Petroleumstilsynets prosjekt Kartlegging av bruken av integrerte operasjoner (IO) i vedlikeholdsstyring Semsudin Leto, sjefingeniør
Vi skal snakke om Bakgrunn og hensikt Fremgangsmåte og begrensninger Resultater Overordnede forhold Nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer Innhenting og bruk av sanntidsinformasjon Effekt av IO på vedlikehold Konklusjoner Refleksjoner 2
Aller først to sentrale begreper v Integrerte operasjoner (IO) E-drift eller integrerte operasjoner innebærer bruk av informasjonsteknologi til å endre arbeidsprosesser for å oppnå bedre beslutninger, til å fjernstyre utstyr og prosesser og til å flytte funksjoner og personell til land. St.meld. nr. 38 (2003-2004) E-drift betegner driftskonsepter der informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) og sanntidsinformasjon utnyttes til å optimalisere operasjonene på sokkelen. OLF 2003 v Vedlikeholdsstyring Alle ledelsesaktiviteter som fastsetter vedlikeholdsmålene, strategiene og ansvar, og implementerer dem gjennom tiltak som vedlikeholdsplanlegging, vedlikeholdskontroll og tilsyn, og forbedring av metoder i organisasjonen, inkludert økonomiske aspekter. NS-EN 13306 3
Bakgrunn og hensikt OLF konkluderte i 2003 med at edrift har et betydelig potensial, at det vil redusere kostnadsnivået, akselerere produksjonen, øke utvinningsgraden og forbedre HMS på norsk sokkel. Man forventet en betydelig avlastning av sokkelorganisasjonen, bedre prioritert vedlikehold, mer automatisert og optimalisert drift, og redusert nedetid på utstyret. Hva er situasjonen i dag? Hensikten med prosjektet har vært å kartlegge bruken av integrerte operasjoner (IO) i vedlikeholdsstyring for å samle kunnskap og viten om hva som skjer på dette området. 4
Fremgangsmåte og begrensninger Presentasjoner og diskusjoner i halvdagsmøter med utvalgte selskap, samt en spørreundersøkelse i de samme selskap (StatoilHydro, CoPSAS, BP, Shell, Aker Solutions og FMC). Spørreskjemaet baserte seg på OLFs rapport edrift på norsk sokkel det tredje effektiviseringsspranget fra 2003. Det er lagt vekt på å gjengi selskapenes vurderinger uten at det er foretatt noen verifikasjoner av den informasjon som er gitt. I noen grad har nok enkelte forhold blitt godskrevet IO, selv om de strengt tatt ville blitt gjennomført uansett. 5
Resultater 10 overordnede spørsmål 1. Hvilke mål og forventninger hadde dere til IO, og er målene nådd? v Ifølge operatørene er deres mål med IO innfridd så langt, mens entreprenørene etterlyser bedre deling av gevinster så vel som risiko. 2. Hvor langt har dere kommet med innføring av IO i vedlikeholdsstyring? v Operatørene anser at de er godt på vei med innføring av IO, mens entreprenørene ønsker et tettere samarbeid mellom operatører og leverandører. 6
Resultater 10 overordnede spørsmål 3. Hvilke investeringer har dere gjort innenfor vedlikeholdsområdet? v Investeringer er gjort blant annet med hensyn til samhandlingsrom, instrumentering og sensorer for tilstandsovervåking, samt infrastruktur for overføring og behandling av sanntidsdata. 4. Er kompetansekravene til vedlikeholdspersonell endret som følge av innføring av IO? v Kompetansekravene til vedlikeholdspersonell er i liten grad endret som følge av innføring av IO. 7
Resultater 10 overordnede spørsmål 5. Hva er HMS-utfordringene og HMS-gevinstene av de endringer IO har medført for vedlikeholdsfunksjonen? v Det er vanskelig å kvantifisere effekten på HMS av innføring av IO innen vedlikeholdsfunksjonen. Operatører hevder at IO har medført bedre planlegging og prioritering, som igjen gir en bedre tilstand på utstyret, og dermed en positiv effekt på HMS. 8
Resultater 10 overordnede spørsmål 6. Hvordan sikrer dere kommunikasjonen internt hhv. på land og til havs? v Kommunikasjonen hos operatørene skjer gjennom faste møter i samhandlingsrom hvor også vedlikeholdsfunksjonen deltar (i større eller mindre grad i noen møter deltar hele den aktuelle fagdisiplinen offshore). Serviceselskap og leverandører deltar i noen grad i samhandlingsrommene. I andre tilfeller benytter entreprenørene seg av tradisjonelle metoder (e-post, telefon, osv). 9
Resultater 10 overordnede spørsmål 7. Hvordan er vedlikeholdsorganisasjonen organisert til lands og til havs etter innføring av IO? Hva er endringene? v Vedlikeholdsfunksjonen er etter innføring av IO organisert slik at mesteparten av planleggingen gjøres på land, og utførelsen offshore. Notifikasjoner gjennomgås og prioriteres i samhandlingsrom og bruk av videokonferanse i havet og på land. Det er i noen grad økt bruk av kampanjebasert vedlikehold. 10
Resultater 10 overordnede spørsmål 8. Hvilke typer utstyr er IO aktuelt for? v IO er blant annet aktuelt for roterende maskineri, fiskalmålingsutstyr, ventiler og rørsystemer. IO er først og fremst viktig for utstyr hvor hurtige og riktige beslutninger er kritisk med hensyn til HMS, kostnader og tilgjengelighet, og hvor overførbare sanntidsdata er tilgjengelig. 11
Resultater 10 overordnede spørsmål 9. Stiller innføring av IO krav til nye styringssystemer innenfor vedlikehold? v IO stiller ikke spesielle krav til styringssystemene ut over at de må kunne være tilgjengelig for samhandling mellom mange brukere. 10. Er det behov for andre typer indikatorer (for oppfølging av vedlikeholdet)? v Andre typer indikatorer for oppfølging av vedlikeholdet kan være aggregerte tilstandsindikasjoner og indikatorer for virkningsgrad, energiforbruk og belastning (basert på prosessdata brukt i termodynamiske tilstandsmodeller). 12
Resultater nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer 1. Forholdet hav, land q En betydelig større andel av planleggings- og innkjøpsaktivitetene vil bli overført fra sokkelen til støtteapparatet på land (OLF 2003). v Operatørene har som følge av IO flyttet noen av sine administrative oppgaver fra hav til land, som deler av vedlikeholdsplanleggingen. Entreprenørene har ikke endret på arbeidsdelingen mellom hav og land som følge av IO. 13
Resultater nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer 2. Forholdet operatør, serviceselskap, leverandør q Arbeidsdelingen mellom hav og land vil bli endret, og virtuelle team bestående av personell fra operatører, serviceselskaper og leverandører vil bli etablert (OLF 2003). v Oppfatningen av forholdet operatør, serviceselskap, leverandør spriker ganske betydelig, spesielt mellom operatører og leverandører. Noen operatører henviser til eksempler på virtuelle team som er opprettet, uten at arbeidsdelingen nødvendigvis er blitt endret ut over at spesialistene er blitt lettere tilgjengelig. Entreprenørene ser ingen endringer og synes de blir for lite involvert. 14
Resultater nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer 3. Operasjonssentra q Operatører og serviceselskaper er i ferd med å utvikle et nettverk av landbaserte operasjons- og ekspertsentra som vil understøtte denne utviklingen (OLF 2003). v Oljeselskapene har etablert operasjonssenter på land som også ivaretar vedlikeholdsoppgaver. Entreprenørene har planer om å etablere operasjonssenter, men dette er i noen grad avhengig av vedlikeholdskontraktene (omfang av vedlikeholdsansvar). 15
Resultater nye arbeidsprosesser og samarbeidsformer 4. Kampanjevedlikehold, spesialistteam, flerfaglige team q Mye av drivkraften for endringene i driftsform særlig for eldre felt i sen produksjonsfase ligger i at større deler av vedlikeholdet av produksjonsutstyret og brønnene vil bli utført i kampanjer som vil bli samordnet mellom flere felt (OLF 2003). v Kampanjevedlikehold har vært tatt i bruk både før og etter innføring av IO, og er ikke nødvendigvis avhengig av eller knyttet til IO. Noen selskap har valgt å øke graden av kampanjebasert vedlikehold, mens andre har redusert graden av kampanjebasert vedlikehold. IO kan bidra til at planlegging av større kampanjer fra land blir mer effektiv. 16
Resultater innhenting og bruk av sanntidsinformasjon 1. Prosesser, metoder og verktøy q Prosesser og verktøy for effektiv utnyttelse av økte datamengder i sanntid i operasjonelle beslutningsprosesser forventes å føre til betydelige endringer av dagens arbeidsprosesser og driftsformer (OLF 2003). v Det er utviklet og tatt i bruk en del prosesser og verktøy for å kunne utnytte vedlikeholdshistorikk mer effektivt, men man er ikke kommet like langt med prosessen for innsamling/kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av vedlikeholdsdata. Spesielt er entreprenørene kritisk til manglende tilgang på data, og mener dette er et problem. (Skyldes bl.a. IT-sikkerhetsmessige og kontraktsmessige forhold.) 17
Resultater innhenting og bruk av sanntidsinformasjon 2. Nødvendig infrastruktur q Oljeindustrien har i dag tilgang til intelligente sensorer, bredbåndsnett og internettbaserte databaser og applikasjoner for optimalisering og styring av flere av operasjonene til havs (OLF 2003). v Utbyggingen av bredbåndsforbindelse på norsk sokkel har kommet langt. Når det gjelder feltbussteknologien er denne foreløpig tatt lite i bruk, mens utbygging av trådløse nettverk om bord på innretningene varierer sterkt, noe som blant annet påvirker nytteverdien av VisiWear (håndholdt videokamera for trådløs overføring av lyd og bilder fra felt/prosessområder). 18
Resultater innhenting og bruk av sanntidsinformasjon 3. Tilstandsovervåking (instrumentering/sensorer) q Det finnes instrumenter for måling av tilstand og status for brønner, prosessanlegg og utstyr, og løsninger for sanntidsanalyse av måleresultatene (OLF 2003). v Det er tatt i bruk en rekke nye instrumenter/sensorer og lignende for å kunne samle inn data som sier noe om tilstanden til utstyr og systemer. Dette gjelder først og fremst på nye innretninger, men det arbeides også kontinuerlig med å forbedre muligheten for tilstandsbasert vedlikehold på eldre innretninger. 19
Resultater effekt av IO på vedlikehold 1. Vedlikeholdsplanlegging q edrift vil bidra til at miljøene på sokkel og land kan utveksle kvalitetssikrede data i sanntid og kommunisere raskere og bedre, og derved effektivisere planleggings- og samarbeidsprosessene som tradisjonelt har vært sekvensielle og tidkrevende (OLF 2003). v Operatørene har i stor grad flyttet vedlikeholdsplanleggingen til land og tilgangen på sanntidsdata effektiviserer dette arbeidet. Noen selskap mener imidlertid at tilgangen på sanntids vedlikeholdsdata i begrenset grad påvirker selve planleggingen/planleggingsmøtene. Entreprenørene har ikke merket noen effekt av utveksling av sanntids vedlikeholdsdata mellom hav og land på deres planlegging. 20
Resultater effekt av IO på vedlikehold 2. Sokkelorganisasjonen q Effekten forventes å være en betydelig avlastning av sokkelorganisasjonen, bedre prioritert vedlikehold, mer automatisert og optimalisert drift, og redusert nedetid på utstyret (OLF 2003). v Operatørene har flyttet administrative oppgaver som deler av vedlikeholdsplanleggingen til land uten at de har erfart noen uforutsette konsekvenser av dette. Entreprenørene har så langt ikke flyttet arbeidsoperasjoner innenfor vedlikehold fra offshore til land. 21
Resultater effekt av IO på vedlikehold 3. Omfang av vedlikehold q Analyser av enkelte felt i haleproduksjonsfasen viser at timeforbruket kan reduseres betydelig ved økt automatisering, modifisering av utstyr med stort vedlikeholdsbehov og overføring av arbeidsoppgaver til land, samtidig som kravene til sikkerhet, ytre miljø, arbeidsmiljø og beredskap fullt ut kan ivaretas (OLF 2003). v Omfanget av vedlikehold synes i liten grad å ha blitt redusert som følge av innføring av IO, selv om timeforbruket offshore for noen operatører har gått ned ved å flytte arbeidsoppgaver til land. Bemanningsreduksjoner er vanskelig å påvise når hav og land betraktes under ett. Modifikasjoner av utstyr er oftest ikke knyttet til IO. 22
Resultater effekt av IO på vedlikehold 4. Nedetid q Effekten forventes å være en betydelig avlastning av sokkelorganisasjonen, bedre prioritert vedlikehold, mer automatisert og optimalisert drift, og redusert nedetid på utstyret (OLF 2003). v Det er vanskelig å gi konkrete eksempler på verifisert redusert nedetid. Et unntak er roterende utstyr, som følge av overvåking av dette utstyret. Her angis det at nedetiden er redusert, uten at dette er tallfestet. 23
Konklusjoner Mange av forventningene man hadde til innføringen av IO, har blitt innfridd ifølge operatørene. Entreprenørene etterlyser imidlertid et tettere samarbeid mellom operatører, serviceselskap og leverandører. Dette gjelder ikke minst tilgang til data. Utbyggingen av nødvendig infrastruktur, slik som bredbåndsforbindelse mellom hav og land, har kommet langt, men utbyggingen av trådløse (eller faste) nettverk internt på innretningene variere sterkt. Det totale omfanget av vedlikehold har i liten grad blitt redusert som følge av innføring av IO. Bemanningsreduksjonene offshore er i liten grad tallfestet og er et følsomt tema for flere av operatørene. 24
Refleksjoner Nødvendigheten av et tredje effektiviseringssprang synes å ha blitt dempet som følge av at forutsetningene om en lavere oljepris og reduserte letemuligheter har vist seg å ikke bli oppfylt. Har dette tillatt et lavere tempo i innføringen av IO, inklusive utsettelse av ubehagelige beslutninger om bemanningsreduksjoner innen vedlikehold? Scenariet om en ny norsk datautnyttelsesindustri i kjølvannet av innføringen av IO synes ikke mulig uten et enda tettere samarbeid mellom operatører, serviceselskap, leverandører, myndigheter og FoU. 25
For flere detaljer se rapport (www.ptil.no) 2008 Kartlegging av bruken av integrerte operasjoner i vedlikeholdsstyring Oppdragsgiver: 26