Program 10.00 Velkommen og innledning v. styreleder og møteleder Kolbjørn Almlid, Helse Midt-Norge RHF 10.10 Stortingets behandling av samhandlingsreformen v. stortingsrepresentant og komitemedlem Jorodd Asphjell 10.20 Helse- og omsorgsdepartementets arbeid med samhandlingsreformen v. prosjektdirektør Tor Åm, samhandlingsavd. i Helse- og omsorgsdepartementet 10.30 Strategi 2020 i Helse Midt-Norge v. administrerende diretør Gunnar Bovim, Helse Midt-Norge RHF og direktør for samhandling, Daniel Haga, Helse Midt-Norge RHF - Spørsmål og diskusjon i plenum 12.30 Lunch (Media henstilles om å gjøre avtaler om separat-intervjuer i løpet av lunch-pausen) 13.15 Programmet fortsetter 14.50 Avsluttende kommentar v. styreleder og møteleder Kolbjørn Almlid, Helse Midt-Norge RHF 15.00 SLUTT
Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Seminar 12. februar 2010 Administrerende direktør Gunnar Bovim og Direktør for samhandling Daniel Haga
Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling Økonomisk bærekraft Struktur og nivåer Bemanning og kompetanse
Hovedutfordringer mot 2020 Befolkningens sammensetning og behov endres Tydeligere krav til dokumentert kvalitet Ansatte i helsetjenesten blir en knapphetsfaktor Økonomisk vekst bremses for spesialisthelsetjenesten
Personellutfordringen I dag går hver 6. elev fra ungdomsskolen inn i helse- og omsorgsarbeid Med samme nivå på tjenestetilbudet, vil vi i 2025 ha behov for at hver 4. elev fra ungdomsskolen blir helseog sosialarbeider. og i 2035 må hver 3. elev velge h/s utdanning.
Hvordan er strategi-prosessen lagt opp? Drøfting og utredning Styreseminar og Namsos-vedtaket i RHF-styret, oktober 2009 Vedtak om prosjektorganisering og prosess, november 2009 Åpne tematiske drøftinger i RHF-styremøtene og andre arenaer Høring Høringsdokument vedtas av RHF-styret, mars 2010 Høring av helseforetak inkl. drøfting med HF-tillitsvalgte Høring av kommuner, brukerorganisasjoner m.v., frist 20. mai 2010 Beslutning og gjennomføring Drøfting av endelig forslag til strategi med regionalt tillitsvalgte Høringssvar drøftes og framlegges for RHF-styret 3. juni Strategi 2020 vedtas av RHF-styret 24. juni juni Iverksetting av vedtatt strategi innarbeides i langtidsplan 2011-2016 Samhandlingsreform planlagt iverksatt 2012
Drøftings- og utredningsfase Styringsgruppe for Helse Midt-Norge 2020: Direktørmøtet utvidet med reg. tillitsvalgte og reg. brukerutvalg Utredning, presentasjoner og tematisk drøfting i RHF-styret (åpne styremøter) (nov.-09, des.-09, jan.-10 og feb.-10) NY: 22. februar HF-styrene (åpne styremøter) (nov.-09, des.-09, jan.-10 og feb.-10) + HF-vise strategidrøftinger i HF-styrene (åpne styremøter) Regionalt brukerutvalg + Regional konferanse for alle brukerutvalgene KS-referansegruppe (regionalt sammensatt) Tillitsvalgte regionalt AU og KU Fagdirektører fra HF ene De regionale fagnettverkene (15 stk.) Andre møtearenaer Møter med ledere og ansatte i foretaksgruppen Kontakt mot nasjonale, regionale og lokale politiske nivåer Pasientombud, helsetilsyn m.v.
Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling Økonomisk bærekraft Struktur og nivåer Bemanning og kompetanse
Respekt pasient og pårørende beslutninger, samfunnets prioritering og tildelte rammer medarbeidere og samarbeidspartnere
Kvalitet Faglig kvalitet Organisasjonskvalitet Pasientopplevd kvalitet Hvilke resultatmål setter vi oss? Hvilke indikatorer bruker vi for å måle kvalitet? Reparere eller forebygge?
Trygghet Vissheten om at jeg får f r den hjelp jeg trenger - når r jeg trenger den. Opplevd kvalitet Forutsigbarhet Medvirkning, påvirkning og kommunikasjon (åpenhet) Omdømme
Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling Økonomisk bærekraft Struktur og nivåer Bemanning og kompetanse
Mange får behandling hos oss.. 2008: 840.000 polikliniske konsultasjoner (soma/psyk/rus) 76.000 dagbehandlinger 119.000 døgnopphold
Behov for omfordeling og prioritering Kostnader per innbygger 2008 Prosent av landsgjennomsnitt 140 120 100 100 103 112 88 95 88 104 89 117 112 105 80 60 68 Somatikk Psykisk helsevern Rus 40 20 0 Helse Sør-Øst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord Kilde SAMDATA
Psykisk helsevern er modernisert Asylet Psykiatrisk sykehus Lokale psykiatriske avdelinger DPS / poliklinikker Ambulante team
Vi har for lange ventetider Utvikling Somatisk behandling Psykisk helsevern, voksne Psykisk helsevern, barn og unge Med rett til helsehjelp Alle pasienter Kilde: Norsk Pasientregister
Ventetidene - faller for innleggelse øker for dagbehandling og poliklinikk Periode 1.ter. 2003 - nov. 2009 (behandlede pasienter) 166 204 Helse Midt-Norge Helse Nord-Trøndelag * Oppdatert md tall per utg. 2009 Helse Sunnmøre
Antall behandlede pasienter fordelt på omsorgsnivå endring 2002-2008
Liggetidene reduseres, men er ulike Døgnopphold
Økonomisk bærekraft Vårt økonomiske resultat er en forutsetning for å kunne gjennomføre planlagte investeringer
Det er krevende å gjennomføre vedtatte investeringer Nytt universitetssykehus i Trondheim Ny barneavdeling Ålesund Nybygg psykisk helsevern Namsos Nye Molde sjukehus
Noen ord om akutt-tilbudene En diskusjon om omfanget av akutt-tilbudet kan ikke løsrives fra diskusjonen om det elektive tilbudet Gevinsten ved høy beredskap (vente på at noen blir syke) må avveies mot gevinsten ved å aktivt behandle flere pasienter Avveiningene er kompliserte og trenger grundig drøfting
Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus Alternativer for institusjonsstruktur i Helse Midt-Norge
Over 115 kjøretøy, båter, helikoptre og fly fordelt på over 60 stasjoner
Hva har skjedd med akutt-tilbudet? Langt bedre bilambulansetilbud Betydelig økt faglig kvalitet 2-mannsbetjenete biler Fagarbeiderutdanning Etterutdanning, kurs, sertifisering Behandlingen kan starte i ambulansen Ambulansearbeiderne er opplært til å gi en rekke medikamenter Bedre medisinskteknisk utstyr Hjertestarter og overvåkningsutstyr i alle biler Kan ta, og sende EKG til sykehus for tolkning Langt bedre tilgjengelighet kortere responstid De fleste har vakt på base AMK har kart og flåtestyring som gjør at de umiddelbart kan se, og tilkalle nærmeste ressurs
Hva har skjedd med akutt-tilbudet? Vi har en Luftambulansetjeneste i verdenstoppen Antall iverksatte oppdrag med ambulansehelikopter i 2008: Ålesund 620 Trondheim 880 Ørland 350 Oppdragsmengde har økt over 50% på 8 år Antall iverksatte oppdrag med ambulansefly 2008 Ålesund 1450 Oppdragsmengde økt ca.25% på 8 år Både ambulansefly og helikopter har anestesilege og redningsmann om bord. I Ålesund-helikopteret er det i tillegg med spesialsykepleier.
Kravene til HVOR en skal behandles er endret Beslutningen om HVOR den beste behandlingen kan gis, tas i økende grad i samarbeid mellom ambulanse, lokal lege og AMK Mange hjerteinfarkt-pasienter skal behandles på St. Olav De største og mest kompliserte skadene skal også til St. Olav Større skader skal til akuttsykehus med både bløtkirurgisk og ortopedisk kompetanse Det er den akutte tilstanden som avgjør hvor du skal behandles, ikke hvor du geografisk befinner deg akkurat nå
Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus
Oversikt antall ø-hjelp innleggelser pr fagområde og tid på døgnet Alle spesialiteter Kommentarer Medisin utgjør ca. 50% av alle ø-hjelpsinnleggelser Kirurgi og ortopedi utgjør tilsamen i underkant av 30% av ø-hjelpsinnleggelsene Ca. 85% av ø- hjelpsinnleggelsene forekommer i løpet av dag/kveld Ca. 15% av ø-hjelpsinnleggelser forekommer på natt
Oversikt over alle ø-hjelpsinnleggelser fordelt gjennom døgnet Dagtid Kommentarer Betydelig vekst antall i ø-hjelpsinnleggelser på morgen med en topp på ettermiddagen mellom 14-15 Noe variasjon i innleggelsesmønster mellom spesialitetene Kilde: NIMES-data 2008, ø-hjelpsinnleggelser
Oversikt antall ø-hjelp innleggelser pr døgn fordelt dag, kveld og natt - Ortopedi Kommentarer Stor variasjon i ø-hjelps innleggelser mellom sykehusene Ved flere av sykehusene er det få ø-hjelp innleggelser på natt Alle sykehusene mindre enn en innleggelse pr døgn på natt Kirurgi Volda er inkl. ortopedi
Oversikt over antall ø-hjelpsoperasjoner pr døgn innen kirurgi, ortopedi og gyn/føde fordelt gjennom døgnet Kommentarer Ca. 38 ø-hjelpsoperasjoner i døgnet i gjennomsnitt Ca. 6 ø-hjelpsoperasjoner på natt ved flere av sykehusene er det mindre enn en operasjon på natt Ca. 50% av operasjonene skjer på dag (08:00-16:00) Ca. 35% av operasjonene skjer på ettermiddag/kveld (16:00-00:00) Ca. 15% av operasjonene skjer på natt (00:00-08:00) Kilde: OpReg 2008 (operasjoner med hastegrad 1-3) Ca. 24% av operasjonene skjer i helgene
Fødetilbudet binder store ressurser Eks : En moderne fødeavdeling krever: - vaktteam for jordmor -vaktteam gynekolog - vaktteam for anestesilege - vaktteam for anestesisykepleier - vaktteam operasjonssykepleier - vaktteam for billeddiagnostikk - vaktteam for laboratoriefag I dag har HMN 7 fødeavdelinger og 1 fødeklinikk.
Oppsummert Halvparten av alle ø-hjelpsinnleggelser forekommer på medisinske avdelinger. Kirurgi og ortopedi utgjør samlet i underkant av 30% av ø- hjelpsinnleggelsene Nær 50% av alle ø-hjelpsinnleggelser er på dagtid (08-16) For de mindre sykehusene er gjennomsnittlig antall ø- hjelpsinnleggelser pr døgn relativt beskjedent (5-7 pr døgn) Ca. 50% av alle ø-hjelpsoperasjoner gjennomføres på dagtid
Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus
Mindre vaktarbeid mer pasientbehandling? Mange vaktordninger opprettholdes ved unntak fra vernebestemmelsene Ca 1/3 av all legelønn går med til å finansiere vakt og tillegg som følger av vakter. Må vente krav om seksdelte vaktordninger for leger.
Kompetanse som mangelvare
Kompetanse som mangelvare
Med begrenset tilgang på personell, og behov for redusert vaktbelastning, er det grunn til å se på om vi kan organisere vaktberedskapen på en bedre måte
Modeller for akuttberedskap Beskrivelse Innhold Fødetilbud Merknad 1 Traumesykehus Døgnberedskap ide fleste spesialiteter inklusiv thoraxog nevrokirurgi Fødeklinikk Traumerapporten definerer kravene. Kun St. Olavs tilfredsstiller disse kravene. 2 Akuttsykehus Døgnberedskap i indremedisin, ortopedi og bløtdels-kirurgi Fødeavdeling Som regel finnes det også døgnvakt i en del andre kliniske spesialiteter 3 Lokalsykehus med delt kir. beredskap Døgnberedskap i indremedisin + en av hovedspesialitetene i kirurgi, dvs. enten bløtdelskir. eller ortopedi Fødeavdeling eller fødestue Fordi den kir. beredskapen krever op.team og anestesi, vil det være lite økonomisk å spare på å endre fødetilbudet. Det blir derfor et faglig spørsmål alene.
Modeller for akuttberedskap Beskrivelse Innhold Fødetilbud Merknad 4 Lokalsykehus med FAM Dette sykehuset har døgnberedskap i indremedisin + felles akuttmottak (FAM) med kommunen. Kan ha elektiv kir./dagkir. Fødestue Fødeavdeling? Ikke kirurgisk døgnberedskap for eksterne pasienter. Kan være behov for anestesiberedskap. En fødeavdeling vil båndlegge en betydelig beredskap, se neste bilde. 5 Observasjonssenger i DMS Legevakten, evt. egne tilsatte leger er ansvarlig for døgnberedskapen. Dvs. ingen spesialisert døgnberedskap Fødestue Eks.: Fosen DMS Enklere medisinske tilstander der situasjonen kan avklares ved tilgjengelige tilleggsundersøkelser og evt. videokonferanse med spesialist.
Ressursbehov ved to ulike modeller TILLEGG 24 TIMERS DØGNBEREDSKAP TILLEGG FOR ELEKTIV DRIFT 5-DAGERS POST BASISFUNKSJON
Ressursbruk per uke per sykehus ved døgnberedskap kirurgi, ortopedi og gyn/føde Leger: 150 timer Sykepleiere/hjelpepleiere: 450 timer 530 timer
Ramme for tema Institusjonsstruktur Den diskusjonen det legges opp til bygger på de temamessige diskusjonene vi har hatt til nå Helsetjenesten i et samfunnsperspektiv Nødvendig prioritering av psykiatri/rus Trygghet ved akutt sykdom Modeller for akuttberedskap Tilgangen på kompetanse Det foregår strategiprosesser i flere av våre helseforetak. Disse er med å belyse utfordringene i det enkelte foretak, men prosessene vil sammenfalle med behandlingen av den regionale strategien. I Helse Nordmøre og Romsdal er det satt i gang et eget strategiarbeid gjennom et prosjektoppdrag til SINTEF helse. Det vil foreligge sluttrapport innen utgangen av februar, og konklusjonen/anbefalingen vil derfor være kjent når styret behandler høringsutkastet til Strategi 2020 4. mars 2010.
Alternative modeller I presentasjonen som følger har vi forsøkt å belyse alternative modeller i forhold til dagens struktur Alle modellene som presenteres vil etter vår vurdering gi befolkningen et fullt forsvarlig tjenestetilbud. Dette bekreftes også av fagsjefene i Helse Midt-Norge Det arbeides med tilsvarende modeller i andre regioner
pdatert 02.02 Somatikk HMN HSM HNR StO HNT Psyk Rus
Helse Midt-Norge Somatikk HMN HSM HNR StO HNT Psyk Rus Traume akutt Lokal Traumesykehus har døgnberedskap i alle spesialiteter som kreves ved komplekse traumer inklusive nevrokirurgi Akuttsykehus har minimum døgnberedskap i medisin, kirurgi, ortopedi, og gynekologi. Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner har minimum døgnberedskap i medisin. Sykehuset kan ha fødestue / fødeavdeling Kolvereid Høylandet Namsos D Desentraliserte spesialisthelsetjenester Tjenesten har ikke akuttfunksjoner, men kan ha observasjonssenger. Steinkjer FA Fødeavdeling Tjenesten skal ha gynekologisk døgnberedskap Ørland Levanger FS Fødestue Tjenesten kan etableres uten døgnberedskap i gynekologi Trondheim Stjørdal Kristiansund Halsa Orkanger Tiller Ålesund Molde Hjelset Haltdalen Sande Vegsund Sjøholt Oppdal Røros Volda
Helse Nord-Trøndelag somatikk Somatikk HMN HSM HNR StO HNT Psyk Rus Traume Traumesykehus Leka Bindal (Nordland) Kolvereid Høylandet Røyrvik akutt Akuttsykehus Rørvik Namsos Namskogan Lokal Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner Kolvereid-område D D? Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (etablerte) Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (egnet område ihht kriterier) Osen Flatanger akutt FA Namsos Steinkjer Sparbu Levanger Grong Snåsa Lierne FA Fødeavdeling Roan Stjørdal Tiller FS Fødestue Steinkjer Sør-Trøndelag Molde Verran Haltdalen Sande Sjøholt Leksvik Lokal FS Stjørdal Levanger Røros Volda Meråker
HMN St. Olavs Hospital, somatikk Somatikk HSM HNR StO HNT Psyk Rus Osen Osen Roan Kolvereid Traume Traumesykehus Høylandet akutt Akuttsykehus Sula Åfjord Namsos Lokal D Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (etablerte) Frøya Hitra Brekstad Rissa Steinkjer D? FA FS Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (egnet område ihht kriterier) Fødeavdeling Fødestue Hemne Rindal Orkanger Tilleggskapasitet til Øya Tiller Støren Trondheim Intermediærenheter?? Melhus Stjørdal Sparbu Levanger Selbu Tydal Molde Rennebu Haltdalen Holtålen Røros sykehus Sande Oppdal Røros Røros Volda
Helse Nordmøre og Romsdal, somatikk Somatikk HMN HSM HNR StO HNT Psyk Rus Kolvereid Traume Traumesykehus Høylandet akutt Akuttsykehus Namsos Lokal Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner D Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (etablerte) Smøla Steinkjer D? Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (egnet område ihht kriterier) Aure Sparbu Levanger FA FS Fødeavdeling Fødestue Sandøy Aukra akutt Kristiansund FA Averøy Fræna Gjemnes Halsa Tiller Tingvoll Surnadal Stjørdal Rindal Molde Lokal Molde Sunndalsøra Haltdalen Nesset Åndalsnes Sande Vestnes Åndalsnes (Rauma kommune: HNR) Røros Volda
HMN Helse Sunnmøre, somatikk Somatikk HSM HNR StO HNT Psyk Rus Kolvereid Traume Traumesykehus Høylandet akutt Akuttsykehus Namsos Lokal Lokalsykehus med tilpassede akuttfunksjoner D Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (etablerte) Steinkjer D? Desentraliserte spesialisthelsetjenester. (egnet område ihht kriterier) Sparbu Levanger FA Fødeavdeling Stjørdal Tiller FS Fødestue Giske Hareid Haram Ålesund Ørskog Molde Sykkylven Nordal Vestnes (Vestnes kommune) Åndalsnes (Rauma kommune) Helse Nordmøre og Romsdal HF Haltdalen Sande Herøy Sande Volda Stranda Geiranger Røros Vanylven Volda
Hva skjer nå? St.møte 22. februar: Ekstramøte for å diskutere skisse til høringsutkast av Strategi 2020 St.møte 4. mars: Vedtak om høringsutkast, som sendes på høring til kommuner, brukerorganisasjoner med mer. Høringsfrist 20. mai 2010 St.møte 3. juni: Gjennomgang/drøfting av høringssvar St.møte 24. juni: Vedtak
Vi har vært gjennom noen momenter knyttet til Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling Økonomisk bærekraft Struktur og nivåer Bemanning og kompetanse
Fem strategiske mål Styrket innsats for de store pasientgruppene Kunnskapsbasert pasientbehandling Organisering som gir gode pasientforløp Rett kompetanse på rett sted til rett tid Riktig prioritering