BYPLAN SORTLAND BLÅBYEN 2013-2025 PLANBESKRIVELSE TEMA SAMISK KULTUR OG NATURGRUNNLAG MIDTVEISHØRING 10. JUNI 2013
Innhold Visjon... 3 Mål... 3 Utfordringer... 3 Forutsetninger... 3 Rammer... 3 Dagens situasjon... 4 Innledning... 4 Reindrift... 4 Planforslag... 5 Innledning... 5 Forslag til endringer av arealformål i eksisterende LNFR-områder... 5 Kilder og bakgrunnsmateriale:... 6 2
Visjon Den samiske befolkningen og deres kultur er en ressurs for Sortland, både kulturelt, som identitetsbygger og i turistsammenheng. Det skal gis mulighet til utøving av samiske næringer på en god måte. Den samiske befolkningen i Sortland skal sikres naturgrunnlag for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Mål Mulighetene for å kunne drive reindrift i Sortland kommune, på dagens nivå, skal ikke forringes Den samiske befolkningen og reindriftsnæringen skal kunne utvikles som en del av det attraktive Sortland og gis en identitet. Utfordringer Det er stor menneskelig aktivitet i beiteområdene til reinen innenfor Byplanområdet. Dette gjelder spesielt vinterstid, da reinen trenger ro for å beite, samt om våren når dyrene skal kalve og er i dårligst fysisk form etter en lang vinter. Forutsetninger Flytteleier og minimumsbeiter kan ikke nedbygges, eller forringes ved skogplanting, veibygging, boligbygging osv. Dette gjelder både i Byplanområdet og i øvrige områder innenfor Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt. Rammer Kommuneplan for Sortland 2008-2020 I forhold til næringsutvikling har planen et fremtidsbilde om etablering av virksomheter basert på lokale råvarer. Dessuten skal bærekraftig utvikling legges til grunn for virksomhet i Sortland. Fylkesdelplan for Nordland 2013-2015 slår fast at arealplanleggingen skal sikre ressursgrunnlaget for fiskeri, havbruk, skogbruk, reindrift og andre utmarksnæringer. Dessuten skal kommunal arealplanlegging synliggjøre og sikre reindriftens særverdiområder. (særverdiomåder er områder som har en særlig viktig funksjon, slik som høy beiteverdi eller områder som reinen bruker i tidsrom hvor den er særlig sårbar for forstyrrelser. ) Grunnloven med mer. Grunnloven og internasjonale regler forplikter både kommunale, regionale og statlige myndigheter til å gjøre hensynet til samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv til gjenstand for særskilt behandling og vurdering i all samfunnsplanlegging og arealplanlegging 3
spesielt. Hensynet til reindriftsinteressene må tillegges en slik vekt at disse interessene bevares eller fremmes gjennom planene og ikke trues. Arealgrunnlaget må sikres i et langsiktig perspektiv. Plan- og bygningsloven 3-1 1. ledd pkt. c) viser til at det er en særlig oppgave for planleggingen å ivareta naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv. Innspill og medvirkning Det er avholdt eget møte med Reindriftsnæringen og Reindriftsforvaltningen 29.11.2012. I dette møtet ble problemstillinger, utfordringer og muligheter diskutert. Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt har også hatt mulighet til å delta i den eksterne referansegruppa for planarbeidet. Dagens situasjon Innledning Det er i dag 2 siidaer i Sortland kommune. Disse tilhører Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikt, hvor det totalt er 4 siidaer. Reinbeitedistriktet omfatter arealer på Hinnøya i Lødingen, Hadsel, Sortland, Kvæfjord, Tjeldsund og Andøy kommuner. Samlet reintall er 1550 dyr. Reindrift Reindriften er en spesiell samisk næring, den er liten i landsmålestokk, men har stor betydning i samisk sammenheng og er en viktig del av det materielle grunnlaget for den samiske kulturen. Reindriften er arealkrevende og sikring av tilstrekkelig arealer for næringen er den største utfordringen. Reindriften utøves på tvers av kommune- og fylkesgrenser og det er viktig med samarbeid kommunene mellom for å kunne legge til rette for en helhetstenkning i forhold til arealforvaltningen innen for beiteområdene. Kringelneset Kringelmyrene Strand Strandheia Osvolldalen I vårt område utøves reindriften på Hinnøya og områdene Strand, Kringelneset og Kringelmyrene er viktige arealer innenfor Byplanområdet. Det er spesielt høst/vinterbeite på Kringelmyrene og vinterbeite på Kringelneset, samt flyttelei langs foten av Strandheia, som er de viktigste arealene. Her drives det marginalt i forhold til reinens tåleevne og samene må fôre reinen for at den skal være så tam at den vil oppholde seg i området. Se kartutsnitt. (Kartet bygger på Kanstadfjord/Vestre Hinnøy reinbeitedistrikts arealbrukskart, som er under revisjon og i Byplanarbeidet har vi fått tilgang på de foreløpige kartene, dette er lagt inn i kartutsnittet over.) I tillegg til reindrift drives det reinslakteri, turistbedrift og doudji, som en del av næringsgrunnlaget for den samiske befolkningen innenfor distriktet. 4
Planforslag Innledning Innenfor Byplanområdet er det viktige områder for den samiske befolkningen og deres næringsutøvelse på Strand, Kringelmyrene og Kringelneset. Dette er også områder under sterkt utbyggingspress og reindriftsnæringen kan bli presset ut av viktige beiteområder på grunn av menneskelig aktivitet og utbygginger. I overordnede arealplaner avsettes arealer i områder med reindrift til LNFR (landbruk, natur, friluftsliv og reindrift). Dette er et viktig signal og gir et riktig bilde av arealbruken i de områdene der det utøves reindrift. På lik linje med andre LNF-områder og aktiviteter i disse områdene, kan det opprettes hensynsoner for å ivareta reindriftsinteressene, til sonene kan det igjen knyttes retningslinjer. Eksempel på hensynsoner og retningslinjer vil kunne omhandle utbyggingstiltak og tilrettelegging for, eller begrensning av ferdsel. Retningslinjene kan ikke innskrenke allemannsretten etter Friluftsloven, men kan begrense motorferdsel. Forslag til endringer av arealformål i eksisterende LNFR-områder I planprosessen er det vurdert 4 forslag til alternative arealformål innenfor beiteområdene på Hinnøysiden. 1 Kringehøgda Forslag om boligbygging som etterbruk for steinbruddet på Kringelhøgda, som en del av utbyggingsområdet. Det foreslås bygging av ca. 40 boliger med tilhørende infrastruktur. I følge reindriftsnæringen er dette er et tiltak som vil gjøre at reinen viker unna områdene på Kringelneset/Kringelhøgda, samt deler av Kringelmyrene og forringer beiteområdene kraftig. Man bør derfor være svært varsom i forhold til dette tiltaket. Slik unnvikelse er den største trusselen for reindriftsnæringen i hele Norden. I kommunedelplan for de spredtbygde områdene er det avsatt et område til råstoffutvinning. Dette er et steinbrudd som ble åpnet allerede i 1972 og som det senere har vært sporadisk bruk av. En del av boligområdet vil være etterbruk av steinbruddet og slik være positivt for området, ved at man får en avslutning av steinbruddet. I forhold til etterbruk bolig vises det til vurderinger under tema Bolig. Reindriftsforvaltningen i Troms har i innspill til plan varslet innsigelse dersom området avsettes til etterbruk Bolig. 5
2, 3 og 4 Strand Områdene 2, 3 og 4 representerer utbygginger som allerede var planlagt i generalplanen fra1981, men ikke utbygd. Med disse utbyggingene vil vi få en fortetting av områdene på Strand og binde sammen Strand og Sortland. Områdene influerer på beiteområdene øst for fv. 82, men følger samme avgrensning mot øst, som dagens utbygde områder på Strand. Utbygging av områder til næring genererer mindre ferdsel i utmarksområdene enn boligområder gjør. Avbøtende tiltak, som plassering av bygninger på området er viktig, dette ivaretas gjennom bestemmelsene til plan og detaljeres i reguleringsplan. I område 4, som var en del av Strand II boligområde, er det allerede bygd infrastruktur i form av vei, vann og avløp. Dette området må gjennom nye vurderinger i forhold til ras, men en eventuell utbygging her representerer viktig utnytting av kommunens allerede investerte midler. Nr Navn Arealformål Forslag i plan vurdering i KU 1 Kringelhøgda Boligformål Anbefales ikke 2 Øst for brufoten/fv.82 Næring Anbefales 3 Nord for Strand sentrum Bolig Anbefales 4 Strand II, øst for dagens boliger Bolig Anbefales Sammenstilling av utbyggingsforslagene Kilder og bakgrunnsmateriale: - Miljøverndepartementet: Reindrift og planlegging etter plan- og bygningsloven (temaveileder) - Sametinget: Veileder for sikring av naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv ved planlegging etter plan- og bygningsloven - Nordland fylkeskommune: Fylkesplan for Nordland 2013-.. Arealpolitikk i Nordland - Sortland kommune: Generalplan for Sortland (1980) - Reindriftsforvaltningen: Arealbruksplan for Vestre Hinnøy- og Kanstadfjord reinbeitedistrikt, som er under revidering (2012) - Sortland kommune: Kommuneplan for Sortland 2008-2020, strategidokumentet - Sortland kommune: Kommunedelplan for de spredtbygde områdene 2005-2017 - Informasjon fra Reindriftsforvaltningen og den samiske befolkningen - Lokal kunnskap 6