Sammen om vannet? Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-HiOA 3.11 2016
Bakgrunn: Fragmentert offentlig forvaltning og virkemiddelapparat (basert på sektorlover) (Winge 2013)
(Hentet fra Stigen 2011)
Bakgrunn: Større ambisjoner om å løse sektorovergripende problem Politisk vedtatte ambisjoner om å løse komplekse, gjenstridige problemer Nullvekstmålet (lavutslippssamfunnet), klimatilpasning, folkehelse, vannforvaltning Komplekse problemer krever samordnet innsats av vertikalt organiserte sektorforvaltninger Krever tverrsektorielt flernivåsamarbeid
Sektoransvarsprinsippet gir kompleks og fragmentert vannforvaltning, hvordan kompensere? MILDIR Økosystembasert prinsipp for å sikre samordnet vannforvaltning gjennom innføring av omforente miljømål, krav om felles regional forvaltningsplan og nettverksarenaer
Regional plan som felles arena og samordningsmekanisme i vannforvaltning Hensikten med regional planlegging er å være en felles arena hvor ulike samfunnshensyn møtes, avveies og prioriteres Planlegging skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser (PBL 2008, 1.1) Samordning ex ante: rett og plikt til å være med i planarbeidet, lage omforent plan Samordning ex post: planen legges til grunn og følges når det senere skal treffes vedtak Vannforskriftens samordningsintensjon «Vanndirektivets intensjon er jo nettopp å samordne ulike sektorers ansvar for å oppnå målsettingen om å forebygge og forbedre tilstanden i vannmiljøene..» (Gitmark (H) i Stortingsdebatten)
Spørsmålene vi stiller: Bidrar vannforvaltningsarbeidet til: Måloppnåelse Helhetlig vannforvaltning Samordning av sektorhensyn Klarer man å sikre lokalpolitisk forankring?
Måloppnåelse
«Spatial fit»? Inndelingen i nedbørsfeltbaserte enheter (vannregioner/ vannområder) tilfører vannforvaltningen et mer helhetlig perspektiv VRU-deltakere (301, 231)
Hensiktsmessig organisering? Organiseringen i vannregioner med tilhørende utvalg er hensiktsmessig for å nå målene om godt vannmiljø innen 2021 Prosentandel «enig» eller «ganske enig»
Måloppnåelse Bidrar vannforvaltningsarbeidet til
VARIASJON MELLOM REGIONAL STAT, KOMMUNE OG FK?. bedre ivaretatt i hver sektor? Overraskende lite!
Målkonflikt - mellom de to styringslogikkene?
Samordning
I hvor stor grad mener aktørene at vannforvaltningsarbeidet, sett under ett, bidrar til: Prosent «I stor grad» og «I nokså stor grad» (N 2013=301, N 2015= 231).
Eksempler på trinn 2 «Du får en omforent begrepsverden, alle sider som har med vannforvaltning blir mer eller mindre samkjørte og samsnakket..» (representant fra kommune) «Viktig for å øke forståelsen og få fram alle problemstillinger og finne de gode løsningene, og ikke minst sikre at det er vilje til å utføre tiltak» (FMLA).
I hvor stor grad mener aktørene de ulike arenaene fungerer som: Prosent «I stor grad» og «I nokså stor grad» (N 2013= 301).
Har vannforvaltningsarbeidet ført til endringer i din virksomhets praksis? Prosentandel som svarer «I stor grad» og «I noen grad» (2015, N=231)
Lokaldemokratiet: Tilstrekkelig politisk forankret?
Tilstrekkelig politisk forankret?
Overraskende regionale forskjeller i politisk forankring
Forpliktelseselementet Manglende forpliktelse pekes på som en av de største utfordringene, både delta i arbeidet (ex ante) og legge planen til grunn (ex post). I vannforskriften står det at "godkjente vannforvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen" ( 29) Hva oppfatter du at denne bestemmelsen innebærer?
Forskjeller i etter institusjonstilhørighet på oppfattelsen av om 29 innebærer "At min virksomhet er forpliktet til å følge opp planen og oppfylle miljømålene og foreslåtte tiltak»
Oppsummering: Stor verdi å se regional planlegging som en felles arena «Det trengs gode mekanismer for å kunne se de forskjellige sektorene og interessene i sammenheng, avveie dem mot hverandre og foreta beslutninger ut fra allsidige og langsiktige vurderinger» (NOU 2003:14, 58-59) Plansystemet - en felles arena som skal sikre åpne og mer legitime avveinings- og prioriteringsprosesser Aktørene vurderer det som en stor verdi at alle sektorområder som påvirker vannmiljø er på samme arena Aktørene vurderer det som en styrke at disse avveiningene- og prioriteringene gjøres i en regional kontekst, for bedre å tilpasse nasjonal politikk til regionspesifikk kontekst og forutsetninger
Samordningspotensialet kunne vært tatt mer ut SAMORDNING EX ANTE: Hensyn bringes til torgs, belyses, brynes, veies og prioriteres. Tilstedeværelse sikrer at hensynet er ivaretatt i omforent resultat Viktige virkemiddelaktører har ikke vært med i planarbeidet, særlig gjelder dette regionale statlige aktører Har igjen hatt effekt for kunnskapsgrunnlaget Departementene har ikke lagt tilstrekkelig til rette for at samordning kan skje i planarbeidet, siden de ikke har fått sine regionale ledd til å delta Har svekket muligheten for regional samordning og regionalt tilpassede tiltak SAMORDNING EX POST: Eierskap til omforent resultat, og lojalitet og vilje til å legge det til grunn for sektorbeslutninger Det er ikke gitt at planen vil føre til samordning av sektormyndighetenes virkemidler for å nå målene, for forpliktelsen varierer hos ulike aktører Funnene helt i tråd med generelle samordningsutfordringer mellom sektormyndigheter For eksempel i arealplanleggingen, regional og lokal utvikling, folkehelse
Planlegging som en felles arena har fungert Regional planlegging som samordningsmekanisme har fungert når den har fått lov til å spille seg ut Flertallet opplever at organiseringen er hensiktsmessig og gir mer helhetlig forvaltning Planarbeidet har fungert som regional fortolkning av nasjonale interesser Mange vannregioner rapporterer om store samordningseffekter (særlig de største) Et nytt system trenger alltid tid på å feste seg Kunnskapsgrunnlaget Bedre og mer systematisert kunnskap Ikke tilstrekkelig, men har størst mulighet for å styrkes gjennom regionale og lokale arenaer (bedre tilgang til lokalkunnskap) Hvordan forsterke forpliktelsesdimensjonen til regionale planer GENERELT, som samordningsmekanisme? -Nye og skjerpede i PBL eller sektorlover? -Nye styringsinstrukser fra dep, mål-og-resultatstyring? -Utviklingsavtaler?
Takk for oppmerksomheten! gro.hanssen@nibr.hioa.no