Plansystemet etter ny planlov

Like dokumenter
UU og Ny Plan- og bygningslov

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Magnus Thomassen

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Regional og kommunal planstrategi

Ny plandel i plan- og bygningsloven. Kursdagene 2009 Trondheim

Ny plan- og bygningslov ny struktur

1 Om Kommuneplanens arealdel

Kommuneplanen som styringsinstrument og prosessen for ny plan

Det kommunale plansystemet i praksis. Samplan Bergen

Statlige planretningslinjer for universell utforming Ny plandel i plan- og bygningsloven

NY PLANLOV OG REGULERINGSPLAN

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Grensegangen mellom Plan og bygningsloven og Vegloven

Planlegging på tre nivåer. Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Plan- og bygningsloven: Planhierarki Planprosess

Formål med planlegging. Områderegulering og detaljregulering. Hva er forskjellen? Hva betyr dette i praksis for kommunen?

Formål med planlegging Fagseminar plan og byggesak november 2009

Hyttebygging i Norge hvilke føringer legger planmyndighetene?

Dispensasjon etter pbl. kap 19 Særlig om dispensasjon i boligområder Øyvind Heimlund-Lahn, juridisk rådgiver

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Det kommunale plansystemet

Folkevalgtopplæring i ny plan- og bygningslov

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Byplankontorets lille planskole. Del 2: Plansystemet i grove trekk

Regional og kommunal planstrategi

Innføring i plansystemet Arealplaner og planprosess HMA 18. januar 2016

Kommuneplanens arealdel

Ny plan og bygningslov plandelen

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Rammene i planleggingen. Ståle Undheim Leder av Smartby kontoret i Sola kommune/kommuneplanlegger Leder i NKF plan og miljø

Folkehelse i planarbeidet. Fylkesmannens rolle.. en ny komplisert øvelse

Ny plandel: Hva er nytt og hvordan skal dette fungere i praksis. Avdelingsdirektør Hans Jacob Neumann

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Koblingen folkehelse planlegging

Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Littebittegrann om Bærum

Planer i kommunen om planhierarki og planarbeid.

Forholdet mellom kommuneplan, områdeplan og detaljplan. Kommunal planlegging. Sammenheng helhet og detalj

Samfunnsutvikling og planlegging for god folkehelse. Fungerende divisjonsdirektør Ole Trygve Stigen

ET MÅL UTEN EN PLAN ER BARE EN DRØM? OM MØTET MELLOM HELSE OG PLAN. DR. SCIENT ULLA HIGDEM, HØGSKOLEN I INNLANDET, HINN

Planlegging og organisering etter ny plan- og bygningslov

Bedre reguleringsplaner

LOVGIVNING. Overordnet kommunal planlegging reguleres av: Plan- og bygningsloven (PBL) Kommuneloven. Planstrategi Kommuneplan(er)

Hva er god planlegging?

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

IBESTAD KOMMUNE. Informasjonsmøte om kommuneplanens arealdel Av: Ole Skardal, prosjektleder juni 2009

Nye byggeregler. Ny lov nye grep. Advokat Erling Erstad. Advokat Erling Erstad

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL OPPEGÅRD FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Innføring i Arealplanlegging

Plan og planlegging Sandøy kommune. Plan- og analyseavdelinga

Kommuneplan for Modum

KOMMUNEPLAN NORDRE FOLLO AREALDEL SKI FORSLAG TIL PLANBESTEMMELSER. Notat Endringer i planbestemmelser

Ny plandel i plan- og bygningsloven hva er nytt? v/rådgivere Martine Løvold og Henrik Dahlstrøm, MD Plankonferanse Vest-Agder mai 2009

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

Rekkefølgekrav. Hanne Harlem, kommuneadvokat Vestlia-seminaret

Helse i plan Kort om bakgrunn og arbeidet så langt. Folkehelse/fysaksamling Brittania oktober

Planveileder og planeksempler kort innføring

Ny plandel i plan- og bygningsloven

Regional planstrategi - innhold og prosess

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Regional planbestemmelse. Et nytt verktøy for regional planlegging

Plan- og bygningslovens oppbygning Rettslig rammeverk for anvendelse av TEK10 SAK 10 Hva er endret i år og hva skal endres? FBA 8.

Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming

Landskonferansen i plan- og bygningsrett Svolvær september Klima og energi i plandelen av ny pbl. Avdelingsdirektør Bjørn Casper Horgen

Hva staten forventer av kommuner og fylkeskommuner for å fremme en bærekraftig utvikling

Planlegging for livskraftige samfunn

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Regjeringens forventninger til planleggingen

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Bedre reguleringsplaner

Plantyper og behandling i kommunen

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Transkript:

Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009

Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet Innledende bestemmelser Generelle utredningskrav Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens arealdel Hensynssoner Generelle bestemmelser Nye hjemler for bestemmelser Kommunal områderegulering 2 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Klimautfordringene 3 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Planer og retningslinjer Nivå Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging Bindende arealplaner Nasjonalt Nasjonale forventninger Statlige planretningslinjer Statlige planbestemmelse Statlig arealplan Regionalt Regional planstrategi Regional planer Regional planbestemmelse Lokalt Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel og kommunedelplan (inngår i bindende planer) Kommuneplanens arealdel Reguleringsplan Områdeplan Detaljplan 4 Ny plandel i plan- og bygningsloven

1 1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 5 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Oppgaver og hensyn i planleggingen 3-1 Paragrafen er ny og utfyller formålsparagrafen Den angir en del viktige oppgaver og hensyn som skal ivaretas i planleggingen etter loven Den gir veiledning for myndighetene, private aktører og allmennheten om viktige formål med, og grunntanker bak plansystemet Paragrafen vil ha betydning ved tolkningen av lovens bestemmelser Oppgaver og hensyn Mål for utviklingen i kommuner Jordvern Verdiskapning og næringsutvikling Gode bomiljøer Helse Klimahensyn Samfunnsikkerhet 6 Ny plandel i plan- og bygningsloven

3-1 Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Innenfor rammen av 1-1 skal planer etter denne lov: a) sette mål for den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen i kommuner og regioner, avklare samfunnsmessige behov og oppgaver, og angi hvordan oppgavene kan løses b) sikre jordressursene, kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og kulturmiljøer c) sikre naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsutøvelse og samfunnsliv d) legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling e) legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet f) fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet g) ta klimahensyn gjennom løsninger for energiforsyning og transport h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. Planleggingen skal fremme helhet ved at sektorer, oppgaver og interesser i et område ses i sammenheng gjennom samordning og samarbeid om oppgaveløsning mellom sektormyndigheter og mellom statlige, regionale og kommunale organer, private organisasjoner og institusjoner, og allmennheten. 7 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Generelle utredningskrav Kravet om planprogram gjelder nå for alle regionale planer og kommuneplaner Planer skal ha en handlingsdel Alle planer skal ha en planbeskrivelse Konsekvensutredning Samfunnssikkerhet og risiko- og sårbarhetsanalyse 8 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Endringer i nasjonale bestemmelser Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Felles planleggingsoppgaver Statlige planinitiativ Statlige planretningslinjer erstatter rikspolitiske retningslinjer 9 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Endring i regionale bestemmelser Regional planstrategi eneste obligatoriske oppgave Regionale planer Regional planbestemmelse nytt virkemiddel Regler for interkommunal planlegging 8-1 10 Ny plandel i plan- og bygningsloven

IV Kommunal planlegging Omfatter Kommunal planstrategi Kommuneplan med: Samfunnsdel og handlingsprogram Arealdel Kommunedelplaner Reguleringsplan Områderegulering Detaljregulering 11 Ny plandel i plan- og bygningsloven

12 Ny plandel i plan- og bygningsloven Klima og energi i planlegging

Kommunal planstrategi - innhold 10-1 1.ledd Kommunestyret skal minst én gang i hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide og vedta en kommunal planstrategi. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. 13 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Kommunal planstrategi Retningslinjer for langsiktig arealbruk skal danne basis for det mer konkrete arbeidet med kommuneplanens arealbruk Beskrivelse og status for miljøutfordringer Klimagasser Støy og lokal forurensning Avfall og energibruk Biologisk mangfold Kultur og kulturminner 14 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Ny statlig planretningslinje: Kommunene skal i sin kommuneplan eller i egen kommunedelplan innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser og sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i tråd med denne retningslinjen 15 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Kommuneplanens arealdel Kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser en arealbruk som sikrer samfunnsutviklingen. 11-5 til 11-18 Omfatter: Hovedformål for arealbruk, som etter behov kan underdeles Generelle bestemmelser, som kan avløse kommunale vedtekter Bestemmelser til arealformål Ulike typer hensynssoner, som det kan gis retningslinjer og bestemmelser til 16 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Generelle planbestemmelser Erstatter kommunale vedtekter etter loven 1. Krav om reguleringsplan i bestemte tilfeller 2. Innholdet i utbyggingsavtaler, jf. 17 2 3. Krav til bl.a. det enkelte anlegg, jf. 18 1 og bestemmelse om tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme til ny bebyggelse, jf. 27 5 4. Rekkefølgekrav 5. Krav til bl.a. universell utforming, oppholdsarealer, skilt og reklame, parkering, frikjøp av parkeringsplasser etter 28 7 og utnytting av boligmassen etter 31 6, 6. Miljøkvalitet, estetikk, landskap mv., herunder om midlertidige og flyttbare konstruksjoner og anlegg 7. Bevaringshensyn 8. Forhold som skal avklares og belyses i videre reguleringsarbeid 17 Ny plandel i plan- og bygningsloven

To typer: Reguleringsplan Kap. 12 Områderegulering brukes av kommunen der det er krav om slik plan i kommuneplanens arealdel, eller kommunen finner at det er behov for å gi mer detaljerte områdevise avklaringer av arealbruken. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel og eventuelt etter krav fastsatt i en vedtatt områderegulering. Private tiltakshavere og organisasjoner m.v. og andre myndigheter har rett til å utarbeide utkast til detaljregulering. 18 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Bestemmelser til reguleringsplan Omfatter en oppregning i 14 punkter over hvilke forhold det kan gis bestemmelser om Innskrenker ikke dagens muligheter til å gi bestemmelser Gir nye hjemler for å ivareta bl.a.: miljøhensyn og virkningene av planer tilrettelegging for vannbåren varme hensynet til universell utforming trafikkregulering hva som skal være offentlig formål urbant jordskifte 19 Ny plandel i plan- og bygningsloven

Arealformål og hensynssoner Hensynssoner: Et område med naturgitte eller andre egenskaper som vi må ta hensyn til når vi bestemmer arealbruken. Arealformål: Angir framtidig bruk av et område. 20 Ny plandel i plan- og bygningsloven

21 Ny plandel i plan- og bygningsloven Klima og energi i planlegging

Nye virkemidler plandelen Generelle bestemmelser Planstrategi Bestemmelser for vannbåren varme Krav om å ivareta klimahensyn Statlig planretningslinje om klima og energiplaner (I tillegg kommer bygningsdelen, ny TEK med skjerpet forslag osv) 22 Ny plandel i plan- og bygningsloven