Fra vurdering til praktisk utviklingsarbeid VK15 - Grunnskolering 051114
Veiledning er det pedagogiske grunnbegrepet
Noter deg to-tre momenter som du mener er særlig relevante for veiledningsarbeidet det pedagogiske grunnbegrepet
Dannelse Børs og katedral Mandatet vårt Gi elevene grunnlag for å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre både når det gjelder arbeid, medborgerskap og privatliv
Regjeringens mål for grunnopplæringen St.melding 31 2007-2008 - Om kvalitet i skolen St.melding 20 2012-13 På rett vei Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv Alle elever ( ) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet Alle elever ( ) skal inkluderes og oppleve mestring
Stortingsmeld. nr 30 (2003-04) Kultur for læring Kva hemmar kultur for læring? - mangelfulle organisasjonsformer - manglande læring gjennom det daglege arbeidet - føyelege leiarar
Initiering Institusjonalisering Implementering
Mandater / overordnete føringer Utviklingsarbeid i skolen Å sette i verk / gjennomføre en reform Noen teoretiske / forskningsbaserte momenter Initiering Implementering Institusjonalisering Kunnskapsgrunnlag / fra vurdering av skolens praksis til plan Systematisk arbeid for praktisk å sette i verk eller gjennomføre tiltak Fra prosjekt til drift / planmessig videreføring av prinsipper og arbeidsmåter Innsamling av data Vurdering av praksis Aktiv ledelse (skoleeier og skoleleder) Forankring / eierskap Plan for iverksetting Samarbeid, felles refleksjon; praksisfellesskap Kompetanseheving Lokal tilpassing Lojalitet til utviklingsarbeidet Veiledning Nettverk Levering Vurderingsrutiner Kompetanseutvikling Vedlikeholdsrutiner
Evalueringskultur
Evalueringskultur.. Skolen en ikke-profesjonell kultur? Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor eksterne styringstilktak Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og evaluering Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a. manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjons- og utviklingskraft? (Kilde: Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))
Evaluering er en vidensamling, der foretages med henblik på at styre og/eller forbedre en indsats. (Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))
Å dele opp helheten Analyse Kvalitet Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som godkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Syntese Nasjonale prøver Grunnskolepoeng Overgang til VGO Gjennomføring VGO Sysselsetting av fagarbeidere Elevundersøkelsen
«Kvalitetsvurderingssystemets viktigste funksjon er å være til nytte for skolene og skoleeierne» (Side 147)
Noen kjernespørsmål Drøfter og reflekterer skoleledere og lærere hva som er god undervisningspraksis? Klarer skoleledere og lærere å identifisere og anerkjenne god undervisningspraksis i egen skole? Vet alle skoleledere og lærere hva som er forbedringspunkter i skolens undervisningspraksis? (Ide fra Michael Fullans All Systems Go (2011))
Ståstedsanalysen Revidert versjon august 2013
Verktøy - Ståstedsanalysen Hva vet vi? Hvilken praksis bør vi endre og hvordan? Hva får vi til, hva kan vi bli bedre på?
SWOT-analyse
KISS!
Fra mangetydig kompleksitet til felles forståelse Skolen som lærende organisasjon Lærende møter Refleksjon
Skolen som kompleks organisasjon «( ) skolen er den mest komplekse organisasjonen som fins. Per Dalin & Hans Gunter Rolff (1991) «Kanskje pedagogikk verkeleg er ( ) den vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)» Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013
Læreres begrunnelser for valgene sine - Å kunne gi gode begrunnelser for valgene sine, er en del av det å være profesjonell, ( ). - ( ) lærerne bruker «barnas beste» som forklaring på alt de gjør. Men hva som er barnas beste og hvordan dette håndteres, blir vurdert ulikt fra lærer til lærer. - Lærerne handler ut fra godhet, nærhet til og følelser for barnet. De henviser i liten grad til læreplaner, profesjonsetisk plattform eller lovverket i begrunnelsene. - (Lærerne) synes å mangle et vokabular for sitt profesjonelle skjønn og etiske vurderinger. Deres egen privatmoral styrer valgene, ( ) Frøydis Oma, førsteamanuensis HiOA, Forskning.no, 10.03. 2014 (http://www.forskning.no/artikler/2014/mars/383199/print)
Fellesskap og kollektiv kunnskapsutvikling - Innenfor utdanningsfeltet er ( ) lite av kunnskapen «kodifisert» ( ) ( ) - Det er i liten grad utviklet felles standarder for undervisning og vurdering. ( ) - Lærere løser sjelden problemer sammen og har en svak tradisjon for kollektiv kunnskapsutvikling. - ( ) - (Side 100-101)
( ) (den) tause kunnskapen (kan) bli gjort eksplisitt og utsatt for faglige spørsmål og begrunnelser. Ved å stille krav til begrunnelser og refleksjon vil både den generelle kompetansen utvikles og de spesifikke situasjonene forstås bedre. Veilederens oppgave ( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl) (SEF s understreking)
Å gjøre seg kjent med det velkjente «Det som gjør det så vanskelig å se hans verden klart, er ikke at den er så fremmedartet, men, tvert imot, at den er så alminnelig. Det velkjente kan også gjøre oss blinde.»
Kommunikasjon Ulike ståsteder.
Kommunikasjon Ulike ståsteder.
Refleksjon, læring, utvikling Fellesrefleksjon over praksis - et av de få områdene som skaper utvikling - iflg. Trond Ålvik
Refleksjon hva er det? Kommunikasjon og den åpne dialogens etikk Å tenke, utforske, forestille seg, utfordre. «Learning by inguiry» (J. Dewey: «How we think» 2010/1933) Profesjonell refleksjon er selvrefleksjon, der fokuset sette på intuitiv refleksjoni-praksis for å få fram og kritisere taus kunnskap og derved legge til rette for å gjøre alternative handlinger og nye erfaringer. Profesjonelle skulle reflektere både før, under og etter praksis. (D. A. Scnøn: «The reflective practitioner», 1983) Å utfordre tatt-for-gitt-holdninger i et speilrom
Om å sortere i en kompleks virkelighet.. - ( ) noe er virkelig i den utstrekning det passer til en definisjon av virkelighet ( ). - ( ) virkelig er hva et tilstrekkelig stort antall mennesker er blitt enige om å kalle virkelig ( ) Etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish, Gyldendal 1980
Lærende møter.. Informasjon Monolog Medbestemmelse Lineær saksbehandling Det å være fri for ansvar Diskusjon Svarets pedagogikk Læring / Kunnskap, kompetanse Dialog Medskaping Kvalitetsledelse Det å ha og ta ansvar Diskurs Spørsmålets pedagogikk
* Finansiering av grunnopplæringa * Tenlege skoleanlegg * Oppfylling av elevane sine rettar * Kvalitetssikring og utvikling av opplæringstilbodet * Rett kompetanse og nødvendig kompetanseutvikling (jf. m.a. tilsetjingsmynde og personalansvar) * Forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing Skoleeigar sitt ansvar iflg. Opplæringslova
Elevene: Hva er gode løsninger? «( ) skolen for mange (elever) er en endeløs rekke med aktiviteter som har uklart formål og hvor de ikke vet hva som skal til for å lykkes. Særlig gjelder dette elever med dårligere forutsetninger.» Henning Fjørtoft, NTNU, Skolelederen 3-2013
Kom nærmere tettere dialog og samarbeid skuleeigar Administrativt nivå Skulelederne Lærerne skuleeigar Administrativt nivå Skulelederne Lærerne
Behov for kollektiv kapasitet i kommunen «It is possible for an individual school to become highly collaborative despite the district it is in, but it is not likely that it will stay collaborative. If the district does not foster collective capacity by design, it undermines it by default. We now know that schools will not develop if left to their own devices.» (Page 206)
«The most abused educational research finding these days is this: the quality of the teacher is the single most important determinant i n the learning of the student.»
Elevene må få tid til fordyping Læreren snakker 70-80 % av tida. Det blir stilt 200-300 spørsmål pr dag. 60 % av disse er rene faktaspørmål, 20 % handler om praktisk prosedyre. Mindre enn 5 % dreier seg om meningsutveksling og faglig diskusjon. Læreren venter i snitt under ett sekund på svar. 70 % av svarene elevene gir, tar ca 5 sekunder. Elevene må vite hvilke standarder som gjelder og må involveres dypere i læringsprosessen. Etter prof.gordon Stobart, Skolelederen 3-2013
Elevenes læring Det elevene gjør, er viktigere for læringen enn hva læreren gjør. (Etter Thomas Shuell)
Profesjonalitet.. «Det er kanskje på tide å innse at det er den profesjonelle organisasjonen som lager profesjonelle lærere og ikke omvendt?» Prof. Johan From, BI, Skolelederen 3-2013
* I hvilken grad er disse formuleringene nye i lys av vår tenking og praksis så langt? Men denne strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende organisasjon. Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskap som setter seg faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. «( ) Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barna skal lære mer på skolen. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere kommuner og fylkes-kommuner må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige. Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen, og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. ( ) «
Organisasjonslæring! Skolene har etter lærernes oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året. Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling». Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid» Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis «En gavepakke til ungdomstrinnet?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012-13 NTNU 14.06. 2013 50
Lederen som nøkkelperson It should be clear, then, that school improvement is an organizational phenomenon, and therefore the principal, as leader, is the key. (Fullan, M., 2007)
Rektor har den viktigste lederjobben i Norge
Om å utfordre ( ) (den) tause kunnskapen (kan) bli gjort eksplisitt og utsatt for faglige spørsmål og begrunnelser. Ved å stille krav til begrunnelser og refleksjon vil både den generelle kompetansen utvikles og de spesifikke situasjonene forstås bedre. ( Fritt etter Nova-rapport 19/05 v/ Thomas Nordahl) (SEF s understreking)) 53
Utfordringer for kommuners skoleledelse 2013-14 (Tilbakemeldinger i f. m. Ungdomstrinn i utvikling 2013-17) Jeg/vi har utfordringer med å gi/få tilstrekkelig støtte og hjelp til skolen(e) i gjennomføringen av skolebasert kompetanseutvikling samarbeide med universiteter og høgskoler som skal støtte i den skolebaserte kompetanseutviklingen finne tilstrekkelig med tid til gjennomføringen få med alle lærene støtte og veilede alle lærerne lage gode planer for skolebasert kompetanseutvikling utvikle skolen som en lærende organisasjon få til forbedring av klasseromspraksis
Talk together, plan together, work together that s the simple key. The bigger challenge is how to get everyone doing that.