Innherred samkommune Vår datoi Vår ref-i postboks / LEVANGER Arkivk0de:423.1

Transkript

1 i Nord-Trøndelag Noerhte-Trööndelagen fylhkenàlma Innherred samkommune Vår datoi Vår ref-i postboks / LEVANGER Arkivk0de:423.1 ` '.fil v::,1%a»,. ;- - \.,:.5~,,_g\.y M Klage på Levanger kommunes vedtak om avslag på søknad om ettergodkjenning av oppført anneks og hytte på eiendommen gnr. 243 bnr. 2 i Åsenfjord Levanger - delvis omgjøring og delvis stadfesting Saken gjelder klage på Innherred samkommunes avslag på dispensasjon for ettergodkjenning av oppført hytte og anneks i Åsenfjorden i Levanger kommune. Planbestemmelsen det søkes dispensasjon fra er endret etter at mottok saken, men vurderingene gjort i kommunens vedtak er fortsatt relevante. Etter endringen av planen, er ikke lenger det omsøkte annekset betinget av dispensasjon, og godkjennes av. Hytta er fortsatt betinget av dispensasjon. er i det vesentligste enig i kommunens dispensasjonsvurdering, og finner ikke at vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Kommunens avslag på dispensasjon for hytta stadfestes. Avslutningsvis bemerker at kommunen må vurdere tiltakshavers anførsler i en eventuell etterfølgende ulovlighetsoppfølging av saken. *** Vi viser til Innherred samkommunes oversendelse hit datert , mottatt den , hvor ovennevnte sak ble oversendt for endelig klagebehandling. s myndighet som Klageinstans følger av plan- og bygningsloven (pbl.) 1-9 og delegering fra overordnet departement. Saken har etter avtale med parten vært lagt i bero. Den gjenopptas nå etter ønske fra parten. Sakens bakgrunn: Torgeir Skirstad søkte den om ettergodkjenning av oppført anneks på eiendommen gnr. 243 bnr. 2 fnr. 3 i Åsenfjord Levanger. Denne søknaden ble avslått av Innherred samkommune i vedtak av , sak 913/14. Vedtaket ble påklaget til, hvorpå resultatet av s klagebehandling den ble oppheving av kommunens vedtak pga. saksbehandlingsfeil. Saken ble hjemsendt kommunen for ny behandling. Den søkte Skirstad også om dispensasjon for allerede oppført hytte, og etter hjemvisningen av saken om annekset, foretok kommunen en samlet behandling av begge søknadene om ettergodkjenning (anneks og hytte). Det er den fornyede behandlingen av saken om annekset, samt kommunens behandling av sak om hytta som nå klagebehandles av. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Saksbehandler: Postboks 2600 Statens hus Strandveien Trine Wold Johnsen 7734 Steinkjer Org.nr.: fmntpost@fylkesmannen.no fmnttjo@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 9 legger til grunn at sakens dokumenter er godt kjent for klager og part i saken, Skirstad. Vi understreker at har gjennomgått alle dokumentene i saken som vi har fått oversendt, men gjengir kun i begrenset grad utdrag fra disse i det følgende. Som begrunnelse for søknad om dispensasjon er angitt følgende: «1. Hytte: Vi søker om etterhåndsgodkjennelse av vår hytte íåsenfjord. Vi kjøpte ei ferdig oppsatt hytte for 17 år siden som vi var sikker på var godkjent av Levanger kommune. Tidligere saker av samme an har gått i kjøpers/eiers favør. Se vedlagte rettsdokument. Se også mailkorespondanse isaken. 2. Anneks. Det vises til vedlagte søknad av annekset av 4. februar Tiltakshaver Torgeir Skirstad. Disse papirene ble rotet bort av Levanger kommune og er i sakens anledning oversendt Innherred samkommune på nytt. Søknad og bygning som det er søkt om eri samsvar med hverandre. Det var ukjent for oss, på dette tidspunkt, at takutstikk og overbygd inngangsparti skulle medregnes iarealberegningen.» I søknaden vises for øvrig til diverse vedlegg i saken. Plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune behandlet saken i møte den , sak 24/15, hvor søknaden om dispensasjon og ettergodkjennelse ble avslått. Avslaget gjelder både hytta og annekset. Kommunen viser til at hytta ble godkjent i 1997, og at den i følge søknaden den gang er 8Om2, mens tegningene viser BYA 78,6m2, inkl. takoverbygd terrasse. I 2006 godkjente kommunen et anneks på 20m? Kommunen var i 2014 på befaring og foretok kontrollmàling av bygningene på eiendommen. De kom fram til at hytta som er oppført har et samlet BYA på 109,77m2 (inkl. takutstikk på 17,37m2 og bod bygd pà baksiden av hytta på 3,9Om2). Annekset kommer i tillegg til dette, 28m, noe som gir et samlet BYA på 137,77m2 på eiendommen. Kommunen legger til grunn at planstatus for eiendommen er hytte med fellesområde. Vi gjengir følgende fra kommunens begrunnelse for avslag på dispensasjon fra planens arealbegrensning: «Hensikten med å sette en øvre begrensning på bebyggelsens areal må antas å være ønsket om å ivareta områder som er regulert til fellesområder for hytter, samt at eiendommene ikke skal virke overbebygde. (...) Man må kunne forutsette at reguleringsplanen har tatt hensyn til hvor stor del som kan bebygges på hver eiendom, samt hvor stort areal som skal benyttes som fellesområde for de øvrige hytteeierne og at area/begrensningene kommer som en følge av disse vurderingene. Videre er det slik at grad av utnytting, sammen med reguleringsformål er det viktigeste premisset for utviklingen av et område. Dette medfører at det skal mye til før kommunen kan gi dispensasjon fra dette punktet. Åsenfjord og Løvtangen er som kjent et pressområde, der man generelt ønsker å ta vare på de gjenstående arealene. Dersom fe/lesområdet på Løvtangen fortsatt skal oppfattes som fellesområde og kunne benyttes av hytteeierne innenfor dette feltet, bør kommunen sørge for at disse ivaretas gjennom å føre en restriktiv dispensasjonspraksis innenfor planområdet. Etter kommunens vurdering gjør hensynene bak planbestemmelsene seg gjeldende med styrke.

3 Side 3 av 9 (...) Videre vil en dispensasjon i denne saken være med på å danne et mønster for senere avgjørelser innenfor samme planområde. Kommunen har hatt flere henvendelser fra hytteeiere i dette området som ønsker større areal, og kommunen har vært konsekvent på at 20 m2 og 80 m2 er øvre grense. Kommunen ønsker også å kunne behandle alle som bygger innenfor samme reguleringsplaner likt, slik en evt. dispensasjon her vil få konsekvenser for hele planområdet. Når det gje/der lignende saker innenfor samme planområde vises det til sak nr. 2014/8695, 2006/8951 og 2012/2924. Dette er tilfeldig utvalg av saker der det er gitt avslag på dispensasjonssøknader i forhold til utnyttingsgrad. Dette medfører at ved en eventuell positiv dispensasjonsbehandling, risikerer man derfor å gi uttrykk for en liberal dispensasjonspraksis iplanområdet. Dette vil igjen medføre en uthuling av reguleringsplanen som informasjons- og beslutningsgrunn/ag. Kommunen viser til at de samme hensynene gjør seg gjeldende både for hytta og for annekset, og konkluderer med at en dispensasjon her vil medføre at hensynet bak planens bestemmelse om arealbegrensning vil bli vesentlig tilsidesatt, og at vilkårene for dispensasjon således ikke er til stede. Vedtaket ble påklaget av Skirstad i en e-post av Klagen anførsler gjengis i sin helhet: «1. Kommunen selv har skriftlig gitt meg beskjed i år 2000 av eiendomssjef Lægran at hytta er 82m2. Hvorfor har de endret stilling på dette? 2. Vi har levd i god tro i 17 år. 3. Kommunen har ikke fulgt opp grunneier i saken på korrekte tegninger. Kan dermed ikke straffe oss. 4. Vi søkte med BRA som grunnlag, kommunen har brukt BYA som var ukjent for oss da. 5. Alt som er oppført er innenfor reguleringsplanen når man bruke BRA slik det er søkt om. Ta kjeltringene ikke lovlydige borgere. 6. Hytta ligger langt oppe iberget uten innsyn og sjenanse for noen verken fra sjø eller land. Saken er eskalert ut av proposjoner. Hvorfor? 7. Alt er byggesøkt og bygningsmasse er innenfor regelverket men når dere tar med tak over ytterdør og terrasse påståes det at man er utenfor regelverket. Dette bestrides av oss. 8. Viser til tilsvarende saker som har gitt kunde medhold. Her kan vi skaffe mange flere om ønskelig? 9. Hytta er solgt videre igod tro etter 17 år og vi blir nå urettmessig hardt straffet av kommunens prinsipprytteri.» Klagen ble behandlet av plan- og utviklingskomiteen i Levanger kommune i møte den , hvor vedtaket av , sak 24/15, ble opprettholdt. Kommunen viser til begrunnelsen gitt i vedtaket av , og kan ikke se at det har kommet nye momenter i saken av betydning. Kommunen kommenterer anførsel 1-3 i klagen slik: «Vedtaket av viser at kommunen alt i 2000 gjorde klager oppmerksom på at hytten ikke var oppført i samsvar med de tillatelser som ble gitt i Det faktum at hytta hadde et annet areal enn hva som var godkjent, ble heller aldri bestridt av hytteeier.

4 Side 4 av 9 gitt en mulighet til å søke om etterhåndsgodkjennelse Klager ble på dette tidspunktet av hytta slik som den faktisk ble oppført. Grunneier ble også bedt om å levere tegninger og søknadi mottok aldri noen revidert søknad, på grunn av kapasitet og forhold til dette. Kommunen saksmengde generelt ble saken beklageligvis ikke fulgt opp videre av kommunen. På tross av manglende oppfølging fra kommunens side, må likevel klager fra dette tidspunktet av, klart kunne anses som informert om manglende godkjennelse på hytteeiendommen. Når det gje/der punkt 2 i klagen viser kommunen til vedtaket av , der klager som tidligere nevnt ble gjort oppmerksom på at hytta ikke var oppført i henhold til kommunens godkjennelse. Rådmannen er enig i at saken burde være fulgt opp også ietterkant Men på av har ikke kommunen dessverre ikke hatt anledning til å ettergå grunn av stor arbeidsmengde i kommunen» alle byggesakene vurdering er det ikke samsvar mellom det som er godkjent og det som er Etter kommunens av hytta slik den ble (BYA/BRA), og viser til plantegningene oppført, uansett beregningsmåte omsøkt i 1997, og plantegningene slik den faktisk er oppført. Kommunen bestrider ikke at hytta er plassert fint i terrenget, eller det faktum at det ligger oppfatning flere andre hytter foran denne. Det er hensynet til planen som etter kommunens gjør seg gjeldende med styrke: i denne saken, vil være med på å danne mønster for «Ei positiv behandling av dispensasjon åpner for, senere avgjørelse. Dersom det skal tillates større hytter enn det reguleringsplanen av alle innenfor samme slik at man sikrer likebehandling må dette skje via en planendring planområde. kan Rådmannen tiltakshaver som En dispensasjon i dispensasjoner eller hos ikke se at det foreligger noen særskilte forhold på eiendommen søknader. dispensasjons andre av flerta/let fra avvike tilsier at søknaden vil isaken vil i realiteten derfor kunne bety at det åpnes for en utstrakt bruk av ulempe i hvilket må anses for å være en svært tungtveiende planområdet, helhetsvurderingen, Saken ble deretter Etter til fordel for en enkelt hytteeier.» oversendt mottok klagebehandling. for endelig ble det påstartet klagesaken, et arbeid med en endring av gjeldende reguleringsplan. Etter samtaler med klager, ble det besluttet å legge klagesaken bero inntil videre. Det er nå gjort en revidering av planen, og klager har bedt om at saken ferdigbehandles av. bemerker: s myndighet som klageinstans fremgår av forvaltningsloven i (fvl.) 34, og av andre Iedd følger det at vi kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye lovlig, om Med dette menes at vi kan prøve om vedtaket er innholdsmessig omstendigheter. det er truffet av rette myndighet, og om det er blitt til på lovlig måte. I tillegg kan skjønnsutøvelse, prøve førsteinstansens og om det kommer i strid med ulovfestede vedtaket innebærer såkalt myndighetsmisbruk, utenforliggende eller usaklige hensyn, om vedtaket bygger på riktig faktum regler for saksbehandlingen. Med dette menes om dvs. om vedtaket er motivert ut fra om avgjørelsen bærer preg av vilkårlighet eller om den innebærer usaklig forskjellsbehandling. I fvl. 34 andre ledd siste punktum, er det imidlertid bestemt at statlig organ som er klageinstans for kommunale vedtak, skal legge vekt på hensynet til det kommunale ved prøvingen av det frie skjønnet. selvstyret

5 Side 5 av 9 s avgjørelse bygger på opplysningene fått oversendt. Vi har ikke foretatt en befaring at saken er tilstrekkelig opplyst uten dette. Saken gjelder anneks. søknad om dispensasjon som framgår av dokumentene på den omsøkte og ettergodkjenning eiendommen, av ei allerede vi har da vi vurderer oppført hytte og Planstatus Den omsøkte eiendommen er omfattet av reguleringsplan for Løvtangen med bestemmelser, vedtatt Den ble det vedtatt mindre endringer i bestemmelsene til planen. I samsvar med pbl fastsetter reguleringsplanen framtidig bruk for området, og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak. Den skal legges til grunn ved planlegging, forvaltning og utbygging, og tiltak etter pbl. 1-6 første ledd må ikke være i strid med planens arealformål eller bestemmelser. Dispensasjon Saken gjelder som nevnt søknad om ettergodkjenning av allerede oppført hytte og anneks. Det er tidligere, hhv. i 1997 og 2006, godkjent oppføring av hytte og anneks på eiendommen (annekset som en meldingssak etter dagjeldende plan- og bygningslov). Kommunen har imidlertid funnet at både hytte og anneks er bygd større enn omsøkt/meldt og godkjent, og tiltakshaver, heretter omtalt som klager, har fått anledning til å søke om ettergodkjenning. Både hytta og annekset er etter kommunens beregninger oppført større enn arealbegrensningene i reguleringsplanen, noe som innebærer at en godkjenning betinget av dispensasjon fra planen i medhold av pbl Når det gjelder revideringen Før endringen arealbegrensningene til annekset, av planen den av planen så er bestemmelsen også er i planen endret under Saken skal nå vurderes etter denne bestemmelsen. i 2016, åpnet bestemmelsene for å bygge et uthus med grunnflate på 20m? mens det etter endringen er tillatt å bygge uthus/anneks med et samlet BYA på 30m? Det aktuelle annekset har i følge kommunen et BYA på 28m? kan derfor ikke se at annekset etter endringen av bestemmelsen til planen er betinget av dispensasjon. Da annekset ble meldt til kommunen i 2006, hadde ikke kommunen merknader til oppføring av annekset (plassering, utforming m.v.). ser heller ingen grunn til å ta dette opp til vurdering nå. Annekset godkjennes derfor slik det nå er omsøkt, og klager får medhold i klagen på dette punktet. Bestemmelsen om arealbegrensning for hytta ble også endret under revideringen av planen i Før endringen kunne hytta ifølge bestemmelsen maksimalt ha en grunnflate på 80m? mens bestemmelsen nå åpner for hytte med maks BYA på 90m? Gjennom saksgangen har planens angivelse av beregningsmåte for areal vært et sentralt tema. Kommunen har i sin behandling av saken vist til at det er BYA som er riktig beregningsmåte, mens klager har hevdet at det er BRA. Ved å benytte beregningsmåte BRA, oppfatter klager dithen at han mener hytta er oppført innenfor planens arealbegrensning. Planen har ikke vært klar på dette punktet, da den fram til endringen i 2016 anga grunnflate som beregningsmåte. «Grunnf/ate» er et ukjent begrep når det gjelder beregningsmåte for areal etter plan- og bygningslovgivningen, og det er uvisst hva som ligger i dette. Når en plan er uklar, må den tolkes. Kommunen har lagt til grunn at grunnflate er det samme som BYA, noe klager er uenig i. Det er imidlertid ikke fra kommunens side lagt fram noen

6 Side 6 av 9 dokumentasjon som viser at det har vært en ensartet praksis for en slik fortolkning av begrepet. Slik saken framstår, har ikke funnet behov for å be kommunen om ytterligere dokumentasjon på fortolkningen. Dette da det uansett beregningsmåte (BYA, BRA eller «bygningskropp uten takutstikk») synes klart at hytta slik den er oppført er bygd større enn det som ble godkjent i 1997, og større enn det som både bestemmelsene i dagjeldende plan og 2006-planen åpnet for. (Planen fra 2006 erstattet en plan fra planen hadde en arealbegrensning på grunnflate 70m* for hytte og 12m* for uthus). For å få godkjent hytta slik den er oppført, var det derfor nødvendig å søke om ettergodkjenning. Søknaden skal nå vurderes etter bestemmelsene som ble vedtatt i 2016, dvs. arealbegrensningen på BYA 90m? Selv om tillatt størrelse på hytta er endret ved planendringen gjort i 2016, vil hytta fortsatt overstige arealbegrensningene i reguleringsplanen, 90m2, slik den er oppført. Dette innebærer at en godkjenning av hytta er betinget av at det gis dispensasjon fra bestemmelsen om areal i medhold av pbl Dispensasjonsbestemmelsen i pbl andre ledd inneholder to vilkår som begge må være oppfylt dersom det skal kunne gis dispensasjon. Det må i hvert enkelt tilfelle foretas konkret og individuell vurdering av om vilkårene for å kunne gi dispensasjon er oppfylt. Dispensasjon dispenseres kan i følge pbl bare gis dersom hensynene bak bestemmelsen fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig en det tilsidesatt (vilkår 1). I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering (vilkår 2). Det er først og fremst samfunnsmessige hensyn av planfaglig og arealdisponeringsmessig karakter som er av betydning i denne vurderingen. foreligge en klar overvekt av hensyn som taler for dispensasjon. bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende normalt ikke være anledning til å gi dispensasjon. De ulike planene har vanligvis vedtatt av kommunens konkrete forhold. blitt til gjennom en omfattende øverste organ, kommunestyret. med styrke, beslutningsprosess bak vil det og er Planene omhandler dessuten Det skal ikke være en kurant sak å fravike Kommunen må ikke bruke sin dispensasjonsmyndighet Det må Når hensynene gjeldende plan. på en slik måte at den undergraver planene som informasjonsog beslutningsgrunnlag. Det er viktig at betydelige endringer i planene ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene for kommuneplanens arealdel og reguleringsplan. Bakgrunnen for dette er hensynet til offentlighet, samråd, og medvirkning i planprosessen. Dersom lovens vilkår er oppfylt, dispensasjon. Det forutsettes kan for eksempel må kommunen foreta en vurdering være at kommunen vil se saken i større sammenheng. kan være at det har blitt gitt mange nok dispensasjoner utarbeides av om det skal gis at det må foreligge saklig grunnlag for ikke å dispensere. ny plan før det gis tillatelse Dette Et annet eksempel i området, og at det eventuelt bør til flere tiltak. Vurderingen av om lovens vilkår for dispensasjon er oppfylt, er et rettsanvendelsesskjønn som kan overprøves av domstolene. Forvaltningslovens regel om å vektlegge det kommunale selvstyret kommer således i betraktning kun ved interesseaweiningen om dispensasjon skal gis når lovens formelle vilkår for dispensasjon er oppfylt. Som det framgår ovenfor må hensynene bak arealbegrensningen Dersom det kan konkluderes i denne saken for det første vurdere om i planen vil bli satt vesentlig til side ved dispensasjon. med at hensynene bak den aktuelle bestemmelsen ikke blir

7 Side 7 av 9 vesentlig tilsidesatt, må større enn ulempene. Kommunen vurdere om fordelene ved en dispensasjon har i sitt vedtak redegjort grundig for hensynet bak planbestemmelsen søkes om dispensasjon de mener at hensynene er klart som det fra (arealbegrensningen), og gitt en utførlig begrunnelse for hvorfor bak bestemmelsen gjør seg gjeldene med styrke, og dermed vil bli vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Selv om det er gjort endringer i bestemmelsen ved revideringen i 2016, vil vurderingene som kommunen gjorde i sin behandling av saken fortsatt være aktuell. l og med at i det vesentlige kan tiltre kommunens vurdering, gjengis denne på ny i det følgende: «Hensikten med å sette en øvre begrensning ønsket om å ivareta områder som er regulert eiendommene ikke skal virke overbebygde. på bebyggelsens areal må antas å være til fellesområdet for hytter, samt at (...) Man må kunne forutsette at reguleringsplanen har tatt hensyn til hvor stor del som kan bebygges på hver eiendom, samt hvor stort areal som skal benyttes som fellesområde for de øvrige hytteeierne og at area/begrensningene kommer som en følge av disse vurderingene. Videre er det slik at grad av utnytting, sammen med reguleringsformål er det viktigeste premisset for utviklingen av et område. Dette medfører at det skal mye til før kommunen gi dispensasjon fra dette punktet. kan Åsenfiord og Løvtangen er som kjent et pressområde, der man generelt ønsker å ta vare på de gjenstående arealene. Dersom fellesområdet på Løvtangen fortsatt skal oppfattes som fellesområde og kunne benyttes av hytteeierne at disse ivaretas Etter kommunens gjennom å føre en restriktiv vurdering gjør hensynene innenfor dette feltet, bør kommunen dispensasjonspraksis innenfor bak planbestemmelsene sørge for planområdet. seg gjeldende med styrke. (...) Videre vil en dispensasjon i denne saken avgjørelser innenfor samme planområde» være med på å danne et mønster for senere slår fast at vi etter dette er enig i at bestemmelsen om arealbegrensning i planen, pkt. 13 c, fortsatt gjør seg gjeldende med styrke, og blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon, jf. pbl andre ledd (1. vilkår). Det er derfor ikke rettslig adgang til å gi dispensasjon for et større areal på hytta enn det planen åpner for. Ettersom begge vilkårene i pbl andre ledd må være oppfylt for å kunne dispensere, finner ikke grunn til å drøfte vilkår 2, eventuelle dispensasjon, da vilkårene uansett ikke vil være oppfylt. fordeler og ulemper ved en Klager har anført at det ikke er han, men grunneier på det tidspunktet hytta ble oppført, som har vært ansvarlig for at hytta ikke er bygd i hht. søknad og godkjenning. Han har også vist til, og dokumentert, at kommunen har vært kjent med dette i hvert fall siden år 2000,jf. kommunens vedtak av , sak 2340/00, hvor kommunen opplyste at de ville be grunneier «om å levere nye tegninger». oppfatter klager dithen at han trodde forholdene med dette ville bli i orden, og han har ikke hørt mer om dette fra kommunen før det kom opp nå i forbindelse med denne saken. Kommunen bekrefter at de ikke fulgte opp saken, verken overfor grunneier eller overfor klager før i den senere tid. kan ikke se, slik kommunen hevder, at klager på dette tidspunktet ble gitt en mulighet til å søke om ettergodkjennelse. I følge kommunens vedtak av , sak 2340/00, skulle

8 Side 8 av 9 grunneier følges opp vedrørende dette, jf. sitat fra vedtaket: «Det var grunneier som førte opp fritidsbo/igen, hun er bedt om å levere nye tegninger». har ikke sett dokumentasjon på at dette faktisk ble gjort, men som sagt ovenfor har kommunen bekreftet at saken ikke ble fulgt opp. Videre har beregningsmåten for areal som kjent vært et sentralt moment i saken for klager. Dette da bestemmelsene til reguleringsplanen, både planen og 2006-planen, har vært uklar på dette punktet, pga. at det i planen var benyttet en beregningsmåte for areal som er ukjent i plan- og bygningslovgivningen. oppfatter klager slik at dersom hytta eventuelt er bygget for stor, så mener han at dette skyldes uklarheter i planen vedrørende arealberegning. er enig med klager i at reguleringsplanen har vært uklar vedrørende arealberegning, og at det har vært en forståelig «feil» dersom man har tolket planen på ulike måter. I vedtaket av , sak 2340/00 viser kommunen til at hytta (fritidsboligen) er oppført med en grunnflate på 82m2, inkl. uthus, og at planen er praktisert slik at fritidsboliger kan oppføres inntil 82m2 når uthus inngår i fritidsboligen. Ut fra det kommunen her skrev, anser ikke det som usannsynlig at klager kan ha oppfattet at det da var en kurant sak å få disse forholdene brakt i orden. Vi har også forståelse for at klager, ut fra det kommunen selv skrev i nevnte vedtak om at de ville be grunneier om nye tegninger, kan ha trodd at forholdene rundt hyttas areal ble brakt i orden, og at han har oppfattet at dette var en sak mellom kommunen og grunneier som var hyttas tiltakshaver da den ble bygd. Dersom klager siden dette tidspunktet ikke har oppført noen form for tilbygg til hytta, skjønner at klager stiller spørsmål ved at kommunen nå kommer fram til at hytta også er vesentlig større enn den var i Imidlertid er ingen av disse nevnte momentene og anførslene relevante i en vurdering av om vilkårene for dispensasjon er oppfylt. Dette er allikevel momenter som kommunen må vurdere i en eventuell etterfølgende sak om ulovlighetsoppfølging. På bakgrunn av ovennevnte fatter følgende vedtak: Den delen av Levanger kommunes vedtak av , sak 24/15, som gjelder avslag på dispensasjon for oppføring av hytte stadfestes. Den delen av Levanger kommunes vedtak av , sak 24/15, som gjelder ettergodkjenning av anneks omgjøres. Oppføring av anneks godkjennes som omsøkt. s vedtak er endelig og kan ikke påklages videre i forvaltningen, jf. fvl. 28. Med hilsen Hans Brattås (e.f.) Kommunaldirektør Kommunalavdelingen Trine Wold Johnsen Seniorrådgiver Kommunalavdelingen Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen underskrift

9 Side 9 av 9 Likelydende brev sendt til: Torgeir Skirstad Innherred samkommune Grillstadfjæra RANHEIM Postboks LEVANGER Kopi til: Sunniva og Tore Martinsen Markaplassen RANHEIM