Avslutning på konferansen "Styre og bli styrt - hvordan praktisere god etatsstyring", 24. september 2014 v/statssekretær Paal Bjørnestad Takk for invitasjonen. Jeg er spesielt glad for å bli invitert til å avslutte denne konferansen. Konferansen går nemlig rett inn i regjeringens reformagenda. Regjeringen er opptatt av: Mer effektiv ressursbruk, Større vekt på resultater, og Bedre gjennomføringskraft. Mange politiske mål uttrykkes med hvor mye penger som skal brukes på et formål. Men pengebruk kan ikke være et mål i seg selv. Det er resultatene som teller. Og for å oppnå resultater er vi avhengig av dere. Statlige etater gjennomfører det meste av statlig politikk. Dere skal møte aktuelle utfordringer i samfunnet. Dere skal - så langt som mulig - dekke prioriterte brukerbehov. Og dere skal følge overordnede politiske prioriteringer. Styringen av underliggende virksomheter er en av de mest sentrale oppgavene i et departement. Styringen må kontinuerlig utvikles. Styringen må ta hensyn til skiftende situasjoner over tid. Metodene må videreutvikles. Og styringskompetanse må opprettholdes. Det har vært en del kritikk av mål- og resultatstyring i staten. Men jeg har ikke registrert noe tydelig alternativ. Og ingen vil tilbake til detaljert ressursstyring.
2 Det er helt sikkert mulig å forbedre mål- og resultatstyringen. Men la meg være helt klar på følgende: Det er riktig å sette klare mål for hva skattebetalernes penger skal brukes på. Og det er like riktig å be om resultatinformasjon og graden av måloppnåelse. Finansministeren har lansert fem grep for bedre offentlig ressursbruk. Mer vekt på resultater er ett av dem. Når det er sagt, kritikken må tas på alvor. Vi vet at praktiseringen av mål- og resultatstyringen varierer betydelig. Det er forbedringspotensial i mange styringsdialoger. Det er ikke én fasit på etatsstyring og hvordan mål- og resultatstyring brukes som et verktøy i staten. Det tror jeg dagen i dag har vist. Styringen må tilpasses til - risiko og vesentlighet, og til - virksomhetens egenart Men selv om det ikke finnes én fasit, så er det noen fellestrekk ved god etatsstyring. La meg peke på 10 sentrale trekk dere har vært innom: 1. departementet må gi tydelige styringssignaler 2. målene bør uttrykke resultater med vekt på bruker- og samfunnseffekter, ikke aktiviteter og prosedyrer. Metodevalg bør delegeres til virksomheten innenfor de rammer som departementet trekker opp 3. departementets styring bør være spisset mot strategiske områder og der det forventes endringer; der det er "business as usual" kan styringsomfanget reduseres
3 4. departementet må skape forutsigbarhet ved å etablere en tydelig, langsiktig visjon og rolle for virksomheten. Det bør avstå fra å gi stadig nye oppdrag gjennom året 5. det må etableres en reell dialog mellom departementet og virksomheten, og virksomheten må få uttale seg om mål og styringssignaler - før de fastsettes 6. virksomheten bør bidra konstruktivt i arbeidet med å definere mål og styringsparametere - det er virksomheten som har "skoen på" og som kan avstemme resultatkrav og ressurser 7. styringsinformasjonen fra virksomheten kan begrenses til det som er nødvendig for å følge opp de prioriterte resultatene. Mer heldekkende informasjon om virksomhetens aktiviteter kan gjøres i årsrapporten 8. virksomheten bør gjøre departementet kjent med sitt opplegg for intern kontroll, om det er avdekket svakheter vesentlige avvik - det gir departementet tillit og reduserer behovet for oppfølging og kontroll 9. styringen må baseres på god virksomhetsforståelse og styringskompetanse i departementet - det gir grunnlag for gjensidig tillitt 10. feil bør i stor grad aksepteres, men feil skal oppdages, rapporteres, gi lærdom og forhåpentligvis ikke gjentas - det kan medvirke til innovasjon i oppgaveløsningen Jeg håper lærdommen fra denne dagen følges opp i hverdagen. Jeg vet at mange departementer har gjennomført interne prosesser for å forenkle og forbedre mål og styringsopplegg. Andre har kanskje fortsatt en jobb å gjøre.
4 Uansett status; det er viktig å videreutvikle styringen og forbedre målformuleringer. Tydelighet, prioritering og resultatfokus skal prege etatsstyringen. Finansdepartementet og DFØ vil bistå departementene i dette arbeidet: I Høst og neste vår vil DFØ i samarbeid med departementet - tilby egne seminarer om mål- og resultatstyring i etatsstyring og virksomhetsstyring. Disse skal gi erfaringsutveksling, analyse og drøfting på tvers av hhv departement og virksomhet. I samråd med departementet vil DFØ også i løpet av det kommende året, så langt kapasiteten rekker, tilby støtte til arbeidet med å utvikle styringsdialogen mellom enkeltdepartement og virksomhet. Ta kontakt i etterkant dersom dere ønsker å diskutere en slik bistand. Enten direkte til DFØ eller via evalueringsskjema som dere vil få tilsendt etter konferansen. Finansdepartementets faglige nettverk for etatsstyring er også en viktig arena for å formidle erfaringer og nytenkning på tvers av departementsfellesskapet. Regjeringen et Program for bedre styring og ledelse. Det er lederne som utøver styring. Det er derfor viktig å rekruttere de rette lederne til de riktige oppgavene. Det er like viktig på departementsnivå som på virksomhetsnivå.
5 Vi må også utvikle lederkompetanse. Og vi må tilrettelegge lederverktøy. KMD og Difi arbeider med å tydeliggjøre prinsipper for god ledelse i staten. De arbeider for systematisk å bygge statlige lederes kompetanse. Topplederkonferansen i november vil rette oppmerksomheten mot dette. Takk for at dere har prioritert denne dagen for å gjøre styringen mer resultatorientert og øke gjennomføringskraften. Takk til innledere og debattanter for gode innlegg. Takk til Magne Lerø for å ha lost oss gjennom dagen på tiden og med nødvendig fokus. La meg avslutte med et sitat fra en av mine favoritt bysbarn, Ludvig Holberg: Verden eksaminerer ikke hvordan en ting settes i verk, men hvordan den faller ut. Det var riktig på Holbergs tid for tre hundre år siden. Og det er riktig i dag.