Byomforming 2010 Bypolitikk og gjennomføring 5 januar 2010 Christian Joys, adm direktør, Avantor AS
Litt om Avantor Avantor ble stiftet i 1971 av Andenæsfamilien Hovedaksjonær 1992 2003 Aker RGI Kjøpte Nydalen fra Elkem i 1992 Rasmussengruppen overtok i 2003, og tok selskapet av børs i 2005 Har utviklet ca. 470 000 kvm i Nydalen siden 1992 Gjenstående utviklingspotensial under planlegging og bygging i Nydalen er ca. 160 000 kvm samt 40 / 50 000 kvm i Tønsberg 50 medarbeidere hvorav ca 40 jobber med drift og forvaltning Avantor er byutvikler med visjon om å skape attraktive steder å være, arbeide, studere og bo
Eiendomsutviklingsrisiki Politisk risiko (planvedtak/off. tillatelser/infrastrukturkostnader) Finansieringsrisiko (egen/fremmedkapital) Markedsrisiko (kunder) Utbyggingsrisiko (entreprisekostn.) (salgsinntekt, leieinntekt/verdi) Vårt fremste politiske ønske er forutsigbarhet
Bærekraftig byutvikling - karakteristika Bygger opp under sentrale byutviklings-prinsipper med knutepunktslokalisering og variert bebyggelse. Er karakterisert ved transformasjon heller enn byvekst på jomfruelig mark Utnytter eksisterende infrastruktur Reduserer behovet for bruk av bil til jobb og i jobb Rydder opp i gammel forurensning Gjenbruker arealer, bygninger og materialer Har energibesparende og klimavennlige løsninger for områder og i bygninger Dekker offentlige og private servicebehov lokalt Skaper byliv gjennom å legge til rette for møteplasser. Konsentrasjon av arbeidsplasser Bærekraftig byutvikling krever et nært og forpliktende samarbeid, også økonomisk mellom offentlig og privat sektor Samfunnsansvar innebærer at prosjektet så langt mulig ivaretar slike prinsipper Kompetansebedrifter
Politisk risiko Byutviklingspolitikk bør samle et bredt politisk flertall I den nye planloven er det vedtatt at private planer utgår på dato etter 5 år
Politisk risiko Har planen: rekkefølgebestemmelser? Uavklarte innsigelser? Verneverdige forhold? Vært brukt til forurensende virksomhet? Krav om utbyggingsavtale / urbant jordskifte? Slike bestemmelser kan bety utsettelse på ubestemt tid eller kostnader du ikke engang drømte om
Ny planlov 2008 Plantyper 1. Kommuneplan / -delplan - utarbeides og vedtas av kommunen 2. Områderegulering - utarbeides og vedtas av kommunen, private kan overlates utarbeidelsen 3. Detaljregulering - utarbeides av private og vedtas av kommunen - utgår på dato etter 5 år Gjennomføring styres via 4. Rekkefølgebestemmelser 5. Utbyggingsavtaler 6. Urbant jordskifte Viktige premisser for utvikling 7. Redusert energibruk (ny TEK) 8. Universell utforming av bygninger 9. Redusere utslipp av klimagasser 10. Innpasse samfunnssikkerhet
Politisk risiko 5 års regelen Regulering av et bolig / næringsprosjekt Krav om barnehagedekning annet sted i bydelen for boligdelen Barnehagen reguleres i egen plan som dekker barnehavekravet for tilsammen 4 boligreguleringer Adkomst til barnehagen reguleres i en femte plan sammen med en næringsutvikling Alle planene er private, med forskjellige forslagstillere og vil bli vedtatt over flere år Boligplanene kan bli uten barnehavedekning Barnehagen kan bli uten regulert adkomst 5 års regelen skaper ikke forutsigbarhet!
Politisk risiko - konklusjoner Ikke begynn planlegging hvis området ikke er avsatt til utbygging i kommuneplanen Ta tidlig kontakt med kommuneadministrasjonen for å kartlegge de offentlige forutsetninger Gjør deg kjent med det politiske landskapet Bruk konsulenter kommunen og du er fortrolige med Pass på at gjenstående rekkefølgebestemmelser til detaljplanen er noe du kan løse selv og at prosjektet tåler kostnadene ved utbyggingsavtalen Avtal tidspunkter for off infrastruktur (sosial og teknisk) knyttet til markedsmessig fremdrift Sørg for at planen har tilstrekkelig fleksibilitet for å slippe reguleringsendringer Tenk nøye gjennom risiko ved å fremme din plansak like før et kommunevalg Risiko er høy frem til regulert tomt med utbyggingsavtale. Kan tomt erverves ved opsjoner først når reguleringen er godkjent reduserer du risiko kraftig Ikke undervurder politisk risiko - god tid er det offentliges beste forhandlingskort
Privat risiko - Finansiering Frem til ferdig regulert tomt bør finansiering skje med egenkapital Det kan hende at du må stille mer egenkapital enn tomteverdi Prisen på fremmedkapital til prosjekter svinger med større utslag enn det generelle rentenivået Bankene forlanger normalt 50-60% av et prosjekt solgt/utleid før byggelån kan utbetales (hvis de vil stille lån da!) Kredittilsynet har sterke meninger om utlån til bolig og næringsprosjekter
Privat risiko - Utbygging Entreprenørkostnad bør avklares før finansiering og utleie sterkt risikoreduserende Entreprenørkostnaden er avhengig av kapasitet i bransjen, kan svinge med 20-30% på kort tid Manglende håndverksmessig kvalitet koster Entreprenør bør ha reklamasjonsansvar etter Bustadsoppføringslova overfor kjøper av bolig Utsettelse av ferdigstillelse/force majeure koster uansett Husk at prosjektkostnader består av kostnader til tomt, entreprenør, finansiering, markedsføring samt byggherrekostnader og en reservepost på 5 10% Nydalshøyden Bygg A Avkastning på totale prosjektkostnader bør min være 5 10%
Privat risiko - Marked Har du leietaker/ kjøper før du begynner å bygge? Kundens soliditet er også avgjørende for prosjektets fremmedkapitalfinansiering. Store prosjekter må forvente sykluser med både gode og dårlige markeder. Kan du dele opp infrastrukturkostnadene slik at de er sammenfallende med utbyggingen forøvrig? Kunde på plass i 80-90% av leiearealet er sterkt risikoreduserende Husk nye mva regler som medfører et 10 års lån til staten uten rentekompensasjon hvis du ikke har leid ut alt 6 måneder etter ferdigstillelse
Plan- og gjennomføringssystem nødvendige forutsetninger Kommunedelplan / områderegulering Må være overordnet element der statlige og kommunale forutsetninger klarlegges inklusive konsekvensanalyse Innsigelser må meldes på dette nivå, og løses mellom de offentlige aktører Om nødvendig gjennomføres urbant jordskifte eller det forhandles en utbyggingsavtale som inkluderer samtlige grunneiere/utbyggere Detaljregulering / utbyggingsavtale Regulering må være gjennomføringsvennlig. Rekkefølgebestemmelser må være prosjektinterne Alle andre forutsetninger løses i tosidig, forpliktende utbyggingsavtale som vedtas samtidig med detaljreguleringen Nøkkelen til suksess
Plansystem i transformasjonsområder Andre forhold Plan og bygningsloven har juridiske regler som tillater transformasjon selv om noen grunneiere/utbyggere er uenige. Urbant jordskifte løser ikke hele dette problem. For å kunne gi bærekraftig utvikling må erstatningsregler / verdifastsetting endres slik at alle områder innenfor transformasjonsområdet har lik verdi Områder må reguleres mer fleksibelt med både bolig, næring og service (striperegulering)
Offentlig/privat samarbeid - muligheter Infrastruktur Omfatter veier, off transporttilbud, parker/ friområder, va anlegg, energi mv I tilknytning til prosjektet offentlig byggherre, private tilskudd? Offentlig drift Innenfor prosjektet privat byggherre, offentlig tilskudd? Privat drift med offentlig tilskudd for den offentlig regulerte delen? Service / tjenestetilbud Offentlige tjenester omfatter alt fra helse, skole, sosial til eldreomsorg (såvel statlige som kommunale) Bør forhandles i en rammeavtale som en del av utbyggingsavtalen offentlige innkjøpsregler vanskeliggjør senere beslutning Torgbygget servicebygg Ring 3 Solsiden boligprosjekt Kommunen var byggherre for alle arbeider under bakken på Torgbygget Avantor vil drive de offentlige veier i Nydalen med offentlige tilskudd når hele prosjektet er ferdig, pt drives alt uten offentlig tilskudd
Off/privat samarbeid - refleksjoner Byutviklingen vil fortsatt innrettes mot en mer bærekraftig byutvikling med et godt kollektivtilbud, arbeidsplasser med lokal offentlig og privat service i lokale sentra. Vil offentlig sektor makte å levere overordnede planer som grunnlag for prosjektgjennomføring i takt med forutsetningen i ny planlov. Kan byspredningen begrenses ved at en større del av byutviklingen og byveksten skjer gjennom transformasjon? Har vi for lav utnyttelse? Trenger alle byer en markagrense? Hvordan kan offentlig og privat sektor samarbeide bedre om samtidighet i byutviklingen og servicetilbudet? Skal det politiske liv bestemme alt om boligstørrelser og boligfordeling, eller skal boligkjøperne (markedet) tas mer med på råd? Vil kommunene forplikte seg til å tilby sosial infrastruktur? Klarer vi sammen å utvikle utbyggingsavtaler til å bli et forpliktende markedstilpasset redskap både for utbygger og kommune? Hva i all verden gjør vi med planer som går ut etter 5 år offentlig forslagsstiller? Ny planlov åpner for løsninger av disse spørsmål
Konklusjoner Politisk risiko er meget høy frem til regulert tomt, husk også den nye 5-års regelen. Finansieringsrisikoen er vesentlig større for utviklingsprosjekter enn for eiendom generelt. Utbyggingsrisiko reduseres kraftig med avtalt entreprisekostnad før leiekontrakt inngås / salg gjennomføres Markedsrisiko reduseres først og fremst ved å ha leietaker/kjøper på plass før bygging startes Offentlig og privat samarbeid kan og bør utvikles videre gjennom tosidig forpliktende utbyggingsavtaler, også vedrørende fremtidig drift Off/privat samarbeid fungerer hvis partene vil - risiko er hovedsakelig på privat side CASH IS KING