Erfaringer fra utarbeidelse av beredskapsplanverk for små og mellomstore vannverk Kjell Arild Ekeberg - Norconsult AS Norsk Vannforening 22. juni 2010 - Beredskap innen vannforsyningen
Disposisjon Bakgrunn Forutsetninger hos vannverkene Arbeidsmetodikk for utarbeidelse av beredskapsplanverk De viktigste funnene avdekket i arbeidet Nivået for dagens beredskap - hva bør prioriteres? 2
Definisjon av ulike typer vannforsyning TYPE VANNKILDE/ FORSYNING BESKRIVELSE DISTRIBUSJON MENGDE/KAPASITET VANNKVALITET HENVISNING RESERVE- VANNKILDE Tilnærmet samme status som hovedkilden Ordinært ledningsnett Tilstrekkelig mengde til å opprettholde trykket på hele ledningsnettet Drikkvannskvalitet 11 Inngår som en del av leveringssikkerheten Drikkevannsforskriften KRISE- VANNKILDE Benyttes kun i alvorlige nødsituasjoner med tidsbegrenset varighet Ordinært ledningsnett Tilstrekkelig mengde til å opprettholde trykket på hele ledningsnettet Trenger ikke ha drikkvannskvalitet 18 Drikkevannsforskriften Nødvendig med uttalelse fra tilsynsmyndighetene før bruk Kan være nødvendig å distribuere vann til drikke og matlaging på andre måter NØDVANN- FORSYNING Minimum til drikke personlig hygiene Gjerne sammen med krisevann-forsyning Tanker, kanner etc. 3-5 l/p de første 3 døgn 10-15 l/p etter 3 døgn Drikkvannskvalitet 3
Bakgrunn Bistått med utarbeidelse av beredskapsplanverk for: 1 stort kommunalt vannverk (Kristiansund) 11 kommuner i Oppland med til sammen ca 40 vannverk 1 privat vannverk div. andre oppdrag - bl.a. en beredskapsøvelse De første oppdragene ble gjennomført på slutten av 1990-tallet 4
Bakgrunn forts. En gjennomsnittskommune har typisk: 1-2 hovedvannverk i tettsted(ene) (2.000-10.000 PE) 3-4 mindre vannverk (grendeskole/barnehage etc. + 10-20 boliger) Vannverkene eies og driftes i sin helhet av kommunen 1 enhetsleder/teknisk sjef 1-3 ingeniører diftspersonell Alder og tilstand på vannverkene varierer fra relativt nye vannverk til eldre private vannverk som er overtatt av kommunen - ofte omfattende og delvis gammelt ledningsnett Ofte pumpes vannet i flere trinn (trykksoner) 5
Forutsetninger hos vannverket BEMANNING KUNNSKAP/KOMPETANSE Tekniske anlegg Ledningsnett DOKUMENTASJON Overordnede planer IK-system/instrukser Ledningskartverk RESSURSER/MATERIELL SAMARBEID/DIALOG MED ANDRE Tilsynsmyndigheter (Mattilsynet) Øvrige aktører 6
Arbeidsmetodikk Det opprettes en arbeidsgruppe bestående av administrativt personell og driftspersonell innehar mye kunnskap/kompetanse får et eierforhold til planverket Mattilsynets veiledning benyttes med visse modifikasjoner - et svært godt hjelpemiddel - Kommunen framskaffer grunnlagsdata og Norconsult AS er sekretær Totalt ca 5-6 heldags arbeidsmøter Prosjektets varighet: om lag et halvt år + 7
Arbeidsmetodikk forts. Mattilsynets veiledning angir en 4-delt arbeidsprosess - rapporter Del 2 Del 1 Vi har utarbeidet 2 rapporter for kommunal vannforsyning: 1. Fareidentifikasjon, ROS-anlyse og beredskapsanalyse 2. Beredskapsplanen med drift og videreutvikling Beskrivelser/forutsetninger i Mattilsynets veiledning endres noe bl.a. i forhold til: Inndeling av analyseobjektet Økonomisk konsekvens (større differensiering) 8
Arbeidsmetodikk forts. Inndeling av analyseobjektet (dvs. vannforsyningen) i delobjekter Mattilsynets veiledning I. Vannkilden II. Vanninntak og transportsystem råvann III. Vannbehandlingsanlegget IV. Distribusjonssystem Benyttet inndeling 0 Generelle forhold A Distribusjonssystem A1 Bassenger og pumpestasjoner A2 Ledningsnett B Hovedvannverk 1 B1 Vannkilde/inntak B2 Vannbehandlingsanlegget C Hovedvannverk 2 C1 Vannkilde/inntak C2 Vannbehandlingsanlegget D Øvrige mindre vannverk D1 Vannkilde/inntak/vannbehandling 9
Arbeidsmetodikk forts. Basislista over uønskede hendelser angitt i Mattilsynets veiledning gjennomgås Eksempler på tilleggshendelser Brudd på spesielle ledninger (elvekryssinger, sjøledninger) Langvarig strømstans i store deler av kommunen Teknisk svikt reduksjonsventiler Antall uønskede hendeler som blir vurdert Opp mot 100-120 hendelser totalt ca 4-6 røde hendelser ca 60 gule hendelser ca 40 grønne hendelser RØD Risiko må reduseres Tiltak nødvendig GUL Aktiv risikovurdering Tiltak vurderes GRØNN Forenklet riskohåndtering Nye tiltak ikke nødvendig 10
Arbeidsmetodikk forts. NOEN UTFORDRINGER I PLANARBEIDET: En del nye begreper å forholde seg til Heldagsmøter er en krevende, men nødvendig arbeidsform Etterforskning på forhånd - kritiske spørsmål må gjerne stilles flere ganger Mangelfull dokumentasjon Krevende å bedømme sannsynlighet og konsekvens for store hendelser viktig å gjøre hendelsen så konkret som mulig (god beskrivelse) vurdering av risiko er en ytring - det finnes ingen fasit på forhånd Brudd på vannledning mellom vanninntak og vannbehandlingsanlegg. Reparasjonstid over et døgn. 11
De viktigste funnene POSITIVE FORHOLD: Vannverkspersonell har god kompetanse, lang erfaring og er engasjerte - takler uforutsette hendelser godt Vannverkene har gjennomgående god og stabil drift Vannverkene har stort sett to hygieniske barrierer Generelt god bassengdekning Driftskontroll og alarmer for kritiske funksjoner er etablert Svært godt forhold til lokale entreprenører/leverandører 12
De viktigste funnene FORMELLE MANGLER: Manglende godkjenning av vannverkene (klausulering) Manglende oversikt over risikoabonnenter (og sårbare abonnenter) Mangelfullt ledningskartverk Noe manglende rutiner i forhold til rutinemessig inspeksjon/kontroll Manglende avtaler med øvrige aktører Manglende opplegg for nødvannforsyning og krisevannforsyning Eksempel på manglende avtale med andre aktører: Strømbrudd - E-verkets kundetelefon ga svært liten informasjon I ettertid ble det opprettet egen avtale med eget telefonnummer 13
De viktigste funnene TEKNISKE MANGLER - SÅRBARE PUNKTER: Mangelfull adgangskontroll/sikring Manglende nødstrømforsyning Manglende sikkerhet og rutiner for reduksjonsventiler Manglende hygienisk sikkerhet for vannkvaliteten i ledningsnettet innsug i kummer via ventiler etc. driftsstans ved trykkøkere medfører trykkbortfall risikoabonnenter/sikring mot tilbakestrømning 14
De viktigste funnene TYPISKE RØDE HENDELSER Langvarig strømbrudd i store deler av kommunen Innsug av forurensning på ledningsnettet Tilførsel av kontaminert vann til sårbare abonnenter Brudd på råvannsledning RØD Risiko må reduseres Tiltak nødvendig GUL Aktiv risikovurdering Tiltak vurderes GRØNN Forenklet riskohåndtering Nye tiltak ikke nødvendig Vannverkene kan være utsatt ved ekstremvær (flom) To eksempler fra Oppland: Flommen i 1995 (Tretten) Flommen i Søndre Land i 2008 (Odnes) Ledningsbrudd på avløpsledning - sjøledning i Mjøsa feb/mars 2010 (Gjøvik kommune) 15
De viktigste funnene - eksempler TRETTEN 1995 SØNDRE LAND 2008 16
De viktigste funnene - eksempler GJØVIK 2010 Brudd på avløpsledning i Mjøsa oppstod 23.02.2010 Årsak - undersjøisk ras Tykk is på Mjøsa - lang tid til kartlegging og utbedring Lokalisering av bruddsted på 75 m dyp i slutten av februar Midlertidig reparasjon utført i slutten av mars 17
De viktigste funnene - eksempler JEVNAKER 2010 Abonnenter ble uten vann kl 15:30 Feil på PLS i vannbehandlingsanlegget - vann ble ikke pumpet ut på nettet Ingen alarm om lavt nivå i basseng - årsak?? Feilen rettet kl 19:30 18
De viktigste funnene EKSEMPLER PÅ AKTUELLE TILTAK: FOREBYGGENDE TILTAK 1. Etablere endelig godkjent vannforsyning for samtlige kommunale vannverk inkl. klausulering av vannkilder 2. Etablere komplett ledningskartverk 3. Kartlegging og evt. vurdering/gjennomføring av tiltak for nedgravde oljetanker i influensområdet for grunnvannskilder 4. Systematisk oppfølging mht. hygienisk sikkerhet for vannkvalitet i ledningsnett med kartlegging av risikoabonnenter og evt. gjennomføre tiltak mot innsug/tilbakestrømning Dette gjelder bl.a.: - gjennomgang rutiner for reparasjon/vedlikehold - innsug i kummer via ventiler etc. - driftsstans ved trykkøkningsstasjoner med vurdering av reduksjonsventiler for tilbaketapping - gjennomgang av hygieniske barrierer i vannbehandlingen 5. Etablere adgangskontroll/innbruddsalarm ved stasjoner samt foreta gjennomgang av sårbare punkter (stasjoner og bassenger) 6. Tiltak ved reduksjonsventiler for å redusere sannsynlighet og konsekvens av funksjonsvikt 7. Avklare kapasitet mht. brannvannforsyning 8. Gjennomgang av rutiner for inspeksjon/kontroll av inntak 9. Vurdere å anskaffe reserve frekvensomformer for pumpeutrustning BEREDSKAPSTILTAK 1. Etablere tilstrekkelig bassengdekning/kapasitet 2. Anskaffe mobilt nødstrømsaggregat for større pumpestasjoner a. Et permanent aggregat ved råvannspumpestasjon b. Et større mobilt aggregat, ca 100 kw c. To mindre mobile aggregater, ca 6-8 kw og 10-12 kw 3. Forberede for tilkobling av nødstrømsaggregat ved den enkelte pumpeinstallasjon d. Råvanninntak/behandlingsanlegg e. Trykkøkningsstasjoner 4. Anskaffe tank for nødvannforsyning (ca 10 m3) 5. Inngå formell avtale med brannvesenet og etablere rutiner for bruk av tankbil for nødvannforsyning 6. Vurdere opplegg for krisevannforsyning 19
De viktigste funnene AKSJONSPLANER: Felleshendelser angitt i Mattilsynets veiledning Nødvannforsyning og krisevannforsyning (2 aksjonsplaner) Situasjoner med førhøyet risiko Trussel eller mistanke om tilsiktet handling Generelle hendelser Nødklorering på ledningsnettet Mistanke om eller påvisning av vannbårne sykdomsutbrudd Eksempel på spesifikke hendelser Kontaminert vann på ledningsnettet Omfattende ledningsbrudd Nødstrømforsyning 20
Dagens nivå - hva bør prioriteres? DAGENS NIVÅ: Beredskapsnivået er rimelig bra hos de fleste vannverkene, men det er behov for forbedringer PRIORITERINGER: Gode, sikre og robuste vannkilder som tåler ekstremvær Tiltak på ledningsnettet - dokumentasjon, rutiner og fysiske tiltak Klare avtaler med øvrige aktører Økte beredskapsressurser - utstyr og kriseløsninger Beredskapsøvelser 21
Dagens nivå - hva bør prioriteres? GODE, SIKRE OG ROBUSTE VANNKILDER Klimaet blir våtere og villere(?) Giardiautbruddet i Bergen 2004 Vannkvaliteten bør være stabil Vannkildene bør ha rikelig kapasitet i forhold til unormale situasjoner (tørke, kulde, snø/is - Bergen) 22
Dagens nivå - hva bør prioriteres? Ledningsnettet er den delen av vannforsyningen som har hatt og fortsatt har minst fokus TILTAK PÅ LEDNINGSNETTET Behov for oppdatert ledningskartverk Behov for økt fornyelse/oppgradering Behov for tiltak i forhold til hygienisk sikkerhet ventiler og kummer bassengdekning også i mindre områder kartlegging av risikoabonnenter kartlegging av risiko for undertrykk/innsug Vi transporterer vårt viktigste næringsmiddel i gamle, utette og dårlige rør med noe usikker beliggenhet og noe usikker funksjonalitet 23
Dagens nivå - hva bør prioriteres? 24
Dagens nivå - hva bør prioriteres? KLARE AVTALER MED ØVRIGE AKTØRER Vi har en tendens til å lene oss på hverandre og tro at sammen er vi i stand til å løse en gitt krisesituasjon Hva om det oppstår kriser på to steder samtidig? Behov for avtaler med eksterne aktører/ressurser E-verk Entreprenører/leverandører Sivilforsvaret Myndigheter Nabokommuner Behov for avtaler med interne aktører Brannvesenet 25
Dagens nivå - hva bør prioriteres? ØKTE BEREDSKAPSRESSURSER Nødvannforsyning Tankmateriell Avtaler med andre Vurdering krisevannforsyning Krisevannkilder (uten behov for strømforsyning - naturlig trykk) Nødstrømforsyning Tilstrekkelig antall og størrelse for nødstrømsaggregater Øvrig reservemateriell Reservemateriell MÅ testes regelmessig 26
Dagens nivå - hva bør prioriteres? BEREDSKAPSØVELSER Utprøving av planverket (og utstyr) Trene forståelse og samhandling Øve på å takle stressituasjoner Erfaringer fra øvelser: Fordeling av roller og arbeidsoppgaver er viktig Bruk av planverket varierer Loggføring er krevende Beslutningsprosesser under stress er utfordrende Betydelige utfordringer mht. kommunikasjon og mediehåndtering Forstyrrende momenter kan ta mye oppmerksomhet/tid Planverket kan bli enda bedre 27
Helt til slutt. Beredskap koster penger men manglende beredskap kan bli dyrekjøpt erfaring! 28