TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 10. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

Like dokumenter
TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 10.

Midtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl Versjon A

Øving 9. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

Øving 8. Dersom ikke annet er oppgitt, antas det at systemet er i elektrostatisk likevekt.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 9. Veiledning: 18. oktober. Innleveringsfrist: 23. oktober kl 14.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 9.

Øving 6. Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme. Veiledning: Uke 7 Innleveringsfrist: Mandag 19. februar.

Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl

Midtsemesterprøve fredag 23. mars 2007 kl

Midtsemesterprøve onsdag 7. mars 2007 kl

Midtsemesterprøve fredag 10. mars kl

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve torsdag 6. mars 2008 kl Oppgavene med kort løsningsskisse

TFE4120 Elektromagnetisme

Øving 1. Institutt for fysikk, NTNU Fag SIF 4012 Elektromagnetisme og MNFFY 103 Elektrisitet og magnetisme Høst 2002

Løsningsforslag, Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl Oppgavene med kort løsningsforslag (Versjon A)

Midtsemesterprøve fredag 13. mars 2009 kl (Versjon B)

Kap. 23 Elektrisk potensial

Kap. 23 Elektrisk potensial

Øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.

Midtsemesterprøve fredag 23. mars kl

Mandag E = V. y ŷ + V ẑ (kartesiske koordinater) r sin θ φ ˆφ (kulekoordinater)

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 8. a = e m E

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 8. a =

EKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

EKSAMEN FAG TFY4160 BØLGEFYSIKK OG FAG FY1002/MNFFY101 GENERELL FYSIKK II Lørdag 6. desember 2003 kl Bokmål

UNIVERSITETET I OSLO

EKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

Kap 21 Elektrisk ladning / Elektrisk felt

Løsning øving 12 N L. Fra Faradays induksjonslov får vi da en indusert elektromotorisk spenning:

b) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladd partikkel.

MEK 4520 BRUDDMEKANIKK Løsningsforslag til obligatorisk øving 1.

Oppgave 8.12 Gitt en potensialhvirvel med styrke K i origo. Bestem sirkulasjonen ' langs kurven C. Sirkulasjonen er definert som: ' /

Løsning eksamen TFY desember 2014

Kap. 23 Elektrisk potensial. Eks. 1, forts. av: Hvor stor er 1 coulomb? Kap 23

Kap. 23 Elektrisk potensial. Eks. 1, forts. av: Hvor stor er 1 coulomb? Kap

Fysikkolympiaden 1. runde 25. oktober 5. november 2004

Løsning øving 9 ( ) ( ) sin ( )

Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)

Kap 28: Magnetiske kilder. Kap 28: Magnetiske kilder. Kap 28. Rottmann integraltabell (s. 137) μ r. μ r. μ r. μ r

FYSIKK-OLYMPIADEN Andre runde: 4/2 2010

Løsningsforslag Fysikk 2 Høst 2014

EKSAMEN I FAG SIF 4008 FYSIKK Mandag 7. mai 2001 kl Bokmål. K. Rottmann: Matematisk formelsamling

Betinget bevegelse

Kap 28: Magnetiske kilder

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Lsningsforslag til ving 9.

Løsningsforslag for eksamen i FY101 Elektromagnetisme torsdag 12. desember 2002

1b) Beregn den elektriske ladningstettheten inni kjernen og finn hvor stor den totale ladningen er.

Løsningsforslag til ukeoppgave 11

Inst. for fysikk 2015 TFY4155/FY1003 Elektr. & magnetisme. Øving 13. Induksjon. Forskyvningsstrøm. Vekselstrømskretser.

Newtons lover i én dimensjon

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Løsningsforslag til øving 10.

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN MAI 2007

Løsningsforslag SIE4010 Elektromagnetisme 5. mai 2003

Oppgave 1 Svar KORT på disse oppgavene:

Tre klasser kollisjoner (eksempel: kast mot vegg)

Kap 28: Magnetiske kilder

Newtons lover i én dimensjon (2)

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

Newtons lover i to og tre dimensjoner

FASIT FRAMSKUTT EKSAMEN VÅREN Oppg. 1

8 Eksamens trening. E2 (Kapittel 1) På figuren er det tegnet grafene til funksjonene f og g gitt ved

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten Øving 11. Veiledning: november.

Fysikk 2 Eksamen høsten Løsningsforslag

Løsningsforslag Fysikk 2 Høst 2015

Fysikkolympiaden Norsk finale 2010

Fysikk-OL Norsk finale 2005

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. ving 11.

LØSNINGSFORSLAG TIL EKSAMEN I FAG SIF 4012 ELEKTROMAGNETISME (SIF 4012 FYSIKK 2) Onsdag 11. desember kl

LØSNINGS FORSLAG EKSAMEN I EMNE SIF4005 FYSIKK Mandag 6. desember 1999 kl. kl for r R/2 ) for R/2 r R for r >R

b) 3 MATEMATISKE METODER I 1 ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) ( ) Repetisjonsoppgaver Bruk av regneregler: 1 Regn ut: e) 0 x ) 4 3 d) 4 x f) 5y

Løsningsforslag TFE4120 Elektromagnetisme 24. mai = 2πrlɛE(r) = Q innenfor S =

Fagoversyn: TFY4155/FY1003 Elektrisitet og magnetisme. kap mg mg. Elektrostatikk, inkl. elektrisk strøm Magnetostatikk Elektrodynamikk

Newtons lover i to og tre dimensjoner

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME

Sammendrag, uke 14 (5. og 6. april)

a) C Det elektriske feltet går radielt ut fra en positivt ladet partikkel og radielt innover mot en negativt ladd partikkel.

1 Virtuelt arbeid for stive legemer

Eksamen TFY 4240: Elektromagnetisk teori

Utvalg med tilbakelegging

NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK

EKSAMEN i. MA-132 Geometri. Torsdag 3. desember 2009 kl Tillatte hjelpemidler: Alle trykte og skrevne hjelpemidler. Kalkulator.

Løsningsforslag Fysikk 2 Vår 2013 Oppgav e

Løsning, eksamen 3FY juni 1999

EKSAMEN I EMNE SIF4005 FYSIKK For kjemi og materialteknologi Onsdag 11. desember 2002 kl

Kap. 23 Elektrisk potensial. Kap. 23. Elektrisk potensial. Kap

Konstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven

Kapittel 2: Krumlinjet bevegelse

Eksamen i TFY4205 Kvantemekanikk Mandag 8. august :00 13:00

KONTINUASJONSEKSAMEN I FAG SIF4028 FYSIKK MED ELEKTROMAGNETISME Mandag 7. august 2000 Tid:

Løsning midtveiseksamen H12 AST1100

Modul 1 15 studiepoeng, internt kurs Notodden/Porsgrunn

A. forbli konstant B. øke med tida C. avta med tida D. øke først for så å avta E. ikke nok informasjon til å avgjøre

NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKALSK ELEKTRONIKK

Midtsemesterprøve fredag 10. mars kl

Utvalg med tilbakelegging

R2 - Heldagsprøve våren 2013

Betraktninger rundt det klassiske elektronet.

Kap. 23 Elektrisk potensial. Kap. 23. Elektrisk potensial

Løsningsforslag til Øvingsoppgave 5

Transkript:

TFY0 Fysikk. Institutt fo fysikk, NTNU. Høsten 06. Øving 0. Opplysninge: esom ikke nnet e oppgitt, nts det t systemet e i elektosttisk likevekt. esom ikke nnet e oppgitt, e potensil undefostått elektosttisk potensil, og tilsvende fo potensiell enegi. esom ikke nnet e oppgitt, e nullpunkt fo (elektosttisk) potensil og potensiell enegi vlgt uendelig lngt bote. Noe v dette kn du få buk fo: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g = 9.8 m/s Symbole ngis i kusiv (f.eks fo potensil) mens enhete ngis uten kusiv (f.eks fo volt). ) u binge en positivt ldet glss-stv nesten inntil den ene (den til venste) v to nøytle metllkule som e i innbydes kontkt. eette fjene du de to metllkulene f hvende. h metllkul til høye fått A positiv ldning. B negtiv ldning. smme ldning som kul til venste. netto ldning, men fotegnet kn ikke bestemmes.? ) Fem like stoe positive punktldninge q e plsset på et kvdt som vist i figuen. En sjette positiv punktldning q e plsset i kvdtets sentum O. I hvilken etning vike nettokften på q? A B q q A Lngs OA. B Lngs OB. Lngs O. Lngs O. O q q q q

) To unifomt ldete kule h ldning henholdsvis og. Hvilken figu beskive koekt de elektosttiske keftene som vike på de to kulene?. A. B...... ) et elektiske feltet på symmetiksen og i vstnd f sentum v en jevnt ldet sikulæ skive med ldning og dius R e A B (/ ) R πε 0 R (R/ ) R πε 0 R (R/ ) R πε 0 R (/ ) R πε 0 R Tips: ude gensetilfelle v de oppgitte ltentivene i stedet fo å egne. 5) Hvis det elektiske feltet E som funksjon v vstnden f en ldningsfodeling e som vist i gf n, hvilken gf vise d det elektiske potensilet som funksjon v vstnden? (Tips: Husk t E =, med kulesymmeti E() = d/d.) E A B 5 5

6) En ldet glss-stv binges i næheten v et elektisk nøytlt stykke metll slik t metllet få et oveskudd v negtiv og positiv ldning på henholdsvis venste og høye side, som vist i figuen. På metllstykket e d det elektiske potensilet A like stot ovelt. B støst på den positive siden. støst på den negtive siden. støst på midten.??? 7) Hvilken vekto epesentee best etningen til det elektiske feltet i punktet P på 0-volts ekvipotensilflten? A B P 0 0 0 0 8) En pllellpltekondenstoe h ldning og på henholdsvis øve og nede metllplte. Kondenstoen e i utgngspunktet fylt med luft, men så skyves en dielektisk skive (med smme el som metllpltene) inn mellom pltene, som vist i figuen. Hvilken v følgende påstnde e d iktig? A Potensilfoskjellen mellom metllpltene fobli uendet. B Kondenstoens kpsitns fobli uendet. Potensiell enegi lget i kondenstoen fobli uendet. en elektiske feltstyken i luftlgene fobli uendet. fø ette luft luft dielektisk skive luft 9) To (tilnæmet uendelig) stoe pllelle metllplte h like stot el A og netto ldning henholdsvis og. Pltene ligge i innbydes vstnd d (d A). Hvo sto e den innbydes kften p flteenhet, f = F/A, mellom de to pltene desom σ = /A = 0 5 /m? A 5.7 N/m B 88 N/m 5 N/m.6 kn/m, A F _, A d

0) En vilkålig fomet elektisk lede h netto ldning. Hv skje i punktet P desom ldningen på ledeen økes til? A Kun potensilet fodobles. B Kun den elektiske feltstyken fodobles. P Både potensilet og den elektiske feltstyken fodobles. Både potensilet og den elektiske feltstyken hlvees. ) To negtive punktldninge, hve med ldning q, e plsset på -ksen i henholdsvis = og i =. et elektiske feltet på -ksen e d E() = E() ˆ. Hvilken gf ngi iktig E()? E() E() A B E() E() ) Riktig figu ngi elektiske feltlinje i et pln som gå gjennom sentum v en metllkule med nettoldning > 0. A B A B ) Fie punktldninge e plsset i y-plnet. To h positiv ldning q og ligge i henholdsvis (,y) = (,) og (,), og to h negtiv ldning q og ligge i henholdsvis (,y) = (,) og (,). Hv bli etningen på det elektiske feltet E på -ksen (nt > ), dvs i (,0)? y A Lngs ˆ. B Lngs ˆ. Lngs ŷ. Lngs ŷ. q q q q

) Fo systemet med de fie punktldningene i oppgve 9: Hv bli (,0), dvs på -ksen? A = 0 B = q/πε 0 = q/πε 0 () = q/πε 0 () 5) En pllellpltekondensto bestå v to pllelle metllplte i innbydes vstnd d. e to metllpltene h ldning henholdsvis og. En metllskive med tykkelse h = d/ settes inn midt mellom pltene. bli potensilfoskjellen mellom kondenstopltene A ni gnge støe. B te gnge støe. te gnge minde. ni gnge minde. h d 6) Potensilet på et uendelig stot positivt ldet pln e 0. Plnet h en unifom ldningstetthet n/m. I hvilken vstnd f plnet e d = 0? A 9 m B 9 cm 9 mm Potensilet e he negtivt ovelt. 7) To tilnæmet uendelig stoe metllplte h ldning ±σ p flteenhet og e plsset i yz plnet, dvs i = 0 (den positive), og i = 5 (den negtive), som vist i figuen nedenfo til venste. Rommet mellom pltene e delvis fylt med to(elektisk nøytle) dielektiske lg, som vist i figuen til venste. et dielektiske lget i ommet 0 < < h pemittivitet ε = ε 0. et dielektiske lget i ommet < < 5 h pemittivitet ε = ε 0. Hvilken v de fie gfene i figuen nedenfo til høye illustee d potensilet som funksjon v vstnden f den positivt ldete metllplt? A B ε vkuum ε 0 ε 0 5 0 5 0 5 0 5 0 5 5

8) En pllellpltekondensto bestå v to pllelle metllplte i innbydes vstnd d. e to metllpltene h el A og ldninghenholdsvis og. Et dielektikum med pemittivitet ε = ε ε 0 > ε 0 fylle den nedeste hlvdelen v ommet mellom kondenstopltene, som vist i figuen. I den øveste hlvdelen h vi vkuum. Hv bli kondenstoens kpsitns, uttykt ved 0 = ε 0 A/d, som ville h væt kpsitnsen uten dielektikumet til stede? (Tips: ette e en seiekobling v to kondenstoe.) A = [ε /(ε )] 0 B = [ε /(ε )] 0 = (ε ) 0 = [(ε )/] 0 d ε 0 ε = ε ε 0, A, A 9) En sylindekondensto bestå v to (tynne) pllelle konsentiske metllsylinde, den inneste med dius og den ytteste med dius b. e to sylindene h lengde L og ldning p lengdeenhet henholdsvis λ (innest) og λ (yttest). (Ant L,b.) Et dielektikum med pemittivitet ε fylle ommet mellom inde og yte metllsylinde. et oppgis t det elektiske feltet i omådet < < b e E() = (λ/πε)ˆ, de ngi vstnden f sylindenes sentekse, og ˆ e enhetsvekto i etning nomlt på sylindenes kse. Hv bli sylindekondenstoens kpsitns? [Tips: Bestem føst potensilfoskjellen mellom inde og yte sylinde.] L A = πεl /b B = πεl / = πεl/ln(/b) = πεl/ln(b/) ε λ E λ b 0) Hv bli ldningen ngitt i ketsen til høye? A 0 / B 0 0 /5 0 / 0 6

Øving 0 TFY0 Fysikk. Svtbell: Oppgve A B 5 6 7 8 9 0 5 6 7 8 9 0 He v det svltentive p oppgve. Til eksmen bli det 5. 7