Konsekvenser av småbåthavner for ålegrasenger Arbeidspakke under «Bit-for-bit» prosjektet ledet av UMB (Knut Bjørn Stokke) Eli Rinde (NIVA) og Frithjof Moy (HI) Fylkesmannsamlingen i Bodø 12. juni 2012 Eli Rinde 12 juni 2012 1
Hvorfor fokus på ålegrasenger? Produktive samfunn med tilsvarende høy primærproduksjon som åkre på land Et rikt mangfold av arter og et høyt antall individer av smådyr Viktige som oppvekst- og beiteområde for fisk og krepsdyr (krabber, reker) De renser næringssalter - oksygenerer og binder sedimenter - reduserer problemer med erosjon Eli Rinde 2
Interesskonflikter/trusler Områder med ålegras ønskes ofte å bli benyttet til småbåthavner, pga de grunne, beskytta forholdene en finner på slike lokaliteter Ålegras er også utsatt for trusler knyttet til eutrofiering og reduserte lysforhold pga økt avrenning fra land (klimaendringer) Eli Rinde 3
Målsettingen til arbeidspakken Undersøke effekten av småbåthavner på økologisk status til ålegrasenger gjennom feltundersøkelser på utvalgte lokaliteter Eli Rinde 4
Valgte lokaliteter i Hurum, Buskerud Sætrepollen - båthavn To relativt likt utforma poller med antatt like fysiske forhold for engene. Sandspollen ble av Hurum kommune ansett som en godt egnet lokalitet med liten påvirkning fra utbygging Sandspollen -uten båthavn Eli Eli Rinde 5
Lokaliteter i Skjebergkilen Østfold (Sarpsborg) Horneskilen Uten båthavn Mai: mindre forekomst av ålegras på begge lokalitetene enn tidligere anslått. Skjebergkilen båthavn Eli Rinde
Parametre for vurdering av økologisk status Kjemiske forhold i bunnsedimentet og i ålegraset Lysmålinger Ulike målinger av ålegraset (skuddtetthet, biomasse, bladlengde, antall blad per skudd ) Mengde/diversitet av assosiert flora og fauna i ålegrasenga og i bunnen (det siste via en hovedfagsoppgave Hans Olav Sømme/UiO) Strandnottrekk Eli Eli Rinde 7
Referansestasjoner For mål av ålegras og smådyr NIVA og UiO har undersøkt ålegrasenger i: Arendal - 2 st (inkl infauna dyr nede i sedimentet) Risør 3 st (1 inkl infauna ) Eidangerfjorden-Langesund 2 st Nøtterøy 1 st For strandnottrekkene: 8 strandnottrekkstasjoner til HI Eli Rinde 8
Resultater Foto: Sondre Ski Eli Rinde
Lysklima, effekt av brygger og båter Ålegras trenger 15-20% av overflatelyset for å vokse Skygge fra brygger og båter reduserer lyset under minstekravet og vil hindre vekst av ålegras 1 0.8 0.6 0.4 0.2 0 % Lux
Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Antall / 0,25m2 Tetthet (skudd pr areal) Signifikant forskjell mellom båthavn og kontroll, - liten forskjell om våren, - stor forskjell om høsten. Signifikant forskjell mellom Hurum og Østfold Båthavn ser ut til å gi lavere skuddtetthet -> mer glissen eng 60 40 20 0 Tetthet Hurum Østfold Hurum Østfold Mai Mai Sep ->Sep Skuddtetthet Tid Sted Ant Snitt SD Sign. Sign. Mai Båt 10 20.8 8.12 0.44 0.01 Kontr 10 23.6 7.96 nei ** Sep Båt 10 19.6 11.6 0.006 ** ja Kontr 10 37 13.1 ja Hurum 20 30.4 11.1 0.006 ** Østfold 20 20.1 11.4 ja
Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr cm Lengde av skudd Signifikant lengre skudd i båthavn om våren (75 cm mot 45 cm) Signifikant kortere skudd i båthavn om høsten (90 cm mot 110 cm) 120 100 Båthavn tidligere vekst pga bobleanlegg? + redusert vekst gjennom sommeren? 80 60 40 20 0 Skuddlengde, cm Hurum Østfold Hurum Østfold Mai Mai Sep ->Sep Skuddlengde Tid Sted Ant Snitt SD Sign. Sign. Mai Båt 10 74.2 20.4 0.001 ** 0.58 Kontr 10 45.6 14.1 ja nei Sep Båt 10 90.3 16.3 0.024 * Kontr 10 109 17.1 ja
Biomasse ålegras - økning fra mai til september Østfold: Størst biomasseøkning i kontrolleng, fra mai-sept NS Hurum: Motsatt: størst biomasseøkning i båthavnenga NS NS **
Dekning (%) Kum. Andre arter og begroing 140 Begroing 120 100 80 60 40 20 Sopp/Bakt. Påvekstdyr Snegl Brunt/Rødt Grønt 0 Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Båt Kontr Hurum Østfold Hurum Østfold Mai Sep Eutrofitegn i ålegrasengene ved båthavner: Vår: mest trådforma brun/rødalger i båthavnengene Høst: Lite trådalger i Hurum, men råtten bunn (Beggiatoa) i båthavnenga. Mest trådforma alger og grønnalger i båthavna i Østfold i forhold til kontrollenga.
Sulfid-nivåer i sedimentene Sætrepollen (med båthavn) høyere nivåer av sulfid enn de andre lokalitetene De to kontrollengene og Skjebergkilen (med båthavn) har ganske like forhold mht sulid-nivåer og profiler
Kjemi - ålegrasplanter Mer nitrogen og fosfat i røttene enn i bladene Horneskilen (ålegrasengen uten båthavn i Østfold) høyere nitrogenverdier enn de øvrige lokalitetene (særlig for røttene) Begge ålegrasengene nær båthavnene hadde lavere fosfatinnhold enn engene uten båthavn For svovel ingen forskjeller mellom engene med og uten båthavn i Drøbak og i Østfold, og heller ikke mellom rot og blad på de enkelte lokalitetene Eli Rinde
Tolking plantekjemi De høye N verdiene i Horneskilen - indikerer høy tilgang til næringssalter, sannsynligvis fra omkringliggende jordbruk. De høyere N og P verdiene i røttene skyldes sannsynligvis at målingene ble utført tidlig i vekstsesongen og at de lagra næringsreservene fra vinteren fortsatt er intakte og at de i liten grad er brukt til vekst/utvikling av blad. De lavere fosfatverdiene i båthavnenger i forhold til kontrollengene kan indikere at det er en større omgjøring av fosfat fra sedimentene til de frie vannmassene i disse engene eller at vekstsesongen starter tidligere i småbåthavnene og at det har skjedd en overføring av fosfat til nye blad og rotskudd. Det siste samsvarer med funnet av lengre blad i båthavnengene enn i kontrollengene om våren Eli Rinde 31 oktober 2011 17
Innhold av miljøgifter og organisk belastning Høyere nivåer av miljøgifter (både metaller, PAHer og PCB-er) og av organisk belastning ved Drøbak enn i Østfold Unntaket er den høyeste konsentrasjonen av DDE i ålegrasenga ved Skjebergkilen marina (men verdiene er lave i forhold til grenseverdier for god økologisk status) Sandspollen skiller seg ut med de høyeste verdiene av både totalt N, kobber og bly, og kadmium og kvikksølv Eli Rinde
µg/kg t.v. µg/g t.v. µg/g t.v. 150 100 50 0 3 miljøgifter moderat til dårlig økologisk status Basert på:klif TA-2229/2007 Båt Kontr Båt Kontr Hurum Østfold 120 100 Svært dårlig Svært dårlig 80 Dårlig Dårlig 60 Moderat Moderat 40 God God Bakgrunn 20 Bakgrunn Kobber 0 Bly Båt Kontr Båt Kontr Hurum Østfold 100 80 60 40 20 0 Båt Kontr Båt Kontr Hurum Østfold Svært dårlig Dårlig Moderat God Bakgrunn TBT
Standnotundersøkelser Kun et trekk per eng per sesong Gir kun et inntrykk av hvilke arter og mengder en kan finne i de ulike områdene Stor forskjell mellom regionene (Drøbak / Østfold) Eli Rinde 10 mars 2011
Arter i strandnottrekkene Store mengder fisk på alle lokalitetene både i mai og september Totalt 20 ulike arter fisk, krepsdyr, snegl, pigghuder I mai, færre fisk i ålegrasengene ved båthavner enn i kontrollengene. I september er dette mønsteret motsatt Indikatorarter Kontrollenger Svartkutling Glasskutling Tangkutling Strandkrabbe Leir/sandkutling Båthavner Reker Trepigget stingsild Rekebarn Bergnebb Tangsnelle Eli Rinde
Lavere diversitet i båthavnengene av smådyr Mellom 4 og 20 arter smådyr per 100 gr ålegras Færre arter i båthavnengene både mai og september - Forskjellen er signifikant i Drøbak i mai og i Østfold i september 25 20 15 10 5 Mai September 0 Kontr-Ø Mar-Ø Kontr-D Mar-D Eli Rinde 31 oktober 2011 22
Endret samfunnsstruktur av smådyra i båthavnengene September Marina Østfold Kontroll Mai Drøbak Marina Kontroll Eli Rinde 31 oktober 2011 23
Ref st - sept Østfold
Småbåthavner påvirker også infauna s diversitet og samfunnsstruktur Båthavn endrer også faunasammensetningen til infauna i ålegrasengene (statistisk signifikant effekt) Det er f eks flest fåbørstemarker i ålegrasenger nær båthavner, mens det er flere H. ulvae (en snegl) i ålegrasenger uten båthavn. Båthavnengene har ikke lavere diversitet av infauna mht antall arter og antall individer, men de har en annen artssammensetning enn kontrollengene Det var lavere diversitet i både kontrollengene og i båthavnengene enn det som er funnet på referansestasjonene Eli Rinde 31 oktober 2011 25
Konklusjoner - oppsummering Ålegrasplantene Båthavner har en direkte negativ effekt på leveforholdene til ålegras rett under og rundt bryggene ved å redusere lysforholdene og dermed vekst av ålegras. - I tillegg vil mudring og fjerning av substrat og ålegras tilknyttet småbåthavner være direkte skadelig for ålegrasenga. Ålegras kan gro tilbake i mudringsarealene, men ofte vil det være behov for gjentatte mudringstiltak for å holde seilingsleden åpen. Resultatene indikerer at båthavner kan føre til lavere tetthet og mindre vekst i sesongen også et stykke fra selve bryggeanlegget, men de store regionale forskjellene gjør det vanskelig å trekke klare slutninger. Eli Rinde 31 oktober 2011 26
Konklusjoner - oppsummering Eutrofitegn Resultatene indikerer større eutrofieringseffekter i båthavnengene enn i kontrollengene. Artsmangfold Ålegrasengene ved småbåthavnene hadde færre arter og en annen artssammensetning av dyr som lever mellom plantene, enn det vi fant i kontrollengene. Tilleggsundersøkelsen til Hans Olav Sømme, UiO, viser at småbåthavner også endrer samfunnsstrukturen til dyrene som lever nedgravd i sedimentene. - Men stort innslag av fisk også i båthavnengene.
Konklusjoner - oppsummering Miljøgifter / organisk belastning Endringene i samf. struktur kan korreleres til både miljøgifter (f eks TBT) og organisk belastning, men belastningene i kontrollengene gjør det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner om årsaker Sandspollen (kontrolleng-hurum) var svært belastet med miljøgifter og hadde høye næringssaltkonsentrasjoner -> stor grad benyttet som oppankringsplass for småbåter om sommeren, kanskje dette er en like stor belastning for ei ålegraseng som en småbåthavn? Kontrollengene våre har ikke vært optimale - Horneskilen for næringspåvirka av jordbruk - Sandspollen for mye miljøgifter pga stor båttrafikk De belasta kontrollengene indikerer at de registrerte effektene av småbåthavn må kunne anses som konservative. Med mindre belasta kontrollenger vil en forvente at båthavn ville hatt større effekt enn det vi har påvist. Eli Rinde 31 oktober 2011 28
Anbefalinger føre-var-prinsippet Resultatene fra våre undersøkelser som har foregått i grunne, innelukka områder, og som viser en negativ effekt av båthavner på assosiert fauna, tross belasta kontroller, samt resultatene fra undersøkelser til Degerman & Pihl (1985) som påviste lavere diversitet av smådyr i grunne, innelukka områder med båthavn på den svenske vestkysten, gir grunn til å fraråde etablering av båthavner på slike lokaliteter.
Kunnskapsmangler Stor variasjon mellom områder og mellom sesong - hva er den naturlige variasjonen i disse viktige økosystemene? I hvor stor grad har menneskelig påvirkning ført til redusert mangfold og dårlig økologisk status til ålegrasengene i Oslofjorden? Resultatene viser behov for tilsvarende undersøkelser i flere områder, både i innelukka og åpne områder, i områder med båthavner, og i områder med høy grad av båttrafikk / oppankring, og i mer «pristine» / «rene» områder gjennom flere sesonger.
Hvordan varierer ålegrasengene langs norskekysten? Hvor forskjellig er en ålegraseng i Oslofjorden fra en ålegraseng i Nordland? (biomasse tetthet artsmangfold økologisk funksjon) Ålegras finnes langs hele norskekysten, på sandbunn, på mudderbunn, i beskytta bukter og i mer åpne kystområder. Ulike forhold skaper ulike livsbetingelser for både ålegrasplantene og for artene som lever i enga, og det er sannsynlig at engene derfor både har forskjellig økologisk funksjon i ulike områder og at sårbarheten for ulike inngrep vil variere mellom og innen regioner. Undersøkelsen danner et første kunnskapsgrunnlag for å forstå naturtypens naturlige variasjon og sårbarhet.