Innholdsoversikt Side Innledning 3 Den økonomiske utviklingen 4 Samfunnsutvikling 18 Overordnede og sektorovergripende mål 23 Staben 36 Barnehagene 38 Skolene 45 Nav 50 Kultur og levekår 56 Barneverntjenesten i Songdalen og Søgne 62 Helse og omsorg 68 Teknisk 74 Songdalen kommune Side 2 av 79
Rådmannens kommentarer til året 2012 2012 et krevende år med flere lyspunkter Året begynte krevende med ny økonomiplanbehandling i mars som innebar reduserte rammer på de fleste områdene. Kommunens ledere og ansatte har sammen klart å tilpasse driften til stramme budsjetter i 2012. Det har vært krevende for alle parter, både politisk og administrativt, og det står stor respekt av regnskapsresultatet for 2012. Netto driftsresultat i 2012 ble på 17 MNOK. Tilsvarende tall i 2011 var på -19,8 MNOK. Korrigerer vi for ekstraordinære inntekter var det reelle netto driftsresultatet i 2012 på 4,4 MNOK. Av resultatet i 2012 er det en reell besparelse ute i enhetene på 6,7 MNOK. Dette i seg selv er ikke ønskelig, men det er i all hovedsak naturlige forklaringer på hvorfor enhetene sitter igjen med ubrukte midler når året er gått. Rådmannen vil foreslå i saken om regnskapsavslutning at de enheter som har midler igjen ved årsskiftet får beholde ca. 25 % av overskuddet. Songdalen kommune opplever for tiden en sterk vekst i befolkningen, faktisk blant den høyeste i Vest-Agder. Et stort antall fødsler og en netto tilflytting til kommunen er svært positivt, men gir oss også økonomiske utfordringer når tjenestetilbudet skal dimensjoneres en større befolkning. Det er en høy bevissthet rundt kommunens høye gjeld, samtidig som økt befolkningstall innebærer behov for å etablere nye barnehageplasser, nye boliger for vanskeligstilte, utvikling av nye boområder mv. Gjelda økte derfor fra 453,8 MNOK til 469,1 MNOK det siste året. Det er også grunn til å glede seg over en fortsatt positiv utvikling av sykefraværet. Nærværsprosenten har økt fra 92,6 % til 92,9 %. Dette er en utvikling som ligger over det målet som ble satt i handlingsprogrammet for 2012. Revisjonsrapporten som ble utarbeidet etter budsjettoverskridelsen i 2011 gav anbefaling om å evaluere kommunens administrative organisasjonsmodell, og dette arbeidet startet i 2012. Modellen er på mange måter utfordrende, men har også i seg kvaliteter som det er verd å bygge videre på. Det legges opp til kommunestyrebehandling av administrativ grovmodell før sommeren 2013. Samhandlingsreformen er under innfasing og gjør at det er nødvendig å se på nye muligheter for interkommunale samarbeidsordninger. Dette arbeidet vil fortsette i 2013 med fokus på bl.a. Kommunal øyeblikkelig hjelp og legevakttjenesten. Her er det viktig å ha brukerne i fokus innenfor klart definerte økonomiske rammer. Tross den krevende økonomiske situasjonen i 2012, med mye oppmerksomhet på daglig drift og budsjettstyring, har kommunen også evnet å ta et langsiktig perspektiv i arbeidet med kommuneplanen som ble vedtatt i september. Planen er bygd opp under mottoet Songdalen for livskvalitet med fokus på rollen som samfunnsutvikler, tjenesteleverandør og organisasjon. Stikkord for hovedsatsingene de neste 12 årene er utvikling, levekår og kultur. Etter rådmannens syn har året 2012 samlet sett styrket organisasjonen slik at Songdalen står bedre rustet til å sette handling bak hovedsatsingene slik de er beskrevet i kommuneplanen. Nodeland, 21. mars 2013 Kjell Sverre Langenes fungerende rådmann Songdalen kommune Side 3 av 79
Den økonomiske utviklingen Innledning Årsrapporten inneholder pliktig informasjon i henhold til Kommunelovens 48 pkt.1, og skal gi opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens økonomiske stilling og resultatet, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen. Det skal redegjøres for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling i kommunen. Det bør fremgå hva som er pliktig informasjon i forhold til lov og forskrift. Ifølge forskriftens 10 skal det, der det er vesentlige avvik mellom utgifter i årsregnskapet og bevilgning til formålet i regulert budsjett, redegjøres for avviket. Tilsvarende gjelder ved avvik mellom inntekter i årsregnskapet og regulert budsjett. I dette dokumentet er slik pliktig informasjon samlet i dette kapittelet, evt. med henvisning herfra til andre kapitler i dokumentet. Regnskapsprinsippene er nærmere beskrevet i regnskapets note 2. Driftsregnskapet Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Regnskap 2012 2012 Avvik 2011 2010 2009 Frie inntekter Skatteinntekter -110 571-112 002 1 431-103 243-109 888-103 886 Rammetilskudd -163 550-159 557-3 993-141 802-85 892-79 706 Eiendomsskatt -7 476-7 421-55 -6 218-5 913-6 041 Momskompensasjon -12 683-16 679 3 996-5 269-12 893-13 455 Integreringstilskudd -10 037-11 500 1 463-10 581 0 0 Andre statlige tilskudd -2 655-2 652-3 -2 921-15 121-17 495 Premieavvik pensjon, netto -1 712 0-1 712-2 463-3 840-2 503 Sum frie inntekter -308684-309811 1127-272497 -233547-223086 Netto driftsutgifter i enhetene 284 447 290 421-6 108 279 515 222 698 202 420 Brutto driftsresultat (excl avsavsavskrivninger) -24237-19390 -4981 7018-10849 -20666 Renteutgifter 15 198 15 483-285 15 669 14 680 14 424 Renteinntekter bankinnskudd -3 592-3 367-225 -3 981-3 891-4 083 Utbytte rentemarkedet -11 894-9 176-2 718-2 589-9 565-9 130 Utbytte -9 820-9 729-91 -12 798-12 169-14 645 Netto renteinntekter/utgifter -10 108-6 789-3 319-3 699-10 945-13 434 Avdrag på lån 17 264 17 416-152 16 550 16 338 12 207 Mottatte avdrag på lån 0 0 0 0 Netto gjeldsavdrag 17 264 17 416-152 16 550 16 338 12 207 Netto finansområdet 7 156 10 627-3 471 12 851 5 393-1 227 Netto driftsresultat -17081-8763 -8452 19869-5456 -21893 Avsetning til fond 10 230 2 000 8 230 3 367 11 053 28 442 Bruk av fond -19 886-15 829-4 057-12 874-12 312-10 993 Netto avsetning til fond -9 656-13 829 4 173-9 507-1 259 17 449 Dekning av tidligere års merforbruk 12471 12471 0 0 0 0 Brukt til finansiering i kapitalregnskapet 7 857 10 121-2 264 2 108 6 723 11 883 Netto avsetninger 10 672 8 763 1 909-7 399 5 464 29 332 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -6409 0-6543 12470 8 7439 Korrigert netto driftsresultat -4398 7916-12448 25138 7437-8438 Songdalen kommune Side 4 av 79
Den økonomiske utviklingen Skatteinntekter De siste årene har vært preget av høykonjunktur med sterk vekst i de frie inntektene. Skatteinntektene for Songdalen ble en del svakere enn budsjettert men ca 0,3 % høyere enn landet forøvrig. Avviket til landet forøvrig blir avregnet gjennom netto inntektsutjevningen. Avviket mellom vår kommune og landsgjennomsnittet har som regel vært i negativ favør, men er altså positiv for 2012. Tendensen vil svinge blant annet som følge av antallet personer i den yrkesaktive alderen. Se lengre bak. Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap 2012 2012 Avvik 2011 2010 Innbyggertilskudd (likt beløp pr innb) 127 366 127 366-114 761 59 812 Utgiftsutjevning 5 332 5 332 - -493-1 366 Overgangsordninger (INGAR fra 2009) -424-424 - -886-145 Saker med særskilt fordeling 1 806 1 806-2 278 1 487 Ordinært skjønn inkl bortfall av dif.arb.avg. 1 100 1 100-1 200 1 638 Skjønn til skattesvakekommuner i Sør-Norge (lagt mot hovedskjønn i 2010/2011) - Feil inntektsutj 2007/Komp Fysioterapautmidler 09 - Tiltakspakken 2009/1 mrd mer frie inntekter 2010 med mer - - - 1 277 RNB2009 / RNB2010/Prok 59S/RNB2011 157 157 136 9 Sum rammetilsk uten selskapsskatt 135 337 135 180 157 116 996 62 713 Selskapsskatt 0 0-0 Sum rammetilsk. ekskl inntektsutj. 135 337 135 180 157 116 996 62 713 "Bykletrekket" (anslag etter 2010) -6-3 -3-6 -3 Netto inntektsutjevning 28 213 21 765 6 448 24 813 23 183 Sum rammetilskudd 163 550 156 942 6 608 141 803 85 892 Rammetilskudd - endring i % 15,3 % 14,0 % 65,1 % 7,8 % Skatt på formue og inntekt 110 571 111 802-1 231 103 243 109 888 Skatteinntekter - endring i % 7,1 % 5,5 % 1,0 % 6,0 % 5,8 % Sum skatt og rammetilskudd (avrundet) 274 121 268 744 5 377 245 046 195 800 Rammetilskuddet Rammetilskudd før inntektsutjevning bestod i 2012 av et rent innbyggertilskudd, utgiftsutjevning for bl.a. demografiske forhold, korreksjonsordning for elever i frittstående og statlige skoler, midler med særskilt fordeling samt skjønnstilskudd. Årsaken til betydelige endringen i innbyggertilskuddet fra 2010 til 2011 skyldes i stor grad at statlige tilskudd til barnehagesektoren som ble innlemmet i rammetilskuddet fra og med 2011. Det har ikke vært noen store tilsvarende endringer fra 2011 til 2012. Inntektsutjevningen beregnes fortløpende gjennom året etter hvert som skatteinngangen foreligger. Kommunene trekkes et likt beløp per innbygger til finansiering av ordningen. Kommuner som ligger under 90 % av landsgjennomsnittlig skatteinntektsnivå slik som Songdalen gjør, fikk i 2012 kompensert 60 % av differansen mellom egen skatteinntekt og landsgjennomsnittet i tillegg til 35 % av differansen opp mot 90 % av landsgjennomsnittet. Generelt statstilskudd Kommunen mottar en del statlige tilskudd som defineres som frie midler. Dette gjelder blant annet generelle statstilskudd til integreringsarbeid og kompensasjon for utgifter til renter og avdrag på boliger til eldre og skolelokaler til 6-åringer. Rentekompensasjonen svinger noe i takt med renteutviklingen. Det er grunn til å merke seg at kommunen mottok nesten 1,5 mill kroner mindre i integreringstilskudd enn det som var satt opp i opprinnelig budsjett. Årsaken til den markerte svikten i inntekten er blant annet et mindre antall integreringer. Songdalen kommune Side 5 av 79
Den økonomiske utviklingen Andre inntekter Beløpet er relatert til momskompensasjon på våre investeringer. Budsjettbeløpet på 16,6 mill kroner forutsatte en fremdrift på noen av investeringene som det ikke har vært mulig å innfri. Av de store investeringene som har hatt en forsinket oppstart er ny barnehage i Finsland, renovering av Nodelandshallen, boliger for vanskeligstilte mv. Nytt regelverk innebærer at momskompensasjon relatert til investeringer nå i løpet av en 4 årsperiode bare skal kunne brukes som egenkapital til investeringsprosjekter og må følgelig betraktes som en ekstraordinær inntekt i driften. Premieavvik pensjon Det skal hvert år foretas beregning av fremtidige pensjonsforpliktelser for den bestanden av ansatte som til enhver tid er tilsatt i kommunen. Beregningene skal foretas av aktuarer basert på forutsetning om levealder, lønns- og G-regulering, AFP uttak mv. Som vedlegg til regnskapet i note 9 fremkommer en oppstilling over påløpne forpliktelser sett i relasjon til opptjente midler i selskapene. Den delen av samlede pensjonsutgifter (grunn- og reguleringspremier) til Vital, KLP og SPK som er beregnet å være unormalt høy i henhold til ny regnskapsforskrift, aktiveres som fordring i kommunens balanse. Premieavviket (inkludert arbeidsgiveravgift), forskjellen mellom betalt premie gjennom året og et teknisk beregnet premiebeløp, utgjorde kr 1.723.645 i 2012. Premieavviket regnskapsføres i regnskapsåret og avskrives over 10/henholdsvis 15 år. I tråd med etablerte prinsipper dekkes 1/15, henholdsvis 1/10 av premieavviket fra årene 2002 til 2011 i regnskapet for 2012. Avsatt premieavvik (incl. afp) var kr 18.188.338 i 2012. Premieavviket er etter hvert blitt et ikke ubetydelig problem for kommunene. Praktisk talt alle kommunene inntektsfører hvert år et betydelig beløp uten at det blir tilført noen pengemidler. Denne inntekten oppfattes som andre inntekter og er grunnlag for driftsnivået i kommunene. Mao etablerer kommunene et driftsnivå som er høyere enn tilførsel av pengemidler skulle tilsi. Denne utviklingen vil fortsette til det årlige avskrivningsbeløpet blir større enn det årlige premieavviket. Da vil problemet bli det samme, men med den motsatte effekten. I tillegg innebærer avviket mellom hvert års positive premieavvik og avskrivningsbeløpet at kommunen etter hvert vil få et likviditetsproblem. Dette er en utfordring som svært mange kommuner vil slite med, og som kan bli et nasjonalt problem hvis ikke dette tas tak i. Renteutgifter De reelle renteutgiftene ble praktisk talt helt på linje med hva vi hadde budsjettert med. Vi har hatt mange av våre lån med basis i 3 mnd NIBOR. Denne renten var i budsjettbehandlingen for 2012 estimert til gjennomsnittlig 3,25 %. I tråd med finansreglementets bestemmelser har rådmannen ønsket å sikre seg mot oppgang i rentemarkedet. Det er foretatt relativt mange rentesikringer i de siste årene Dette innebærer en noe høyere rente enn laveste flytende rente, men dette må betraktes som en relativt lav risikopremie for å ha den forutsigbarheten som trengs. Kommunen har i finansreglementet lagt til grunn at noen av lånene skal være flytende, mens noe skal være fast. I løpet av de siste årene har vi gjennomført tiltak som innebærer at ca 50 % av våre lån er bundet, mens resten er avtalt mot flytende rente (3 mndr NIBOR). Den gjennomsnittlige rentesatsen på fastrenteavtalene er enda en del høyere enn den korte renten. Songdalen kommune Side 6 av 79
Den økonomiske utviklingen Flytende rente vil over tid alltid gi den laveste renten. På den annen side betyr den forutsigbarheten som en fastrenteavtale gir ganske mye. Diagrammet viser forholdet mellom lån med kort (flytende) rente og lån med binding 1 8 år. Renteinntekter og utbytte Utbytte av våre aksjefond Året 2012 har vært et turbulent år i markedene. Nyheter fra Eurosonen har i stor grad preget bevegelsene i markedene, samt makroøkonomiske nyheter fra USA og Kina. På tross av et turbulent år endte alle de sentrale aksjemarkedene, både målt i NOK og lokal valuta, med positiv avkastning. Samlet sett så gikk kommunen ut med en samlet gevinst på 11,3 % på de Globale aksjene. Dette gir meravkastning til budsjett på 2,7 %. Av de globale aksjefondene er det Danske Invest Global Emerging Markets som har gitt best avkastning med 17,6 %. Norske aksjer forvaltes av 4 forvaltere som samlet ga en avkastning på 4 % siden juli 2012. En avkastning som ligger 0,9 prosentpoeng bak indeksen. I budsjettet hadde vi lagt inn en forventet avkastning på 8,0 %. Utbytte Agder Energi og Avfall Sør As Utbytte fra disse selskapene ble samlet sett 0,5 mill kroner lavere enn opprinnelig budsjettert, men regnskapsreglene innebærer at kr. 283.000 må regnskapsføres i investeringsregnskapet. I forbindelse med tertialrapportene i 2012 ble derfor driftsregnskapet nedjustert med noe i underkant av 900.000 kroner. Songdalen kommune har en eierpost på 1,465 % i AE. Avkastning av fastrentepapirer Norske obligasjoner har i løpet av året gitt en avkastning på 6,1 mill kroner (6,8 %), og plasseringen i pengemarkedet en avkastning på 0,3 mill kroner. Vi gikk i juli 2012 inn i det globale obligasjonsmarkedet, som ga en samlet avkastning på 1,6 mill kroner (3,7 %). Songdalen kommune Side 7 av 79
Den økonomiske utviklingen Renteinntekter i bank Kommunen har over tid fått en ganske svekket likviditet, men bedre avtaler med lokalbanken innebærer en høyere avkastning på hver krone vi har i innskudd. Svekkelsen av likviditeten har sammenheng med at kommunen har lånt opp midler til investeringer som ikke er gjennomført før i 2012. Det har også sammenheng med at kommunen ikke har tatt ut midler fra den langsiktige forvaltningen som er budsjettert medgått i driften. Illustrasjonen viser hvordan netto finanskostnader og inntekter har utviklet seg i perioden. Illustrasjonen viser hvordan avdragsutgiftene øker som følge av store låneopptak de siste årene. En historisk lav lånerente og en god avkastning i markedet innebærer en netto tilførsel av midler til driften. Momskompensasjon Momskompensasjonsordningen ble innført i 2004, men er nå under avvikling. Målsettingen med ordningen var å fjerne den konkurransevridningen som merverdiavgiften medførte i markedet. Ordningen med at momsen relatert til investeringsoppgaver skal inntektsføres i driften har vært en betydelig utfordring for mange kommuner. Effekten av høye investeringer har medført høye driftsinntekter som det har vært vanskelig å isolere fra driften. Renter og avdrag kommer senere som en bumerang mot de kommuner som ikke tar hensyn til dette i budsjetteringen. I tillegg vil inntekten variere kraftig over tid, og tildels være vanskelig å forutsi uten at man har en forpliktende fremdriftsplan for investeringsprosjektene. Den beste styringen har de kommunene som innbetaler denne kompensasjonen som ekstraordinært avdrag, eller bruker det som egenkapital til investeringene. Reglene ble endret med virkning fra 2010. Endringen innebærer at det vil bli en gradvis overgang fra den ordningen som ble innført i 2004 til en ordning der kompensasjonen kun kan benyttes i investeringsregnskapet. Fra år 2014 må all momskompensasjon som kommer fra investeringsprosjekter brukes til finansiering av investeringsprosjekter i det samme året. I 2012 hadde Songdalen kommune en samlet inntekt fra momskompensasjonen på 12,6 mill kroner. Korrigerer vi for dette beløpet så er det reelle netto driftsresultatet bare på 4,4 mill kroner. Songdalen kommune Side 8 av 79
Den økonomiske utviklingen Resultatet av driften i enhetene Regnskap Regulert Opprinnelig Avvik Reelt Regnskap budsjett budsjett regnskap Fond 2012 2012 2012 budsjett Avsatt Bruk avvik 2011 Staben 21 186 20 911 20 371 275 557-401 431 35 674 Politisk styring og kontrollorgan 3 403 3 335 3 154 68 0 0 68 3 568 Fellesområdene 4 115 3 829 3 701 286 57 0 343 3 407 Skoleenhetene 74 090 74 917 70 422-827 106 0-721 64 148 Barnehageenhetene 46 110 48 115 46 990-2 005 99 0-1 906 36 655 NAV 11 339 12 786 13 643-1 447 0 0-1 447 17 492 Barnevern 11 421 11 638 10 524-217 0-404 -621 11 911 Kultur og levekår 14 509 14 719 14 531-210 86-524 -648 13 795 Helse- og omsorgsenhet 76 275 76 973 69 494-698 2 721-2 366-343 70 551 Teknisk enhet 19 143 20 241 19 860-1 098 73-766 -1 791 18 655 Kirkelig fellesråd 2 856 2 826 2 826 30 0 0 30 3 660 Tilleggsbevilgninger 0 131 9 036-131 0 0-131 0 FORDELT TIL DRIFT 284 447 290 421 284 552-5 974 3 699-4 461-6 736 279 516 Kolonnene for regnskap og budsjett er kjørt ut uten artene avsetning og forbruk av fond. Avsetning og bruk av fond er synliggjort i tabellen ovenfor for å vise hvordan noe av driften er finansiert med tidligere års inntekter og hvordan det reelle resultatet mellom tildelt budsjett og forbruk ser ut, ned på tjenestenivå. Avvikene er kommentert lengre bak i dette dokumentet under rammeområdenes rapporteringer. Tabellen viser at det ved årets slutt var en reell besparelse i enhetene på 6,7 mill i forhold til budsjettet. Beløpet fremkommer etter avsetning og bruk av fond og viser avviket til justert budsjett. I justert budsjett er enhetene blant annet tilført midler i forbindelse med 1. tertialrapport i 2012. Med avsetning til fond forstås at kommunen for eksempel har fått øremerkede midler tilført som ikke er brukt i 2012. Disse må overføres til senere bruk. Med bruk av fond menes at vi i tidligere år har fått tilført midler som er brukt i 2012. Disse er tilført enheten for å dekke opp en spesifikk kostnad påløpt i 2012. Rådmannen vil i forbindelse med fremleggelsen av regnskapssaken tilrå at enheter som står igjen med budsjettmidler i 2012 får overført en andel av disse til bruk i 2013. Songdalen kommune Side 9 av 79
Den økonomiske utviklingen Investeringsregnskapet (Alle tall i kroner 1.000) Regnskap Budsjett Regnskap Regnskap Noter 2012 2012 2011 2010 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 1 1978 3000 427 1557 Andre salgsinntekter 0 0 2 1053 Overføring med krav til motytelse 2 3406 0 11699 4640 Statlige overføringer 3 3044 1359 660 2545 Andre overføringer 4 675 50 300 25 Renteinntekter, utbytte og eieruttak 5 283 284 0 0 Sum inntekter 9386 4693 13088 9820 Utgifter Lønnsutgifter 972 0 3 35 Sosiale utgifter 0 0 0 5 Kjøp av varer og tj som inngår i tjenesteproduksjon 6 60137 34490 37563 58635 Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjon 145 143 0 0 Overføringer 7 12736 0 5269 12892 Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 1 0 0 0 Fordelte utgifter 0 0 733 0 Sum utgifter 73991 34633 43568 71567 Finanstransaksjoner Avdragsutgifter 3657 3400 3240 2490 Utlån 12945 15000 12967 13787 Kjøp av aksjer og andeler 90 0 92 97 Dekning av tidligere års udekket 435 0 0 621 Avsetninger til ubundne investeringsfond 78 0 1877 4986 Avsetninger til bundne fond 2690 1359 1768 4 Avsetninger til likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 19 895 19 759 19 944 21 985 Finansieringsbehov 84 500 49 699 50 424 83 732 Dekket slik: Bruk av lån 68747 36178 36848 72687 Mottatte avdrag på utlån 4 222 3400 5 087 2 572 Salg av aksjer og andeler 5 0 0 972 1496 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Overføringer fra driftsregnskapet 7857 10121 2108 6723 Bruk av disposisjonsfond 90 0 4 624 78 Bruk av ubundne investeringsfond 3381 0 742 20 Bruk av bundne fond 203 0 43 156 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum finansiering 84 500 49 699 50 424 83 732 Udekket/udisponert 0 0 0 0 Regnskapsmessig mer eller mindreforbruk Note 1 Salg av fast eiendom og driftsmidler Beløpet kommer fra salg av fast eiendom til Kruse Smith As. Note 2 Overføringer med krav til motytelse Beløpet relaterer seg til utbyggingsavtaler på Mjåvann og Fagermoen og en mindre utbygging på Nodeland. Regelverket gjør det mulig å slippe kostnaden med moms for utbyggere av infrastruktur ved å regnskapsføre kostnadene i kommunens regnskap mot full refusjon. Anleggene må være forhåndsgodkjent og overføres til kommunen etter ferdigstillelse. Songdalen kommune Side 10 av 79
Den økonomiske utviklingen Note 3 Statlige overføringer Overføringen gjelder i det alt vesentlige tilskudd fra Husbanken til kjøp/bygging av boliger. Note 4 Overføringer fra andre Bidrag fra private interessenter og lag og foreninger til investeringsprosjekter. Note 5 Utbytte fra selskaper Utbytte fra Avfall Sør As kom fra egenkapitalen i 2012. Regelverket tilsier da at dette skal regnskapsføres i investeringsregnskapet. Note 6 De største prosjektene i investeringsregnskapet i 2012 Alle tall i kr. 1000 Prosjekt Beløp Barnehage i Finsland 18 547 Inngangsparti mv Nodelandshallen 14 995 Ny midlertidig barnehage på Birkelid 4 972 Høydebasseng i Kilen 3 202 Utbyggingsavtale Fagermoen 3 107 Songdalsvegen gnr. 110, bnr. 642 3 009 Utvikling av Fagermoen 2 065 Ombygging Helsehuset 1 723 Haugenparken 1 642 Nytt lager til DV-operatørene 1 605 Utviklingskostnader Midtheia 1 473 Tunballen barnehage, undertak 1 199 Utvidelse av Høllen renseanlegg 1 160 Finsland kyrkje (Bev. 2012) 1 157 Rosseland skole, toiletter og inventar 968 Bruttoinvesteringene er kostprisen for investeringer som er foretatt i regnskapsåret i faste eiendommer, anlegg, utstyr, maskiner og transportmidler. Eiendelene blir aktivert i balansen under anleggsmidler ved utgangen av hvert regnskapsår. Investeringene kan også innbefatte immaterielle eiendeler som reguleringsplaner o.a. For 5 til 10 år siden var det helt vanlig at mer enn 90 % av investeringskostnadene ble finansiert med lån. De 2 siste årene er bare 75-85 % av kostnadene finansiert med lån. Resten er dekket med bruk av momskompensasjon, ulike tilskudd eller tidligere avsetninger til fond. Finanspostene består hovedsakelig av utlån og mottatte avdrag på utlån, samt avdrag til Husbanken på formidlingslån. Kjøp og salg av fast eiendom, strategiske aksjeposter og andeler med tilhørende kostnader blir også bokført her (Agder Energi og KLP). Note 7 Overføringer Her regnskapsføres momskompensasjonen på investeringsprosjektene. Songdalen kommune Side 11 av 79
Den økonomiske utviklingen Balanseregnskapet BALANSE PR. 31.12.2012 Aktiva 2012 2011 Passiva 2012 2011 Omløpsmidler Gjeld Kasse, bank, post 67 311 73 574 Kortsiktig gjeld 71 779 59 813 Premieavvik 18 188 16 487 Premieavvik 156 178 Finansielle omløpsmidler 154 843 162 952 Pensjonsforpliktelser 438 731 398 368 Kortsiktige fordringer 28 692 27 892 Annen langsiktig gjeld 469 129 453 872 Sum omløpsmidler 269 034 280 905 Sum gjeld 979 795 912 231 Anleggsmidler Egenkapital Aksjer og andeler 29 694 29 604 Fond 165 736 176 296 Utlån 55 404 46 682 Udekket/udisp. Inv regnskap 0-435 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker -1 AK341-1 341 Regnskapsmessig mindreforbruk 6 409 Pensjonsmidler 332 806 307 989 Regnskapsmessig merforbruk 0-12471 Eiendommer, anlegg, utstyr 513 344 459 255 Kapitalkonto 49 683 50 155 Sum anleggsmidler 931 248 843 530 Sum egenkapital 220 487 212 204 Eiendeler 1 200 282 1 124 435 Gjeld og egenkapital 1 200 282 1 124 435 Premieavvik, pensjonsmidler og pensjonsforpliktelser 2012 2011 2010 2009 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse 438731 387199 337165 306066 Pensjonsmidler 332806 307989 306917 275206 Netto pensjonsforpliktelse 105925 79210 30248 30860 Akkumulert premieavvik 18033 16309 14034 10207 Ovenstående bygger på beregninger som er gjort av uavhengige aktuarer i de 3 pensjonsselskapene som kommunen er tilsluttet. En mer detaljert oversikt over beregningene fremgår i note 9 til regnskapet. Aksjer og andeler 2012 2011 2010 2009 Agder Energi 27070 27070 27070 30302 Andre aksjer 1777 1777 1797 1778 EK innskudd KLP 846 757 665 588 Sum 29693 29604 29532 32668 Antall andeler og aksjer fremgår av regnskapet. Verdiendringen av vårt innskudd i KLP er relatert til sykepleierordningen. Fra og med 1. januar 2013 vil EK øke ytterligere som følge av at vi nå har overført pensjonsordningen for fellesordningen til KLP. Langsiktige utlån (excl sosiale lån) 2012 2011 2010 2009 Beh. 1. jan 46682 38802 27587 17203 Nye lån 12945 12967 13787 13255 Avdrag 4223 5087 2572 2871 Avskr lån 0 0 0 0 Beh. 31. desember 55404 46682 38802 27587 Songdalen kommune Side 12 av 79
Den økonomiske utviklingen Saldoen utgjør i det alt vesentlige startlån og etableringslån til personer som har etablert seg i egen bolig i kommunen. Nye lån viser at Startlån er populære lån for mange etablerere. Fond 2012 2011 2010 2009 Beh. 1. jan 176297 187567 184090 160167 Avsatt 12519 7013 16043 35226 Forbruk 23558 18283 12566 11303 Beh. 31. desember 165258 176297 187567 184090 2012 2011 2010 2009 Disposisjonsfond 16346 25746 37285 35620 Bundne driftsfond 7170 7636 10227 13229 Ubundne invest.fond 129511 132814 131679 126713 Bundne invest.fond 12709 10101 8376 8528 Beh. 31. desember 165736 176297 187567 184090 I 2012 er det avsatt fond som enten er bestemt av kommunestyret, eller at øremerkede tilskudd ikke er disponert, eller at det er foretatt salg av fast eiendom mv. Under forbruk fremkommer i det alt vesentlige tidligere pliktige avsetninger som er bestemt brukt til formål som giveren har bestemt. I forbindelse med fremleggelsen av regnskapssaken vil kommunestyret ta stilling til om regnskapsmessig mindre-forbruk skal avsettes på fond. Utviklingen av lånegjelda, renter og avdrag og fondsavsetningen note tivenstre y-akse viser verdien knyttet til langsiktig gjeld. 500000 450000 400000 350000 Langsiktig gjeld Renter og avdrag 29049 31026 32241 32502 300000 24968 26631 250000 200000 15749 14436 19038 18130 20353 150000 100000 50000 0 År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 Diagrammet viser utviklingen over tid av noen viktige faktorer i regnskapet. Store investeringsoppgaver har resultert i en betydelig økning i lånegjelda de siste årene og utgjør 113,8 % av sum driftsinntektene. Beløpet inkluderer lån som kommunen har lånt videre til kommunens innbyggere (startlån). Utviklingen gjør oss sårbare når det skjer finansielle endringer så som renteoppgang. Målet om at det ikke skal tas opp større lån enn det som betales i avdrag ble heller ikke innfridd i 2012, og lånegjelda i % av sum driftsinntekter har gått noe ned. Songdalen kommune Side 13 av 79
Den økonomiske utviklingen Brutto lånegjeld må selvfølgelig sees i sammenheng med likvide midler som er plassert i verdipapirer. Den store økningen av langsiktig gjeld som for eksempel skjedde mellom 2002 og 2003 kunne vært unngått ved at man brukte kraftfondet som egenkapital for å bygge/renovere skolene. Da vi likevel valgte å la midlene heller stå i finansmarkedet, så har dette sammenheng med at man over tid påregner en meravkastning på kapitalen i finansmarkedet i forhold til den innlånsrenten vi oppnår i lånemarkedet. Meravkastningen ble dokumentert i egen fremstilling for politikerne i 2011. Driftsregnskapets inntekter Tabellen nedenfor viser at det er skatteinntektene og rammetilskuddet som utgjør de viktigste inntektskildene for kommunen. De inntektene kommunen har i dag kan i noe begrenset grad øke på kort sikt uten at man for eksempel gjennom statlige pålegg er nødt til å gi et utvidet tjenestetilbud. Songdalen kommune innførte eiendomsskatt med virkning for regnskapsåret 2009. Skattesatsen i 2012 var for vanlige boliger 0,2 % og for næringseiendommer 0,3 %. Det kom inn nesten 7,5 mill kroner i eiendomsskatt i 2012. Skattesatsene kan økes over tid innenfor de rammer som regelverket setter. Driftsinntekter % År 2012 År 2011 År 2010 År 2009 Brukerbetalinger 3,11 % 12 823 11 212 10 139 9 088 Andre salgs- og leieinntekter 6,93 % 28 567 28 369 24 807 26 775 Overføringer med krav til motytelse 14,63 % 60 311 52 767 80 126 61 225 Rammetilskudd 39,68 % 163 549 141 802 85 892 79 706 Andre statlige overføringer 6,86 % 28 280 29 533 44 839 49 125 Andre overføringer 0,15 % 626 916 519 1220 Eiendomsskatt 1,81 % 7 476 6 218 5913 6041 Skatt på inntekt og formue 26,82 % 110 572 103 242 109 888 103 886 Sum driftsinntekter 100 % 412 204 374 059 362 123 337 066 Songdalen kommune Side 14 av 79
Den økonomiske utviklingen Driftsinntekter Songdalen kommunes driftsinntekter (ekskl. interne overføringer)består av: Skatteinntekter; formues- og inntektsskatt Eiendomsskatt Rammetilskudd fra staten Øvrige driftsinntekter som inntektsføres direkte i enhetene - for eksempel refusjoner, brukerbetalinger, øremerkede tilskudd m.v. Samlede driftsinntekter i 2012 var på 412 mill. kroner. Dette er en økning på 38 mill. kroner, eller 10,1 % fra 2011. Driftsregnskapets utgifter Tabellen nedenfor viser at lønn og sosiale kostnader utgjør nesten 69 % av de totale driftsutgiftene i kommunen. Dette er en økning på ca 3,2 % og betyr at aktiviteten er økt vesentlig mindre enn økningen i inntektene. Dette var helt nødvendig for å snu et stort underskudd i 2011 til et overskudd i 2012. De samlede driftsutgiftene steg i perioden med noe i underkant av 2 %, eller ca 8 % mindre enn inntektene. Det vises forøvrig til mer detaljer om dette i regnskapet - blant annet i note 15. Driftsutgifter % År 2012 År 2011 År 2010 År 2009 Lønnsutgifter 54,68 % 219 684 214 200 195 962 175 846 Sosiale utgifter 14,30 % 57 441 54 249 46 347 44 783 Kjøp av varer og tjenester som inngår i produksjonen 12,90 % 51 821 53 831 53 926 46 539 Kjøp av tjenester som erstatter tjenesteproduksjonen 9,33 % 37 470 42 085 38 141 30 984 Overføringer 7,63 % 30 634 25 984 25 565 21 452 Avskrivninger 3,43 % 13770 12985 12286 11157 Fordelte utgifter -2,26 % -9 082-9 278-8687 -3343 Sum driftsinntekter 100 % 401 738 394 056 363 540 327 418 Songdalen kommune Side 15 av 79
Den økonomiske utviklingen Diagrammet viser at kommunen nå er kommet tilbake i en mer «normal» situasjon. Det vil si at driftsinntektene er større enn driftsutgiftene og på et nivå som er bærekraftig. Det må likevel tillegges at dersom lånerenta går opp med 2 % til 3 % så vil det være behov for å ha et enda større gap mellom driftsinntektene og driftsutgiftene. Brutto driftsutgifter 2012 pr enhet Songdalen kommune Side 16 av 79
Den økonomiske utviklingen Driftsresultat Netto driftsresultat ble på noe i overkant av 17 mill kroner i 2012. Korrigerer vi for ekstraordinære inntekter så blir resultat noe dårligere: Tall i 1.000 Bokført netto drifts resultat 17081 Momskompensasjon 12683 Premieavvik 1712 Hentet ut premiefond Vital 2000 Korrigert netto driftsresultat 686 Tabellen er satt opp for å vise hvordan resultatet ville være basert på den ordinære driften. I økonomiplanen for 2013 2016 har kommunestyret definert et mål om at netto driftsresultat bør være på 3 %. Netto driftsresultat er den viktigste indikatoren for økonomisk handlefrihet, og er et uttrykk for hva kommunen sitter igjen med til avsetninger og driftsmidler til investeringer. Nasjonale føringer legger til grunn at resultatgraden over tid bør ligge over 3 % av brutto driftsinntekter. Beløp i hele kr. 1.000 År 2012 År 2011 År 2010 År 2009 Brutto driftsresultat 10 466-19 998 10 869 20 804 Netto driftsresultat 17 081-19 870 5 464 27 642 Netto finanskostnader -7154-12858 -5419 6836 Brutto driftsresultat er korrigert for avskrivninger De store svingningene over tid skyldes i stor grad variable inntekter av momskompensasjon og endringer i finansmarkedet. Det er ingen kommuner som kan drive med negative resultater over lengre tid. Negative resultater i slike størrelser som vi så i 2011 må karakteriseres som dramatiske. Songdalen kommune Side 17 av 79
Samfunnsutvikling Befolkningsutvikling Folketallet økte siste året fra 6165 til 6285. Dette ga en befolkningsvekst på 1,9 %. Kommuneplanen legger til grunn en vekst på 1,5-2,0 %. Fra å være en kommune med svak befolkningsvekst for 10 til 15 år siden, så er kommunen nå blitt en av de kommunene som opplever den sterkeste i Agder. Mye av veksten er relatert til en høy innvandring og et stort fødselstall. Det er derfor nå bygd en ny barnehage i Nodelandsheia, det er etablert en ny midlertidig barnehage på Birkelid og det står nå snart ferdig en ny barnehage i Finsland. Stor vekst i barnetallet, godt tilrettelagte tilbud og krav om barnehageplass til alle har gjort at etterspørselen etter nye barnehageplasser har økt kraftig. Se nedenfor, spesielt utviklingen i aldersgruppen 6-15 år. Inn/utflytting og fødselsoverskudd Folke Levende Fødsels Inn Ut Inn Ut Netto Folke Vekst i År mengde fødte Døde overskudd vandring vandring flytting flytting flytting tilvekst % 2002 5515 62 43 19 47 13 297 337-6 -13-0,2 % 2003 5488 66 45 21 44 29 289 354-50 -29-0,5 % 2004 5558 64 38 26 67 15 317 320 49 75 1,4 % 2005 5621 45 49-4 53 13 347 323 64 65 1,2 % 2006 5664 93 48 45 61 13 357 408-3 43 0,8 % 2007 5728 65 28 37 62 9 332 357 28 64 1,1 % 2008 5804 59 36 23 41 5 358 342 52 76 1,3 % 2009 5940 97 39 58 48 6 424 388 78 136 2,3 % 2010 5999 82 38 44 52 11 390 417 14 59 1,0 % 2011 6165 91 38 53 65 18 407 339 115 166 2,8 % 2012 6285 78 38 40 97 13 427 435 76 120 1,9 % Snitt i perioden 73 40 33 58 13 359 365 38 69 1,3 % Snitt siste 5 år 81 38 44 61 11 401 384 67 111 1,9 % Songdalen kommune Side 18 av 79
Samfunnsutvikling Tabellen viser følgende tendenser i 2012 Fortsatt mange barnfødsler og et stabilt antall døde. Fortsatt svært høy innvandring. Igjen så har vi en noe større utflytting enn innflytting av kommunen. En sterk netto tilvekst av nye borgere i kommunen. Befolkningsutvikling på Grunnkrets År 2002 År 2003 År 2004 År 2005 År 2006 År 2007 År 2008 År 2009 År 2010 År 2011 År 2012 Finsland 857 868 869 874 878 886 904 937 933 955 977 Stokkeland og Gjervollstad 390 382 384 389 386 383 383 391 395 398 398 Hortemo 753 774 777 781 776 750 759 741 759 767 786 Nodeland, Skinnarsmoen, og Kulia 2382 2340 2361 2378 2432 2499 2562 2613 2656 2761 2809 Brennåsen, Birkenes og Volleberg 1123 1107 1155 1194 1184 1202 1191 1247 1256 1284 1315 Sum 5505 5471 5546 5616 5656 5720 5799 5929 5999 6165 6285 Etter noen år med en betydelig vekst i Finsland så flatet denne utviklingen ut i 2010, for så å øke igjen i 2011. Tendensen er igjen stigende i Finsland, mens det egentlig er relativt balansert utvikling i hele kommunen. Unntaket finner vi på Stokkeland og Gjervollstad. Hovedtendensen med et fallende antall barn i skolepliktig alder synes nå å snu. Et stort antall barn født i løpet av de siste 5 til 6 årene skal nå inn i skolene. For øvrig ser vi at det er markant økning i den yrkesaktive befolkningen og enda en relativt moderat økning i antall eldre. Den sterke veksten i aldersgruppen 16 66 år er nok en viktig årsak til at kommunen hadde en sterk skattevekst det siste året. Antall småbarn, mindre enn ett år var siste året på 83. Dette er noe lavere enn året før og vi opplever nå at 1. januar 2012 var det 26 flere 0-åringer enn 6 åringer. Den 31.desember samme året var det 22 flere 6 åringer enn 0-åringer. Alderssammensetningen indikerer dermed et noe lavere press på kommunens barnehageplasser. Songdalen kommune Side 19 av 79
Samfunnsutvikling Arbeidsmarkedet info fra NAV arbeidsmarked Hovedtallene for arbeidsmarkedet for januar viser at det fortsatt er et bra arbeidsmarked i Vest-Agder. Økningen i januar 2013 har vært lavere enn forventet. Normalt vil det være en markert økning i ledigheten i januar måned, men økningen i januar 2013 har vært lavere enn forventet. Det er også færre permitteringer enn det NAV Vest-Agder tidligere har fått signaler om kunne komme fra bedriftene. Det er nå 2793 personer som er helt arbeidsledige i Vest-Agder, noe som utgjør 3,1 prosent av arbeidsstyrken. Det er 107 flere personer enn ved utgangen av desember måned. - Økningen vi ser i ledigheten i januar måned er lavere enn det som er normalt for denne måneden, og den er mindre enn det vi hadde forventet på forhånd. Ledigheten stiger mer blant menn enn blant kvinner, noe som også er normalt. Vinteren medfører noe lavere aktivitet i mange virksomheter, spesielt i bygg- og anleggssektoren. Mange butikker har også mindre aktivitet enn månedene før jul, sier avdelingsdirektør i NAV Vest-Agder Per Lund. I januar måned har det vært en betydelig økning i antall utlyste stillinger, fra 352 utlyste stillinger i Vest-Agder i desember måned til 1018 stillinger ved utgangen av januar måned. - Det er normalt at det skjer en økning i antallet utlyste stillinger i januar måned, men økningen vi har opplevd i år er høyere enn normalt. Dette er veldig gledelig, og det gir grunn til å tro at dette vil medføre enn positiv utvikling for ledigheten i februar måned, fortsetter Lund. Ledigheten fordelt på bransjer Blant de 2793 helt arbeidsledige i Vest-Agder er det flest ledige med bakgrunn innen bygg og anlegg (504), industri (382) og butikk- og salgsarbeid (344). Arbeidsmarkedstiltakene Ved utgangen av januar var 557 personer i ordinære arbeidsmarkedstiltak i Vest-Agder. I tillegg var det 2437 personer i tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. Sammenlignet med desember gikk tallet på ordinære tiltaksdeltakere opp med 21 og ned med 71 sammenlignet med desember 2011. Variasjoner blant kommunene I fylket er det for øyeblikket høyest ledighet i Songdalen, som har 4,0 prosent ledighet. Så følger Åseral med 3,8 prosent ledighet og Kvinesdal med 3,5 prosent. Lavest ledighet i januar finner vi i Sirdal med 0,9 prosent ledighet, deretter følger Lyngdal med 2,0 prosent ledighet og Farsund med 2,1 prosent. Fylkesvise variasjoner Mens ledigheten for Vest-Agder er 3,1 prosent av arbeidsstyrken, er ledigheten for hele landet samlet på 2,7 prosent. Blant fylkene er ledigheten høyest i Finnmark med 3,7 prosent, deretter følger Aust-Agder, Telemark og Østfold, alle med 3,6 prosent ledighet. Lavest ledighet er det fortsatt i vestlandsfylkene. Rogaland har 1,8 prosent ledighet, Sogn og Fjordane har 2,0 prosent ledighet, mens Hordaland har en ledighet på 2,1 prosent. - I Vest-Agder forventer vi en nedgang i ledigheten i februar måned, avslutter avdelingsdirektør Per Lund. Songdalen kommune Side 20 av 79
Samfunnsutvikling Bransjene som kommunens innbyggere arbeider i 900 800 700 Bransjetilhørighet 600 500 400 300 200 100 0 Lederyrker Akademiske yrker Høyskoleyrker Kontoryrker Salgs- og serviceyrker Bønder, fiskere mv. Håndverkere Operatører, sjåfører mv. 2007 124 177 543 281 765 74 487 319 165 2008 149 183 555 286 792 83 498 328 159 2009 158 181 547 255 790 78 472 317 165 2010 169 199 535 225 798 74 458 323 188 Andre yrker Kilde: SSB (seneste publiserte tall for 2010. Nye tall kommer i juni 2013) Statistikken viser en utvikling der kommunens innbyggere går fra kontoryrker, håndverkere og bønder til lederyrker og yrker med krav til høyere utdannelse. Songdalen kommune Side 21 av 79
Samfunnsutvikling Boligbygging Etter en svak fireårsperiode fra 2001 så har det helt siden i 2005 vært bygd relativt mange nye enheter i kommunen. Dette ventes å øke enda mer når byggeaktiviteten på Nodeland og Nodelandsheia kommer ordentlig i gang fremover. Bare boligområdet på Nodelandsheia vil ha en kapasitet på ca 400 enheter. Songdalen kommune Side 22 av 79
Overordnede og sektorovergripende mål Songdalen for livskvalitet Visjonen innebærer at kommunens politikere og ansatte jobber for at: Songdalen skal være en attraktiv kommune å bo i. Songdalen skal være en god kommune å vokse opp i, leve og bli eldre i. Innbyggerne skal oppleve trygghet for nødvendige tjenester. Tjenestetilbudet skal være av god kvalitet. Overordnede og sektorovergripende mål Befolkningsutvikling 1. Kommuneplanen angir en årlig vekst i innbyggertall på 1,5-2,0 %. 2. Andel under 18 år øker med 2 % i perioden. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 De siste årene har Songdalen hatt høyest vekst i innbyggertallet av kommunene i Vest Agder. Vekst i innbyggertallet på over 1,9 %. Vekst i hele kommunen, men sterkest i nedre del. Nærings- og sentrumsutvikling 1. Prioritere utviklingen av Mjåvann II og III, Brennåsen- og Rosselandsområdet samt Nodeland sentrum, med vekt på at områdene skal kjennetegnes av positive kvaliteter. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Implementering av føringer i regionale I kommuneplanen som ble vedtatt september styringsdokument i egne planer. 2012 er relevante føringer tatt inn. Kommunedelplan for Rosseland og Brennåsen. Grunnet manglende avklaringer om E-39 har det ikke vært større framdrift for dette prosjektet. Utarbeide arealplan for Nodeland. Dette ble ikke startet opp i 2012. Ferdigstille opprusting og utvidelse av Haugenparken. Opparbeiding av torg på Fagermoen. Haugenparken ble offisielt åpnet i oktober 2012. Det er ikke satt av økonomiske midler til tiltak utover kommunens andel av felles infrastruktur i området. Bru Fagermoen-Rismyr og opparbeiding av tursti langs elva nær sentrum. Reguleringsplan for bruforbindelsen m.m. er vedtatt. Det er satt av midler i økonomiplanen til bygging av bru i 2013. Songdalen kommune Side 23 av 79
Overordnede og sektorovergripende mål Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Utvidelse av tunnelen på Mjåvann. Byggekostnad var høyere enn bevilget beløp. Kommunestyret har foretatt tilleggsbevilgning, og arbeidet med ny tunnel vil skje i løpet av 1. halvdel 2013. Nodeland og Brennåsen som kollektivknutepunkt. Prioritere aksen Nodeland Brennåsen. Ny perrong ved Nodeland stasjon ble åpnet av samferdselsministeren i mai. Nodeland syd er tatt inn i ny kommuneplan som framtidig boligområde og lokalisering for ny barnehage. Boligbygging 1. Et allsidig tilbud av tomter og boliger i hele kommunen som oppleves som attraktive for alle deler av befolkningen, både nye og etablerte innbyggere. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Legge til rette for større boligtomter i sentrale strøk. Noen større tomter vises i områdeplanen for Nodelandsheia øst. Vektlegging av positive bokvaliteter som nærhet til natur, utearealer og estetikk. Nærhet til natur og kvalitet på uteareal er vektlagt i områdeplan for Nodelandsheia øst. Samferdsel 1. Statlig aksept for ny firefelts E-39 i vedtatt trase gjennomføres betydelig tidligere enn 2028. 2. Etablering av tilstrekkelige midlertidige tiltak på eksisterende E-39 slik av veien kan ta unna morgen- og ettermiddagstrafikken på en akseptabel måte. 3. Økt antall togreisende fra/til Nodeland stasjon. 4. Utbedret vei i Nodelandsbakken snarest mulig. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Raskere utbygging av E-39. Regionen (Knutepunktkommunene) har stått samlet bak innspillene til NTP 2014-2023 som presenteres i april 2013. Toplankryss på Rosseland som midlertidig tiltak. Flere togreisende pendlere fra Nodeland st. Utbedring av Kuliavegen. Det midlertidige tiltaket på E-39 vest for Krs. som vil ha størst effekt på trafikkavviklingen, er i følge vegvesenet bygging av toplankryss på Rosseland. Hvorvidt toplankrysset blir realisert, blir langt på veg avgjort av føringene i ovennevnte NTP. Ny perrong og forbedring av stasjonsområdet ferdigstilt i 2012, men fremdeles mangler fotgjengerbru over jernbanetraseen. Kuliavegen er en veg kommunen har fokus på i samtaler med vegmyndighetene og den er også omfattet av samarbeidsavtalen mellom Songdalen kommune og Vest Agder fylkeskommune. Nylig vedtatt områdeplan for Nodelandsheia øst inneholder rekkefølgekrav ift. Kuliavegen og utbygging. Songdalen kommune Side 24 av 79
Overordnede og sektorovergripende mål Samfunnssikkerhet og beredskap Vedtak med konsekvenser for tjenesten Ny lov og forskrift om kommuners beredskapsplikt (Sivilbeskyttelsesloven) stiller strengere krav til ROS-analyser, beredskapsplaner og øvelser. 1. Songdalen kommune har god beredskap mot alle aktuelle kriser og uønskede hendelser. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Innarbeide hovedmål for beredskapsarbeidet Hovedmålene er innarbeidet i kommuneplanen ved rulleringen av kommuneplanen. 2012-2014 vedtatt i september 2012. Revidere overordnet kriseplan i lys av ny lov og forskrift om kommunal beredskapsplikt. Planen er oppdatert i tråd med nye bestemmelser så langt det lar seg gjøre før ROS-analysen er revidert. Overordnet beredskapsplan skal nemlig bygge på oppdatert helhetlig ROS-analyse. Revidere overordnet ROS-analyse. Arbeidet er startet opp og fullføres i 2013. Årlig møte med beredskapsrådet. Årlig beredskapsøvelse. Dyktiggjøre alle relevante brukere i krisestøtteverktøy DSB-CIM. Etablere nødstrøm for kommunens sentralbord. Møtet er gjennomført i mars. Det har vært gjennomført to stabsøvelser i 2012. Kriseledelsen og krisestaben har fått opplæring ved to internkurs i DSB-CIM og gjennomført stabsøvelser hvor hovedfokus har vært å lære og utnytte DSB-CIM. Systemansvarlig har tatt tre-dagers kurs i DSB-CIM ved Nasjonalt senter for samfunnssikkerhet og beredskap. Arbeidet er påbegynt og sluttføres i 2013. I tillegg er det etablert nødstrøm i datarom i Noden grunnet at Songdalen har vært utsatt for svært hyppige korte strømbrudd som medfører at datasystemet faller unødig ofte ut. I desember gjennomførte Fylkesmannen beredskapstilsyn med generell beredskap og helsemessig og sosial beredskap. Fylkesmannens hovedinntrykk er at det er høy bevissthet rundt beredskap i Songdalen. Tilsynet medførte 2 avvik som i stor grad relateres til formelle mangler ved kommunen planverk, bl.a. at ROS-analysen var eldre enn 4 år gammel. Ny beredskapsforskrift krever at ROS-analysen revideres minst hvert fjerde år. Songdalen kommune Side 25 av 79
Overordnede og sektorovergripende mål Informasjonsstrategi, markedsføring og publikumstjenester 1. www.songdalen.kommune.no skal være kommunens viktigste informasjonsplattform mot publikum. www.songdalen.kommune.no skal i samarbeid med Knutepunktkommunene framstå som en lettlest, brukervennlig, rask og oppdatert informasjonsportal for innbyggerne og oppnå 5 av 6 stjerner på norge.no 2. Kommunen skal oppnå månedlig positiv presseomtale. 3. All kommunal virksomhet skal profileres i tråd med vedtatt profileringsmal. 4. Kommunens ansatte skal ha et bevisst forhold til informasjon, kommunikasjon og medias rolle for å nå kommunens mål. 5. Innbyggerne skal oppleve at kommunen gir tidlig, korrekt og god informasjon. 6. Publikum skal oppleve å få god service, hjelp og informasjon ved henvendelse i skranke, på telefon, e-post og Facebook. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Fortløpende motivere og lære opp enhetsledere og journalistkorpset/informasjonsansvarlige i enhetene slik at publisering og markedsføring av nyheter, endringer og informasjon om WEBteamet har utviklet seg siste året og er bevisst på sin rolle samtidig som de nå er bedre rustet til praktisk arbeid ved informasjonsformidling. tjenestene blir en naturlig del av enhetenes arbeid. Ytterlige oppdatering av www.songdalen.no ut fra www.norge.no s kvalitetskriterier og øke bruken av elektroniske tjenester der det er mulig. Kommunens hjemmeside er førstevalg når informasjon skal formidles til publikum. I tillegg deles informasjonen på Facebook. Videreutvikling av kommunens tilstedeværelse i sosiale medier. Hjemmesiden oppnådde 5 av 6 mulige stjerner kvalitetsvurderingen av offentlige nettsider i 2012. Facebooksiden hadde ca 600 likere ved årsskiftet. Aktuelle ansatte og ledere skal årlig øve på å håndtere media på en god måte. Erstatte dagens intranett med ny ansattportal som er godt integrert med nytt digitalt kvalitetssystem. Bruk av riktig profilering. Det er ikke gjennomført medietrening i 2012. Ny ansattportal ble etablert i oktober. Det gjenstår fortsatt en del ryddearbeid mellom ansattportalen og kvalitetssystemet (Kvalitetslosen). WEBteamet har forløpende fokus på at planer, plakater og annen kommunal informasjon som går gjennom teamet har riktig profilering. Kommunikasjonsplan. Ny kommunikasjonsplan ble utarbeidet i 2012. Ansatte i rådhustorget har jevnlig kurs, internopplæring og kompetanseheving innen service, kommunikasjon og faglig oppdatering på de kommunale fagområdene. Fortsette arbeidet med å implementere fullelektronisk saksbehandling i organisasjonen. Bibliotektjenesten utvide samarbeidet om åpningstid. Ansatte har deltatt på enkelte eksterne kurs knyttet til service, ekspedisjon og faglig oppdateringer knyttet til arbeidsområdene. Bruk av eksterne kurs har likevel vært moderat grunnet svært stramme budsjetter. På dette området er det fortsatt et stykke vei å gå. Det er satt av penger til nytt saksbehandlingssystem i budsjett for 2013. Fra sommeren 2012 åpner biblioteket alle hverdager kl. 7.30 og publikum kan registrere lån i ekspedisjonen. Songdalen kommune Side 26 av 79
Overordnede og sektorovergripende mål Regionutvikling og interkommunalt samarbeid 1. Bidra til at Knutepunkt Sørlandet befester sin posisjon som en viktig arena for regional utvikling. 2. Videreutvikle det interkommunale samarbeidet med Søgne kommune. Indikatorer/tiltak Måloppnåelse i 2012 Rådmannsutvalget har innført ny administrativ arbeidsform i løpet av 2012. Hovedgrepet er innføring av strategisk handlingsplan for Måloppnåelse fremgår av egen årsmelding for Knutepunkt Sørlandet-samarbeidet som følger som vedlegg til kommunens årsmelding. kommunesamarbeidet med analysedel, måldel og budsjett. Måldelen er tilpasset regionplan Agder 2020. Evaluere IT-driftsavtalen kommunen har med Kristiansand kommune og vurdere økt IKTsamarbeid med Kristiansand, Lillesand og Iveland kommuner. Gjennomføre felles formannskapsmøter med Søgne kommune minst en gang i halvåret. Lage nye samarbeidsavtaler for voksenopplæringen, felles legevakt og avløpssamarbeidet basert på kommunelovens 28 om vertskommunesarbeid. Det er gjort en delvis evaluering av driftsavtalen og prisen er justert slik at den i større grad avspeiler de reelle kostnadene. Arbeidet å få til et utvidet samarbeid med Kristiansand, Lillesand og Iveland kommuner virker å være i et godt spor hvor det er planlagt å fremme kommunestyresak om utvidet samarbeid i løpet av første halvår 2013. Etablert våren 2012 med felles formannskapsmøte om barnevern. Arbeidet er påbegynt, nye avtaler for voksenopplæring og avløp vil ventelig bli klare i løpet av 2013. Fremtidig legevaktssamarbeid utredes i 2013. Songdalen kommune Side 27 av 79