Smerter, demens og atferdsendring

Like dokumenter
Smertevurdering- og behandling hos personer med demens. Bettina Husebø, MD, phd, prof Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Omsorg i livets slutt hos personer med demens

NFR: Forskning for et bedre helsevesen 2011, Oslo

TID Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens. Bjørn Lichtwarck Sykehjemslege-spesialist i allmennmedisin

Utfordrende atferd Presentasjonen. Vår forståelse av demenssykdommen påvirker vår tilnærming til personen

Smertebehandling av eldre. Lill Mensen Overlege Diakonhjemmet sykehus

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens TID

Atferd og psykiske symptomer ved demens APSD

DESEP studien. seponeringsstudie i sykehjem. Til glede for hvem?

Psykiske lidelser og medikamentbruk i sykehjem

Forebyggende behandling

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

TID erfaringer og bruksområder

TID - Tverrfaglig Intervensjonsmodell for utfordrende atferd ved Demens

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

Antidepressiva virker ikke på alt!

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

smertekartlegging blant

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø

Forhåndssamtaler i sykehjem

Rotigotin depotplaster (Neupro) I behandlingen av Parkinsons sykdom

Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale

Behandling av depresjon i sykehjem

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Post ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Medikamentell behandling ved APSD. Sverre Bergh Forskningsleder AFS TID konferansen

Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Neuroscience. Kristiansand

Forekomst av demens hos personer som mottar hjemmetjenester. Hvilken betydning har det for tjenesten de mottar?

Personer med atferdsmessige og psykiske symptomer i sykehjem Utredning og tiltak

Personer med demens og atferdsvansker bør observeres systematisk ved bruk av kartleggingsverktøy- tolke og finne årsaker på symptomene.

KLINISK FORSKNING Det beste for pasienter og samfunnet Utfordringer og muligheter for kliniske studier

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Smerte og smertekartlegging

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

Rådsavgjørelse : Klage på Boehringer Ingelheim/Pfizers annonse for Spiriva i Dagens Medisin samt Spiriva KOLS-brosjyre (R0709)

Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale

U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N

Hvordan skal vi best legge til rette for den eldre hjemmeboende pasienten?

Forslag om nasjonal metodevurdering

Fakultet for medisin og helsevitenskap

Smerte hos personer med demens. Karin Torvik Førsteamanuensis Nord Universitet

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

Personsentrert omsorg ved demens

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Hvordan oppdage bivirkninger av psykofarmaka? Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus

Fokusert vs radial trykkbølgebehandling. Schmitz 2015

Ivaretagelse av psykisk helse i sykehjem og hjemmet

De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

MOBID-2. Hvordan kartlegge smerter hos pasienter med kognitiv svikt?

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Røykeavvenning hvilke råd bør vi anbefale

SEPONERING AV FAST ANTIPSYKOTIKABRUK HOS DEMENTE SYKEHJEMSBEBOERE: BLIR ATFERDSSYMPTOMENE VERRE?

APSD og utfordrende atferd. Herborg Vatnelid Psykologspesialist

Personsentrert omsorg ved demens

Syndrom og symptom. - implikasjoner for behandling. Marianne Holm Seksjon for alderspsykiatri

I perioden ble det registrert hoftebrudd i Norge (Omsland et al 2012)

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

SMERTER HOS PERSONER MED DEMENS. Marit Sørensen Avdelingsleder ved Karlsøy sykehjem

Retningslinjer for behandling av pasienter med korsryggsmerter: Er den norske retningslinjen også moden for revidering?

Utfordringer i forhold til menneskerettigheter ved demenssykdom

Inntak av fisk og vitamin D status - en metaanalyse fra randomiserte kliniske studier

Hva oppnår vi ved nedkjøling av nyfødte med oksygenmangel?

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Utfordringene: Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten

Klinisk utprøving. Fase IIIb. Human famakologi (Fase I) Terapeutisk eksplorativ (Fase II) Terapeutisk konfirmerende (Fase III)

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Ibuprofen versus mecillinam for uncomplicated cystitis in adult, non-pregnant women

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Personsentrert omsorg ved demens

Legemidler til personer med demens - krevende utfordringer

Ved akutt sykdom, er vi forberedt?

Medikamentavgivende stenter - hvorfor gikk det så galt? Inger Norderhaug, forskningsleder Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Smertefull kneleddsartrose: Hvor effektiv er egentlig behandlingen av en ikke-sykdom?

Linda Buettners praksispris Deling av gode praksistiltak

- pårørendes opplevelse av trygghet og avlastning

Fastlegens rolle ved utredning og oppfølging av personer med demens

Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for

Palliativ behandling av gamle

Tverrfaglig Intervensjonsmodell ved utfordrende atferd ved Demens

Kan ALLOPURINOL beskytte HJERTET?

Influensavaksinasjon av helsepersonell for pasientenes skyld

DEMENSKONFERANSE INNLANDET Geriatrisk sykepleier og førsteamanuensis Høgskolen i Østfold, avdeling helse og sosialfag

HUMIRA (adalimumab) Pasienten i fokus

Demens og palliasjon

Hva er APSD? Demenskurs Narvik

Transkript:

Smerter, demens og atferdsendring

Atferdsforstyrrelser er vanlig hos demente påsykehjem 50 % 40 30 20 10 0 Aggresjon Apati Hemningsløshet Irritabilitet Motorisk uro Symptom Klin.sign.symptom Alvorlig symptom Selbæk et al Int J Ger Psych 2007

Konsekvenser av APSD Tidlig institusjonalisering Økte kostnader Ulovlig tvang Skadelig medisinbruk APSD Pårørende stress Redusert livskvalitet Funksjonssvikt Pasienter Omsorgspersoner APSD: Atferdsmessige og psykologiske endringer ved demens

Årsaker til APSD Strukturell hjerneskade Gener Nevrokjemiske forandringer Psykologiske faktorer APSD Miljøfaktorer Medikamenter Somatisk sykdom Smerter

Antipsykotika ved APSD: Tid til seponering - CATIE studien Withdrawal due to adverse events Withdrawal due to lack of efficacy Schneider et al. NEJM 2006

Antipsykotika gir økt mortalitet: The CALM-AD study Cumulative percentage of survival 0 20 40 60 80 100 Log-rank P=0.03 Continue Placebo 0 6 12 18 24 30 36 42 48 54 Time since randomisation (months) Log rank p=0.02 At risk (No. of deaths) in subsequent 12 months: Continue Placebo 83 (21) 82 (17) 62 (14) 65 (4) 23 (8) 32 (6) 10 (2) 21 (2) Ballard et al 2009 Lancet Neurology The dementia antipsychotic withdrawal trial (DART-AD): long-term follow-up of a randomised placebo-controlled trial. www.thelancet.com/neurology. 09 Jan 2009 4 (0) 9 (2)

Smerter og demens Smertelidelser øker med alderen (muskel skjelett, neuropathisk smerte, cancer, vaskulær sykdom, fraktur) Demens assosiert med mer smerte (Husebø 2008) Men oppdages ikke pga redusert språk & forståelse Derfor: Mindre smertestillende til demens (Husebø 2008) Smerte uttrykkes ved uro/aggresjon? (Cohen- Mansfield 1990; Snow 2009; Kunik 2010) Hypotese: Smertebehandling gir redusert uro

RCTs of pain-mangement for agitation in dementia Manfredi 2003 Chibnall 2005 N Design Drug Results Comment 47 Double-blind, placebo cross-over 25 Double-blind, Placebo, cross-over Morphine 20mg/ day Acetamino phen1 g x 3/d Negative Negative Reduced agitation in very old (>84 years) More activities, media and social interaction Kovach 2006 114 Double-blind, parallelgroup Analgesic at Step 4 (n=27) Negative Analgesics reduce discomfort

Setting: 60 sykehjemsavdelinger, 352 beboere Design:Kluster-randomisert, 8 ukers studie Inklusjonskriterier: 65+, sykehjem >4 uker, demens, klinisk signifikant uro/aggresjon > 1 uke (ie CMAI >38) BMJ 2011

Intervention: Stepwise pain treatment protocol* Step 1: Oral paracetamol, (max 3 g/d) or, if they were already receiving treatment were adjusted to either Step 2:Oral morphine retard, max 20 mg/d, Step 3:Buprenorphine transdermal patch, max 10 µg/h, or Step 4: Oral pregabaline, max 300 mg/d Fixed dose regimen throughout the eight week treatment period. In those who were not able to tolerate this treatment, the dosagewas either reduced or the participant was withdrawn from the study and treated as clinically appropriate. *following the recommendations of the American Geriatrics Society (J Am Geriatr Soc 1998;46:635-51)

RESULTATER: CMAI Cohen-Mansfield Agitation Inventory 60 55 50 45 40 Reduction of behavioural disturbances by pain treatment (Wash-out) Control Stepwise Protocol for treatment of Pain 0 2 4 6 8 10 12 Week Repeated measurement ANCOVA (LOCF):p<0.001 Average reduction 17%; Treatment effect 7.0 (95% CI 3.7-10.3)

Neuropsychiatric Inventory-NH Sign difference in favour of active treatment (ANCOVA: P<0.001)

Bivirkninger og frafall Active Control p Deaths 6 (3.4%) 8(4.5%) ns Drop-out 28(16.0%) 20(11.3%) 0.3 Causes of drop-out in active group: Døsighet (n=3) Kvalme (n=1) Hudallergi reaksjon (n=2) Akutt lumbal prolapse (n=1) Redusert allmenntilstand (n=2) Administrativ (13)

Konklusjoner Smerte-evaluering viktig ved uro og annen APSD Smertebehandling bør vurderes ved uro, også der det ikke er påvist smerter Paracetamol, ikkje Haldol

Takk til: Bettina S Husebø, MD, PhD, postdoctor fellow Clive Ballard, MD, professor Reidun Sandvik, MSc, registered nurse Odd Bjarte Nilsen, statistician Nursing home staff and administrators Finansiering : Norwegian Research Council (Protocol nr.: 189439) University of Bergen (09/1568) Kavli s Research Centre for Ageing, Bergen