Oppstartsmøter Gr P 1. Velkommen og presentasjon Om PIH Innhold og oppbygging Praktisk gjennomføring 2. Hjernen, læring og utvikling Intensivitetsbegrepet CP - motorikk, kommunikasjon og egenledelse Lek og aktivitet 3. Om å arbeide i TS-team Om å sette mål for trening og stimulering 4. Gruppe: målsettingsarbeid 5. Oppsummering og avslutning 1
HVA ER PIH? Program Intensivert Habilitering - et prosjekt - et program - et regionalt henvisningskompetansesenter 2
- Et regionalt henvisningskompetansesenter i Helse Sør-Øst Hva er det? Benyttes når tilstander er så sjeldne og/eller krever så spesialisert utredning og/eller behandling at utredning og/eller behandling må samles på ett eller få steder for at de som jobber med dette skal opparbeide god kompetanse. Hva gjør det? Et henvisningskompetansesenter skal ta imot pasienter i det aktuelle fagområdet, i tillegg til at senteret skal ha et særlig ansvar for å drive forskning, fagutvikling, veiledning og undervisning av fagfolk, pasienter og pårørende. Krav til bemanning er klinisk spisskompetanse og forskningskompetanse. (Helse Sør RHF, 2006) 3
ET FAMILIESENTRERT HABILITERINGPROGRAM FOR Et familiesentrert FØRSKOLEBARN habiliteringsprogram MED FUNKSJONSNEDSETTELSER for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Optimisme Kommunikasjon Egenledelse BARNET BARNET Motorikk Motorikk Fokusering Fokusering Egenledelse Kommunikasjon Kompetanse Kompetanse FORELDRE FORELDRE FAGPERSONER FAGPERSONER Mål, tiltak og evaluering Kunnskap Trening og stimulering Familiesentrert samarbeid Mestring i familien 4
Bakgrunn Bakgrunn: Foreldre ønsker å lære mer Foreldre ønsker å ta del i treningen Intensitet og fokusering øker ved samarbeid PIH programmet Hypotese: The child achieves optimal function within a supportive, lowstressing and good coping family context The parents have a leading role in the family and it is essential to offer parents assistance and support in reducing stress and finding good adaptation and coping solutions Lerdal (EACD 2007) 5
Program oppbygging Program Intensivert Habilitering (PIH) - modell Kompetanse www.habu.no 2. Gr. samling HABU 2 uker Individuelle tiltak lokalt ca 4 måneder 3.Gr.s HABU 1 uke Individuelle tiltak lokalt ca 4 måneder 4.Gr.s. HABU 1 uke Avsl. møte Info & Rekr. Intro/ presentasjon 1.Gr. samling, HABU 2 uker Individuelle tiltak lokalt ca 3 måneder 1. fase 2. fase 3. fase 4. fase Ca 12 måneder 6
Gruppe P Samling 1 Uke 3+4 17.01. 28.01.11 Samling 2 Uke 19+20 09.05. 20.05.11 Samling 3 august (uke 33) -11 Samling 4 desember (uke 49) -10 ( samling 3 og 4 kan bli forskjøvet) 7
Praktiske forhold under samlingene Overnatting for familier Overnatting for lokale fagfolk Hvem kommer når? Økonomi Opplæringspenger Transport - reisegodtgjørelse Hva skjer i helgen? Parkering Om søsken 8
Taushetsplikten i PIH Individet I gruppa foreldre I fagfolkgruppa Epikriser og annen kommunikasjon 9
JUST GIVE ME 2 MINUTES! 2 MINUTES IS ALL I NEED AND I WILL BE AS GOOD AS NEW! 10
Et viktig mål for PIH-deltakelsen Å hjelpe / legge til rette for at barnet tar i bruk sine muligheter, lærer og utvikler seg optimalt Motorisk Språklig I forhold til egenledelse 11
Læring og utvikling Voksne trenger: Barn trenger: 12
Hvordan lærer og utvikler små barn seg best? Meningsfylt tilpasset nivå Suksess avler suksess mestring Å være aktiv selv Tilrettelegging og støtte Målrettethet - bevissthet Repetisjon å gjenta med variasjon Hukommelse repetisjon Overlæring automatisering God allmenntilstand (ikke trøtt/sulten/vondt) 13
Snartur gjennom hjernen Består av ca. opptil 100.000 milliarder hjerneceller og ti ganger så mange støtteceller Hver hjernecelle kan ha opptil 60.000 forbindelser til andre hjerneceller I voksen alder inneholder hjernen ca. 160.000 km med fiber Avstanden Kristiansand Tromsø t/r, X 40 14
Hjernecellen - Cellekropp - Dendritter - Akson - Synapser 15
Definisjon CP Cerebral parese(cp) beskriver en gruppe forstyrrelser i utvikling av bevegelser og kroppsholdning som forårsaker aktivitetsbegrensninger. Årsaken er en ikke progredierende tilstand i hjernen som har oppstått under svangerskapet eller i løpet av første leveår. De motoriske forstyrrelsene ved cerebral parese er ofte ledsaget av forstyrrelser i sanser, kognisjon, kommunikasjon, persepsjon og/eller adferdsvansker og/eller epilepsi. Oversettelse ved Siri Johnsen Cerebral Palsy (CP) describes a group of disorders of the development of movement and posture, causing activity limitation, that are attributed to nonprogressive disturbances that occurred in the developing fetal or infant brain. The motor disorders of cerebral palsy are often accompanied by disturbances of sensation, cognition, communication, perception, and/or behaviour and/ or by seizure disorder. (Bax et al 2005) 16
CP barn med ikke-typisk utvikling Vi vet noe om prognose Motorikk og utvikling GMFCS(grovmotorikk) MACS(finmotorikk) Kommunikasjon Klassifikasjon under utarbeiding Egenledelse Ingen klassifikasjon 17
Definisjoner Trening Stimulering Intensiv Intensivert habilitering 18
Intensiv habilitering og trening Intensiv: Tiltak som har et omfang fra minimum tre ganger i uka til flere ganger daglig i en eller flere perioder. Tiltakene skal være fokusert og bidra til barnets utvikling, motorisk, kommunikasjonsmessig, sosialt og mentalt. Tiltakene forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder. Intensiv trening refererer til barnets læring og utførelse av definerte ferdigheter (motoriske, kognitive, kommunikative, språklige, sosiale ferdigheter m.v.) Intensiv habilitering omfatter tiltak som har en bredere tilnærming og som kan rette seg både mot barnet og familien, og mot omgivelsene rundt barnet. Vanlig trenings/ habiliteringstiltak er tiltak som har et omfang på mindre enn tre ganger i uka. Arbeidsgruppe habilitering, Kunnskapsenteret 19
Trening og stimulering Trening og stimulering tiltak ifølge PIH s program Barnet får intensivert trening og stimulering både under samlingene og lokalt Ved samlingene inngår: Aktivitets- og tiltaksutprøving for trening, stimulering og samhandling med barnet mot avtalt mål. Sentralt med variasjon av virkemidler og tilrettelegging Foreldre og evt. fagfolk får veiledning i praktisk trening og stimulering av barnet Stimulering i hjemmemiljøet ved TS-team: Hovedtyngden av intensivert trening og stimulering foregår dels i hjemmet og dels i barnehagen 20
PIH er ingen treningsleir 21
Lystbetont aktivitet lek Lek er en ledende aktivitet Det er i leken at barna gjør de store utviklingsmessige sprangene Lystbetont motiverende Meningsfylt Tilpasset nivå Suksess mestring Repetisjon 22
Det motsatte av arbeid? Aktivitet uten mening? Hva er lek? Lek er: Aktivitet som er tilfredsstillende i seg selv Lystbetont og engasjerende Gir mulighet til å bearbeide erfaringer, forstå sammenhenger, tilegne seg begreper og sosiale ferdigheter 23
Lekens utvikling 0-1 år: objekt-orientert. Utforskende lek. Sansemotorisk lek 1-3 år: gradvis overgang til å bruke gjenstander til noe annet enn det de er enkel late-som / rollelek 3-5 år: late-som lek utvikler seg i kompleksitet til avansert rollelek Ulike lekbegreper: Konstruksjonslek Voksenstyrt lek Regellek Rollebasert lek: enkel / avansert rollelek 24
Daglige aktiviteter og lek I leken fås erfaringer med mange forskjellige daglige aktiviteter, for eksempel matlaging, innkjøp, servering, av- og påkledning, tegning, pynte seg. Barna får mange viktige erfaringer med seg gjennom å håndtere og utforske gjenstander i hverdagen. Gir rom for å finne egne strategier for å mestre daglige aktiviteter på sikt. 25
E G E N L E D E L S E Dagsprogram i PIH Avkledning - daglige aktiviteter Åpning voksenstyrt aktivitet LMP nødvendig ledd- og muskelpleie Tilrettelagt lek med vekt på grovmotorikk Mat og drikke tilrettelagt daglig aktivitet Tilrettelagt lek med vekt på finmotorikk Lunsj Ute tilrettelagt grov- og finmotorisk lek Repetisjon grov/finmotorisk lek etter behov Avslutning voksenstyrt aktivitet K O M M U N I K A S J O N 26
JUST GIVE ME 2 MINUTES! 2 MINUTES IS ALL I NEED AND I WILL BE AS GOOD AS NEW! 27
Egenledelse Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår. 28
Dirigenten 29
Egenledelse Hvordan vi utnytter vår mentale kapasitet Planlegging Organisering Arbeidshukommelse Hvordan vi er sammen med andre Igangsetting Fleksibilitet Selvregulering Selvmonitorering 30
Hva innebærer EGENLEDELSE for barna i gruppe P? Hvordan utnytte mental kapasitet Kunne konsentrere seg og være oppmerksom Være aktiv, kunne ta initiativ, være medbestemmende Kunne bruke sin kommunikative og motoriske kapasitet Kunne planlegge og løse problemer underveis Kunne tenke og huske samtidig (arbeidshukommelse) Hvordan være sammen med andre Kunne tåle å vente på noe Kunne stoppe seg selv og innordne seg Være robust: tåle forandringer i hverdagen, sterke stimuli osv. Kjenne sosiale regler Være en person som andre mennesker syns det er hyggelig å være sammen med 31
Hvorfor er vi opptatt av egenledelse? Bidra til større helhetsforståelse av barn med ulike hjerneskader Godt dokumentert at barn med hjerneskader har eksekutive vansker Økt dokumentasjon på at egenledelse har avgjørende betydning for mestring av sosiale og praktiske utfordringer Det nytter! Forebygging alle barn Bevisstgjøring av egenledelsens fiende 32
Overbeskyttelse en farlig egenledelsesfiende B. Olsens (2001) cpundersøkelse. 275 foreldre har svart på spørsmålet: Lett å overbeskytte barnet? Svaralt. 1-2 stemmer ikke, 3 stemmer delvis, svaralt. 4-5 stemmer helt. Konklusjon: Ca. 4 av 5 barn med CP opplever en omsorgssituasjon preget av overbeskyttelse, dvs at deres styrke og ressurser ikke blir gitt nødvendige utfordringer. 50 40 30 20 10 0 Overbeskyttelse Ikke Delvis Helt gruppe N 27.01.10 33
Vygotsky Vygotskys nevro-interaksjonistiske utviklingsperspektiv: De indre kognitive prosessene har sin opprinnelse i den mellommenneskelige samhandlingen mellom barnet og nærpersonene. Med andre ord: Vår sosiale samhandling er grunnlaget for hvordan hjernen vår utvikles og formes 34
Stillastenkning oppbygging og nedtrapping Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan. 2008 Handler om å gi akkurat nok hjelp 35
Det voksne stillaset Gir bevisst tilpasset hjelp Har klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørger for vekselspill i samværet Gir støtte til positiv atferd, ikke negativ Legger til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer 36
Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Initiering (starte) 5. Fleksibilitet 6. Inhibisjon (stoppe) 7. Selv-monitorering (overvåke) gruppe N 27.01.10 37
Avansert rollelek For barn gir avansert rollelek beste muligheter for utvikling av egenledelse: Gode kognitive utviklingsmuligheter Fremhever abstrakt tenkning : forenkler atskillelse mellom tanke, handlinger og objekter Mange muligheter til sosial samhandling Er motiverende Stimulerer språk og kommunikasjon 38
Oppsummering lek/læring/egenledelse Tenk lek og egenledelse Det du gjør og ikke gjør har stor betydning for barns fremtid og barnets hjerne Barn utvikler seg og lærer gjennom naturlig motiverte aktiviteter og lek 39
Husk at barn må hvile i blant! 40
Familiesentrert samarbeid Familiesentrert samarbeid Dialogbasert samarbeid mellom barn, foreldre og ansatte i hjelpeapperatet skal gjennomsyre programdeltakelsen. Målrettet arbeid med barn med funksjonsnedsettelser krever innsats av flere over tid og det forutsetter enighet om mål og tiltak for at ønskede resultater skal oppnås. Programmet tilbyr en modell for samarbeid som fokuserer på likeverdighet og respekt. Det opprettes egne trenings- og stimuleringsteam (TS-team) for hvert barn. 41
TS-team Hvorfor TS-team TS-team og det eksisterende hjelpesystem Organisering av TS-team Samarbeidsklima Arbeidsredskaper 42
Mål, tiltak og evaluering Mål, tiltak og evaluering Målrettethet og fokusering skal gjennomsyre hele programtilbudet. Få kunnskap om og praktisk klinisk erfaring i målformulering, finne frem til tiltak og evaluering bla av treningseffekten, benytte hjelpeverktøy Metoden / systematikken kan også benyttes for å konkretisere planene for barn som allerede har fått utarbeidet IP (Individuell Plan) og IOP (Individuell Opplæringsplan). 43
MÅLVALG Målvalg som byggesten og drivkraft Fokusere innsatsen hvor teamet jobber samlet om felles mål (isteden for å bruke ressursene til å arbeide hver for seg) 44
Hvem skal bestemme hva som er de riktige målsettingene? Foreldre skal være eiere av målene Fagfolk og foreldre er likeverdige partnere med ulik kompetanse som kan utfylle hverandre i en dialogbasert allianse. 45
Kortsiktige og langsiktige mål Langsiktige mål kan ha form av visjon eller retning for arbeidet Kortsiktige mål kan være aktivitetsmål og bør kunne oppnås på kort sikt og være målbare Kortsiktige og langsiktige mål må henge sammen. 46
Å sette mål er en kontinuerlig prosess Prosesskunnskap i teamene Sette mål evaluere finne nye mål driver habiliteringsarbeidet fremover. 47
Mål, tiltak og evalueringsprosessen 5. Evaluering Egenledelse 1. Kartlegging 4. Gjennomføring Motorikk Kommunikasjon 2. Valg av mål 3. Valg av tiltak Figuren viser mål og tiltaksprosessen fra kartlegging, gjennom valg av mål og tiltak, til gjennomføring og evaluering. Dette vil være en kontinuerlig prosess for systematisk arbeid med mål og tiltak i forhold til hovedområdene egenledelse, motorikk og kommunikasjon. 48
Oppgaver for TS-teamet i dag Hvem skal sitte i TS-teamet? Hvem skal være koordinator? Hvor ofte skal teamet ha møte? Hva skal være mål for trening og stimulering? Gå en runde i teamet slik at alle får sagt (evt skrive på gule lapper) det de mener er mål for trening og stimulering. Prioritere hvilke mål som er viktigst. Velge ut et fokusområde Beskrive hva barnet kan nå Hva kan være et kortsiktig mål 49