SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Eva Nilsen Huke Arkiv: V18 Arkivsaksnr.: 11/838-11 Søknad om godkjenning av plan for nydyrking TILRÅDING: Leikanger kommune set ikkje fram krav om konseskvensutgreiing i samband med søknaden. Før saka kan slutthandsamast må søkaren leggja fram dokumentasjon i tråd med miljøvernavdelinga hjå Fylkesmannen si sine miljøfaglege tilrådingar. Det vert òg kravd ein meir fullstendig plan for grøftinga. DOKUMENT: Søknad av 15.12.10 om løyve til nydyrking på Viddmyrane (vedlagt) Forskrift om nydyrking (vedlagt) 4 i forskrift om konsekvensutgreiing(vedlagt) Rapport av 27.07.12 frå Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane (vedlagt) Uttale av 12.07.12 frå Sogn og Fjordane fylkeskommune, kulturavdelinga (vedlagt) Uttale av 14.03.11 frå SYRIL m/løypekart (vedlagt) Uttale av 15.08.14 frå Fylkesmannen i Sogn og Fjordane, miljøvernavdelinga (vedlagt) Naturmangfaldlova SAKSUTGREIING: Saksgang: Leikanger kommune har motteke søknad om løyve til nydyrking på Viddmyrane frå John Olav Husabø. Søknaden gjaldt opprinneleg heile teigen hans. Han har no redusert planane til arealet sør for kraftlinja, - i alt om lag 217da. I utgangspunktet har kommunen bedt om undersøkingar kring biologisk mangfald og grøfteplan. Saka vart sendt til Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Det vart halde eit orienteringsmøte om konsekvensutgreiing og om biologisk mangfald der John Olav Husabø, miljøvernavdelinga v/ Nils Erling Yndesdal og Johannes
Aanonby, og Norsk Landbruksrådgjeving v/ Marit Henjum Halsnes i tillegg til kommunen var til stades. Saka vart liggande i påvente av undersøkinga biologisk mangfald. John Olav Husabø tok saka opp att sommaren 2014 etter at landbruksrådgjevinga hadde lagt fram rapport om biologisk mangfald. Leikanger kommune har bedt om ein grøfteplan og har motteke ei skisse frå søkar. Saka vart på ny sendt på høyring til naboar, vegeigarar, fylkeskommunen, og Fylkesmannen. Gardsdrift: John Olav Husabø driv gnr.12 bnr.35 der han har to driftsbygningar med om lag 300 vinterfôra sau. Han leiger beiteareal på mange gardar spredt utover heile bygda og kjøper alt vinterfôret. John Olav Husabø driv garden på heiltid. Han har investert mykje i nye driftsbygningar. Han har trong for fôrproduksjon og spreieareal. Husabø har sjølv hatt synfaring med Samson Øpstad frå Bioforsk Fureneset og i denne samanheng vart det grave profiler i myra. Uttaler til søknaden: Sogn og Fjordane Fylkeskommune, kulturavdelinga har stilt krav om arkeologisk registrering dersom Simohaugen vert ein del av det omsøkte område. John Olav Husabø har munleg gjeve melding om at han tek Simohaugen ut av det omsøkte området. Fylkesmannen, miljøvernavdelinga skriv at Viddmyrane ligg i Naturbasen /BN00017493) med verdi C ( lokalt viktig ). «Skildringa i Naturbasen tilseier derimot at nokre moment burde ha vore sjekka nærare. Sjølv om klassifiseringa «velutvilka terrengdekkjande myr mest sannsynleg er feil, er det interessant om det faktisk finst parti av terrengdekkjande myr. Dette er ein truga naturtype som er tiltenkt status som «utvald naturtype «etter 52 i naturmangfaldlova. Naturtypen er (saman med andre oseaniske myrtypar) ein naturtype som Noreg har eit internasjonalt ansvar for. Dei legg ved lenke til framlegg til faggrunnlag for oseanisk nedbørsmyr som utvald naturtype. http://www.ntnu.no/documents/10476/64600/botrapp_2011-7+oseanisk+nedb%c#%b8rmyr.pdf Dei ynskjer og at det vert vurdert klimaeffekt av einskildtiltak. Fylkesmannen meiner difor at eit overslag over sannsynleg verknad på opptak eller utslepp av CO2 bør vere ein del av saksunderlaget ved handsaming av nydyrkingssaker som gjeld myr. Dei viser til bioforskrapport om CO2-opptak i jord og vegetasjon i Noreg: http://www.miljodirektoratet.no/old/dirnat/multimedia/48153/bioforsk-rapport--nr- 162.pdf. Fylkesmannen skriv at kommunen bør lage eit djupnekart over myra og rekne om dette til ståande mengde torv (og karbonmengd). For å vite noko om myra er i vokster eller nedbryting, bør det gjerast eit overslag over kor stor del av arealet som har eit levande torvmosesjikt, saman med ei vurdering av korleis tiltaket vil endre på dette. Dette bør munne ut i overslag over sannsynlege opptak eller utslepp pr. arealeining pr. år. Spørsmålet om eventuelt terrengdekkjande myr bør kunne avklarast ved å undersøkje om det førekjem høgdepunkt dekte av myrtorv, saman med vurdering av kor store areal med nedbørsmyr ein finn kring desse.
Naturvernforbundet har fått utsett uttalefrist til 1.september. Eventuell uttale vert lagt fram i møtet. Syril skriv at dei ser det som positivt om deler av området vert dyrka. Skiløyper på dyrka mark krev mindre snø enn løyper i terrenget elles og at det er positivt at det vert bygd veg via jakt og fiskehytta til Viddmyrane. Vegen kan brukast som køyreveg til Viddmyrane ( då med parkering), eller som rundløype på ski. Seinare er tilkomsten til det omsøkte dyrkingsområdet endra til vera via landbruksvegane i Heggdalene og Raumålsbakkane.Ved dyrking i området ynskjer Syril god dialog med grunneigar for å finne gode løysingar for båe partar. Lovgrunnlaget: Forskrift om nydyrking gjeld for tiltaket. I 1 formål heiter det at : «Formålet med denne forskriften er å sikre at nydyrking skjer på en måte som tar hensyn til natur og kulturlandskap. Det skal legges vekt på hensynet til miljøverdier som biologisk mangfold, kulturminner og landskapsbildet. Det skal for øvrig legges vekt på å sikre driftsmessig god løsninger.» I 5 heiter det : «Ved avgjørelsen skal det legges særlig vekt på hvilke virkninger tiltaket kan påregnes å få for natur og kulturlandskapsvediene,jf 3 fjerde ledd. Ved denne vektleggingen skal det tas hensyn til om det på arealet er sjeldne miljøverdier og hvor sjeldne miljøverdiene er. Ved avgjørelsen skal det for øvrig legges vekt på om det ut frå jordloven 1 er ønskelig å styrke driftsgrunnlaget for driftsenheten, og om nydyrkingstiltaket legger til rette for driftsmessig gode løsninger.» Etter 6 2.ledd :» For nydyrking av areal over 50 dekar kan godkjenning ikkje gis med mindre tiltaket er konsekvensutredet, jf. Forskrift 26. juni 2009 nr. 855 om konsekvensutredninger 3 første ledd bokstav e, jf. Vedlegg II nr. 37.» Konsekvensutgreiing: I brev av 21.03.12 frå Landbruks og matdepartement heiter det i «Krav til konsekvensutredning i forskrift om nydyrking 6.» : Hovedbudskap. Forskrift om nydyrking 6 andre ledd må forstås slik at krav om konsekvensutredning bare gjelder dersom dette også følger av forskrift om konsekvensutredning. vidare: «KU-forskriften 3 regulerer planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4 og i 3 litra e er det henvist til søknader om tillatelse etter annet lovverk for tiltak nevnt i vedlegg II. Vedlegg II nr. 37 angir Nydyrking dersom det planlagte arealet overskrider 50dekar. KU forskriften 4 sier at Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de oppfyller en nærmere angitt liste over kriterier. I 4 Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn, heiter det at : «Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de : a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde. b)er lokalisert i eller kommer i konflikt med viktige inngrepsfrie naturområder eller utgjør en trussel mot truede naturtyper, truede arter eller deres leveområder, mot prioriterte arter eller deres funksjonsområder, mot utvalgte naturtyper, eller mot andre områder som er særlig viktige for naturens mangfold, c) er lokalisert i større naturområder som er særlig viktige for utøvelse av friluftsliv, herunder markaområder, eller i viktige vassdragsnære områder som ikkje er avsatt til utbyggingsformål eller i overordnede grønnstrukturer og viktige friområder i byer og tettsteder, og hvor planen eller tiltaket kommer i konflikt med friluftslivsinteresser. d) kommer i konflikt med gjeldene rikspolitiske bestemmelse e) kan
kome i konflikt med utøvelsen av samiske utmarksnæringer.f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder lerre områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet g) gir vesentlig økning i antall personer som utsettes for høy belastning av luftforurensing, støy eller lukt, eller kan føre til vesentlig forurensning til jord, vann eller sedimenter, eller kan føre til vesentlig økning av utslipp av klimagasser, eller kan føre til vesentlig stråling h) medfører risiko for alvorlige ulykker,ras, skred og flom, i) kan få konsekvenser for befolkningens helse eller helsens fordeling i befolkningen, j) kan få vesentlige konskevenser for befolkningens tilgjengelighet til uteområder, bygninger og tjenester, k) kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat.» Naturmangfaldlova: I 1formål heiter det : «lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved berekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur.» Vidare heiter det i 7 :» prinsippene i 8 til 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, herunder når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd, og ved forvaltning av fast eigedom. Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen.» 8:» Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskaplig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndihetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til berekraftig bruk og vern av naturmangfoldet.» I 9 heiter det at : Når det treffes en beslutning utan at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikkje mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningsvedtak.» I 10 heiter det at : En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut frå den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. I 11 heiter det at : Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikkje er urimelig ut frå tiltakets og skadens karakter. I 12 heter det : For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut frå en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.» Vi viser og til 52 om utvalgte naturtyper. «For å fremme målet i 4 kan Kongen i statsråd fastsette forskrift som angir bestemte natutyper som utvalgte i hele eller deler av landet. Det kan i forskriften angis nærmere kriterier for hvilken type forekomster av naturtypen som omfattes av reglene i dette kapittel. Ved avgjørelsen av om en naturtype skal bli utvalgt, skal det legges særlig vekt på om : a) naturtypen har en utvikling eller tilstand som strider mot målet i 4, b) naturtypen er viktig for en eller fleire prioriterte arter, c) naturtypen har en vesentlig andel av sin utbredelse i Norge, eller d) det er internasjonale forpliktelser knyttet til naturtypen. Når det foreligger dokumentasjon for at en naturtype etter vitenskaplige kriterier antas å ha en tilstand eller utvikling som vesentlig strider mot målet i 4, skal myndighetene etter loven her av eget tiltak eller etter krav frå en organisasjon eller andre med rettslig interesse vurdere om det bør gis forskrift etter første ledd.
Ved utvelging av en naturtype der aktiv skjøtsel eller andre typer tiltak er en føresetnad for ivaretakelse av naturtypen, skal staten legge fram en handlingsplan for å sikre naturtypen.» Rådmannen si vurdering: Rådmannen si vurdering av søknaden er at han ikkje utløyser krav om konsekvensutgreiing. Saka er av prinsippiell karakter av fleire grunnar. Arealet er stort og ligg i eit sentralt friluftsområde. Rådmannen finn å tilrå at søkaren må leggja fram dei opplysningane Fylkesmannen meiner bør leggjast fram før avgjerd i saka. Rådmann ynskjer at formannskapet tek stode til desse prinsippielle sidene ved saka allereide i denne fasen av handsaminga.