Barnets beste og barns deltagelse - hvordan tolke og praktisere disse prinsippene i fylkesnemnda Professor Karl Harald Søvig Det juridiske fakultet, UiB
Rettslig grunnlag (overordnet) Grunnloven 104 (ny i 2014) «[Barn] har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.» (første avsnitt annen setning) «Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» Se også grunnloven 102 om vern av familieliv
Rettslig grunnlag (internasjonalt) FNs barnekonvensjon (gjort til med forrang fremfor kolliderende lovbestemmelser gjennom menneskerettsloven) «Ved alle handlinger som berører barn skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.» (art. 3 nr. 1) «Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.» (art. 12 nr. 1) «For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal rett.» (art. 12 nr. 2)
Rettslig grunnlag (nasjonalt) Barnevernloven 4-1 «Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.» (første avsnitt) «Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.» (annet avsnitt) Barnevernloven 6-3 «Et barn som er fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis anledning til å uttale seg før det tas avgjørelse i sak som berører ham eller henne. Barnets mening skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.»
Rettslig grunnlag (forskrift) Forskrift om medvirkning og tillitsperson (1. juni 2014 nr. 697; ny forskrift) Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker (18. februar 2013 nr. 203)
Hva er problemet? Barns rett til medvirkning og hensynet til barnets beste har solid rettslig forankring Utfordringer knyttet til tolking/forståelse av disse reglene Et uløselig dilemma? Hva når barnet klart uttaler et ønske som er vanskelig å forene med barnets beste? La være å involvere barnet av hensyn til dets eget beste? Rt. 2004 s. 811 (foreldretvist) Utfordringer knyttet til gjennomføring
Nærmere om barns rett til medvirkning Noen nøkkelpunkter fra FNs barnekomité (Generell kommentar nr. 12) Utvikling fra «høring til medvirkning» Fem steg Forberedelse Selve «høringen» Vurderingen av barnets synspunkt Tilbakemelding Håndhevingsmekanismer
Flere nøkkelpunkter fra FNs barnekomité Rett, ingen plikt til medvirkning Oppfordrer stater til å avstå fra aldersgrenser Unngå repeterende høringer (men må være oppdatert) Ikke bare «høre», men også ta hensyn til barnets synspunkter Involvering gjennom andre kan være tilstrekkelig (sml. også saker for EMD) Barnevennlige omgivelser
Nærmere om barnets beste Tidligere kritikk fra FNs barnekomité For høy andel av omsorgsovertakelse i Norge (ikke gjentatt i siste rapport) Bekymret for at barnets beste ikke alltid tilstrekkelig ivarettt (siste rapport) Nøkkelpunkter fra FNs barnekomité (Generell kommentar nr. 14) Familien er den grunnleggende enheten. Omsorgsovertakelse skal bare skje som en siste utvei, som na r barnet er i overhengende fare, eller na r det ellers er nødvendig («as a last resort measure, as when the child is in danger of experiencing imminent harm or when otherwise necessary»). Atskillelse bør ikke forekomme hvis mindre inngripende tiltak kan beskytte barnet. Omsorgsovertakelse må være vurdert av et tverrfaglig team Etter omsorgsovertakelse må barnet fremdeles ha kontakt med familien, med mindre i strid med hensynet til barnets beste I barnevernretten er hensynet til barnets beste «mer ensidig» enn på andre områder, men likevel behov for avveining Lett å bli enige om at barnets beste er et grunnleggende prinsipp, utfordringen er praktiseringen Et nytt prinsipp ved siden av barnets beste («det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp», NOU 2012:5), men møtt motbør (Høyesterett avventende, jf. Rt. 2012 s. 1832)
Refleksjoner knyttet til praktisering Minner om funnene som Marit Skivenes presenterte Vil i første rekke reflektere over omsorgsovertakelse (har overføringsverdi også til andre beslutningstyper og domstolenes behandling) Hvordan involveres barna (direkte eller indirekte) Tese: Stor variasjon mellom nemndene I hvilken grad påvirker barnets mening saksutfallet? Tese: Er en utvikling i retning av at «barnets stemme» kommer tydeligere frem Særlig utfordring med hva som kommer på papiret og hva som reelt er motiverende Tilbakemelding til barnet Kontinuitet i hvilke voksenpersoner som barnet må forholde seg til Hvem avgjør «egentlig» hva som er til barnets beste?
Avsluttende merknader Regelrepeteringen (og fordel/ulemper med pedagogisk lovgivning) Utvikling i retning av mer detaljert regulering Utvikling i retning av mer kompleks regulering (talsperson/tillitsperson) Hvordan går det med barna? I hvilken grad ser beslutningstakerne barna i ettertid? Behov for mer forskning