Konkurransegrunnlag Sentralisering av IKT-systemer i det kraftmarkedet Kort om oppdragsgiver Norges vassdrags- og energidirektorat er oppdragsgiver. NVE er underlagt Olje- og energidepartementet med ansvar for å forvalte vann- og energiressursene i landet. NVE skal sikre en samlet og miljøvennlig forvaltning av vassdragene, arbeide for en effektiv kraftomsetning, kostnadseffektive energisystem og bidra til en effektiv energibruk. Bakgrunn I dette tiåret står den norske kraftbransjen overfor store endringer både som følge av internasjonaliseringen av kraftmarkedet og oppnåelsen av klimapolitiske målsetninger knyttet til produksjon og forbruk av elektrisk energi. Innføring av avanserte måle- og styringssystem (AMS) og et felles nordisk sluttbrukermarked kan ses på som de første stegene i denne utviklingen. Det legges til grunn at det i denne sammenheng også er behov for store investeringer i nye IKT-systemer for å håndtere økt dataflyt og økte datamengder som følge av større tilgang på informasjon, men også som følge av endringer i ansvarsforhold mellom de ulike aktørene i kraftmarkedet. NVE ønsker i forbindelse med dette å vurdere den samfunnsøkonomiske nytten ved å sentralisere IKT-systemer i det norske kraftmarkedet for sluttbrukere. Generelt behov for nye IKT-systemer På basis av tilbakemeldinger og utredninger er det grunnlag for å konkludere med at det er et generelt behov for å oppgradere IKT-systemene som benyttes av nettselskaper og kraftleverandører. I tillegg er det i dag ikke lagt til rette for at andre tjenesteleverandører kan delta i kraftmarkedet ved å tilby tilleggstjenester som energirådgivning, forbruksstyring, mv. Meldingsutvekslingen mellom nettselskaper og kraftleverandører er i dag bilateral og avhenger av at nettselskapene legger til rette for at kraftleverandørene får lik informasjonstilgang. Nettselskapet har ofte liten egennytte av å gjøre tiltak som videreutvikler markedet og vil derfor sjelden gjennomføre slike tiltak uten at dette blir direkte regulert av NVE. Dagens systemer medfører derfor at kraftleverandører i stor grad fortsatt må utføre manuelt arbeid i forbindelse med måling, avregning og fakturering. Ved å ta i bruk sentraliserte, standardiserte og automatiserte løsninger vil man kunne effektivisere lagring og utveksling av data som nettselskapene og kraftleverandørene er avhengige av og redusere deres behov for å investere i nye egne IKT-systemer. Spesielt vil dette kunne være kostnadsbesparende for de mange små nettselskapene som har lite kompetanse og ressurser i forhold til videreutvikling av IKT for kraftmarkedet. Det er derfor grunn til å tro at for eksempel leverandørskifteprosessen kan effektiviseres betydelig med en sentral måleverdidatabase og sentraliserte systemer for leverandørskifte og avregning. Innføring av AMS krever nye IKT-systemer Som nevnt over vil innføring av AMS føre til at nettselskapene i stort omfang må investere i nye IKTsystemer og databaser for å kunne håndtere større dataflyt og lagringsbehov. Videre må nettselskapene investere i en eller flere kommunikasjonsløsninger for å kunne kommunisere mellom måler og innsamlingssystem. Det vil også være aktuelt å etablere kommunikasjon direkte til sluttbrukerens
anlegg (f.eks. via sentralt plassert display). Med sentraliserte løsninger for innsamling og deling av måleverdier kan det skapes et mer effektivt system som kan spare nettselskapene for investeringer i måleverdidatabaser, men også skape et mer effektivt system for utveksling av måleverdier til sluttbrukere, nettselskaper, kraftleverandører eller andre tjenesteleverandører. Det finnes i dag flere regionale initiativ i bransjen for å sentralisere innsamling og lagring av måleverdier som følge av behovet for økt kompetanse i nettselskapene og redusert risiko i AMS-prosjektet ved å ta felles investeringer. Innføring av nordisk sluttbrukermarked krever nye systemer Både de nordiske elektrisitetsregulatorene (NordREG) og bransjeorganisasjonene i Norden (NordEnergi) stiller seg bak forslaget om den såkalte 'supplier centric'-markedsmodellen. Hovedføringene går ut på at markedet skal gjøres enklere for sluttbrukerne ved at kraftleverandøren skal være primærkontakt for kunden. En slik nordisk regelverks-harmonisering innebærer at kraftleverandørene får økt kontakt med sluttbrukerne sammenlignet med dagens praksis. Dette innebærer blant annet at de skal håndtere kontraktsinngåelse, leverandørskifte, flytting, fakturering og klagebehandling. Dette krever også en felles standardisert datautveksling mellom aktørene i markedet slik at forretningsprosessene i Norden kan effektiviseres. I tillegg til en forenklet markedsmodell for sluttbrukerne er det en klar målsetning for det nordiske sluttbrukermarkedet at vi får økt konkurranse og effektivisering av forretningsprosessene. Dermed bør etableringskostnadene holdes nede på et minimumsnivå samt at forretningsprosessene hos aktørene i sluttbrukermarkedet standardiseres og automatiseres. Derfor er det aktuelt å blant annet innføre felles format i data- og meldingsutvekslingen, økt faktureringshyppighet, felles nordisk regulering av forskudds- og etterskuddsfakturering, regler for innkreving av fordringer og harmonisering av balanseavregningen. På flere av disse områdene må vi forvente endringer også i det norske sluttbrukermarkedet. Standardisering og effektivisering av forretningsprosesser som følge av den nordiske harmoniseringen kan senke terskelen for å innføre sentraliserte systemer for blant annet data- og meldingsutvekslingen, måling, avregning og fakturering. Dette gjelder spesielt i et scenario hvor en samlet kraftbransje har sterkt behov for å investere i nye IKT-løsninger for å kunne delta i et felles nordisk sluttbrukermarked. Kan sentralisering effektivisere kraftmarkedet? Økt grad av sentralisering vil kunne legge til rette for at kraftleverandørene kan operere mer effektivt og i større grad uavhengig av tilrettelegging fra nettselskapene. Siden kraftleverandørene skal håndtere flytting, leverandørskifter, oppstart, fakturering mv. vil sentralisering av kundedatabaser kunne effektivisere håndteringen av kundedata ved at oppdatering og kvalitetssikring kan gjøres av de aktørene som er i kontakt med kunden. Videre kan sentrale kundedatabaser også tilfredsstille nettselskapets behov for tilgang til informasjon om sluttbrukeren i forbindelse med tilknytning av nye sluttbrukere, leveringskvalitet, avbrudd og andre oppgaver som nettmonopolet er pålagt å utføre. Sentrale databaser kan også bidra til økt datakvalitet ved å innføre sikrere identifikasjon av kundene. Dette vil innebære store effektiviseringsgevinster for aktører som i dag ikke får tilgang til nettselskapenes kundedatabaser og er avhengig av at kunden selv oppgir korrekte kundedata. Med til dels sammenfallende innføring av AMS og nordisk sluttbrukermarked er dette et gunstig tidspunkt å vurdere større reformer innen kraftmarkedet siden bransjen står overfor store investeringer som må avskrives over lengre tid. Det er grunn til å tro at bransjen vil ha stor nytte av å ta i bruk ny teknologi som kan øke effektiviteten i kraftmarkedet og dermed indirekte bidra med nytteverdier for
alle aktører i markedet og for samfunnet i sin helhet. Dette kan begrunnes både med fremtidige endringer i markedet som følge av innføringen av AMS og nordisk sluttbrukermarked, men også fordi mange aktører i bransjen allerede har behov for å oppdatere eksisterende IKT-systemer. Spesielt med hensyn til det nordiske sluttbrukermarkedet kan vi anse de nærmeste årene som kritiske siden det vil bli vanskeligere å gjennomføre endringer etter at et felles nordisk regelverk har blitt etablert. Det er derfor naturlig å vurdere mulighetene for å innføre sentraliserte IKT-systemer som kan bidra til å effektivisere kraftmarkedet og samtidig avklare forhold som har betydning for aktørenes investeringsbehov innen IKT. Arbeidsbeskrivelse Oppgaven består i å utarbeide en rapport. Rapporten skal kartlegge og analysere hvilke oppgaver hos nettselskaper og kraftleverandører som kan utføres av eller gjennom sentrale IKT-systemer. Analysen skal identifisere ulike aktuelle modeller for sentralisering av IKT-systemer i kraftmarkedet. Dette innebærer modeller for sentralisering som i ulik grad erstatter systemene som benyttes av aktørene i kraftmarkedet i dag. De aktuelle modellene kan for eksempel inneholde følgende elementer: Sentral måleverdidatabase Sentral kundedatabase Sentral avregningssentral Sentralisering av meldingsutvekslingen Sentralisering av leverandørskiftehåndtering Sentralisering av faktureringssystemer Sentralisering av balanseavregningen Rapporten skal ta for seg en samfunnsøkonomisk kost/nytte-analyse av de identifiserte modeller for sentraliserte IKT-systemer. Det skal spesielt tas hensyn til kostnader og nyttevirkninger som eksisterer for sluttbrukere, nettselskaper, kraftleverandører eller andre aktuelle tredjeparter i kraftmarkedet. Et sentralt element i denne vurderingen skal være i hvilken grad de identifiserte løsningene helt eller delvis bidrar til å erstatte aktørenes behov for egne IKT-systemer. En aktuell sentraliseringsmodell kan være å utvide og videreutvikle NUBIX med noen av elementene over. Analysen skal vurdere eventuelle andre modeller opp mot en slik løsning og mot en modell hvor NUBIX videreutvikles basert på desentraliserte systemer. For de løsningene som identifiseres må det videre gjøres rede for hvem som skal ha ansvaret for kvaliteten på den informasjonen som skal innhentes og distribueres, samt kostnadene for de ulike aktørene ved dette. I denne sammenheng må også de sikkerhetsmessige utfordringene knyttet til data sikkerhet m.v. for de ulike alternativene beskrives og vurderes. Videre skal de regulatoriske utfordringene ved de ulike modellene analyseres og vurderes, herunder fordeler og ulemper knyttet behovet for sentralisering av beslutningsprosessene ved de ulike modellene. Det bør for eksempel analyseres om de ulike løsningene helt eller delvis kan utvikles av eller i samråd med kraftbransjen
Rapporten skal konkludere og gi anbefaling til hvilken løsning(er) som bør velges for det norske kraftmarkedet. Rapporten skal også gi en vurdering av hvordan en sentralisering av IKT-systemer bør finansieres og hvilken form for eierskap til systemene som vil være mest hensiktsmessig for å sikre effektive og trygge løsninger i forhold til både etablering og videre drift. Forholdet til den økonomiske reguleringen av nettselskapene må være en del av denne vurderingen. Prosjektet har en kostnadsramme på 600 000 NOK eks. mva. Det legges opp til tre oppfølgingsmøter med oppdragsgiver etter signering av kontrakt. Det skal også gis en presentasjon av innholdet i rapporten til NVE når arbeidet med rapporten er avsluttet. Ferdig utarbeidet rapport skal foreligge 1. februar 2011. Rapporten og presentasjonen vil være oppdragsgivers eiendom. NVE har til hensikt å inngå avtale basert på Statens standardavtaler om konsulenttjenester SSA-O. Spørsmål og svar Spørsmål av betydning for tilbudet sendes på e-post til kmel@nve.no innen 3. september 2010. Eventuelle svar på spørsmål som kan være relevante for konkurransen vil bli formidlet og lagt ut på Doffin. Kontaktperson: Kalle Ellinggard (22 95 93 26) Relevant informasjon EDB Consulting Group (tidl. Avenir) (2010): Nettselskapets rolle i det fremtidige norske kraftmarkedet med AMS-infrastruktur. Pöyry (2010):Utveksling av informasjon ved innføring av AMS NVE-dokument 18-2009: Oppsummering av tilleggshøring om AMS NVE-dokument 12-2009: Tilleggshøring om AMS NVE-dokument 12-2008: Høring om AMS NordREG høringsutkast til rapport med implementeringsplan for felles nordisk sluttbrukermarked (2010) NordREG report 3/2009 Market Design
Regler for konkurransen Anskaffelsen vil følge Lov om offentlige anskaffelser (LOA) og Forskrift om offentlige anskaffelser (FOA) Del I. Anskaffelsesprosedyre Konkurranseprosedyren vil være åpen anbudskonkurranse. Tilbyder skal levere et komplett tilbud innen fristen og det vil ikke være anledning til å forhandle etter at tilbudet er inngitt. De priser og øvrige betingelser som er innlevert ved fristens utløp er ikke mulig å endre. Avlysning av konkurransen Oppdragsgiver kan avlyse konkurransen med øyeblikkelig virkning dersom det foreligger saklig grunn, herunder bortfall av finansiering. Økonomisk ansvar Leverandører som inngir tilbud i henhold til denne forespørsel gjør dette på eget økonomisk ansvar. Enhver utgift eller kostnad leverandøren påtar seg i forbindelse med utarbeidelse av tilbudsdokumenter m.v. er oppdragsgiver helt uvedkommende. Det samme gjelder utgifter leverandøren pådrar seg i forbindelse med eventuelle kontraktsmøter. Tilbud Levering Komplett tilbud sendes/leveres NVEs hovedkontor 17. september 2010 innen kl 15:00 i nøytral konvolutt og merkes som følger: NVE v/kalle Ellinggard Postboks 5091 Majorstua N - 0301 Oslo Sentralisering av IKT-systemer i det kraftmarkedet Åpnes kun av adressat Besøksadressen til NVEs hovedkontor er Drammensveien 211. Tilbudet skal være signert. Tilbudet skal leveres i ett papireksemplar, samt en elektronisk versjon på CD, USB-lagringsenhet eller SD-minnekort. Vedståelsesfrist Tilbudet skal ha en vedståelsesfrist frem til 30. november 2010 Komplett tilbud skal bestå av følgende: Kortfattet presentasjon av firmaet Synliggjøring av firmaets kompetanse, samt hvilke konsulenter som tenkes benyttes, og beskrivelse av deres kompetanse og erfaring (kortfattet CV) Kort henvisning til referanseprosjekter: Erfaring fra lignende prosjekter eller andre relevante prosjekter (siste tre år)
Egne relevante publikasjoner (siste tre år) Utkast til plan for gjennomføring av oppdraget (løsningsskisse) Tilbud om en fast totalpris for oppdraget eks. mva. (spesifiserte timepriser i tillegg) HMS-erklæring, skatteattester og årsregnskap Tilbudet skal være signert Overnevnte punkter inkluderes i et tilbudsbrev hvor referanser og annen dokumentasjon finnes i nummererte bilag. Kvalifikasjonskrav Skatteattester Tilbydere må legge frem dokumentasjon på betaling av skatter og avgifter. Tilbydere skal legge frem skatteattester for hhv merverdiavgift og skatt utstedt av skattekontoret (blankett 1244- skattedirektoratet) i regionen der tilbyderen har sitt hovedkontor. Attestene skal foreligge inne utløpet av tilbudsfristen, og de skal ikke være eldre enn 6 mnd regnet fra frist for innlevering av tilbudet. HMS-erklæring Tilbyder plikter å avgi HMS-egenerklæring. Erklæringen skal være i samsvar med vedlegg 2 til FOA. Årsregnskap Tilbyder plikter å levere siste årsregnskap. Tildelingskriterier Kontrakt på prosjektet tildeles én prosjekttaker. NVE vil velge det økonomisk mest fordelaktige tilbudet basert på følgende vektede kriterier: 1. Teoretisk og empirisk kompetanse - 50 prosent 2. Løsningsskisse 40 prosent 3. Pris 10 prosent Med teoretisk kompetanse menes dokumentert kjennskap til teori og metode som kan anvendes på problemstillingene. Med empirisk kompetanse menes kjennskap til det norske og det nordiske kraftmarkedet, IKT i kraftbransjen, samt markedet for system- og tjenesteleverandører og til bruken av AMS-teknologi.
Oppdragsgivers behandling av tilbudene Registrering av tilbud Tilbudene vil registres fortløpende ved innlevering, hvor det blir påført dato og klokkeslett for innlevering Tilbudsåpning Det vil ikke være offentlig tilbudsåpning. Minst to representanter fra oppdragsgiver vil være tilstede ved åpning av tilbudene. Kontraktstildeling Beslutning om hvem som tildeles kontrakt vil meddeles alle leverandører skriftlig og samtidig i rimelig tid før kontrakt inngås. Klage Klage på NVEs beslutning om hvem som tildeles kontrakt må fremsettes innen 5 dager etter at NVE har meddelt sin avgjørelse. Kontrakt vil ikke bli inngått før utløpet av klagefristen. Retur av mottatte tilbud Oppdragsgiver vil ikke returnere tilbud som mottas. Tentativ tidsplan Utlysning 4. august 2010 Spørsmålsfrist 3. september 2010 Innleveringsfrist 17.september 2010 Meddelelse ultimo september Klagefrist primo oktober 2010 Kontraktsinngåelse medio oktober 2010 Vedståelsesfrist 30. november 2010