vil kreve økt kapasitet på master-nivå, som bedre kan løses i fellesskap. Kandidatenes samlinger kan legges alle tre steder etter behov, kurs kan koordineres slik at de dekker deltakere fra hele landsdelen, og hele det samlede fagmiljøet kan delta i oppgaveveiledning. Fleksible ordninger vil utnytte de felles ressursene bedre. Ansvaret for erfaringsbaserte mastergradstilbud kan vurderes lagt til en campus. Arbeidsgruppen foreslår gjennomført en markedsundersøkelse for å kunne vurdere behovet for erfaringsbaserte mastergradstilbud innenfor øk.adm.-fagene. Synergier for forskning Et eksempel på et overgripende tema for forskning på den nye handelshøgskolen kan være velferd i nord Dette forener mange av forskningsinteressene på de tre nåværende institusjonene, samtidig som det kan dekke hele det økonomisk/administrative fagområdet. Her kan vi også få synergier av at handelshøgskolen er en del av et breddeuniversitet. Vi ser at mange velferdstjenester står overfor mange utfordringer som kan belyses fra økonomise, organisasjonsmessige og ledelsesmessige perspektiver. Et annet område der den nye handelshøgskolen vil kunne stå sterkere er i forbindelse med det nye forskningsprogrammet innen bedriftsøkonomi som NRØA nå har tatt initiativ til. Dette kan være et flott utgangspunkt for å profilere de tre forskningsmiljøene innenfor økonomisk og administrative fag. 5
Et annet tema kan være et konkurransedyktig nord i en global økonomi, enten som del av velferd i nord eller som et eget program. En indikator på hvorvidt en ny organisasjon blir et regionalt, faglig løft vil være posisjonering og suksess i forhold til deltagelse i nasjonale og større europeiske forskningsprogrammer. Forutsetninger for utviklingsmuligheter i den nye handelshøyskolen Flere forutsetninger må være til stede for å lykkes med etablering av et flercampusmodell. Ved etableringen må det eksistere en klar og felles avtale for faglig utvikling ved alle studiestedene, slik at det regionale ansvaret for utdanning, forskning, formidling og regional utvikling blir ivaretatt. Den nye institusjonens overordnede strategiarbeid må avklare hvilke faglige satsninger som skal prioriteres. Hvert studiested/hver campus må sikres ressurser slik at den faglige satsingen kan realiseres. I en modell med komplementære, (gjensidig støttende) faglige satsinger og faglig ansvar på ulike campus, må det også følge ressurser slik at det blir mulig å styrke en faglig posisjon i et nasjonalt og internasjonalt kompetansenettverk. Hvilke muligheter og barrierer finnes for å realisere slik synergi? Muligheter er knyttet til et større fagmiljø å trekke på, dette gjelder både undervisning og forskning. Målet er å overvinne eventuelle barrierer som kommer av geografisk avstand. I en fusjonert handelshøgskole med en flercampusmodell vil geografisk avstand kunne være en barriere. Det må finnes løsninger og etableres tiltak (tekniske og organisatoriske) for å redusere disse. En mulighet er å videreutvikle og styrke nettbasert undervisning. Merkevarebygging av den nye handelshøgskolen vil være viktig for rekruttering av studenter, fagfolk og ekstern finansiering. Og det vil kunne bidra til sikre at ungdom fra regionen kan finne et relevant utdanningstilbud. Vi forutsetter at den nye handelshøgskolen etablerer og viderefører den nære kontakten med næringsliv og offentlig sektor i Nord-Norge slik at studietilbud og forsknings- og utredningsaktivitet samsvarer med behovet i landsdelen. Et utgangspunkt for den videre utviklingen må være en uttrykt vilje til tung faglig satsning på alle tre studiestedene. Det må også utvises vilje til å videreutvikle tilbudene til en handelshøyskole med et vidt spekter av studie- og forskningstilbud. Og evne å se og gripe muligheter som kompletterer og utvider det nasjonale (og internasjonale) studie- og forskningstilbudet, også ved å etablere nye, faglig profilerte internasjonale nettverk. Samhandling og prinsipper for arbeidsdeling Arbeidsgruppen har gjennom sine diskusjoner og kartleggingen av den faglige aktiviteten, som nevnt sett hvor det finnes komplementaritet og hvor det finnes mulig synergi. Arbeidsgruppen tenker seg en ny handelshøyskole i Nord-Norge som en egen selvstendig enhet, organisert som en flercampusmodell. Det faglige samarbeidet, arbeidsdelingen og utviklingen av fakultetet forutsetter at de tre eksisterende campuser videreføres og videreutvikles. Der hvor det tilbys undervisning, skal det også foregå relevant forskning. 6
I Tromsø har de aktuelle fagmiljøene gjennomgått en omfattende fusjonsprosess, og de studietilbudene som er utviklet er ganske nyetablerte. Studieprogrammene har opplevd en stor økning i søkertallene i 2009, men det er for tidlig å konkludere med hvordan det vil se ut i 2010. En periode med vektlegging av konsolidering kan være fornuftig sett isolert fra Handelshøgskolen i Tromsø sitt synspunkt. Fagstaben er under utbygging, men det er lite sannsynlig at studietilbudet vil bli utvidet med det samme. Fagmiljøet i Tromsø står dessuten overfor et generasjonsskifte, flere vitenskapelig ansatte vil nå pensjonsalderen kommende år. En fusjon kan gjøre denne utfordringen mindre smertefull ved at fagmiljøene ved de andre campusene kan bidra. Et viktig mål med fusjonsdiskusjonene er ønsket om å tilby etterspurt utdanning også i vår landsdel. Det skal etableres et fullverdig og framtidsrettet øk.adm.-tilbud i landsdelen. Dette kan realiseres ved etableringen av en handelshøgskole med flere campus, der hver campus har ansvar for ulike faglige profileringer/spesialiseringer. 2+1+2 modellen kan sikre at de to første årene i en bachelorgrad på den tradisjonelle øk/adm veien følger samme studieplan slik at det er mulig for studentene utover i studiet å velge profilering uavhengig av hvilken campus de har startet sin utdanning. Samtidig skal studietilbud med særpreg tilbys på de ulike campusene. 7
Ressursbehov, kompetanse og økonomi Harstad****** Tromsø Alta 2007 2008 2009 2007 2008 2009 2007 2008 2009 Egenfinansierte 413 316 343 395 411 604 105 87 99 studenter Totalt stud.tall 492 374 403 395 411 650 118 93 102 Publ.poeng 2,7 5,1 18 **** 3,57 14,65 1,5 2,8 6 Ansatte mars 2010 Fast Midl. Fast Midl. Fast Midl. Prof. 1 4 0,5 Prof. II 0,2 2,1 0,2 F.aman 11 0,2 6 3 F.lektor 3 1 2 Aman. 2 1 1 2 H.lektor/ 6 2,5 2,7 2,5 4 U.lektor H.lærer 2 Stip. 4* 9 3 Adm. 4** 4 2 *** Studieprogram Ba-program: Økonomi og ledelse (NRØA) Revisjon (nasjonal rammeplan for revisorutdanning) Handel, service og logistikk Reiseliv og opplevelsesproduksjon Årsstudier: Produsentstudiet Advanced Marketing (engelskspråklig) Ma-program: Erfaringsbasert Master in Logistics and Cross- Cultural Business (engelskspråklig) Master i ledelse (fra 2010, erstatter videreutdanningtilbud i ledelse) Ba-program: Økonomi og administrasjon (NRØA) Ledelse, innovasjon og marked Samfunnsøkonomi Årsstudier: Bedriftsøkonomi Ma-program: Økonomi og administrasjon (siv.øk.) Bedriftsledelse Economics (engelskspråklig) Business Creation and Entrepreneurship Erfaringsbasert master i strategisk ledelse og økonomi Ba-program: Økonomi og administrasjon (NRØA) Northern studies (Univ. of the Arctic) Border business studies (vurdert nedlagt) Kulturentrepenørskap (under etablering) Årsstudier: Ledelse 1.-årig øk.adm. Ma-program: Northern studies (2011?) *2 av stipendiatstillingene er besatt av personer som har fast vitenskapelig stilling ved HiH. Det betyr at de ved fullført dr.grad overføres til kategorien "Førsteamanuensis Fast" **Inkludert instituttleder ***Instituttet har ikke egne, dedikerte administrative stillinger ****Ikke funnet tall pga fusjonen ved UiT 8
*****Prof II; her inngår også bistillinger i andre stillingskategorier ******Tallene fra HiH refererer til Institutt for økonomi og samfunnsfag, inkludert Bachelorutdanning i Reiseliv og opplevelsesproduksjon Kompetansen har det samlede fagmiljøet allerede. Eventuell synergi knytter seg til måten denne kompetansen kan anvendes på. Den nye handelshøgskolen vil ha et bredere og større fagmiljø, noe som kan være en fordel i forhold til å søke ekstern finansiering for eksempel på oppdragsforskning, forskningsprogrammer og enkeltprosjekter. Det må være et klart mål at en fusjonert organisasjon representerer en styrking og en egenart i det nasjonale og internasjonale tilbudet innen vårt fagfelt. I tillegg til målet om å tilby et fullferdig og likeverdig utdanningstilbud i landsdelen utdanningssøkende herfra, ser arbeidsgruppen muligheter til å rekruttere andre nasjonale og internasjonale studenter. Innslaget av nasjonale og internasjonale studenter vil være en indikator på i hvilken grad en mulig fusjonert organisasjon klarer å ta en faglig posisjon som både holder høyt faglig nivå og som kompletterer og utvider dagens nasjonale tilbud innen øk. adm. fagene. Samfunnsmessige behov Nord-Norge er mulighetenes landsdel med tilgang på naturressurser og menneskelige ressurser. I en tid hvor nordområdene plasserer seg stadig sterkere i fokus for politikk, forskning, klima og tilgang på naturressurser, vil forskningens og utdanningens store utfordring være å sette mennesker og foretak fra nord i stand til å utvinne, analysere og bygge produksjon og samfunn på verdiskapingen fra nordnorske ressurser. Utfordringen vil være å etablere positive kumulative vekstprosesser på basis av mer kunnskap, kunnskapsbaserte arbeidsplasser, service, kultur, variert næringsliv og markedsrettet industri- og tjenesteproduksjon og offentlig sektor, samt samspill mellom offentlig og privat sektor. Gjennom den komplementaritet mellom utdanningsinstitusjonene som fusjonsprosessen hittil har avdekket, er det gruppens klare oppfatning at Høgskolen i Harstad, Handelshøgskolen i Tromsø og Høgskolen i Finnmark gjennom en samordnet organisering vil være i stand til å utvikle og gi den nordnorske befolkningen den utdannelse innenfor økonomiske fag som de framtidige utfordringene vil kreve. Den nye handelshøgskolen har et stort ansvar for å møte samfunnsmessige behov. I den videre prosessen må den nye handelshøgskolen ha et kontinuerlig fokus på dette, for eksempel ved at det etableres arenaer der representanter for næringsliv og offentlig forvaltning inviteres for å diskutere videreutvikling av studietilbud og forskning. Internasjonalt perspektiv Den nye organisasjonen må jobbe for akkreditering som internasjonal handelshøgskole. Det vil være ønskelig å bygge nettverk til andre handelshøgskoler internasjonalt som er av tilsvarende størrelse og som har en flercampus oppbygging. Alle internasjonale avtaler (stabog studentutveksling for eksempel) bør gjelde for alle tre campus. Forskningsprosjekter finansiert av EU bør tilrettelegges for deltakere fra alle 3 campus (og/eller flere institutt). 9
Alle tre institusjoner har per i dag sine unike nasjonale og internasjonale faglige nettverk, innenfor undervisning og forskning. Diskusjonene og kartleggingen i arbeidsgruppen har vist at det også her er synergier å hente. Nye forskningsprogram og forskningsprosjekt kan etableres i samarbeid med et større utvalg av internasjonale partnere. Spesielt videreutviklingen av engelskspråklige studietilbud vil være viktig ved rekruttering av internasjonale studenter. Også her vil en fusjonert institusjon kunne utvikle et bedre, mer spennende og attraktivt tilbud. Oppsummering Arbeidsgruppen samlet seg om følgende konklusjoner: 1. Det var enighet om å etablere en ny enhet, for eksempel ved navn Handelshøgskolen i Nord-Norge. 2. Den nye enheten skal organiseres etter en flercampusmodell med utgangspunkt i dagens fagmiljø innenfor økonomiske og administrative fag i Harstad, Tromsø og Alta. 3. Undervisningsprogrammene organiseres etter en 2 + 1 + 2 struktur på de tradisjonelle økonomisk/administrative studier (NRØA), med mulighet for studieoverganger på alle nivå mellom de tre undervisningsstedene. 4. Studietilbud med særpreg kan videreutvikles ved de ulike campus forutsatt tilstrekkelig studenttilgang. 5. Denne strukturen krever en solid fagkompetanse og utdannings- og forskningsmiljø på alle tre studiestedene, tilpasset både målsettinger og fagkompetanse. 6. Det er ønskelig med minst ett tilbud om mastergrad på hvert undervisningssted. Arbeidsgruppen for økonomiske/administrative fag mener at en handelshøgskole for Nord- Norge bør opprettes av følgende grunner: 1. Styrke nordnorsk næringsliv og foretak. 2. Styrke regional utvikling og med vekt på en sunn næringsøkonomisk tilpasning og utvikling. 3. Tilbyr nordnorsk ungdom et fullverdig, likeverdig og framtidsrettet utdanningstilbud i landsdelen, samt virke rekrutterende på ungdom med bosted sørpå og i utlandet. 4. Styrke forsknings- og utdanningsmiljøene ved de tre studiestedene. Den nye Handelshøgskolen vil bidra til spennende pedagogisk-faglige og økonomiske prosesser der ulikeartede miljøer og fagfellesskaper stimulerer og beriker hverandre i et organisatorisk og faglig fellesskap. Merknader til rapporten Medlemmene i arbeidsgruppen fra Høgskolen i Finnmark vil for egen del bemerke følgende til satsingsfelt og organisatoriske løsninger: Det vil være nødvendig ved Høgskolen i Finnmark å etablere et Senter for nordlige ressurser og regional innovasjon, og knytte en slik satsing til en mastergrad innenfor temaet. 10
Medlemmene i arbeidsgruppen fra Høgskolen i Harstad viser til at Bachelor i Reiseliv og opplevelsesproduksjon har vært og er nært knyttet til økonomi og samfunnsfag både organisatorisk, praktisk og faglig. Det tas i dag ut betydelige synergieffekter med de øvrige fagområdene på instituttet gjennom felles emner og felles undervisning. Innretningen mot økonomisk administrative fag og næringen gjør organisering under Handelshøgskolen til det naturlige for dette studiet. Medlemmene i arbeidsgruppen fra Universitetet i Tromsø påpeker at en forutsetning for å realisere synergier med miljøer utenfor Tromsø er at alle relevante fagmiljøer ved UiT er samlet ved HHT. Konkret bør miljøet innenfor ledelse/organisasjon ved HSL-fakultetet flyttes til HHT for å hente ut lokale synergier før man begir seg ut på et langt mer ambisiøst prosjekt. 11