FOLKEHELSESTRATEGI 2011-2014. Vedtatt av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 08.11.2011

FOLKEHELSESTRATEGI 2011-2014 Vedtatt av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 08.11.2011

Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 3 Folkehelse framholdes i mange sammenhenger som politikernes viktigste oppgave. Bakgrunnen for dette ligger i den enkle sannhet at alt vi foretar oss har konsekvenser for folkehelsen. Det handler kort sagt om det gode liv og hvordan vi legger til rette for en utvikling som fremmer helse, en utvikling som gjør at vi holder oss friske, en utvikling som gjør oss bedre i stand til å leve et godt liv. Den store utfordringen er derfor ikke om vi skal drive folkehelsearbeid, men hvordan. Vedtatt av hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 08.11.2011.

4 Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014

Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 5 Innhold Sammendrag... 6 1 Bakgrunn og avgrensinger...7 2 Sentrale begrep og perspektiver... 8 2.1 Helse, folkehelse og folkehelsearbeid noen stikkord... 8 2.2 Helsefremmende versus forebyggende arbeid... 8 2.3 Bærekraftig utvikling, universell utforming og medvirkning...9 3 Helsestatus i Akershus...10 3.1 Levekår og helse...10 3.2 Helseprofil for Akershus...10 4 Mål og virkemidler... 12 5 Strategier... 13 5.1 Fylkeskommunen som pådriver og regional koordinator i folkehelsearbeidet... 13 5.2 Kunnskapsbasert folkehelsearbeid... 13 5.3 Befolkningsstrategi og høyrisikostrategi... 13 6 Arbeidsmetoder... 15 6.1 Partnerskap og allianser... 15 6.2 Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner... 15 6.3 Bred, helhetlig tilnærming (arbeidsmodeller, samarbeidsarenaer)...16 6.4 Informasjon og kommunikasjon...16 7 Arenaer... 17 7.1 Lokalmiljø (bomiljø og nærmiljø)... 17 7.2 Skole og barnehage... 17 7.3 Videregående skole...18 7.4 Arbeidsplassen...18 7.5 Tannhelsetjenesten...18 8 Innsatsområder...19 8.1 Levevaner og helseatferd...19 8.2 Mental helse... 23 8.3 Tannhelse... 23 8.4 Samferdsel...24 9 Formidling og kunnskap er viktig for måloppnåelsen...25 Avsluttende kommentar/konklusjon... 25 Referanser...26

6 Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 Sammendrag Folkehelsepolitikkens overordnede mål er flere leveår med god helse i befolkningen som helhet og å redusere sosial helseforskjeller mellom ulike sosioøkonomiske grupper, etniske grupper og kvinner og menn. Vektingen av sosiale påvirkningsfaktorer innebærer en dreining av folkehelsearbeidet fra et sykdomsperspektiv til et påvirkningsperspektiv (jf. ny Folkehelselov, gjeldende fra 1. januar 2012). Sykdomsperspektivet tar ofte utgangspunkt i bestemte sykdommer eller tilstander. Påvirkningsperspektivet fokuserer mer på faktorer som påvirker helsen. Dette peker mot den brede samfunnsrettede folkehelsepolitikken, med tiltak i alle sektorer for å kunne skape gode oppvekst- og levekår, og for å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, fremmer fellesskap, trygghet og deltakelse. Folkehelsearbeidet er en kvalitetsdimensjon som berører de fleste resultatområder i fylkeskommunen. Folkehelseperspektivet skal sørge for å legge grunnlaget for helse og trivsel i alt vi gjør, og i fylkeskommunens arbeid for å forsterke kommunenes innsatsområder. Folkehelsearbeid er således aldri ferdig. Det skal være en dynamisk prosess rettet mot virksomheter og kommuner, men med ulike metoder og tiltak. Utdanning, kultur, friluftsliv, idrett/fysisk aktivitet, samferdsel, tannhelse og systematisk planarbeid utgjør fylkeskommunens viktigste bidrag i folkehelsearbeidet. Dette er områder hvor fylkeskommunen med målrettet innsats kan påvirke faktorer som bidrar til god folkehelse og utjevning av sosiale ulikheter i helse. Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helsetjenesten. For å kunne utjevne helseforskjellene, må vi også utjevne forskjellene i levekår. Dette krever tverrsektoriell innsats. En effektiv måte å påvirke hele befolkningen på er å endre rammebetingelsene forhelserelatert adferd. Det vil si å ta i bruk strukturelle virkemidler, som for eksempel bygging av sykkelveier, fokus på inkluderende og mobbefrie skoler, en aktivt oppsøkende tannhelsetjeneste, kulturaktiviteter for alle, enkel tilgang til friluftsområder, gode og inkluderende anlegg for fysisk aktivitet, økte avgifter på tobakk, alkohol og usunn mat eller forbud mot røyking på skoler. Å legge til rette for gode helsefremmende møteplasser, og aktiviteter som forebygger helseplager, kan gjøres ved å inngå partnerskapsavtaler med frivillige lag og foreninger eller andre aktører som vil bidra. I den nye folkehelseloven (Prop.90L (2010-2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)) får fylkeskommunen ansvar for å arbeide helsefremmende gjennom sine virksomheter samt bidra til å forebygge sykdom og utjevne helseforskjeller i kommunene. For å få til det må vi tenke helse i alt vi gjør. Fylkeskommunene får plikt til å kartlegge innbyggernes helsetilstand for å finne ut hvilke utfordringer de har. Oversikt over helsetilstanden skal inngå som innspill til regional plan strategi og således være en premiss i prinsippet om helse i alt vi gjør. Ansvaret for folkehelsearbeidet i fylkeskommunen er lagt til fylkeskommunen som sådan. Statlige myndigheter får plikt til å støtte fylket og kommunene i arbeidet med å få oversikt over helseutfordringene blant egne innbyggere. Befolkningens helse er blant samfunnets aller viktigste ressurser. Å satse bredt på helsefremming og forebygging vil gi gevinster i form av lavere sykelighet og dødelighet og en mer funksjonsfrisk og arbeidsdyktig befolkning. Å satse på folkehelse er et av hovedområdene i innføringen av Samhandlingsreformen. Fylket og kommunen vil etter hvert få tilgang til lokal helsestatistikk fra Folkehelseinstituttet, som vil gi bedre grunnlag for å velge riktig innsatsområder for vår folkehelsesatsning. De nasjonale målene for folkehelse er: Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen.

Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 7 1 Bakgrunn og avgrensinger Bakgrunn Lov om folkehelsearbeid, (Folkehelseloven) gjeldende fra 1. januar 2012, utdyper fylkeskommunen lovpålagte ansvar for folkehelsearbeidet. Loven pålegger fylkeskommunen å være pådriver for og samordne folkehelsearbeidet i fylket, blant annet gjennom alliansebygging og partnerskap og ved å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Videre sier loven at som grunnlag for folkehelsearbeidet skal fylkeskommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i fylket, og de faktorer som kan virke inn på denne. Loven understreker også at det skal rettes et særlig fokus mot trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale forskjeller. Folkehelseloven er et nytt fundament for å styrke et systematisk folkehelsearbeid i politikk, samfunnsutvikling og planarbeid. Oversikt over helseutfordringene i den enkelte kommune skal danne grunnlag for strategier, mål og tiltak forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Ansvaret for folkehelsearbeidet legges til kommunen fremfor kommunens helsetjeneste. Kommunen skal i folkehelsearbeidet bruke alle sine sektorer for å fremme folkehelse. Gjennom lovforslaget legges et grunnlag for bedre samordning av folkehelsearbeid på tvers av sektorer og mellom kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Avgrensninger Folkehelsestrategi i Akershus fylkeskommune er et internt strategidokument. Strategien er ment å belyse kompleksiteten, bredden og mulighetene i folkehelsearbeidet og ansvaret/rollen for fylkeskommunen. Folkehelse foregår ikke inne en bestemt sektor eller arena, men er sektorovergripende og gjelder innenfor alle samfunnssektorer. Foreliggende strategidokument omfatter mål og strategier for det helsefremmende og forebyggende arbeidet som skal foregå i regi av fylkeskommunen i perioden 2011-2014. Innsatsområdene tar utgangspunkt i ovennevnte helseutfordringer og innspill fra folkehelseworkshop mai 2011 for politikere, fylkesadministrasjon og kommuneadministrasjon. Avgrensningen medfører at noen tema som hører til og er relevante i folkehelsearbeidet, ikke eller i liten grad blir berørt av dette dokumentet. Dette gjelder flere temaer som hører inn under begrepet miljørettet helsevern, for eksempel smittevern, vannforsyning/drikkevann, inneklima, støy, avfall og renovasjon mv. Dette er alle temaer som er styrt av nasjonalt regelverk og som dermed skal følges opp av kommunene og statlige tilsynsmyndigheter.

8 Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 2 Sentrale begrep og perspektiver Nedenfor gjennomgås noen sentrale begrep og perspektiver som har betydning for valg av strategier og arbeidsmetoder. 2.1 HELSE, FOLKEHELSE OG FOLKEHELSEARBEID NOEN STIKKORD Helse Helse er ikke bare fravær av sykdom, men også fysisk, psykisk og sosialt velvære. En folkelig forståelse av helse knyttes ofte opp mot begreper som «sunnhet», friskhet» og «velvære». Man kan være syk i medisinsk forstand, men likevel trives, mestre livet og oppfatte at helsa er god både med de helseutfordringer og krav livet gir. Folkehelse Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsa fordeler seg i befolkningen. På samme måte som helse er en resurs for den enkelte, er folkehelsa en av samfunnets viktigste ressurser. Sosiale helseforskjeller Sosiale helseforskjeller er systematiske forskjeller i helsetilstand som følger sosiale, økonomiske, geografiske og etniske kategorier. Særlig yrke, utdanning og inntekt er viktige faktorer. Forskning viser at de sosiale helseforskjellene i Norge og Akershus øker. Folkehelsearbeidet Folkehelsearbeidet er samfunnets innsats for å påvirke det som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og fysisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler. I tillegg er utjevning av sosiale helseforskjeller viktig i dette arbeidet. Helseatferd Helseatferd er atferd og levevaner som har stor betydning for helsa, blant annet kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk, alkoholbruk, seksualvaner og bruk av illegale rusmidler. Partnerskap for folkehelse Partnerskap for folkehelse er en formalisering av samarbeid om felles mål i folkehelsearbeidet mellom fylkeskommunen, fylkesmannen, kommuner, regionale aktører og frivillige organisasjoner. Universell utforming Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de brukes av alle mennesker, uten behov for tilpasning. 2.2 HELSEFREMMENDE VERSUS FOREBYGGENDE ARBEID Helsefremmende arbeid innebærer å forbedre befolkningens helse. Det handler også om sykdoms- og skadeforebyggende arbeid: primærforebygging innebærer å styrke helsen og hindre utvikling av sykdom og skader. Sekundærforebygging handler om å stanse sykdomsutvikling og/eller hindre tilbakefall. Tertiærforebygging innebærer å hindre forverring og sikre best mulig liv med den helsesvikten man har. Folkehelsearbeidet forutsetter både helsefremmende og sykdomsforebyggende tilnærminger. Dette er tilnærminger som supplerer, overlapper og forsterker hverandre. Denne strategien er først og fremst rettet mot det helsefremmende arbeidet. Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å styrke og bevare sin helse. Sentralt i helsefremmende arbeid er den enkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet for å ha aktiv innflytelse over egen situasjon. Arbeidet tar utgangspunkt i ressurser og positiv helse og har som mål å fremme deltakelse i befolkningen (dette understrekes som et mål også i Frivillighetsmeldingen for Akershus, 2010). Helsefremmende arbeid omfatter i tillegg en styrking av faktorer som fremmer helse fremfor å ha oppmerksomheten rettet mot sykdomsfremkallende faktorer. Eksempel på slike helsefremmende faktorer er sang og musikk, kontakt med dyr og blomster, turer i skog og mark, familie,

Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 9 mosjonsidrett og ulike andre kulturaktiviteter. Men ikke minst er det å være i arbeid og ha en forutsigbar økonomi grunnleggende for helsefremmende forhold. Forebyggende helsearbeid tar utgangspunkt i kjente risikofaktorer for sykdom og svekket helse, og innebærer arbeid med å fjerne, redusere, begrense eller stenge slike faktorer ute. Eksempel på kjente risikofaktorer er tobakk, alkohol, støy, luftforurensning, overvekt og inaktivitet. Forebyggende arbeid rettes mot både årsaker til individuell sykdom og mot årsaker til sykdom og svekket helse i befolkningen. Årsaker til individuell sykdom og årsaker til sykdom i befolkningen har hver sin korresponderende forebyggingsstrategi; den individrettede høyrisikostrategien og den befolkningsrettede strategien. I arbeid med å styrke folkehelsa er befolkningsrettede tiltak på samfunnsnivå i kombinasjon med sosialpolitikk, økonomisk politikk og eventuelle lovreguleringer det sterkeste virkemiddelet. En slik strategi angriper det alle er utsatt for, og den er effektiv for påvirkning av helseatferd. Den individuelle høyrisikostrategien har i motsetning begrenset effekt på befolkningens helseatferd og tiltakene angriper ikke bakenforliggende forhold som alle er utsatt for. 2.3 BÆREKRAFTIG UTVIKLING, UNIVERSELL UTFOR- MING OG MEDVIRKNING Den demografiske og epidemologiske utviklingen i Norge er i likhet med andre vesteuropeiske land i stor endring. Den demografiske forskyvningen hvor det blir flere behandlings- og pleietrengende per yrkesaktiv, setter velferdsordningene i samfunnet under sterkt press. Dersom ikke denne utfordringen møtes med vilje og evne til nye løsninger og økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid, vil vi gå mot et samfunn som ikke utvikler seg bærekraftig. Dess tidligere i årsakskjeden en setter inn tiltak, dess bedre er som regel bærekraften. Universell utforming er en strategi for planlegging og utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Dette er en nødvendig strategi for å oppnå et samfunn med full tilgjengelighet og deltakelse for alle. Tilgjengelighet er et nøkkelbegrep i folkhelsearbeidet. Det handler om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier om å kunne delta i samfunnet og å leve et selvstendig liv. Nyere lovgivning, som bl.a. Plan- og bygningsloven, vektlegger i større grad enn tidligere viktigheten av borgernes medvirkning i samfunnsutviklingen. Medvirkning eller delaktighet er et sentralt begrep i folkehelsearbeidet etter som det finnes en tydelig forbindelse mellom delaktighet og helse. Det lar seg vanskelig gjøre å formulere én definisjon av delaktighet. I stedet snakkes det om ulike former av delaktighet. Praktisk erfaring og studier viser at det er svært viktig å være tydelig på hvilken form for medvirkning borgerne tar del i. Hvis hensikten med deltakelsen er utydelig, er det en risiko for at befolkningen for feilaktige forventninger som igjen kan lede til frustrasjon og skuffelse. Medvirkningen må være reell.

10 Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 3 Helsestatus i Akershus 3.1 LEVEKÅR OG HELSE Levekår og helse må ses i sammenheng. Levekår defineres på forskjellige måter, men svært sentralt er forhold som inntekt, tilknytning til arbeidslivet, helsetilstand, livskvalitet og boforhold. Befolkningen både i Norge og Akershus har god helse. Gjennomsnittstallene skjuler imidlertid systematiske forskjeller. Nasjonale og regionale tall viser at helse er ulikt fordelt mellom sosiale grupper. De som er mest priviligerte økonomisk, har best helse. Disse helseforskjellene er sosialt skapt og derfor mulig å gjøre noe med. Det er mange faktorer som skaper og opprettholder de sosiale helseforskjellene. Sammenhengene er ikke enkle. I hovedsak er det imidlertid sosiale betingelser som påvirker helse og ikke omvendt. Selv om alvorlige helseproblemer i mange tilfeller fører til tap av inntekt og arbeid og problemer med å fullføre utdanning, påvirker sosial posisjon helsa i større grad enn helsa påvirker sosial posisjon. Kunnskapsoversikter viser at sosiale helseforskjeller i alle europeiske land, inkludert Norge, hovedsakelig skyldes forskjeller i materielle, psykososiale og atferdsrelaterte risikofaktorer. av forhold utenfor individets kontroll. Selv helseatferd som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og kulturdeltakelse, er i stor grad påvirket av økonomiske og sosiale faktorer som den enkelte ikke rår over. 3.2 HELSEPROFIL FOR AKERSHUS Kunnskapsgrunnlaget om folkehelsen i Akershus, fra mai 2011, viser også at akershushelsa er gjennomsnittlig svært bra, men at det er store forskjeller mellom regionene. Dette måles blant annet i forhold til dødelighet, hvor vi ser at vestområdet har en dødelighet som er lavest i landet, men Øvre Romerike ligger nesten 10 % over landsgjennomsnittet. Denne øst/vest fordelingen tilsvarer skillene mellom øst og vest i Oslo. Akershus fylke har de siste 10 år hatt en sterk vekst i barne- og ungsomskullene. Framover forventes gruppen av personer over 67 år å vokse kraftig. Tross vekst i barne- og ungdomskull, vil Akershus få en situasjon med færre yrkesaktiv per eldre, og dette vil legge sterkt press på helsetjeneste- og omsorgstilbudet i kommuneøkonomien framover. Med stor befolkningsvekst inngår også innbyggere med bakgrunn fra andre land. Befolkningssammensetningen vil bli mer multikulturell. Hver enkelt av oss har et betydelig ansvar for egen helse. Men enkeltmenneskets handlingsrom er ofte begrenset

Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 11 Fylkesbarometeres viser avvik i prosent mellom Akershus og landsgjennomsnittet. Verdier innenfor den blå sirkelen er tegn på bedre helsetilstand og bedre risikoprofil enn landsgjennomsnittet. Selv om helseprofilen i Akershus viser at fylkets innbyggere har god helseprofil i forhold til landsgjennomsnittet, vet vi at det innad i fylket er store forskjeller. Dette er forskjeller som i stor grad henger sammen med kommuner med befolkningsgrupper med lang utdanning og høy inntekt. Vi har kunnskap om sykelighet i befolkningen (se Kunnskapsgrunnlaget for folkehelse i Akershus 2011), men vi mangler kunnskap om hva som holder befolkningen frisk. Vi vet om en del sammenhenger, men vi mangler nyere data på selvopplevd helse og undersøkelser for hva befolkningen mener er viktige faktorer for å holde seg friske. Vi trenger denne kunnskapen for å vri folkehelsearbeidet fra fokus på forebyggende/sykdomsrelatert til helsefremmende/»det gode liv».

12 Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 4 Mål og virkemidler Folkehelseloven legger til grunn fem hovedprinsipper for folkehelsearbeidet. Disse er: 1. Utjevning 2. Helse i alt vi gjør 3. Bærekraftig utvikling 4. Føre-var prinsippet 5. Medvirkning. Lovens formål kan også stå som Akershus fylkeskommunes hovedmål for folkehelsearbeidet. Virkemidler for å nå målene er: Gode oppvekstvilkår og positive utdanningsløp for alle barn og unge Utvikling av lokalsamfunn som legger til rette for deltakelse, positive helsevalg og sunn livsstil Folkehelseperspektivet tas inn i regionale og kommunale planer Utvikling og bruk av relevant kunnskap og informasjon Økt statlig og fylkeskommunal økonomisk støtte til det lokale folkehelsearbeidet (frivillige organisasjoner, næringsliv, offentlig etater og institusjoner). Målene kan i liten grad oppfylles av fylkeskommunen alene, og arbeidet må foregå gjennom allianser, partnerskap og økonomiske insentiver. Her kan Akershus fylkeskommune bidra på ulike måter. Fylkeskommunen kan særlig bidra til å legge til rette for positive utdanningsløp for unge. På denne måten bidrar en også til reduksjon av sosiale forskjeller i helseatferd samt styrker tilgangen til arbeidslivet. Gjennom målrettet planarbeid og kultursatsing kan fylkeskommunen bidra til å utvikle lokalsamfunn som legger til rette for deltakelse, positive helsevalg og sunn livsstil. Fylkeskommunen har et særlig ansvar i å ha oversikt over helsetilstanden i fylket og gi råd om helsefremmende og forebyggende tiltak som bygger på beste tilgjengelige kunnskap på feltet. Et handlingsprogram som beskriver hvordan fylkeskommunen skal arbeide helt konkret innen de ulike områder, må følge av denne overordnede strategien. Handlingsprogrammet vil i tillegg til å beskrive roller og ansvar i de ulike sektorer og på de ulike forvaltningsnivåer, også vise økonomien som følger av dette.

Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 13 5 Strategier 5.1 FYLKESKOMMUNEN SOM PÅDRIVER OG REGI- ONAL KOORDINATOR I FOLKEHELSEARBEIDET Flere overordnede dokumenter om folkehelse beskriver fylkeskommunens rolle i folkehelsearbeidet. Først og fremst gjennom Lov om folkehelse. Loven gir tydelige føringer om fylkeskommunens ansvar på området som pådriver og samordner av folkehelsearbeidet. Det forutsettes at dette skjer gjennom alliansebygging og partnerskap med andre aktører, men spesielt i forhold til kommunene for å understøtte deres folkehelsearbeid. Andre overordnede dokumenter er St.meld.nr.16 (2002-2003) Folkehelsemeldingen, som også utfordrer fylkeskommunen til å ta rollen som koordinator og pådriver av folkehelsearbeidet gjennom sin posisjon innen regional planlegging og som regional utvikler. Øvrige tidsaktuelle statlige og regionale føringer for folkehelsearbeidet finner vi i Plan- og bygningsloven, ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (juni 2011) og ny nasjonal helse- og omsorgsplan 2011-2015 samt NOU 11, Innovasjon i omsorg, 2011. 5.2 KUNNSKAPSBASERT FOLKEHELSEARBEID Folkehelsearbeidet skal bygge på beste tilgjengelige kunnskap og utviklingstrekk i fylket, både risikofaktorer for sykdom, faktorer som fremmer helse og helseutvikling generelt. Data om faktorer som fremmer helse og egenopplevd helse, er områder hvor Akershus har mangelfull kunnskap. I Helseprofiler for barn og unge i Akershus, får vi kunnskap om barn og unges selvopplevde helse. Denne undersøkelsen er fra 2002. Beste tilgjengelig kunnskap hviler på flere elementer; forskning og teori, kunnskap ervervet gjennom erfaring, brukerne eller innbyggernes kunnskap og medvirkning samt verdier, ressurser og politikk. Til sammen kan dette omtales som kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Å vurdere om tiltak på befolkningsnivå har effekt eller ikke, er et vanskelig arbeidsområde. Faktorer som påvirker enkeltindividenes helse, er ikke uten videre de samme som gjelder for en hel befolkning. En kan derfor ikke uten videre ukritisk bruke metodene innen kunnskapsbasert medisin på gruppenivå. Disse er utviklet for effektvurdering hos enkeltindivid. Hva slags dokumentasjon som kreves for å si at et tiltak virker i folkehelsesammenheng, diskuteres fortsatt. I dette arbeidet vil det være spesielt viktig å få frem kunnskap om sammenhenger mellom levekår og helse som grunnlag for beslutninger om levekårsendringer som kan gi positiv helsepåvirkning. Det vil være en oppgave for fylkeskommunen å samle og formidle den kunnskap som finnes om befolkningens helsetilstand, kunnskap om mulige årsakssammenhenger og kunnskap om effekt av de befolkningsrettede tiltak som iverksettes for å fremme helse og forebygge sykdom. Inkludert i dette ligger et ansvar om å bidra til å skape arenaer i kommunene hvor slik dokumentasjon gjøres tilgjengelig, drøftes og omsettes i planer og politiske beslutninger. Fylkeskommunen ønsker å bidra til et mer effektivt folkehelsearbeid, en sterkere og mer relevant kunnskapsutvikling på folkehelsefeltet, en hensiktsmessig og effektiv arbeidsfordeling mellom aktørene og en bedre tilrettelegging av kunnskapen sentralt, regionalt og lokalt. I den sammenheng vil det være av betydning at sentrale myndigheter bidrar til å fremskaffe også systematiske samfunnsøkonomiske vurderinger av helsefremmende og forebyggende tiltak. 5.3 BEFOLKNINGSSTRATEGI OG HØYRISIKOSTRATEGI Det finnes som nevnt, to hovedstrategier for forebygging: høyrisiko og befolkningsstrategi. En høyrisikostrategi innebærer at helsetjenesten griper inn hos de gruppene som har størst risiko til å utvikle sykdommer og plager (fig. Høyrisiko) Innsatsen konsentreres omkring relativt få personer. Eksempel på dette vil kunne være tiltak rettet mot de med sterk overvekt for å hindre utvikling av type 2-diabetes, eller å få røykere til å slutte

14 Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 å røyke for å hindre utviklingen av kols. Et annet eksempel kan være tiltak for barn av foreldre med psykisk sykdom for å forebygge utviklingen av psykiske plager blant disse barna. En befolkningsstrategi innebærer at de bakenforliggende årsakene til sykdommen og plagene reduseres. Målet er å forskyve risikofordelingskurven mot et lavere nivå (fig befolkningsstrategi). For å oppnå dette må mange endre sine levevaner, uansett hvilke risikofaktornivå de måtte ha. Summen av mange små individuelle risikoreduksjoner vil samlet føre til en lavere forekomst av sykdom i befolkningen sett under ett. Med hensyn til risikoen for å utvikle type 2-diabetes vil det innebære å bremse risikofaktorer som økende vekt og inaktivitet for alle i befolkningen. Med tanke på røyk vil det innebære å gjennomføre tiltak for at flere ikke starter å røyke (f.eks. tobakksfrie skoler). Høyrisikostrategien er ressurskrevende og tar svært mye av helsekronene. En dreining av økte ressurser og tiltak i retning av befolkningsstrategi krever en annen samfunnsregulering enn vi har i dag, og dette er et politisk spørsmål. Akershus fylkeskommune ønsker å ha hovedvekten av folkehelsearbeidet rettet mot hele befolkningen. Virkemidlene i folkehelsearbeidet må i størst mulig grad rettes mot samfunnsforholdene som direkte eller indirekte påvirker helsa i befolkningen, og slik påvirke befolkningens levevaner

Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 15 6 Arbeidsmetoder 6.1 PARTNERSKAP OG ALLIANSER Et målrettet helsefremmende og forebyggende arbeid er avhengig av godt og forpliktende samarbeid mellom flere aktører. Både offentlig, frivillig og privat sektor har innflytelse på våre levekår og levevaner. Felles forståelse for utfordringene og felles løsninger er det beste grunnlag for å nå ønskede resultater. Kommunikasjon og enighet er nødvendig for å avklare roller og ansvarsområder mellom ulike aktører. De viktigste regionale samarbeidsparter deltar i Referansegruppen for folkehelse i Akershus og Partnerskap for folkehelse i Akershus. Disse utgjør det regionale partnerskapet og er selve plattformen for en forpliktende strategi og et samarbeid med kommunene. Dette vil ikke være til hinder for at hver aktør kan arbeide mot egne målgrupper i egen organisasjon. I inneværende fylkestingsperiode (2007-2011) har partnerskap for folkehelse bestått av en koordinator fra hver av de 22 kommunene i Akershus. Det har vært forpliktende partnerskapsavtaler som har vært fornyet hvert år de to siste årene. Akershus fylkeskommune har opprettet en egen referansegruppe for å sikre en bred medvirkning for folkehelsearbeidet. Partnerskapene er ikke besluttende organer. Samarbeid med kommunene er det viktigste grunnlaget for å oppnå et offensivt helsefremmende og forebyggende arbeid. Målet er derfor å etablere, fornye og videreutvikle partnerskapsavtaler med alle fylkets kommuner i strategiperioden. Dette fordrer motivering til samarbeid å invitere aktuelle og interesserte aktører med i diskusjon om forpliktende samarbeidsformer. I tråd med føringer gitt i St.meld.nr.16 (2002-2003) er etablering av folkehelsekoordinatorstillinger i kommunene et grunnleggende punkt for å kunne få til et godt tverrsektorielt folkehelsearbeid. En folkehelsekoordinator skal bidra til å utløse lokalt engasjement, gi drahjelp til lokale aktiviteter og tverrsektorielt arbeid, og koordinere ulike aktørers innsats. En folkehelsekoorinator skal fungere som lim i det lokale folkehelsearbeidet. En viktig rolle for fylkeskommunen er å drifte et nettverk for de kommunale folkehelsekoordinatorne. Å skape en arena for erfaringsutveksling og kompetanseheving er viktig for utviklingen av koordinatorrollen. Å utvikle/videreutvikle internasjonalt samarbeid innen folkehelseområdet er også en viktig arena. Det eksisterer kontakter til internasjonale folkehelsemiljøer etablert gjennom Sunne Kommuner, WHOs norske nettverk og Oslo Regionens Europakontor og Interreg. Det er samarbeid om og utveksling av best practice og utvikling av helsedeterminanter/risiko og helsefremmende faktorer i et regionalt perspektiv. Det er også samarbeid om ulike temaområder som belyses og diskuteres i Europa knyttet til policy dokumenter som Health 2020, WHOs overordnede mål og innsatsområder. Et nordisk samarbeid om rekreative ruter, et samarbeid om å tilgjengeliggjøre friluftsområder for alle. 6.2 SAMARBEID MED FRIVILLIGE LAG OG ORGANISASJONER Viktige samarbeidspartnere i folkehelsearbeidet er frivillige lag og organisasjoner som gjør en formidabel innsats i lokalsamfunnene. Fylkeskommunen har flere virkemidler, deriblant økonomiske, som kan benyttes for å målrette frivillighetens innsats innen folkehelsearbeidet (se også frivillighetsmeldingen av 2010). Det er særlig viktig at det foretas et felles løft for å sikre at alle grupper i lokalsamfunnet inkluderes i det arbeidet og de aktivitetene som foregår i regi av frivillige lag og organisasjonen. Her trengs det både politiske signaler og insentiver som påvirker den frivillige sektoren i riktig retning. For eksempel har Akershus idrettskrets bidratt til å utvikle Aktiv på dagtid og Mer-idrett for å tilrettelegge idrett for spesielle målgrupper. Etter 22.7. har vi også sett en økt interesse for organisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Det er også en sterk fokus på hva som må tilrettelegges og vernes av områder for å sørge for et aktivt friluftsliv, og organisasjonene som bidrar sterkt som pådrivere og handlingsaktører.

16 Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 I en årlig rullering av et handlingsprogram som oppfølging av denne strategien, vil vi i tråd med tidligere år, invitere frivillige lag og organisasjoner til Oppstartmøter som en arena for diskusjon og dialog om viktige felles folkehelseutfordringer og mål for folkehelsearbeidet i Akershus. I tillegg har frivillig sektor sin egen årlige dialogarena, MØTEPLASSEN, som videreutvikles i tråd med regionale og lokale føringer. 6.3 BRED, HELHETLIG TILNÆRMING (ARBEIDS- MODELLER, SAMARBEIDSARENAER) Internasjonal litteratur om folkehelsearbeid viser at satsing på flere arenaer og nivå med flere strategier og tiltak samtidig gir best resultat. Det betyr at en samtidig må arbeide individrettet, samfunnsrettet og politisk. Befolkningsstrategier er viktigst, men folkehelsearbeidet må også definere strategier og tiltak for å forebygge sykdom i høyrisikogrupper. For tjenester der fylkeskommunen har eier- driftsansvar er ansvaret for folkehelseaspektet tydelig og klart. Dette gjelder offentlig tannhelse, videregående skole, samferdsel og deler av kulturlivet. Her kan tiltak samordnes via fylkeskommunens folkehelseteam. På andre områder må fylkeskommunen utvikle strategier og samarbeid med kommuner, lokale og regionale aktører gjennom allianser, partnerskap og samarbeidsavtaler. 6.4 INFORMASJON OG KOMMUNIKASJON Informasjonsarbeidet må styrkes både kvalitativt og kvantitativt. En viktig forutsetning for at enkeltindivider kan foreta egne valg og ansvar for egen helse er lett tilgjengelig informasjon og tilegnet kunnskap som skaper bevissthet om sunne valg på en motiverende og hyggelig og stimulerende måte (ikke pekefinger ). Informasjon må også gå på systemnivå fra statlig til regionalt og lokalt nivå. Aksjoner og kampanjer som baserer seg på bruk av massemedia kan være effektive, men er svært ressurskrevende. De må gjentas ofte og egner seg best som nasjonale satsinger. Generelt anses aksjoner og holdningskampanjer av forskere som lite virksomme hvis det ikke settes inn store nok ressurser. Informasjonsarbeid blir ofte kampanjepreget og varer sjelden lenge nok til at resultatet blir nye holdninger og endret atferd. Å arbeide med forankring av tiltak er viktig, men krever alltid tid å få dem etablert slik at de varer og ikke bare blir et blaff. Fylkeskommunen prioriterer derfor langsiktig dialog med aktørene gjennom møter, kurs, nettverkssamlinger, foredragsvirksomhet og utvikling av web-baserte informasjonskanaler.

Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 17 7 Arenaer Det er en overordnet målsetting i folkehelsearbeidet å kunne styrke lokalmiljøets muligheter for handling både når det gjelder prioritering, planlegging og gjennomføring av tiltak som fremmer god helse. Dette bygger på erkjennelsen av at helse i stor grad påvirkes av samfunnsmessige forhold, og at helsefremmende og forebyggende arbeid gjøres best i lokale settinger, det vil si der hvor mennesker lever, leker, arbeide og bor. Lokalmiljøer er ut fra dette både nærmiljøet, barnehage og skole, videregående skole, arbeidsplassen og de eldres samhandlingsplasser. 7.1 LOKALMILJØ (BOMILJØ OG NÆRMILJØ) Helse skapes der folk lever og bor. I lokalmiljøet finner vi også de som ikke er i barnehage, skole, utdanning og arbeid. Det er derfor svært viktig at det i lokalmiljøet legges til rett for deltakelse for de som ikke deltar på andre arenaer. Den moderne byutvikling og byutforming må i sterkere grad vektlegge helse og miljø. Også våre bo- og nærmiljøer må planlegges og tilrettelegges på en måte som gjør det tryggere, mer attraktivt og lystbetont å velge en aktiv og sunn livsstil for alle. Det er påvist av kvaliteter i det fysiske nærmiljøet påvirker graden av fysisk aktivitet og sosial deltakelse. Det er også et uttalt mål i regional planstrategi for Akershus, at bomiljøene i Akershus skal være mangfoldig og inkluderende. Skal fysisk aktivitet integreres i det daglige, er det ikke sikkert at utkantområdene og marka er det enkleste valg. Dette er tilbud som for mange krever bruk av bil. De enkle og attraktive valg formes av sammenhengende gang- og sykkelveier, stier, park- og grøntområder i bomiljøenes umiddelbare nærhet. Arealer som grenser til sjø, vann og vassdrag er særlig verdifulle og bør sikres og tilrettelegges for allmenn bruk. Muligheten for aktiv og trygg ferdsel til skole, jobb og andre daglige gjøremål må også sikres. Enkel tilgjengelighet i bomiljøenes nærhet er spesielt viktig for å nå grupper av eldre og de som er uten arbeid. Mange av disse har en begrenset aktivitetsradius og vil kunne ha stor glede og oppleve økt livskvalitet av å ha et godt tilrettelagt nærmiljø som gjør det enklere og mer attraktivt å være fysisk aktiv og sosialt deltakende. Hensynet til folkehelse er nå tatt inn i Plan- og bygningslovens formålsparagraf. Dette bør motivere kommunene i sterkere grad å utforme mer aktive, sosialt inkluderende og dermed sunnere bo- og nærmiljø. Fylkeskommunen vil ut fra sin veiledningsrolle og som høringsinstans følge opp Plan- og bygningsloven på dette området. Oppfølgingen etter det nasjonale Helse i plan-prosjektet vil gi ny kunnskap om hvordan helse kan integreres i kommunal planlegging. Familiens ansvar og muligheter til å forme gode og sunne bo- og nærmiljø må utnyttes bedre. Det bør derfor rettes et sterkere fokus på helsebetydningen og tilretteleggingen av gode, attraktive nærmiljøområder. 7.2 SKOLE OG BARNEHAGE Barnehage og grunnskole er sentrale arenaer for helsefremmende og forebyggende arbeid. Både barnehage og skole etablerer rammer om barn og unges liv i svært mange år. Med bakgrunn i tallmateriale om barns vektutvikling og aktivitetsnivå vil arbeidet med å integrere fysisk aktivitet og kostholdsvaner i barnehagens og skolens planverk være viktig. Dette er i tråd med den nye forskriften til Opplæringsloven; Rett til fysisk aktivitet. Hovedfokuset i forskriften er glede og mestring. Formålet er å skape en mer variert og aktiv skoledag med positive effekter for læringsmiljø og læringsutbytte. Aktivitene skal være fysisk og psykisk helsefremmende, utvikle de motoriske ferdighetene samt fremme sosial kompetanse. I denne forbindelse er uteområdene en viktig stimulans til aktivitet. Her er det viktig med kunnskap slik at uteområdet tilfredsstiller alles ulike behov.

18 Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 7.3 VIDEREGÅENDE SKOLE Fylkeskommunen har et særlig ansvar overfor de videregående skolene i Akershus siden de er en del av fylkeskommunens egne virksomheter. Det er dokumentert at det er en klar sammenheng mellom utdanning og helse. Ungdom i den videregående skolen er derfor en viktig målgruppe i folkehelsearbeidet. Å stimulere til at alle ungdommer fullfører videregående utdanningsløp er et av de viktigste folkehelsetiltak fylkeskommunen kan bidra til. Folkehelsearbeidet i videregående skole forutsetter et tett og godt tverrfaglig samarbeid. Først og fremst med ungdommene selv, men også med skolehelsetjenesten og skolens personell forøvrig. Akershus fylkeskommune har i løpet av de siste fire årene bidratt til både styrking av helsesøstertjenesten på de videregående skolene, samt bidratt med økonomisk støtte til utviklingen av sosiale- og mijømessige tiltak. I ungdomsårene formes både levevaner og holdninger. Den videregående skolen omfatter alle ungdommer, noe som gjør at brede befolkningsstrategier kan benyttes. 7.4 ARBEIDSPLASSEN Arbeidsplassen og skolen er de arenaer hvor flest mennesker nås. Fylkeskommunens rolle på arbeidsplassen er todelt; i egenskap av arbeidsgiver og som pådriver blant annet gjennom avtaler med andre parter. Arbeidsplasser med godt arbeidsmiljø hvor arbeidstakerne erfarer at de har innflytelse og kontroll på arbeidsdagen, er helsefremmende arbeidsplasser. Arbeidsplassen er også en sentral arena for andre helsefremmende og forebyggende tiltak som til eksempel fysisk aktivitet, kunst, kultur og trivselsskapende aktiviteter. Arbeidsmiljøloven forplikter arbeidsgivere til å vurdere fysisk aktivitet som tiltak for ansatte. Det økende behovet for arbeidskraft i mange virksomheter forsterker nødvendigheten av å målrette arbeidet slik at flere kommer raskere tilbake fra sykdom, holder seg friske og unngår sykemelding samt står lengre i arbeidslivet. 7.5 TANNHELSETJENESTEN I henhold til lov om tannhelsetjenester er hovedoppgaven til den fylkeskommunale tannhelsetjenesten å yte tannhelsetjenester til definerte grupper av befolkningen. Barn og unge i alderen 3-18år utgjør den største gruppen. 94 prosent av barna i denne gruppen benytter tilbudet om gratis tannbehandling. Andre grupper som har rettigheter etter tannhelseloven er psykisk utviklingshemmede over 18 år, eldre og uføre i institusjon eller som får hjemmesykepleie og ungdom på 19 og 20 år. Tannhelsetjenesten har ansvar for koordinering av all offentlig og privat tannhelsetjeneste i fylket. Lov om tannhelsetjeneste presiserer at forebyggende tiltak skal prioriteres fremfor behandling. Den offentlige tannhelsetjenesten skal organisere forebyggende tiltak for hele befolkningen. Stortingsmelding nr 35 (2006-2007) legger vekt på at tannhelsetjenesten skal utjevne sosial ulikhet i tannhelse og gi et bedret tilbud til de som trenger det mest. Tannhelsetjenesten skal fremme folkehelse gjennom forebyggelse av tannsykdommmer, spesielt med fokus rettet mot de yngste årsgruppene barn av ikke-vestlige innvandrere. Forebyggende arbeid i regi av tannhelsetjenesten drives både som individrettede tiltak på tannklinikken og rettet mot større grupper utenfor tannklinikkene. TaFo (Tannhelse og folkehelse for innvandrere) er et tiltak rettet mot voksne innvandrere som får norskopplæring i regi av kommunene. Alle ansatte på tannklinikkene oppfordres til å være med på årlige markeringer av verdens vanndag (22.mars) og verdens tobakksfrie dag (31.mai). Tannhelsetjenesten har inngått forpliktende samarbeid med helsestasjonstjenesten og pleie- og omsorgstjenesten i alle kommunene i Akershus. Det foregår også samarbeid med skoler og barnehager.

Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 19 8 Innsatsområder Dette kapittelet danner grunnlaget for handlingsprogrammet for folkehelsearbeid i Akershus Handlingsprogrammet vil være et eget dokument som skal rulleres årlig hvor tiltak konkretiseres på grunnlag av definerte resultat- og effektmål. 8.1 LEVEVANER OG HELSEATFERD I kunnskapsgrunnlaget for folkehelse i Akershus pekes det på utfordringer med hensyn til økende omfang av sykdom som skyldes levevaner; økt andel med overvekt og fedme fører til at flere får type 2-diabetes med påfølgende ny økning av forekomsten av hjerte-karsykdommer. Kvinners røykevaner gjør at kols-andelen blant kvinner fortsatt ventes å øke. Vi vet at levevaner forbundet med røyking, fysisk inaktivitet og usunt kosthold kan føre til kronisk sykdom og for tidlig død. Verdens helseorganisasjon har anslått av 80 % av forekomsten av hjerteinfarkt, 90 % av type 2-diabetes og over 30 % av forekomsten av kreft kan forebygges eller utsettes med endringer i kosthold, fysisk aktivitet og røykevaner. Det er godt dokumentert at økt fysisk aktivitet, et sunnere kosthold og deltakelse i kulturelle aktiviteter har god effekt både i behandling og forebygging av sykdommer som er forårsaket av ugunstige levevaner. Utfordringen er imidlertid å utvikle gode metoder som omsetter denne kunnskapen til helsefremmende og forebyggende tiltak i befolkningen. Fysisk aktivitet Regelmessig fysisk aktivitet gir helsemessig fordeler og fører til redusert dødelighet og sykelighet generelt. Fysisk inaktivitet og overvekt øker risikoen for å utvikle type 2-diabetes, hjerte- og karsykdommer og flere kreftformer. Overvektige som er i god fysisk form, har lavere risiko for disse sykdommene enn normalvektige i dårlig fysisk form. Fysisk aktivitet har en viktig plass i behandling og rehabilitering av en rekke sykdomstilstander. Regelmessig og variert fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og optimal utvikling av muskelstyrke, beinstyrke, kondisjon og motoriske ferdigheter hos barn og unge. Kroppsbevissthet og fysisk mestring er med på å utvikle et positivt selvbilde og legger grunnlag for bevegelsesglede og gode aktivitetsvaner.

20 Akershus fylkeskommune FOLKEHELSESTRATEGI 2011 2014 tilgjengelig for hele befolkningen, både for den organiserte idretten og for de som driver egenorganisert fysisk aktivitet. Slike anlegg er gode møteplasser og er viktige for lokalsamfunnsutviklingen. Det er viktig at anleggene blir bygd, vedlikeholdt og driftet på en forsvarlig måte og at de ivaretar barn og unges behov samt er tilpasset personer med spesielle utfordringer. Det er en særlig utfordring å legge til rette for fysisk aktivitet for de yngste, de eldste og de som ikke mestrer idrettslig aktivitet. Disse gruppene er mer enn andre avhengig av variert tilgang til lavterskelaktivteter og nærhet til idrettsanlegg, svømmehaller, turstier og gang- og sykkelveier. Videreføring av gode og brede FYSAK-arbeid i kommunene vil i den sammenheng være en viktig metode å jobbe etter. Mange ungdommer slutter med fysisk aktivitet i ungdomstiden. Det er færre som slutter nå enn for ti år siden, men det er en tendens til at disse ungdommene slutter tidligere. Det er derfor en betydelig utfordring i folkehelsearbeidet å få flere ungdommer til å fortsette med fysisk aktivitet gjennom helse ungdomstiden og inn i voksen alder. Samfunnet innrettes systematisk og gjennomgående slik at alle kan bevege seg mindre og mindre, bank- og posttjenester tilbys via internett, parkeringsplasser utvides og plasseres nærmere og helst rett under butikker, det tilbys hjemmekontorordninger, foreldre kjører mer og mer på barn og unge til og fra skole og fritidstilbud. Målet må være å snu denne samfunnstrenden og gjennom ulike tiltak endre befolkningens holdninger og normer. Det ser også ut som aktiviteter på fritiden øker, mens aktiviteter i hverdagen (til og fra skole/arbeid etc) synker. Idrett og anlegg Av sentral betydning for folkehelsearbeidet i fylket er tilgang og nærhet til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Det offentlige, og da spesielt kommunene, har et ansvar for å tilrettelegge for aktivitet gjennom anlegg som er Akershus fylkeskommune forvalter årlig et betydelig spillemiddelbeløp til bygging av nye anlegg, rehabilitering av eldre anlegg, nærmiljøanlegg og friluftsanlegg. Spillemidlene fordeles ut fra de til enhver tid gjeldende bestemmelser som gis fra Staten gjennom Kulturdepartementet. Spesielt for Akershus er at det gjennom spillemiddelordningen setter av 10% øremerket til friluftsliv. Kommunene er sentrale samarbeidsparter da selve spillemiddelfordelingen baserer seg på kommunale planer og en årlig politisk prioritering i den den enkelte kommune. Akershus Idrettskrets er også en viktig samarbeidspart i arbeidet med å få til en hensiktsmessig utvikling og kartlegging av behov for idrettsanlegg i fylket. Et annet aspekt er at det i dag er visse sosiale og geografiske forskjeller knyttet til bruk og lokalisering av idrettsanlegg. Idretten kan oppfattes som og er til en viss grad elitistisk. Anlegg er i utstrakt grad lokalisert til sentrale strøk av fylket. Mer om dette kan leses i Akershus fylkeskommunes sektorplan om idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet av 2010. Friluftsliv og naturopplevelser Friluftsliv er relevant for blant annet helsepolitikk, skolepolitikk, naturforvaltning og næringsvirksomhet. Gjennom forvaltningsreformen er fylkeskommunen gitt et økt ansvar innen friluftsområdet. Friluftsliv er noe mer enn bare fysisk aktivitet. Innenfor friluftsbegrepet kan alle finne sin aktivitet. Det handler om utfoldelse, opplevelse, mestring, kontakt med natur