Fylkesmanneni Nord-Trøndelag

Fylkesmanneni Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenàlma Innherred samkommune PBOM Postboks 130 7601 LEVANGER Vår dato: 22.01.2015 Vår ref.: 2014/4831 Arkivkode:421.3 Deres dato: Deres ref.: Klage over Innherred samkommunes avslag på søknad om dispensasjon for oppføring av tilbygg til fritidsbolig på eiendommen gnr 247/43 - Åvikbo i Levanger kommune - kommunens vedtak oppheves Sammendrag Det er klaget over kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, både LNF-formål og bestemmelsenes pkt. 1.5.4, samt byggeforbudet i 100-meterbeltet. Dispensasjon er nødvendig for å kunne utvide hytta som omsøkt. Fylkesmannen mener bestemmelsene pkt. 1.5.4 ikke gjelder for tiltaket. Vedtaket er derfor basert på feil Iovforståelse, som har hatt betydning for resultatet i saken. Vedtaket oppheves og hjemvises til ny behandling. *** Fylkesmannen viser til Innherred samkommunes oversendelse ovennevnte klagesak ble oversendt for endelig klagebehandling. av 16.07.2014, hvor Fylkesmannens myndighet som Klageinstansfølger av plan- og bygningsloven (pbl) 1-9, femte ledd og delegering fra overordnet departement. Vi beklager lang saksbehandlingstid. Sakens bakgrunn Rune Jakobsen søkte ijanuar 2014 om tillatelse til å oppføre tilbygg til hytte. Tilbygget er oppgitt å være på 37,5 m2 BYA. Arealet på hytta blir i følge søknaden tilsammen 116 m2. Kommunen har lagt til grunn at de generelle bestemmelsene til kommuneplanens arealdel om størrelse på hyttebebyggelse, pkt 1.5.4, gjelder for tiltaket, og veiledet ut fra dette. 116 m2 er mer enn det den aktuelle bestemmelsen åpner for, som er 90 m2 BYA. Hytta ligger 97 meter fra sjøen, men har veg og flere hytter mellom seg og sjøen. Det var søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel og byggeforbudet i 100-metersbeltet. Kommunen har lagt til grunn at dispensasjonssøknaden også omfatter dispensasjon fra LNFR-formålet i kommuneplanens arealdel. Dispensasjonssøknadene var begrunnet med mellomliggende veg og andre hytter når det gjelder 100-metersbeltet. Når det gjelder dispensasjon fra størrelsesbegrensningen, vises det til at tomta er bratt, at den gamle delen står på fjell som er forvitret og som dermed må utbedres, behovet for plass til besøk av familie og en bedre estetisk utforming av hytta. Tilbygget kan også komme i strid med kommuneplanens arealdel hva angår møne- og gesimshøyde. Søker mener imidlertid at terrenget kan fylles opp slik at høydekravet oppfylles. Postadresse: Postboks 2600 Besøksadresse: Statens hus Strandveien 38 Telefon: 74168000 Saksbehandler: Ragnhild Torsdatter Grønvold 7734 Steinkjer fmntpost@fylkesmannen.no www.fylkesmannen.no/nt Org.nr.: 974 772 108 74 16 80 24 fmntrgr@fylkesmannen.no

Side 2 av 5 Begge vilkårene for å kunne gi dispensasjon i pbl 19-2 ble vurdert. Kommunen konkluderte med at hensynet bak bestemmelsene i pkt. 1.5.4. i kommuneplanens arealdel ble vesentlig tilsidesatt. Bestemmelsen setter rammer for hyttebebyggelsens størrelse. Det er pekt på at arealutvidelsen må anses vesentlig, og at hensikten med bestemmelsen er å ivareta en hensiktsmessig arealdisponering, å regulere bygningers volum over terreng og bygninger totale areal, samt estetiske hensyn, og bygningers størrelse. Planen er ganske ny, og dispensasjonsadgangen er praktisert restriktivt, heter det. Søkers begrunnelse for dispensasjonssøknaden er lagt til grunn som fordeler ved dispensasjonen, mens det er vist til undergraving av en relativt ny plan som beslutningsgrunnlag som ulempe. Samlet sett mener kommunen at fordelene ikke er klart større enn ulempene. Det ble ikke tatt stilling til dispensasjonssøknaden fra 100-metersbeltet og formålet LNFR i kommuneplanens arealdel. Avslaget ble påklaget den 14.02.2014. I klagen er det anført at høydekravene kan oppnås ved å planere terreng. Når det gjelder størrelsen, er det vist til søkers helsetilstand og behov for universell utforming på kjøkken, bad og soverom. Dersom det skulle bli behov for handikaptilpasning, så må det gjøres nå, samtidig med at opprinnelig hytte rehabiliteres. Det er tatt hensyn til krav i TEK10. Det anføres også at det er en feil i utregningen på 9 m2, da et takutstikk på 1,3 m er tatt med i beregningen. Kommunen sendte deretter saken på høring til fylkeskommunen, Fylkesmannen og egen landbruk- og naturforvaltning. Det kom ingen merknader til saken. Kommunen vurderte saken på nytt. Det er lagt til grunn at kravene til møne- og gesimshøyde kan oppfylles. Dispensasjon vurderes for seg for de enkelte tema. Når det gjelder hensynet til landbruk og hensynene som ivaretas gjennom byggeforbudet i 100-metersbeltet, vurderes det slik at disse ikke blir vesentlig tilsidesatt, og at fordelene som søker har opplyst medfører at fordelene klart blir større enn ulempene. Kommunen konkluderer med at kravene i pbl 19-2 er oppfylt og at det kan gis dispensasjon fra formålet LNFR og at vilkårene for å gi dispensasjon fra byggeforbudet i 100-metersbeltet må anses oppfylt. Den delen av avslaget som var hjemlet i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel var hjemlet i punkt 1.5.4, feilskrevet til 1.5.3. Punkt 1.5.4 setter som nevnt størrelsesbegrensninger for en hytte på mer enn på mer enn 1 m skal tas dermed er 111 m2 BYA. for hyttebebyggelsen. Det er således spørsmålet om dispensasjon 90 m2 BYA som drøftes i det følgende. Kommunen mener takutstikk med i beregningen, jf. NS 3940:2007, og kommer fram til at hytta Det trengs dispensasjon for 21 m2 BYA. Kommunen viser til at begge vilkårene i 19-2 må være oppfylt før dispensasjon kan gis. Det er vist til at søkers ønske om utbygging og endring av hytta pga. egen helsetilstand og plass til familien taler i søkers favør, selv om det også pekes på at det ikke er klart hvilket behov for ev. tilrettelegging søker vil ha bruk for i framtiden. Videre vises det til at det er et selvstendig vilkår etter 19-2 at hensynet bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Under kommunens vurdering vises det til presedensfaren, selv om konklusjonen er at denne saken er særegen. Presset i Åsenfjord er stort, og kommunen ønsker å føre en streng linje for dispensasjoner her. Kommunen mener søker kan tilrettelegge for framtidig bruk innenfor de arealbegrensningene som gjelder, dvs. 90 m2 BYA for selve hytta. Konklusjonen er at hensynet bak planen er vesentlig tilsidesatt, og dispensasjon blir ikke gitt. Avslaget er hjemlet i planbestemmelsen. Selv om kommunen skriver at klagen ikke tas til følge, gis det ny klageadgang på avslaget. Advokat Bjørndahl klaget den 26.05.2014 over vedtaket på vegne av Jakobsen, heretter kalt klager.

Side 3 av 5 Det anføres hovedsakelig to forhold. Det ene er at det kun er snakk om en utvidelse av arealet på 0,75 m2 ift dagens situasjon, da bod og frittliggende anneks er forutsatt revet. Videre er det vist til klagers helsesituasjon holdt opp mot plan- og bygningslovens formålsbestemmelse 1-1, 5.ledd som også ivaretar hensyn til universell utforming. Det vises til klagen. Kommunen behandlet klagen administrativt den 16.07.2014, og fastholdt sitt avslag. I utredningen er ikke klagerens helsesituasjon betvilt. Det er vist til ergoterapeuts uttalelse om at han i framtiden vil kunne ha behov for tilpasning og utbedring av boforhold med tanke på fungering og for å ha et vanlig liv. Kommunen viste til 19-2, 3 ledd som krever at helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet vektlegges ved dispensasjoner og også forarbeidene til bestemmelsen. Her sies det i Ot.prp. nr. 32 at i saker hvor det er helt spesielle hensyn av sosialmedisinsk, personlig eller menneskelig karakter, kan disse tillegges vekt. Videre er det understreket at disse normalt ikke har avgjørende vekt ved dispensasjoner etter plan- og bygningsloven. (s. 242, 2.spalte). Ut fra dette mener kommunen at klagerens helsetilstand skal vurderes som et vektig moment ved dispensasjonsvurderingen, men at det ikke nødvendigvis er utslagsgivende. Videre heter det at planen er relativt ny, at det er uheldig å undergrave denne, samt at Åsenfjord er et område med forholdsvis stort arealpress. I vurderingen er det vist til at den tillatte størrelsen i pkt. 1.5.4 på 90 m2 BYA er ganske romslig, og det er pekt på at mulighetene til å oppgradere den eksisterende hytta til TEK10. Kommunen anfører at bygging av kjeller vil bryte med hensynet ivaretatt i TEK10 12-2 om tilgjengelighet, med alle hovedfunksjoner på ett plan. Kommunen synes å forholde seg til at utbyggingen er på 37,5 m2 BYA som omsøkt, og ikke 0,75 m2 BYA som anført i klagen. Det stilles spørsmålstegn ved om hvor mye av utbyggingen som er motivert ut fra behovet for større plass til familien. Konklusjonen er fortsatt at hensynene bak planen blir vesentlig tilsidesatt. Ut fra at vilkårene for å kunne gi dispensasjon er kumulative, finner kommunen ikke grunn til à endre sitt tidligere vedtak. Kommunen skriver likevel at den er enig med anførslene i klagen - hvor dispensasjonen nå hovedsakelig er begrunnet i helsemessige forhold - at fordelene klart er større enn ulempene. Fylkesmannen legger derfor til grunn at kommunen mener at det er vilkåret om at hensynet bak planbestemmelsen ikke må settes vesentlig til side som ikke er oppfylt. Saken ble deretter oversendt Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannens merknader Fylkesmannens myndighet som Klageinstansframgår av forvaltningsloven (fvl.) 34, og av andre Iedd følger det at vi kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig lovlig, om det er truffet av rette myndighet, og om det er blitt til på lovlig måte. I tillegg kan Fylkesmannen prøve førsteinstansens skjønnsutøvelse, om vedtaket bygger på riktig faktum, og om det kommer i strid med ulovfestede regler for saksbehandlingen. Med dette menes om vedtaket innebærer myndighetsmisbruk, dvs. om vedtaket er motivert ut fra utenforliggende eller usaklige hensyn, om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om det innebærer usaklig forskjellsbehandling.

Side 4 av 5 I fvl. 34 andre ledd siste punktum er det imidlertid bestemt at statlige organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyret ved prøvingen av det frie skjønnet. Planformàl og byggeforbudet i 100-metersbeltet Hyttetomta ligger i et område som har status LNFR-SB01, dvs. at det er åpnet for spredt boligbebyggelse i området. Ut fra at det i dette tilfellet er snakk om en hytteeiendom, er tiltaket i strid med planformålet, da dette hjemler tiltak i primærnæring samt spredt boligbebyggelse. Videre ligger eiendommen 97 m fra sjø. Det trengs derfor dispensasjon fra begge disse byggeforbudene. Fylkesmannen viser til kommunens vurdering og konklusjon om at det kan gis dispensasjon fra LNFR-formålet, og at vilkårene for å dispensere fra byggeforbudet i 100-beltet er oppfylt. Vi har ingen avgjørende innvendinger mot kommunens konklusjon om at vilkårene er oppfylt. Når vilkårene for å kunne gi dispensasjon er oppfylt, beror det på kommunens frie skjønnsvurdering å faktisk gi dispensasjon. Vi kan ikke se at kommunen har konkludert om dispensasjon skal gis eller ikke. Planbestemmelsen punkt 1.5.4 Kommunen har Iagt til grunn at bestemmelsene i kommuneplanens areadel punkt 1.5.4 gjelder for det omsøkte tiltaket. Bestemmelsen står under hovedoverskriften 1. Generelle bestemmelser (gjelder innenfor alle arealformål), og underpunktet 1.5 Rammebestemmelser ( 11-9, nr. 5). Bestemmelsen ser derfor ut til å gjelde for all hyttebebyggelse i kommunen. Kommunen synes å ha forstått det slik at denne bestemmelsen gjelder for endring og utvidelse for alle hytter/hytteeiendommer generelt i kommunen, uavhengig av hvilket forrnål planen viser. Dette er ikke riktig forståelse. Bestemmelser gitt med hjemmel i 11-9 nr. 5 kan gis til alle formål, men gir likevel ikke hjemmel for å bygge i strid med formålet. Dette ble også påpekt i vår uttalelse til planen da den var på høring. Hytta det er snakk om i denne saken, ligger som tidligere redegjort for i et LNFR-omràde, hvor det er åpnet for spredt ny boligbebyggelse, men ikke ny hyttebebyggelse. Verken for dette området eller noen andre LNFR-områder i kommunen er det gitt bestemmelser om spredt fritidsbebyggelse, ny eller eksisterende. Bestemmelsen punkt 1.5.4 gjelder derfor bare for hytter som ligger i områder som er vist som områder for fritidsbebyggelse. For det omsøkte tiltaket gjelder det ingen størrelsesbegrensning. Det vil derimot kunne være både saklig og rimelig og stille vilkår om volum og utforming dersom det dispenseres fra LNFR-formålet og byggeforbudet i 100metersbeltet. Kommunen har derfor anvendt planbestemmelsen feil. Vedtaket lider følgelig av rettsanvendelsesfeil, som har hatt betydning for resultatet i saken. Vedtaket anses ugyldig, jf. fvl. 41, oppheves og hjemsendes til ny behandling. Vedtak På bakgrunn av ovenstående og sakens opplysninger fatter Fylkesmannen følgende Vedtak: Kommunes vedtak den 05.05.2014 oppheves pga. ugyldighet. Saken hjemvises til ny behandling.

Side 5 av 5 Fylkesmannens vedtak er endelig, og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. Forvaltningsloven 28. Med hilsen Sissel E. Slapgård (e.f.) Ragnhild Torsdatter Grønvold Assisterende Kommunaldirektør Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift Likelydende brev sendt til: Innherred samkommune PBOM Postboks 130 7601 LEVANGER Steenstrup Stordrange DA Postboks 124 Pirsenteret 7462 TRONDHEIM