Kommuneplanens arealdel for Molde, del 1, 2015-2025 Plannummer: K201401 VEDLEGG 2: Konsekvensutredning Sist revidert 19.4.2016
2
Innhold 1. Konsekvensutredning... 5 2. Areal til boligformål (private innspill)... 10 2.1 Baret... 10 2.2 Hauksikt... 12 2.3 Mekelva øst... 14 2.4 Øvre Rotvoll... 16 2.5 Rotvoll... 19 2.6 Stenerud... 22 2.7 Bjørsetsaga... 25 2.8 Kristianplassen... 29 2.9 Lillevika utfylling... 31 2.10 Brattlia... 33 2.11 Nedre Rosenlund... 35 2.12 Fuglsetmarka... 37 2.13 Marsvegen... 39 2.14 Fannebostad øst... 41 2.15 Lergrovika... 43 2.16 Årølia Nord... 46 3. Areal til boligformål (kommunale areal)... 49 3.1 Hatlelia... 49 3.2 Solbakken nord... 51 3.3 Høgnakken sør-øst... 53 3.4 Øvre Fuglset... 55 3.5 Hauglegda sør... 57 3.6 Råkhaugen sør... 59 3.7 Røbekk/Aarøneset... 61 3.8 Kvam... 63 3.9 Bjørset, Strandvegen... 65 3.10 Nordbyen, Gjerdehaugvegen... 67 3.11 Bergmo, Nøysomhetsvegen 45... 69 3.12 Gamle Kvam skole; Skolevegen 3... 71 3.13 Sentrum, Moldelivegen 23... 73 4. Areal til næringsformål... 75 4.1 Leirgrovik... 75 4.2 Cap Clara... 78 3
5. Sentrumsformål... 80 5.1 Fabrikkvegen... 80 6. Areal til offentlig formål... 82 6.1 Barnehage Ole Mathias plassen... 82 6.2 Barnehage - Bergmo... 84 6.3 Grav-/urnelund Røbekk... 86 7 Samferdselsanlegg... 88 7.1 E39 Årø-Lønset... 88 4
1. Konsekvensutredning Planer og tiltak som har vesentlige på miljø og samfunn skal konsekvensutredes (pbl 4-2) etter KU-forskriften av 2009. Dersom en plan legger til rette for senere vedtak om utbygging av tiltak eller inneholder tiltak som er nevnt i KU-forskriftens vedlegg II eller innebærer endringer i forhold til kommuneplanen så skal planen eller tiltakene vurderes konsekvensutredet (KU-forskriften 3). Planer i nevnt i KU-forskriftenes 2 skal alltid konsekvensutredes. Konsekvensutredningen vurderer ikke prissatte konsekvenser. Følgende tema skal vurderes: Tema Markaområder, Kommentar Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging. Statlig krav. Tilgjengelighet og kapasitet for bl.a. veger, vann, avløp, elektrisitet, skoler- og barnehager, sykehjem etc. Virkning av tiltaket på viktige områder som Moldemarka, grøntarealer og elver/fjord mm. Virkning på (utvalgte) naturtyper, rød lista arter o.l. Tiltakets betydning for landskapsbildet, terrengforandring, fjernvirkning Tiltakets virkning på områder med kulturminner i hht kulturminneloven Dyrkamark/matjord o.l. Barn- og unges Innvirkning på innbyggernes muligheter for rekreasjon, støy- og støvbelastning, emisjoner Vurdering av tiltakets virkning på barnog unge inkl. virkning i forhold til rikspolitisk retningslinje for å styrke barn og unges i planleggingen 5
Kapasitet skole/barnehage Virkning av tiltaket på regionale forhold Tiltakene i området blir vurdert mot 0-alternativet, dvs. at planen ikke endres. I tillegg kan det bli vurdert flere alternativer til fremtidig bruk av et område. Hvis det er aktuelt, blir dette vist som egne alternativer i konsekvensutredningen. Først blir hvert enkelt tema vurdert for et område. Det blir fastsatt hvilken betydning et tema har innenfor formålsområdet og så blir det satt en effekt av tiltaket på temaet. Betydningen deles i tre grader til liten (1), middels (2) og høy (3). For planområdet anses at tema som skal utredes i konsekvensutredningen har følgende betydning: Betydning av tema innenfor formålsområdet 3 1 3 3 1 1 1 3 2 3 1 Vektingen av de enkelte tema ble foretatt etter hvor viktig det er i forhold til gjeldende lover og retningslinjer, innbyggerne eller hvor enkelt det er å finne (plan-)tekniske løsninger for å unngå negative. en deles i 7 steg med verdier fra -3 til +3, jf. tabellen nedenfor. Betydningen ganget med effekten gir konsekvensen. Betydning av tema innenfor formålsområdet Liten (1) Middels (2) Lavt (3) Stort positivt (3) Middels positivt (2) Lite positivt (1) 3 6 9 2 4 6 1 2 3 Intet (0) 0 0 0 Lite negativt (-1) -1-2 -3 6
Kapasitet skole/barnehage Middels negativt (-2) Stor Negativt (-3) -2-4 -6-3 -6-9 Til slutt vil alle vurderingstema kombinert og det aritmetiske gjennomsnittet bestemt som utgjør den samlete konsekvensen. Denne utgjør grunnlag for rangeringen av tiltak. Hvis det blir avvik der tiltak velges som ikke har den laveste konsekvensen, blir dette beskrevet i teksten. Samlet konsekvens Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt -9-8 -7-6 -5-4 -3-2 -1 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Det kan skje at valget som ble gjort i planen er avvikende fra alternativet som får best resultat i konsekvensutredningen. I så fall er valget forklart nærmere i konsekvensutredningen. Bakgrunn for vektingen av ulike tema i konsekvensutredningen: Betydning av tema innenfor formålsområdet 3 1 3 3 1 1 1 3 2 3 1 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig, areal og transportplanlegging (SPR BATP) skal legges til grunn for all overordnet planlegging og er en grunnpilar i en bærekraftig by- og arealutvikling. Med bakgrunn i dette er vektlagt med høyeste karakter i konsekvensutredningen. I utredningen er aktuelle utbyggingsområder vurdert opp mot tilgjengelighetsvurderingene som fremkommer av vedlegget for bystruktur. Nødvendig kan utbedres i forbindelse med et utbyggingsprosjekt, men kostnadene kan i flere tilfeller bli så store at prosjektet ikke lar seg gjennomføre. På grunn av at det er mulig å gjøre tiltak i en så er vektingen satt til 1. 7
Et utbyggingsprosjekt vil kreve både strøm, veg og vann og avløp. I utredningen er det vurdert i hvilke grad det allerede foreligger en i tilknytning til de aktuelle utbyggingsområdene. Vekting av grønne og blå områder er basert på et verdisyn. I konsekvensutredningen er disse områdene gitt vektingen 3. Dette er med bakgrunn i de innspill som er kommet inn gjennom medvirkningsprosesser i planarbeidet. Her er markaområder/ strukket frem som særlig viktig å ta vare på. Registeringer av friluftsområder, samt registeringer for er lagt til grunn i vurderingene. Statlige lover og retningslinjer stiller strenge krav for å sikre det biologiske mangfoldet. Av den grunn er dette temaet vektet med høyeste karakter i utredningen. Aktuelle utbyggingsområder er vurdert opp mot registreringer for biologisk mangfold og naturmangfold som er gjennomført i kommunens regi, samt i forhold til de registeringen som finnes i naturbasene til GISLink og andre tilgjengelige baser. Alle utbyggingsprosjekt vil være et landskapsinngrep. Temaet er av den grunn vektet med karakteren 1. I utredningen er det særlig lagt vekt på landskapsanalysen for Molde. Videre er det vurdert hvilke inngrep som antatt vil kreves for å kunne gjennomføre en utbygging, samt om utbyggingen vil ha nær- eller fjernvirkning. og kulturhistorie er en viktig del av vår identitet og bør bevares, men i mange tilfeller er det mulig å tilpasse ny bebyggelse slik at kulturmiljøinteressen blir ivaretatt. er av den grunn vektlagt med karakteren 1. Registreringer gjennomført i samråd mellom Molde kommune og Møre og Romsdal fylkeskommune er lagt til grunn i vurderingene, samt registreringer som foreligger i GISlink. Kapasitet skole/barnehage Befolkningsvekst vil på sikt føre til kapasitetsutfordringer på skolene og i barnehagene. Av den grunn er dette temaet gitt karakteren 1 i vektingen. 8
I utredningen er utbyggingsområdets størrelse vurdert opp mot kapasitetstall i skolebruksplanen, samt tall fra barnehageseksjonen. Den dyrkbare jorda trues stadig som en følge av utbygging av både veger og bebyggelse og god matjord er i ferd med å bli en mangelvare. Landets topografi gjør det også utfordrende å dyrke opp ny matjord. Denne nedbyggingen er særlig aktuell rundt byområdene. et er vektet med høyeste karakter i konsekvensutredningen. Jordbruksarealets størrelse og produksjonsverdi er lagt til grunn i utredningen. Livsstilssykdommer er et stadig større problem, og folkehelse har i det senere år fått en sentral rolle i samfunnsutviklingen. I utredningen er derfor folkehelse vektet med karakteren 2. Temaet er vurdert i forhold til støv/støy og i hvilken grad et utbyggingstiltak vil kunne ha en negativ effekt på folkehelsen ved for eksempel nedbygging av grønne områder som vi vet er benyttet til fysisk aktivitet. er trukket frem i formålsparagrafen til plan- og bygningsloven som særlig viktig å ivareta. Det fremgår også av planprogrammet til kommunedelplanarbeidet at barn og unge spesielt, skal involveres i planarbeidet. Dette temaet er derfor vektet med karakteren 3. Barnetråkk, ungdomstråkk og barnehageregistreringer er særlig vektlagt i utredningen. Det vil i mange tilfeller være usikkerhet til om et område eller tiltak vil få en regional virkning. Temaet er derfor vektet med karakteren 1. I utredningen er det vurdert om området eller tiltaket vil kunne ha en direkte nytteverdi for omlandet. 9
2. Areal til boligformål (private innspill) 2.1 Baret Gjeldende kommuneplan LNFR Reguleringsplaner - Dagens arealbruk Bolig Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens situasjon 75 daa Alternativ 1 Bolig 75 daa Alternativ 0 Dagens situasjon 0 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0 10
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 - Utbygging -1-2 0 0-1 -1 0 0 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0 0 0 3 3 0 0 0 0 0 0 0 1 Alternativ 1-3 -2 0 0-1 -1 0 0 0 0 0-1 Konklusjon En utbygging på Baret vil gi en svak negativ konsekvens. Per i dag er området delvis utbygd. Potensialet for ny bebyggelse er begrenset. En utbygging på Baret får en svak negativ konsekvens knyttet til. Dette skyldes avstand til bykjernen og mangel på et godt kollektivtilbud. Det er kun gitt en svak negativ konsekvens grunnet et begrenset utbyggingspotensiale og dermed begrenset produksjon av bilturer. Den negative konsekvensen knyttet til offentlig skyldes at området ikke er tilknyttet det kommunale vann- og avløpsnettet. Området er knyttet til Bekkevoll ungdomsskole som har kapasitetsutfordringer. De fleste forhold som slår negativt ut i konsekvensutredningen er knyttet til temaområder som er gitt en lavere prioritet. De begrensede utbyggingsmulighetene gjør at konsekvensen for skolekapasiteten vil være liten. Dagens bebyggelse har egne løsninger for vann- og avløp, som gjør at mangel på offentlig bør være løselig. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 11
2.2 Hauksikt Gjeldende kommuneplan LNFR Reguleringsplaner - Dagens arealbruk Friluftsområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 20 daa Alternativ 1 Bolig 20 daa Alternativ 0-1 0 2 1 0 0 0 0 0 0 0 12
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 1-3 -1 0-2 -1 0 2 1 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-3 0 6 3 0 0 0 0 0 0 0 1 Alternativ 1 3-3 -3 0-2 -1 0 4 3 0 0 0 Konklusjon Hauksikt ligger bynært. Det er liten høydeforskjell inn til de viktigste arbeidsplassområdene og sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Den største svakheten med området er tilgang til det offentlige vann- og avløpsnettet. Området har også en topografi som gjør atkomsten til de utbyggingsområdene krevende. Området ligger innenfor markagrensa som i dette området går ned til sjøen, men en utbygging her vil ikke hindre adkomst til strandsonen. Området er skjermet for støy og har umiddelbar tilgang til naturområder. Lite trafikk og god tilgang til naturområder vil kunne gi gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Området er knyttet til Bekkevoll ungdomsskole som har kapasitetsutfordringer. Samlet sett ansees konsekvensen av en utbygging på Hauksikt som lav. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 13
2.3 Mekelva øst Gjeldende kommuneplan LNFR Reguleringsplaner - Dagens arealbruk Friluftsområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 84 daa Alternativ 1 Bolig 84 daa Alternativ 0-1 0 3 3 0 0 0 1 2 0 0 Alternativ 1 2-3 -3-3 -3-1 0-1 -2 0 0 14
Landskaps-inngrep Konsekvens Samlet Vurdering Alternativ 0-3 0 9 9 0 0 0 2 6 0 0 2 Alternativ 1 6-3 -9-9 -3-1 0-2 -6 0 0-2 Konklusjon Mekelva øst ligger sentralt innenfor byområdet med tilknytning til busstilbud og sykkelavstand til bykjernen. Terrenget øst for Mekelva er i stor grad brattere enn 1:3 og ansees som uegnet til utbygging. Vegføring i et slikt terreng vil også være meget utfordrende. Det foreslåtte utbyggingsområdet vil gripe inn i en del av marka som er hyppig brukt til rekreasjon og lek. En utbygging her vil også kunne få en betydelig visuell nær- og fjernvirkning. Kalkskogen i området er artsrik og registrert som svært viktig. Samlet sett er det flere negative faktorer knyttet til en utbygging. Både Marka, biologisk mangfold og barn- og unges er tungt vektlagt i konsekvensutredningen. En utbygging vil gi en meget negativ virkning for disse temaene. Området beholdes som LNFR i ny plan 15
2.4 Øvre Rotvoll Alt. 1 Alt. 2 Gjeldende kommuneplan LNFR Reguleringsplaner - Dagens arealbruk Friluftsområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 84 daa Alternativ 1 Bolig (full) 74 daa Alternativ 2 Bolig (delvis) 2,8 daa 16
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 0-1 0 3 3 0 0 0 1 2 0 0 Alternativ 1 2-3 -3-3 -3-1 0-2 -2 0 0 Alternativ 2 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-3 0 9 9 0 0 0 2 6 0 0 2 Alternativ 1 6-3 -9-9 -3-1 0-4 -6 0 0-3 Alternativ 2 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 17
Konklusjon Området har en god beliggenhet med tanke på samordnet bolig-, areal og transportplanlegging, men på grunn av topografi vil det være svært utfordrende å legge til rette for utbygging og vegløsninger. Store deler av det foreslåtte området er brattere enn 1:3. Full utbygging i dette området vil også kunne få en betydelig nær og fjernvirkning. Det foreslåtte området vil også legge beslag på en viktig del av marka som benyttes mye til rekreasjon og lek. Kalkskogen på stedet er registrert som svært viktig. En mindre utbygging som vist i alternativ 2 ansees ikke for å ha noen vesentlig negativ virkning. Men den vil stenge for en sammenhengende grønnkorridor fra fjorden og opp til marka. Utbyggingspotensialet i alternativ 2. Av den grunn er hensynet til en sammenhengende grønnkorridor vurdert som viktigere Området beholdes som LNFR i ny plan 18
2.5 Rotvoll Alt. 1 Alt. 2 Gjeldende kommuneplan formål Reguleringsplaner formål, veg og friområde Dagens arealbruk Bolig og dyrket mark Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 38 daa Alternativ 1 Bolig 38 daa Alternativ 2 Bolig 30 daa 19
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 0-2 0 1 1 0 0 1 0 2 2 0 Alternativ 1 2 2-2 -1-1 -1-1 0-2 -1 0 Alternativ 2 2 2-1 -1-1 -1-1 0 2-1 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-6 0 3 3 0 0 3 0 6 2 0 1 Alternativ 1 6 2-6 -3-1 -1-3 0-6 -1 0-1 Alternativ 2 6 2-3 -3-1 1-3 0 6-1 0 0 20
Konklusjon Den sørlige og østlige delen av området er i dag dyrket mark med lav produksjonsverdi. På den øvrige delen av arealet er det et eldre gårdsbruk (ikke i drift), samt delvis gjengrodde areal. Området har en gunstig plassering i forhold til sentrum, og har en helning som muliggjør ulike vegløsninger. Gårdstunet med hage og steinmurer utgjør et viktig kulturmiljø. I den østre delen av området, som grenser mot bebyggelsen på Bjørset er det registrert lek i forbindelse med barnetråkkregistreringene. Området er i hovedsak benyttet til aking på vinterstid. Areal som er avsatt til lek i reguleringsplan er derimot verken tilrettelagt eller benyttet til lek. Det anbefales at området mot øst sikres som kombinert lekeareal og grønnstruktur. Ved utbygging må også kulturmiljøet rundt gårdstunet sikres. I gjeldende reguleringsplanen og kommunedelplanen er området regulert til offentlig formål. Molde kommune har vurdert at det ikke er behov i området for mer offentlig areal. Høgskolen har utvidelsesareal mot nord for eksisterende campus som vil dekke behovet tilstrekkelig i årene fremover. En endring til boligbebyggelse vil derfor ha ingen konsekvens. Alternativ 2 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde 21
2.6 Stenerud Alt. 1 Alt. 2 Gjeldende kommuneplan formål Reguleringsplaner formål Dagens arealbruk Bolig og dyrket mark Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 18 daa Alternativ 1 Bolig 18 daa Alternativ 2 Bolig 11 daa 22
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 0-2 0 1 0 0 0 1 0 1 2 0 Alternativ 1 2 3-1 0-1 -1-1 0 0-2 0 Alternativ 2 2 3-1 0-1 -1-1 0 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-6 0 3 0 0 0 3 0 3 2 0 0 Alternativ 1 6 3-3 0-1 -1-3 0 0-2 0 0 Alternativ 2 6 3-3 0-1 -1-3 0 0 0 0 0 23
Konklusjon Området består i hovedsak av dyrket mark. Marka har lav produksjonsverdi. Gårdstunet er i eksisterende kommuneplan båndlagt som bevaringsverdig bebyggelse. Arealet har en god lokalisering med god bussforbindelse og sykkelavstand til bysentra. I den nordre delen av området er det registrert lek i barnetråkkregistreringen, men i konsekvensutredningen har vi valgt å sette konsekvensen til null på grunn av at det foreligger en vedtatt reguleringsplan for ny veg på dette arealet. En full utbygging slik det er vist i alternativ 1 vil forringe den bevaringsverdige bebyggelsens karakter. Krav til støyskjerming for ny boligbebyggelse og avstand til veg gjør at utbyggingspotensialet for boliger i den vestre delen av området også er begrenset. Alternativ 2 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 24
2.7 Bjørsetsaga Alt. 0, 1 og 2 Alt. 3 Gjeldende kommuneplan Friområde, næring, industri Reguleringsplaner Industri Dagens arealbruk Næring, bolig Vurdert arealbruk Bolig, friområde Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 20 daa Alternativ 1 Bolig (full) 20 daa Alternativ 2 Friområde 20 daa Alternativ 3 Bolig (bevaring av østre del til friområde) 12 daa (bolig) 25
Alternativ 0-3 0-2 1-1 0 0 0 1 0 0 26
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 3 3-2 0-1 -1 0-1 0 0 0 Alternativ 2-3 0 3 0 2 0 0 2 2 0 0 Alternativ 3 3 3 1 0-1 -1 0 1 2 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-9 0-6 3-1 0 0 0 3 0 0-1 Alternativ 1 9 3-6 0-1 -1 0-2 0 0 0 0 Alternativ 2-9 0 9 0 2 0 0 4 6 0 0 1 Alternativ 3 9 3 3 0-1 -1 0 2 6 0 0 2 27
Konklusjon Bjørsetsaga har en sentral lokalisering like vest for sentrum. Området består i all hovedsak av en eldre fylling. Området inneholder i tillegg næringsbebyggelse, nedlagt industri og boligbebyggelse. Slik området fremstår i dag har arealet mindre verdi og det er først og fremst det fremtidige potensialet som gjør arealet attraktivt. Potensialet vurdert opp mot dagens tilstand gjør at alternativ 0 og 2 skårer svært dårlig i forhold til. Mens de to utbyggingsalternativene skårer meget bra. Alternativ 3 som er et redusert utbyggingsalternativ vil sikre store deler av friområdet som er avsatt i gjeldende kommuneplan. Et rent grønt alternativ slår best ut i forhold til blå- og grønnstruktur. Dagens situasjon fremstår som en forringelse av strandsonen og er av den grunn gitt en negativ karakter, mens et rent utbyggingsalternativ vil hindre muligheten for et fremtidig sammenhengende grøntområde mot fjorden. Det er ingen fredete/vernede kulturminner innenfor området. Derfor er verdien for kulturmiljøet satt til 0. SEFRAK registret viser, at i alternativet 0, 1 og 2 er det et meldepliktig bygg og to ikke meldepliktige bygg i området. I alternativ 3 er det bare et ikke meldepliktig bygg som vil være berørt. Tiltakene vil ikke ha noen konsekvens på kulturmiljøet i området. Det er god i tilknytning til området som slår godt ut i forhold til utbygging. Et rent grønt alternativ vil gi et større sammenhengende grøntområde som ansees som bra i et folkehelseperspektiv. Mens støy slår negativt ut med tanke på folkehelse i utbyggingsalternativene. Alternativ 2 og 3 sikrer et sammenhengende grøntområde som ansees som positivt for barnog unges. Samlet sett er det alternativ 3 som kommer best ut av vurderingen. Alternativ 3 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde 28
2.8 Kristianplassen Gjeldende kommuneplan LNFR Reguleringsplaner - Dagens arealbruk Friluftsområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 11 daa Alternativ 1 Bolig 11 daa Alternativ 0 0 0 2 1 0 0 0 1 0 0 0 29
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 1-2 -2-1 -2 0 0-1 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0 0 0 6 3 0 0 0 2 0 0 0 1 Alternativ 1 3-2 -6-3 -2 0 0-2 0 0 0-1 Konklusjon Området ligger nord for dagens bebyggelse på Kristianplassen. Arealet ligger innenfor Markagrensa og er i hovedsak brattere enn 1:3. Markaområdet har et tydelig stinett og er mye brukt. Beliggenheten i forhold til er god med utbyggingspotensielt er lite, og området for dermed ikke et vesentlig utslag på dette feltet. Sett i forhold til utbyggingspotensialet vil en utbygging føre til et relativt stort landskapsinngrep. Atkomstvegen til Kristianplassen er langs privat veg. Å sikre tilfredsstillende trykk i vannnettet vil også være utfordrende. Området beholdes som LNF i ny plan. 30
2.9 Lillevika utfylling Gjeldende kommuneplan Ferdsel, fiske, natur og friluftsliv, bolig Reguleringsplaner Bolig Dagens arealbruk Bolig Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 9 daa Alternativ 1 Bolig 9 daa Alternativ 0-2 0 0 0 0 0 0-2 0 0 0 31
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 3 3 1 0-1 -1 0-1 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-6 0 0 0 0 0 0-4 0 0 0-1 Alternativ 1 9 3 3 0-1 -1 0-2 0 0 0 1 Konklusjon Området ligger sentrumsnært. Dagens landareal er bebygd med boliger. Øst for området er det etablert boliger og næringsbebyggelse på fylling. Den naturlige strandsonen fremstår i dag som halvprivat, og ansees som et mindre verdifullt friområde. Ny bebyggelse kan bedre atkomsten til sjøsiden. Ved nybygging vil det være mulig å innføre tiltak som skjermer for støy fra Julsundvegen. Men selv med en støyskjerming vil det være en betydelig støy i området. Det bør også sikres fri ferdsel langs fjorden. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 32
2.10 Brattlia Gjeldende kommuneplan LNFR Reguleringsplaner - Dagens arealbruk Friluftsområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 18 daa Alternativ 1 Bolig 18 daa Alternativ 0-2 0 3 2 0 0 0 2 2 0 0 33
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 3-3 -3-2 -3-2 0-1 -2 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-6 0 9 6 0 0 0 4 6 0 0 2 Alternativ 1 9-3 -9-6 -3-2 0-2 -6 0 0-2 Konklusjon Området har en meget god beliggenhet i forhold til. Men atkomsten vil være spesielt krevende på grunn av topografi. En atkomst vil også berøre det statlig sikra friluftsområdet langs elva ved Cecilienfryd. I tillegg vil lokalt viktig vegetasjon gå tapt. En adkomst vest for Glomstua vil måtte ledes helt bort til Kvam og ansees som et urealistisk alternativ. Alternativet vil medføre et svært stort inngrep sett i forhold til nytten. En utbygging vil være et uheldig landskapsinngrep både i forhold til fjern og nærvirkning. Brattlia ligger innenfor eksisterende markagrense og området inneholder stisystemet som er knyttet opp mot de populære turvegene i marka. En forringelse av disse ansees som negativt i et folkehelseperspektiv. Brattlia er benyttet som natur- og utfartsområde for barnehagene i nærområdet. En utbygging ansees som negativt for barn- og unges. Området beholdes som LNF i ny plan. 34
2.11 Nedre Rosenlund Gjeldende kommuneplan Fremtidig friområde Reguleringsplaner Bolig, friområde Dagens arealbruk Fritidsbebyggelse, dyrket mark Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 11 daa Alternativ 1 Bolig 11 daa Alternativ 0 0 0 1 1 0 0 0 1 0 2 0 35
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 0 1-1 0-2 0 0 1 0-2 0 Samlet Vurdering Alternativ 0 0 0 3 3 0 0 0 2 0 2 0 1 Alternativ 1 0 1-3 0-2 0 0 2 0-2 0 0 Konklusjon Området ligger sentralt og sentrumsnært og tilknytning til en av byens grønne korridorer opp mot marka. Arealet er av betydelig størrelse, men på grunn av den bevaringsverdige bebyggelsen vil mulighetene for ny bebyggelse være meget begrenset. Med bakgrunn i terreng, atkomst og eksisterende bebyggelse antas potensialet å være 5-6 nye frittliggende boliger. Av den grunn ansees arealet ikke å ha særlig betydning i en vurdering. Ny bebyggelse vil ha negative konsekvenser for dagens kulturlandskap. Området var regulert til boligbebyggelse før, men ble i byplanen lagt inn som fremtidig grøntområde med bevaringsverdig bebyggelse. Dette er et tun som har bevart sin opprinnelige karakter, men ettersom vedlikeholdet av dette landskapet i stor grad har opphørt vil arealet på sikt trolig gro igjen. Fremtidig bebyggelse bør så langt mulig ta hensyn til tunet. Området har derfor i plankartet fått tillegg hensynssone kulturmiljø. Området ligger i tilknytning til en del av åssiden som registrert med høy bonitet (gode vekstforhold). Både bevaring og utbygging slår positivt ut i et folkehelseperspektiv. I Alternativ 0 skyldes dette at vi bevarer eiendommen som en del av grønnstrukturen. I alternativ 1 skyldes dette nærhet til grønnstruktur og gunstige støyforhold. Totalt sett ansees en begrenset utbygging å ha en svak negativ konsekvens i forhold til dagens situasjon. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 36
2.12 Fuglsetmarka Gjeldende kommuneplan Friområde Reguleringsplaner formål Dagens arealbruk Grøntområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 3,4 daa Alternativ 1 Bolig 3,4 daa Alternativ 0-2 0 3 1 0 0 0 0 2 0 0 37
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 2 3-3 0-1 -1 0 0-2 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-6 0 9 3 0 0 0 0 6 0 0 1 Alternativ 1 6 3-9 0-1 -1 0 0-6 0 0 0 Konklusjon En utbygging av Fuglsetmarka gir i konsekvensutredningen samlet sett ingen negativ konsekvens, mens en bevaring av arealet som friområde gir en svak positiv konsekvens. Det er under temaene, Markagrense/ og barn- og unges konflikten er størst. Dette er også blant de temaene som er vektet tyngst i konsekvensutredningen. Lokalisering og nærhet til sentrum taler for utbygging, mens grønnstruktur og barn- og unges interesse taler mot. Vurderes arealet i forhold til bydelen forøvrig så er dette et av områdene som mangler større sammenhengende grøntområder. Barnetråkkregistreringene bærer også preg av at det er mangel på sammenhengende areal til lek i dette området. Fortetting og ny sentrumsnære boliger gjør det ekstra viktig å sikre sammenhengende sentrumsnære friareal. Med bakgrunn i dette anbefaler vi at Fuglesetmarka ikke legges ut som nytt boligområde. Området beholdes som friområde i ny plan. 38
2.13 Marsvegen Gjeldende kommuneplan Næring, industri Reguleringsplaner Industri Dagens arealbruk Bolig Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 2,2 daa Alternativ 1 Bolig 2,2 daa Alternativ 0 0 3 0 0 0 0 0-1 0 0 0 39
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 0 3 0 0 0 0 0-1 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0 0 3 0 0 0 0 0-2 0 0 0 0 Alternativ 1 0 3 0 0 0 0 0-2 0 0 0 0 Konklusjon Arealet er per i dag benyttet til bolig. En endring fra næring- og industriområde til bolig ansees i dette tilfellet ikke å ha noen vesentlig konsekvens. Det negative utslaget under temaet folkehelse skyldes støy. Alternativ 1 tas inn i planen som eksisterende boligområde. 40
2.14 Fannebostad øst Gjeldende kommuneplan LNF Reguleringsplaner - Dagens arealbruk Beiteareal, friluftsområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 38 daa Alternativ 1 Bolig 38 daa Alternativ 0-2 0 2 1 0 0 1 0 0 0 0 Alternativ 1 2-1 -1-1 -1-1 -1 0 0 0 0 41
Landskaps-inngrep Konsekvens Samlet Vurdering Alternativ 0-6 0 6 3 0 0 3 0 0 0 0 1 Alternativ 1 6-1 -3-3 -1-1 -3 0 0 0 0-1 Konklusjon En utbygging på Fannebostad øst slår positiv ut med tanke på på grunn av at det ligger i tilknytning til kollektivnettet. De negative konsekvensene er knyttet til markaområder/, biologisk mangfold og jordvern. Slik utbyggingsarealet er vist vil det sikres en bred grøntkorridor opp mot Nordbyen. Denne korridoren er knyttet sammen med Katthola og vil være del av en sammenhengende grøntstruktur. Hensynet til markaområder/ ansees derfor som ivaretatt. Området er registrert med høy bonitet og får derfor en negativ konsekvens for det biologiske mangfoldet, men det vil stå igjen betydelige areal og en sammenhengende grøntstruktur som likevel vil kunne sikre et rikt mangfold. Deler av arealet er tidligere benyttet til beiteområde. Dette arealet er registrert med lav produksjonsverdi. En utbygging ansees ikke for å ha en vesentlig negativ konsekvens for jordbruket. Alternativ 1 tas inn i planen som utbyggingsområde. 42
2.15 Lergrovika Alt. 1 Alt. 2 Gjeldende kommuneplan LNF Reguleringsplaner LNF Dagens arealbruk LNF Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 110 daa Alternativ 1 Bolig 110 daa Alternativ 2 Bolig 36 daa 43
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 0-3 0 2 1 0 0 3 0 0 1 0 Alternativ 1 3 2-2 -1-2 -1-3 0 0-1 0 Alternativ 2 2 2-1 0-1 -1 0 0 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-9 0 6 3 0 0 9 0 0 1 0 1 Alternativ 1 9 2-6 -3-2 -1-9 0 0-1 0-1 Alternativ 2 6 2-3 0-1 -1 0 0 0 0 0 0 44
Konklusjon Området har en god beliggenhet og er en stor bynær arealressurs. Det ligger godt til rette for å knytte området til øvrig offentlig. Området utgjør en viktig del av grøntstrukturen selv om det i stor grad er utilgjengelig for rekreasjon og aktivitet. Arealet har også en rolle som kulturlandskap knyttet til Lergrovik gård. Landbruksarealet er leid ut og driftes av jordbrukere i regionen. Arealet har høy produksjonsverdi. Utbyggingsalternativ 1 og 2 vil forringe disse kvalitetene i ulik grad. Alternativ 1 vil også medføre et betydelig inngrep i landskapsbildet. På grunn av høy produksjonsverdi og tilgang på andre utbyggingsareal så har hensynet til jordvern hatt utslagsgivende effekt. Området beholdes som LNFR i ny plan 45
2.16 Årølia Nord Alt. 1 Alt. 2 Gjeldende kommuneplan LNF Reguleringsplaner Friluftsområde, ingen regulering nor for landbruksvegen Dagens arealbruk Friluftsområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 592 daa Alternativ 1 Bolig 592 daa Alternativ 2 Bolig 42 daa 46
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 0 0 0 3 1 0 0 0 2 0 0 0 Alternativ 1-3 -3-3 -1-3 -2 0-2 0 0 0 Alternativ 2 1-1 0 0 0-1 0 0 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0 0 0 9 3 0 0 0 4 0 0 0 1 Alternativ 1-9 -3-9 -3-3 -2 0-4 0 0 0-3 Alternativ 2 3-1 0 0 0-1 0 0 0 0 0 0 47
Konklusjon I kommunedelplanen for Molde by 2000-2010 (byplanen) er arealene merket som «mulig fremtidig boligområde». Arealet er registrert som viktig friluftsområde. Dette gjelder spesielt områdene opp mot Hausen. Det er middels til høy bonitet i området. Alternativ 1 slår svært dårlig ut i forhold til. Dette skyldes høydeforskjell, avstand til sentrumsområdene, samt at området ikke vil være egnet til å betjene med kollektivtransport. Dette kombinert med potensialet for mange boliger gjør at det forventes generert et høyt antall personbilturer ved en utbygging. En utbygging vil også beslaglegge store grøntareal som er å betrakte som markaområder for innbyggerne fra Årølia og østover. Det vil også medføre negative konsekvenser i et folkehelseperspektiv. Full utbygging vil også medføre en omfattende og kostbar. Alternativ 2 ligger i direkte tilknytning til eksisterende bebyggelse i Årølia og i akseptabel avstand til et kollektivtilbud. Det ansees å være få negative konsekvenser ved en slik utbygging. Alternativ 2 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 48
3. Areal til boligformål (kommunale areal) 3.1 Hatlelia Gjeldende kommuneplan Friområde Reguleringsplaner Areal til kjøretrafikk, uregulert østre del Dagens arealbruk Friområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 10 daa Alternativ 1 Bolig 10 daa Alternativ 0-1 0 1 1 0 0 0 0 0 0 0 49
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 1 1 0-1 -2-2 0 0 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-3 0 3 3 0 0 0 0 0 0 0 0 Alternativ 1 3 1 0-3 -2-2 0 0 0 0 0 0 Konklusjon Området har en sentral beliggenhet, men på grunn av topografi ansees utbyggingspotensialet for å være begrenset. området gir av den grunn ikke store utslag med tanke på SPR BATS. Det ligger til rette for å koble seg til eksisterende. Området vil beslaglegge deler av et grøntområde. Grøntområdet har en viktig rolle som landskapsstruktur, men er mindre viktig for rekreasjon og lek. Det er begrenset skolekapasitet i området. Alternativ 1 vil totalt sett ikke gi betydelige negative konsekvenser. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 50
3.2 Solbakken nord Gjeldende kommuneplan LNF Reguleringsplaner Friområde Dagens arealbruk Friområde, lek Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 14 daa Alternativ 1 Bolig 14 daa Alternativ 0-1 0 1 0 0 0 0 0 1 0 0 51
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 2 2-1 0 0-1 0 0-2 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-3 0 3 0 0 0 0 0 3 0 0 0 Alternativ 1 6 2-3 0 0-1 0 0-6 0 0 0 Konklusjon Sentral beliggenhet og tilknyttet offentlig. Stisystem i området tyder på at området er en innfallsport til marka. Området er planert og gruslagt, og er i barnetråkkregistreringene avmerket som lek/ballspill. Atkomst til området vil kreve en ny kryssløsning mot Olav Oksviks veg som ikke er ønskelig. Alternativ 1 vil totalt sett ikke gi betydelige konsekvenser. Men hensyn til barnetråkk og kryssløsning har vært utslagsgivende. Området beholdes som grønnstruktur 52
3.3 Høgnakken sør-øst Gjeldende kommuneplan formål, friluftsområde Reguleringsplaner formål, friluftsområde Dagens arealbruk Barnehage, friområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 23 daa Alternativ 1 Bolig 23 daa Alternativ 0-2 0 1 1 0 0 0 0 1 0 0 Alternativ 1 2 1-1 -1-1 -1 0 0-1 0 0 53
Landskaps-inngrep Konsekvens Samlet Vurdering Alternativ 0-6 0 3 3 0 0 0 0 3 0 0 0 Alternativ 1 6 1-3 -3-1 -1 0 0-3 0 0 0 Konklusjon Området er av betydelig størrelse og ligger i tilknytting til en kollektivtrase. Høydeforskjellen mellom sentrum og området gjør det mindre attraktivt og gå eller sykle sett i forhold til den i utgangspunktet korte avstanden. En utbygging vil berøre et grøntområde sør for eksisterende bebyggelse. Dette området er i denne sammenheng vurdert som viktig for nærområdet. Det vil ved en eventuell utbygging være betydelige gjenstående grøntareal. Området har høy bonitet og slår derfor svakt negativt ut med tanke på biologisk mangfold. Den tilgrensende barnehagen har registrert at de benytter arealet i sin drift. Alternativ 1 vil totalt sett ikke gi betydelige negative konsekvenser. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 54
3.4 Øvre Fuglset Gjeldende kommuneplan LNF Reguleringsplaner Friluftsområde Dagens arealbruk Friområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 79 daa Alternativ 1 Bolig 79 daa Alternativ 0-2 0 2 2 0 0 0 1 1 0 0 Alternativ 1 3 2-1 -1-1 -2 0-1 -1 0 0 55
Landskaps-inngrep Konsekvens Samlet Vurdering Alternativ 0-6 0 6 6 0 0 0 2 3 0 0 1 Alternativ 1 9 2-3 -3-1 -2 0-2 -3 0 0 0 Konklusjon Området er av betydelig størrelse og har en sentral beliggenhet i tilknytning til kollektivtrase og offentlig. En utbygging vil berøre deler av eksisterende grøntstruktur. Området har også høy bonitet. Utbygging av arealet vil medføre et landskapsinngrep med fjernvirkning, men området vil bygge videre på en eksisterende bebyggelsesstruktur. I et folkehelseperspektiv benyttes arealet til friluftsområde og som en grønnkorridor opp i marka. Ved en utbygging vil det være store gjenstående areal som bevarer dette hensynet. Det er registrert lek i den sørlige delen av området. Denne leken er tilknyttet «Torleifen». En utbygging vil svært liten grad berøre dette området. Alternativ 1 vil totalt sett ikke gi betydelige konsekvenser. Hensynet til er vektlagt tungt i denne vurderingen. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 56
3.5 Hauglegda sør Gjeldende kommuneplan Friluftsområde Reguleringsplaner Friluftsområde Dagens arealbruk Friområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 31daa Alternativ 1 Bolig 31 daa Alternativ 0-1 0 1 1 0 0 0 1 2 0 0 57
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 2 2-1 -1-1 0 0 0-1 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-3 0 3 3 0 0 0 2 6 0 0 1 Alternativ 1 6 2-3 -3-1 0 0 0-3 0 0 0 Konklusjon Området ligger i Nordbyen og er nært tilknyttet og kollektivtilbud. En utbygging vil berøre deler av grønnstrukturen og påvirker dermed også det biologiske mangfoldet. Det er registrert høy bonitet i området. et ansees å gi liten negativ virkning. Det er registrert lek på området, men det vil ved en utbygging være mulig å bevare deler av dette arealet, samt at det vil være store gjenstående areal som også er egnet til lek. Alternativ 1 vil totalt sett ikke gi betydelige konsekvenser. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 58
3.6 Råkhaugen sør Gjeldende kommuneplan Friluftsområde Reguleringsplaner Friluftsområde Dagens arealbruk Friområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 30 daa Alternativ 1 Bolig 30 daa Alternativ 0-1 0 1 1 0 0 0 1 1 0 0 59
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 1 2-1 -1-1 0 0 0-1 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-3 0 3 3 0 0 0 2 3 0 0 1 Alternativ 1 3 2-3 -3-1 0 0 0-3 0 0 0 Konklusjon Stor høydeforskjell og avstand til sentrumskjernen gjør at området kun får et svakt positivt utslag under temaet. Området ligger i tilknytning til et kollektivtilbud. En utbygging vil berøre grønnstrukturen på sørsiden av Olav Oksviks veg. Området er registrert med høy bonitet. et ansees som lite. Barnehagene bruker deler av området. Det egnede området er smalt og inngrepet vurdert opp mot nytten vurderes som relativt stor. Området beholdes som grønnstruktur i ny plan 60
3.7 Røbekk/Aarøneset c Gjeldende kommuneplan LNF Reguleringsplaner LNF Dagens arealbruk Dyrket mark Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 31 daa Alternativ 1 Bolig 31 daa Alternativ 0-1 0 0 1 0 0 2 0 0 0 0 Alternativ 1 1 1-1 0 0 1-1 -1 0 0 0 61
Landskaps-inngrep Konsekvens Samlet Vurdering Alternativ 0-3 0 0 3 0 0 6 0 0 0 0 1 Alternativ 1 3 1-3 0 0 1-3 -2 0 0 0 0 Konklusjon Forholdsvis stor avstand til sentrumskjernen, men liten stigningsforskjell. Området ligger i akseptabel gangavstand til kollektivtilbud. En utbygging vil berøre et jordbruksareal. Arealet er inneklemt mellom eksisterende bebyggelse og har lav produksjonsverdi. Utfordringer knyttet til støy medfører at området slår negativt ut med tanke på folkehelse. Dette må tas hensyn til ved en eventuell utbygging. Alternativ 1 vil totalt sett ikke gi betydelige konsekvenser. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 62
3.8 Kvam Gjeldende kommuneplan Friområde Reguleringsplaner formål Dagens arealbruk Friområde Vurdert arealbruk Bolig, barnehage Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 7 daa Alternativ 1 Bolig 7 daa Alternativ 2 Barnehage 7 daa Alternativ 0-1 0 2 0 0 0 0 1 2 0 0 63
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 2 2-1 0-1 -1 0 0-2 0 0 Alternativ 2 1 2-1 0-1 1 0 0 2 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0-3 0 6 0 0 0 0 2 6 0 0 1 Alternativ 1 6 2-3 0-1 -1 0 0-6 0 0 0 Alternativ 2 3 2-3 0-1 1 0 0 6 0 0 1 Konklusjon Samlet sett ansees konsekvensen av boligbygging ikke å gi en betydelig negativ konsekvens. Området har en gunstig beliggenhet sett i forhold til arbeidsplasskonsentrasjonene og ligger tilknyttet et kollektivtilbud og øvrig. En utbygging til både bolig- og barnehageformål vil beslaglegge et grøntområde, men vil ikke bygge ned den eksisterende grøntstrukturen. Ved boligbygging vil lekeareal gå tapt. En barnehage vil derimot kunne være tilgjengelig for lek på ettermiddags- og kveldstid. Området bør settes av til offentlig formål og være et reserveareal til en eventuell barnehage. Det legges opp til betydelige utbyggingsmuligheter i området. Noe som kan føre til et behov for nytt areal hvis det ikke lykkes og øke kapasiteten på de mer bynære barnehagene. Alternativ 2 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde til barnehage. 64
3.9 Bjørset, Strandvegen Gjeldende kommuneplan Friområde Reguleringsplaner Barnehage Dagens arealbruk Friområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 1,5 daa Alternativ 1 Bolig 1,5 daa Alternativ 0 0 0 1 0 0 0 0 0 3 0 0 Alternativ 1 0 0-1 0 0 0 0 0-3 0 0 65
Landskaps-inngrep Konsekvens Samlet Vurdering Alternativ 0 0 0 3 0 0 0 0 0 9 0 0 1 Alternativ 1 0 0-3 0 0 0 0 0-9 0 0-1 Konklusjon Den største konflikten knyttet til utbygging er forholdet til barn og unge. En utbygging vil også splitte et sammenhengende grøntområde. Vurdert opp mot det lave utbyggingspotensialet anbefales området ikke til utbygging. Området beholdes som friområde i ny plan. 66
3.10 Nordbyen, Gjerdehaugvegen Gjeldende kommuneplan Friluftsområde Reguleringsplaner formål Dagens arealbruk Grøntområde Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 2,4 daa Alternativ 1 Bolig 2,4 daa Alternativ 0 0 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 Alternativ 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 67
Landskaps-inngrep Konsekvens Samlet Vurdering Alternativ 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Alternativ 1 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Konklusjon Utbyggingspotensialet er begrenset og området ligger innenfor en eksisterende boligstruktur. Ny bebyggelse kan knyttes direkte på eksisterende. Det ansees ikke å være noen vesentlige negative konsekvenser ved en utbygging. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 68
3.11 Bergmo, Nøysomhetsvegen 45 Gjeldende kommuneplan formal Reguleringsplaner formål Dagens arealbruk formål, kirketomt Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 3,5 daa Alternativ 1 Bolig 3,5 daa Alternativ 0 1 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 69
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 2 2 0 0 0-1 0 0 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 0 Alternativ 1 6 2 0 0 0-1 0 0 0-1 0 1 Konklusjon Områdets beliggenhet er god egnet til boligformål. Den omkringliggende bebyggelsens karakter muliggjør også en høy arealutnyttelse. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 70
3.12 Gamle Kvam skole; Skolevegen 3 Gjeldende kommuneplan formal Reguleringsplaner formål Dagens arealbruk Friområde, lek Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 8,7 daa Alternativ 1 Bolig 8,7 daa Alternativ 0 0 3 0 0 0 0 0 0 2 0 0 71
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 3 3 0 0 0-1 0-1 -2 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0 0 3 0 0 0 0 0 0 6 0 0 1 Alternativ 1 9 3 0 0 0-1 0-2 -6 0 0 0 Konklusjon Området har en meget god beliggenhet med tanke på. Det er gang- og sykkelavstand inn til sentra, samt kollektivtilbud i umiddelbar nærhet. Arealet ligger også tilknyttet offentlig. Den negativ konsekvensen av en utbygging er knyttet til folkehelse og trafikkstøy. Det er også registrert bruk av arealet til lek. Blant annet har det vært tilrettelagt for skating på gamle Kvam skole. Det jobbes nå med å erstatte skatetilbudet i planene for Molde idrettspark. Barnog unges er av den grunn mindre vektlagt i denne vurderingen. Julsundvegen er trafikk- og støybelastet. Det ansees ikke å være vesentlig negative konsekvenser ved en utbygging. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 72
3.13 Sentrum, Moldelivegen 23 Gjeldende kommuneplan Friområde Reguleringsplaner Bebyggelse Dagens arealbruk Lager Vurdert arealbruk Bolig Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 1,9 daa Alternativ 1 Bolig 1,9 daa Alternativ 0 0 0-1 0-1 0 0 0 0 0 0 73
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 2 3-3 0-1 -1 0-1 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0 0 0-3 0-1 0 0 0 0 0 0 0 Alternativ 1 6 3-9 0-1 -1 0-2 0 0 0 0 Konklusjon Området er lite av areal, men har en meget sentral beliggenhet. Det er også tilknyttet offentlig. En utbygging til boligformål vil privatisere deler av grøntstrukturen rundt Moldeelva. Kombinasjonen av at det beslaglegger en viktig grønnkorridor og er støyutsatt gir også negativ konsekvenser i et folkehelseperspektiv. En utbygging vil redusere mulighetene for å gjøre Moldeelva til en sammenhengende grønnstruktur i fremtiden og anbefales ikke regulert til boligformål. Området beholdes som grønnstruktur i ny plan. 74
4. Areal til næringsformål 4.1 Leirgrovik Alt. 1 Alt. 2 Gjeldende kommuneplan LNF Reguleringsplaner Jordbruk Dagens arealbruk Dyrket mark Vurdert arealbruk Næring Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 48 daa Alternativ 1 Næring 48 daa Alternativ 2 Næring 5,5 daa 75
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 0-3 0 2 1 1 0 3 0 0 2 0 Alternativ 1 3 3-2 -1-2 0-3 0 0-1 2 Alternativ 2 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 1 Samlet Vurdering Alternativ 0-9 0 6 3 1 0 9 0 0 2 0 1 Alternativ 1 9 3-6 -3-2 0-9 0 0-1 2-1 Alternativ 2 0 3 0 0 0 0 0 0 0 0 1 0 76
Konklusjon Alternativ 1 er meget godt egent til næringsformål, men hensynet til jordvern er tyngre vektlagt i denne vurderingen. Per i dag har vi også arealreserver til næringsvirksomheter både i Årødalen, Skjevikåsen og på Skåla. Alternativ 2 er et begrenset utbyggingsalternativ. Alternativet er vurdert av hensyn til eksisterende virksomhets behov. En mindre utvidelse av næringsområdet i øst ansees ikke for å ha betydelige konsekvenser med tanke på jordvern. Alternativ 2 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 77
4.2 Cap Clara Gjeldende kommuneplan Småbåthavn Reguleringsplaner formål Dagens arealbruk Kontor Vurdert arealbruk Næring kontor Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 1,2 daa Alternativ 1 Næring - kontor 1,2 daa Alternativ 0 0 3-1 0 0 0 0 0 0 0 0 78
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 0 3-1 0 0 0 0 0 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0 0 3-3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Alternativ 1 0 3-3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 Konklusjon Dagens bruk har ingen betydelige negative konsekvenser. En endring av formålet til kontorformål vil medføre at dagens bruk samsvarer med gjeldende planer. Alternativ 1 tas inn i planen som kontorformål. 79
5. Sentrumsformål 5.1 Fabrikkvegen Gjeldende kommuneplan Bolig, friområde Reguleringsplaner Bolig, friområde, uregulert Dagens arealbruk Bolig, næring parkering Vurdert arealbruk Sentrumsformål Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 35 daa Alternativ 1 Sentrumsformål 35 daa Alternativ 0 3 3 1 0 0-2 0-1 0 2 0 80
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 3 3 0 0 0-1 0 0 0 2 1 Samlet Vurdering Alternativ 0 9 3 3 0 0-2 0-2 0 2 0 1 Alternativ 1 9 3 0 0 0-1 0 0 0 2 1 1 Konklusjon En endring av formålet til sentrumsformål vil ikke gi en betydelig konsekvens samlet sett. Det negative utslaget knyttet til folkehelse i 0 alternativet er utløst av støy. Dette kan også være en negativ konsekvens i alternativ 1, men det avhenger av hvilken bruk det legges opp til. Friområdet i nordøst er også gjort om til sentrumsformål. I fremtiden bør dette arealet søkes omlokalisert slik at det ligger bedre skjermet mot trafikk og støy. En endring av formålet til sentrumsformål vil ikke være i konflikt med dagens bruk. Alternativ 1 tas inn i planen som sentrumsformål. 81
6. Areal til offentlig formål 6.1 Barnehage Ole Mathias plassen Gjeldende kommuneplan Barnehage, friområde Reguleringsplaner Barnehage, friområde Dagens arealbruk Barnehage, friområde Vurdert arealbruk Barnehage Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 2,4 daa Alternativ 1 Barnehage 2,4 daa Alternativ 0 3 2 3 0 0 1 0 0 3 0 0 Alternativ 1 3 2-1 0 0 3 0 0 3 0 0 82
Landskaps-inngrep Konsekvens Samlet Vurdering Alternativ 0 9 2 9 0 0 1 0 0 9 0 0 3 Alternativ 1 9 2-3 0 0 3 0 0 9 0 0 2 Konklusjon Den vestre delen er per i dag benyttet til barnehage. Alternativ 1 er en utvidelse på 2, 4 daa som muliggjør en større barnehage. Beliggenheten er god med en sentral plassering i et større boligområde. Området er i liten grad belastet med støy. En utvidelse av barnehagearealet berører deler av grøntområde, men vil ikke medføre en betydelig forringelse. Grøntområdet er i dag benyttet til lek. Utearealet til en barnehage vil også kunne benyttes lek i fremtiden. Barns ansees derfor som ivaretatt. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 83
6.2 Barnehage - Bergmo Gjeldende kommuneplan Friområde Reguleringsplaner Friområde Dagens arealbruk Skog, grusplass, midlertidig lagring Vurdert arealbruk Barnehage Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 6 daa Alternativ 1 Barnehage 6 daa Alternativ 0-2 0 2 1 0 0 0 0 0 0 0 Alternativ 1 3 2-1 -1 0 3 0 0 2 0 0 84
Landskaps-inngrep Konsekvens Samlet Vurdering Alternativ 0-6 0 6 3 0 0 0 0 0 0 0 0 Alternativ 1 9 2-3 -3 0 3 0 0 6 0 0 1 Konklusjon Området har en god beliggenhet med tanke på transport. Det ligger sentralt mellom boligkonsentrasjonene og sentra. Området ligger i tilknytning til kollektivnettet og i nærhet til fremtidig hovednett for sykkel. En utbygging vil berøre deler av regulert grønnstruktur, men ansees ikke for å ha betydelig negativ konsekvens i forhold til dagens situasjon. Dette på grunn av at barnehagen vil kunne fungere som et nærmiljøanlegg for barn. Samlet sett ansees dette ikke å være betydelig negativ konsekvens av å sikre arealet til barnehage. Alternativ 1 tas inn i planen som nytt utbyggingsområde. 85
6.3 Grav-/urnelund Røbekk Gjeldende kommuneplan LNF Reguleringsplaner LNF Dagens arealbruk Jordbruk Vurdert arealbruk Grav-/urnelund Utredninger Vurdert bruk Arealstørrelse Alternativ 0 Dagens bruk 26 daa Alternativ 1 Grav-/urnelund 26 daa Alternativ 0 0 0 1 0 0 0 2 0 0 1 0 86
Landskaps-inngrep Konsekvens Alternativ 1 0 1 1 0 0 0-2 0 0 0 0 Samlet Vurdering Alternativ 0 0 0 3 0 0 0 0 0 0 1 0 1 Alternativ 1 0 1 3 0 0 0-6 0 0 0 0 0 Konklusjon Den nordre halvdelen av området er i dag benyttet til jordbruk. Arealet har høy produksjonsverdi. Arealet inngår en større sammenhengende grønnstruktur på østsiden av byen. Strukturen er preget av jordbruk og er et kulturlandskap i drift. Strukturene er i mindre grad tilgjengelig for ferdsel og allmenn bruk. En grav- og urnelund vil være tilknyttet eksisterende gravsted og er lett tilgjengelig. En gravog urnelund vil også kunne inngå som en del av en fremtidig grønnstruktur. Alternativ 1 vil ha negative konsekvenser for jordbruket. Men et sterkt behov for mer areal til gravplasser gjør at jordvernet bør vike i dette tilfellet. Alternativ 1 tas inn i ny plan som grav- og urnelund 87