VINN Agder [Verdiskaping +Innovasjon] Sammendrag av tiltak foreslått av temagruppene
Innledning De fem temagruppenes forslag til tiltak i VINN Agder planen er samlet i dette dokumentet. (Temagruppenes innspill følger i sin helhet vedlagt planutkastet). Forslagene er ment å være utgangspunkt for videre diskusjon, dialog og oppfølging. Forslag til tiltak fra temagruppene er ikke prioritert eller finansiert. Bortsett fra plantemaet forskning og utvikling (jf. forslag til FoU-strategi) er det heller ikke angitt hvem som bør ha ansvaret for videre oppfølging av forslagene. Høringsprosessen til planutkast VINN Agder forventes å gi innspill til hva som bør prioriteres, hva en har mulighet til å følge opp; hvordan og når. Det vises til kap. Oppfølging av planen operasjonalisering, prioritering, smart spesialisering, s. 24 i planutkastet. 1
Entreprenørskap, næringsutvikling og nyskaping: "Dyrk entreprenørskapskulturen" Mål 1: Flere vekstkraftige nyetableringer Tiltak E1 E2 E3 E4 E5 E6 E7 E8 E9 E10 E11 E12 E13 E14 E15 E16 E17 E18 E19 E20 E21 E22 E23 E24 Knoppskyting gjennom klynge-til-klynge samarbeid Utvikle tiltak for å stimulere til økt kommersialisering av ideer fra FoU institusjoner Økt kunnskapsgrunnlag på overlevelse og vekst i nye innovative bedrifter gjennom virkemiddeldesign Etablere ARENA gründer Agder som pilotfylker for seniorentreprenørskap Utvikling av nye tiltak for å fremme kvinnelige entreprenørskap Etablere språkkurs og tilrettelagt gründeropplæring for fremmedspråklige Utvikle globaliseringsprogrammer for gründere Utarbeide veilednings og komepanseutviklingsmateriell for gründere, bl.a. kurs i forretningsmodellering Sertifisere virkemiddelapparatet Utvikle nye metoder for å fremme vekst i nyetablerte foretak Etablere gründermentor Bygge et tverrfaglig kunnskapsteam rundt gründere for å fremme vekstpotensialet på en best mulig måte i etablererfasen Etablere program GründerFuture etter modell FemaleFuture (NHO) Etablere regionale GründerGarasjer med tilgjengelige verktøy for kreative prosesser Etablere Sørlandets kontorhotel for gründere i Oslo Gjennomføre en pilot på Agder for å gjøre offentlige innkjøp mer tilgjengelig for gründerbedrifter Utvikle en database over alle bedriftsetableringer på Agder Start Up Agder Etablere et digitalt system for utsendelse av velkomstbrev til alle oppstartsbedrifter på Agder med informasjon om tjenestetilbud og bistand i gründerprosessen Utvikle GründerAPP med oversikt over tilbud til gründere Tilrettelegge for sosialt entreprenørskap creating shared value Etablere Gründerdagen på Agder for å synliggjøre nyskapende ideer og vekstkraftige nyetableringer Etablerer pre-såkornfond Utvikle gode metoder og tilskudd til markedstesting i idéfasen 2
E25 Økt risikokapital til eskalerbare forretningsideer E26 Pilotprosjekt for uttesting av metoder for risikoavlastning for å utløse flere vekstkraftige forretningsideer E27 Etablere et system for Crowdfunding Agder Mål 2: Økt bærekraftig verdiskaping i eksisterende næringsliv E28 E29 E30 E31 E32 E33 E34 E35 E36 E37 E38 E39 Tiltak Skape arenaer på tvers av næringer og bransjer og koble gründerbedrifter med etablerte bedrifter Stille krav til klynger for å stimulere et antall nye knoppskytinger i året for å få offentlig tilskudd Sikre gode rammebetingelser for klynger Tilrettelegge for utvikling av flere klynger og nettverk Tilrettelegging for tettere samarbeid mellom offentlig og privat sektor i planprosesser Utvikle gode offentlige digitalt tjenester tilpasset næringslivets behov Styrke kommunens vertskapsrolle Utvikle innovasjonsprogrammet på tvers av klynger og nettverk Tilrettelegge for utvikling av kompetansearbeidsplasser Styrke Agder som et attraktivt område for kunnskapsbasert arbeidskraft Utvikle nye møteplasser for regional, nasjonal og internasjonal investorkapital Etablere arena for internasjonalt samarbeid og globalisering Mål 3: Økt entreprenørskapskultur E40 E41 E42 E43 E44 E45 E46 E47 E48 E49 Tiltak Entreprenørskapsundervisning for alle barn, unge og studenter Etablere gründerleirskoler Etablere kreativ folkehøgskole i Mandal med tilhørende kompetansemiljø innenfor entreprenørskap og innovasjon. Videreutvikle Sørlandet Vitensenter som arena for kreativ kompetanse Læreplaner må tilrettelegges for kreative elever i hele utdanningsløpet Etablere pilot for fritidsklubb for gründere, en fritidsaktivitet for barn som er drevet av engasjerte foreldre på lik linje med dagens idrettsaktiviteter. Hospitering i bedrifter for å øke kunnskap og engasjement Satsing på lærlinger ved å etablere flere læreplasser Kompetanseheving for karriereveiledere for å påvirke unge i valg av utdannelse i retning av næringslivets behov for arbeidskraft i fremtiden Entreprenørskaps- og innovasjonsfag for alle studenter på universitetet 3
E50 Styrket innovasjonsstudie på bachelor-, master- og PhD studie på universitetet. E51 Utvikle nye og fremtidsrettede utdanningstilbud i distriktene E52 Etablere tenketank med elever, studenter og næringsliv E53 Etablere rekrutteringsarenaer for å sikre rekruttering til fremvoksende næringer Mål 4: Økt FoUoI gjennom et samordnet, åpent og effektivt innovasjonssystem E54 E55 E56 E57 E58 E59 E60 Tiltak Styrke innovasjonskompetansen i virkemiddelapparatet Offentlige insentiver til næringslivet for å fremme samarbeid med universitetet og andre regionale forskningsinstitusjoner Fremme god kommunikasjon mellom utdannings- og forskningsinstitusjoner, næringslivet og virkemiddelapparatet Skape flere arenaer og møteplasser for aktørene i innovasjonssystemet Etablere regionale arenaer for å utnytte kompetansemiljøene i bedrifter som leverandørkompetanse, formidlingskompetanse og produksjonskompetanse Utvikle nye digitale kommunikasjonsarenaer i innovasjonssystemet Utvikle en tydelig rolleavklaring i innovasjonssystemet 4
Forskning og utvikling: "Bredde i bunnen og spissing i toppen" Hovedmål for FoU mot 2030: Agder ligger i front når det gjelder å utvikle og implementere forskningsbasert innovasjon i offentlig sektor og privat næringsliv. Innovative løsninger bidrar til økonomisk og samfunnsmessig bærekraft. Mål 1: Agder har tatt nasjonale og internasjonale prestisjetunge posisjoner på flere områder Mål 2: FoU-miljøene i Agder samarbeider godt og er attraktive som samarbeidspartnere i nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Mål 3: FoU-miljøene kvalifiserer seg til å lede nasjonale og internasjonale prestisjeprogrammer, prosjekter og piloter Mål 4: FoU-miljøene på Agder vektlegger god kjønnsbalanse Mål 5: FoUoI-aktiviteten i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnittet Mål 6: Andelen ansatte med doktorgrad i næringslivet og offentlig sektor er over landsgjennomsnitt Mål 7: Barn og unge i Agder har økt forståelse og opplevelser knyttet til FoUoI Målene er ambisiøse og krever at FoUoI-kapasiteten styrkes betydelig i årene fremover. Det foreslås følgende strategiske grep (tiltak) for å nå målene. Forslagene er gruppert etter områdene "kultur, politikk og ledelse" og "infrastruktur". Kultur, politikk og ledelse ske grep / tiltak Hovedansvar F1 Bedrifter, virksomheter og kommuner i Agder vurderer egen personalpolitikk/ HR- strategier med tanke på at ansatte motiveres til å komme med behov og ideer. Det etableres ordninger med "kom i gang-midler" som raskt kan utløses for enkelte eller grupper for å planlegge aktuelle søknader Toppledere, politikere linjeledere og prosjekteiere F2 Etablere god dialog og styring i prosjektfasen Toppledere, politikere linjeledere og prosjekteiere F3 Legge til rette for at bedrifter, virksomheter og kommuner i Agder utvikler egne strategier med handlingsplaner for FoUoI virksomhet Toppledere, politikere linjeledere og prosjekteiere F4 Øke volum av FoUoI-prosjekter gjennom relevante programmer i NFR/RFF og andre finansieringskilder Politikere og toppledere i kommunene på Agder i samarbeid med KS- Agder F5 Kartlegge innovasjonsgrad og evne i kommunene på Agder Politikere og toppledere i kommunene på Agder i samarbeid med KS- Agder F6 Øke antall offentlige PhD-prosjekt Politikere og toppledere i kommunene på Agder i samarbeid med KS- Agder F7 Jobbe strategisk gjennom kravspesifikasjoner og anbudsprosesser for å påvirke markedet til å levere innovative løsninger Politikere og toppledere i kommunene på Agder i samarbeid med KS- Agder 5
F8 Avklare hvordan ressurser og kompetanse fra VRI (Virkemidler for regional FoU og innovasjon) skal videreføres i Agder etter 2017, da prosjektfasen avsluttes Eiere av VRI F9 Skoleeier legger til rette for undervisningsopplegg med fokus på å koble lek, læring, forskning og nyskaping Skoleeier F10 UiA spisser strategiske satsingsområder i dialog med privat næringsliv og offentlig sektor. Regionale aktører bygger opp om UiA sine satsingsområder. Sentrale beslutningstakere ser merverdien av å samordne FoUoI-strategiene F11 Jobbe med en smart spesialiserings tilnærming Fylkeskommunene F12 Kommunesektoren i Agder peker ut sine felles satsingsområder gjennom interkommunalt samarbeid og Kommunene i Agder samarbeid med UiA og evt. næringslivet F13 Rekruttere akademisk og administrativ kvalifisert kjernekompetanse og erfaring fra prestisjetunge FoUoIprosjekt. UiA- styret, fylkesting, Politisk samordningsgruppe og aktuelle toppledere Arbeidsgivere i dialog med organisasjoner F14 Bruke etablerte arenaer til politisk debatt omkring betydningen av å øke regionale bevilgninger til FoUoI Politisk samordningsgruppe, Sørlandstinget, Fylkesting, kommunestyrer F15 Mobilisere næringslivet til å bidra med midler til FoUoI NHO og næringslivet F16 Regionale finansieringskilder og virkemidler støtter regionale toppsatsinger over tid gjennom dialog omkring regionale prioriteringer. Satsingen sikres tilstrekkelig økonomisk forutsigbarhet. Regionalt forskingsfond Agder, Sørlandets kompetansefond og Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, fylkeskommunene og Fylkesmannen m.m. Infrastruktur ske grep / tiltak Hovedansvar F17 Etablere et felles nettsted-oversikt over tilgjengelige virkemidler, regionale ressurser fellesverktøy og eksempler (ressursdatabase) kommunikasjonsportal for FoUoI i Agder på Regionplanen Agder 2020 sin hjemmeside som skal bidra til å: o o o o o o Mobilisere til økt FoUoI i regionen og inspirere nye til forskningsaktiviteter Skape økt forståelse for hvorfor FoUoI er et viktig instrument for regional utvikling ved å vise til økt verdiskaping i regionens næringsliv og offentlig sektor Være en regional arena for formidling av FoUoI-resultater Etablere tverrfaglig tematiske og faglige nettverk Forenkle søkeprosesser og tydeliggjøre krav til rapportering Synliggjøre Agder som kunnskapsregion med nyskapende FoUoI-resultater og tiltrekke seg Fylkeskommunene i samarbeid med FoUmiljøene i Agder og andre regionale aktører 6
nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere innen FoUoI F18 Skreddersy etter- og videreutdanningstilbud på innovasjon i offentlig sektor Kommunene i samarbeid med regionale og nasjonale virkemidler F19 Stimulere til økt samarbeid mellom privat og offentlig sektor og UiA Kommunene i samarbeid med regionale og nasjonale virkemidler F20 Etablere samarbeidsarena mellom UiA, kommunesektoren og entreprenørskap/næringsliv for å avdekke behov og løsninger Kommunene i samarbeid med regionale og nasjonale virkemidler F21 Videreutvikle eksisterende fagnettverk og legge til rette for å etablere nye Kommunene i samarbeid med regionale og nasjonale virkemidler F22 Videreutvikle etablerte arenaer til gjensidig å utveksle kunnskaper og erfaringer samt motivere og utfordre hverandre. Medlemmer i regionalt forskningsforum Agder F23 Styrke samarbeidet, avklare roller, ansvar og forventninger for å styrke effekten av regionale virkemidler i forhold til FoUoI Premissgivere, styreledere, medlemmer F24 Videreutvikle og styrke regionale fellesressurser FoU-aktører F25 Råd, veiledning og støtte til å skrive søknader på alle nivå FoU-aktører F26 Arrangere nasjonale og internasjonale konferanser UiA, næringsklynger og aktuelle FoU-miljø F27 Videreutvikle møteplasser mellom virkemiddelapparat og offentlig sektor + evt. private investorer Det regionale partnerskapet og det regionale virkemiddelapparatet F28 Forsterke eksisterende nettverk Det regionale partnerskapet og det regionale virkemiddelapparatet F29 Stimulere og legge til rette for at forskningsresultater formidles og gjøres tilgengelige på en slik måte at de blir samfunnet til nytte FoU- miljøene og regionale fellesressurser F30 Etablere forskningsblogg Agder FoU-miljøene og forskere F31 Utnytte sosiale medier FoU-miljøene og forskere 7
Reiseliv: "En konkurransedyktig og lønnsom besøksnæring" Hovedmål: Besøksnæringene i Agder skal ha lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter Aktørene når målet ved å satse systematisk på de 4 strategiene under. For hver strategi ble det utarbeidet flere fokusområder for handling og oppfølging. A: Best for barn Fokusområde R1 R2 R3 B: Best på gjenkjøp Fokusområde R4 R5 R6 Utvikle aktiviteter og opplevelser (kunst og kultur, mat, natur) som etterspørres av barnefamilier Utvikle nye markeder basert på eksisterende tilbud og opplevelser Utvikle nye sesonger og forlenge eksisterende sesonger: "Agder i et 365 perspektiv" Systematisk kommunikasjon med gjestene gjennom hele syklusen; før reisen, under oppholdet og i etterkant av besøket Ha fokus på hva som utløser gjenkjøp hos kundene Trene på kundemøter C: Kompetanse Fokusområde R7 R8 R9 D: Innovasjon Fokusområde R10 R11 R12 Bidra til å forbedre relevant kompetanse; både på videregående nivå, fagskole- og på høyskole/universitetsnivå Bidra til å utvikle relevant kompetanse om og for næringen, inkludert å utvikle gode parameter for å måle grad av suksess Videreutvikle samarbeidet mellom næringsliv, akademia og offentlige aktører Videreforedle eksisterende nettverk og allianser og være åpen for å utvikle nye Bidra aktivt til at det knyttes tette koblinger mellom næringsliv og innovasjonsmiljø/ universitets- og forskningsmiljø Prioritere brukerstyrt forskning Rapportering og oppfølging Tiltak Ansvar R13 Utarbeide en årlig realiseringsrapport som skal måle suksess Fylkeskommunene R14 Arrangere en årlig oppfølgingskonferanse innen april hvert påfølgende år Fylkeskommunene 8
Landbruk og marine næringer: "Bærekraftig utnytting av Agders naturressurser " Sektorovergripende mål for alle primærnæringer 1. Utvikle robuste og bærekraftige næringer som er rustet for endringer i klima og demografi og er tilpasset krav som følge av samfunnsutvikling 2. Sikre regionens ressursgrunnlag for fremtidige generasjoner 3. Sikre rekrutteringa til næringene og forsterke innsatsen på teknologi- og kunnskapsutvikling, forskning og kompetansebygging 4. Økt bærekraftig utnytting av Agders naturressurser 5. Skape flere synergier mellom næringene 6. Sikre at infrastrukturen og rammevilkår dekker de behov næringene har 7. Utnytte nye og eksisterende muligheter i markedet I det følgende er det formulert ett hovedmål per primærnæring. Det er ikke foreslått konkrete tiltak, men egne mål og strategier for hvordan næringsutvikling og verdiskapning kan realiseres. Mål for jordbruk: Øke konkurransekraften og verdiskapninga i hele verdikjeden og levere mer, trygg og sunn mat til et økende marked Delmål: Øke dagens produksjonsnivå ved å utnytte kunnskap, klimatiske forhold og tilgjengelige ressurser bedre L1 L2 Øke kjøttproduksjonen (storfe/småfe) basert på beite og grasressurser Øke produksjon av frukt, bær og grønt Delmål: Utvikle lønnsomme reiselivsprodukt i tilknytning til gårdene L3 L4 L5 Utvikle lønnsomme reiselivsprodukt i tilknytning til innlandsfiske Utvikle lønnsomme reiselivsprodukt i tilknytning til jakt Utvikle lønnsomme reiselivsprodukt i tilknytning til agriturisme Delmål: Økt verdiskaping i landbruket ved å tilby tjenester til lokalsamfunnet L6 L7 Bygdeservice Inn på tunet Mål for skogbruk: Øke verdiskapningen i hele verdikjeden og styrke satsingen på skogen og dens produkter i klimasammenheng Delmål: Øke avvirkningen og utnytte produksjonsgrunnlaget bedre L8 L9 Utbedre og fjerne flaskehalser på det kommunale og fylkeskommunale veinettet Kontinuerlig oppdatering av offentlige veilister 9
L10 Styrking av den offentlige og private veiledningstjenesten innenfor skogbruket L11 Gjennom kompetanseheving og ved å utnytte regionens geografiske og klimatiske fortrinn, videreutvikle en lønnsom juletre- og pyntegrøntnæring Delmål: Øke lokal videreforedling ved å tilrettelegge for industribedrifter i alle ledd i verdikjeden for tømmer og treprodukter L12 Emneproduksjon til dør- og vindusprodusenter Delmål: Være proaktive og ta del i den verdiskapningen som kommer innenfor nye treprodukter L13 Industriell massivtreproduksjon Mål for marine næringer: Øke verdiskapningen i marine næringer på Agder gjennom satsing på bærekraftig næringsliv, kunnskapsutvikling, forskning og innovasjon, samt stimulere til økt forbruk av lokal fersk fisk og sjømat Delmål: Stimulere til innovasjon og kunnskapsutvikling gjennom forskning og kompetansedeling L14 L15 L16 L17 L18 Forskning og utvikling på lite utnyttede arter i sjøen (LUR-arter) Fremme bruk av ny teknologi i hele verdikjeden og økt utnyttelse av fangsten Innenfor bærekraftige rammer øke leveransen av leppefisk fra Sørlandet til oppdrettsnæringen Øke produksjon av og verdiskapning knyttet til ville bestander av laks og sjøørret på Sørlandet Forskning og utvikling på marine arters potensial for karbon fangst 10
Innovasjon i offentlig sektor: "Bryt ned barrierene" Mål: Utvikle mer effektive offentlige tjenester av høy kvalitet med begrensede ressurser Det er bredt enighet rundt at det er behov for mer innovasjon i offentlig sektor for å møte nåværende og fremtidige utfordringer. En har derfor hatt fokus på barrierer som hindrer, demper eller forsinker gjennomføring av prosjekter og tiltak som bidrar til innovasjon i offentlig sektor. Barrierene er delt inn i tre områder, og det er formulert strategier, satsinger og tiltak for å finne løsninger. Område utdanning og kompetanse er satsinger (tiltak) O1 O2 O3 O4 O5 O6 O7 O8 O9 O10 Legge til rette for økt volum av følgeforskning gjennom relevante programmer i NFR/RFF og andre programmer Alle kommuner bør sette av egne øremerkede midler til egen FoU-satsing Kommunene må få økt eierskap til FoU og større innflytelse på hvordan forskningsmidler brukes. Det forutsetter at kommunene har kompetanse til å håndtere dette. FoU i kommunene må få økt oppmerksomhet i forbindelse med oppgavefordeling gjennom kommunereformen Kommunene må få bedre kompetanse til å koble tjenestene og FoU-miljøer Det må satses på forskning på behovsstyrt innovasjon gjennom bedre utnyttelse av forskningsprogrammer hvor forskere og kommunal virksomhet sammen søker om forskningsmidler Antallet offentlig PhD må økes Gjennomføre en forskningsbasert kartlegging av dagens innovasjonsgrad og evne i kommunene på Agder E-helse: Innføre hospiteringsordning på UiA for helsepersonell (NFR-programmet) Forsterket bruk av e-læringssentra og showroom for velferdsteknologi Stimulere næringslivet på Agder til å satse på velferdsteknologi, løfte frem markedet for velferdsteknologi gjennom strategisk bruk av offentlige innkjøp Legge til rette for økt utveksling mellom innovative miljøer i næringslivet og offentlig sektor, spesielt kommuner og mellom kommuner (innovasjonsklynger) Område Ledelsesutfordringer og organisasjon er satsinger (tiltak) O11 O12 O13 O14 O15 O16 O17 Økt kompetanse om nettverksledelse Folkevalgtopplæring om innovasjon i regi av KS Kommunene bør legge til rette for tverrfaglige nettverk som skal jobbe med medarbeider- og brukerstyrt innovasjon Team med ansatte fra ulike sektorer som kan drive innovasjonsprosesser i egen kommune Implementere incitamenter som motiverer til å bidra til innovasjon; bl.a. karrieremuligheter internt, utdannings- og kompetanseløft Sikre større forutsigbarhet for utviklingsprosjekter gjennom avklaring av anvendelse/implementering av resultatene ved prosjektstart Fokus på offentlig ansattes indre motivasjon som drivkraft for innovasjon, ikke økonomiske incitamenter: Gjøre en forskjell, skape noe sammen med andre, kompetanseutvikling, selvrealisering med mer 11
O18 Økonomisk gevinstrealisering er også viktig. Økte forutsigbarheten og øke motivasjon ved å sørge for at den innovative virksomheten beholder en andel av gevinsten O19 Bør etablere et 3. karriereløp som er basert på FoUoI for å øke innovasjonsevnen. Dette i tillegg til ledelse- og faglig ansvar som karrieremuligheter O20 Mer satsing på nasjonale og internasjonale læringsarenaer. Kommuner har lov å stjele fra andre. Det bør belønnes ( Copy Cat pris.) O21 Hente inn erfaringer fra andre kommuner i Norge og internasjonalt og implementere løsninger i egen organisasjon. Dette må systematiseres. O22 Etablere et eller flere innovasjonssentra for kommunesektoren på Agder. Må være sterkt forankret i kommunestrukturen. Må også ses i sammenheng med bl.a. konsolidering av inkubatorene i Agder O23 Arrangere møteplasser og konferanse for erfaringsutveksling best praksis. Agder må her ta en nasjonal posisjon (innovasjonslaboratorium) og videreutvikle arenaer som for eksempel Arendalskonferansen O24 Helhetlig organisatorisk forankring ved valg av løsninger O25 Arbeide for nasjonale IKT-standarder Område Politikk/kultur er satsinger (tiltak) O26 O27 O28 O29 O30 O31 O32 O33 O34 Systematisk arbeid med holdninger i egen organisasjon er en ledelsesoppgave, men også en utfordring for medarbeiderne. Endringer i holdninger og verdier kan ikke vedtas, men må jobbes med langsiktig og systematisk Bygge en egen Agderkultur for risikovillige og rause ledere som motiverer og skaper resultater gjennom trygge medarbeidere Det må settes av mer tid til faglig refleksjon og arbeid med strategiske valg for å fremme innovative løsninger Nye kommuner bør fokusere på sammenheng mellom tjenesteproduksjon og innovasjon og derav kommunal frihet til å løse oppgavene Øke kommunal bestiller kompetanse: For å bruke anskaffelser som virkemiddel for intern og ekstern innovasjon må kommunen være en kompetent og krevende bestiller. Det eksisterende regelverket byr sannsynligvis på mer handlingsrom enn det utnyttes Implementere innovative innkjøp (åpne, dialogpregete og problemorienterte anskaffelses prosedyrer) i kommunale innkjøpsstrategier for å øke tjenestekvalitet og kostnadseffektivitet for kommunen og bidra til utvikling av leverandørmarkedet og nye produkter og tjenester. Benytte seg av regionale, nasjonale (KS/NHO leverandørutvikling) og internasjonale (EUs Pre-commercial procurement og public procurement of innovative solutions) støtteordninger for å senke terskelen i overgangen fra det bestående innkjøpsregime Integrert tilnærming: tett samhandling mellom kommunens innkjøpsfag, næringsutvikling og fagrådgivere med store innkjøpsvolum og spesiell ansvar for ulike samfunnsutfordringer (helse/sosial, klima/miljø) 12