Spenningsfeltet mellom ordinær opplæring og spesialpedagogiske tilbod

Like dokumenter
En rød tråd spiren til utvikling? Om grensesnittet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilbud. Vestnes, midt i blinken!

Spenningsfeltet ordinær opplæring spesialundervisning. Presentasjon til kommunestyret i Vestnes

Erfaringssamling om prosjektskjønn. Spenningsfeltet tilpassa opplæring - spesialundervisning. Fylkesmannen

En rød tråd spiren til utvikling? Om grensesnittet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilbud. Vestnes, midt i blinken!

Prosjektplan. «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato - Versjon: Dato:

Utviklingsplan. «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet»

Utviklingsplan. «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato - Versjon: Dato:

Overgang barnehage barneskule -ungdomsskule

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Utviklingsplan 2015 Meling skule. "Det har jeg aldri prøvd før, så det tror jeg sikkert jeg kan klare."

Vårt felles ansvar. Korleis skape gode møteplassar mellom barnehage og PPT? 2. Mars Ann Therese Stamnesfet

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

Hovudmålet for den vidaregåande opplæringa i Hordaland for skoleåret er:

1. Innleiing. Planen si oppbygging: Tresfjord, Anny Aklestad. -rektor/driftsleiar- Planen er sist oppdatert: mai 2015

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

Leiarsamtale utvikling og oppfølging

Kommunestyret sitt vedtak i sak 114/2011 gav slik samansetjing av skulekomitéen:

HANDLINGSPLAN FOR NORDBYGDO UNGDOMSSKULE

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

Spesialpedagogisk hjelp. 1 Rett til spesialpedagogisk hjelp 2 Innhald 3 Organisering 4 saksgang

Ørskog kommune Kvalitetsplan for utvikling av oppvekstområdet i perioden Vedteken av Ørskog kommunestyre

Erfaringsdeling

Auka kvalitet på tenestetilbodet frå PPT Kvar har vi vore? Kvar er vi no? Kvar skal vi? Mars 2013

1.1 Bakgrunn Prosjektet er ein del av oppfølginga av Styringsdokument for oppvekst Stord kommune vedteke i K-styret i sak 29/07 (juni 2007).

Haugalandsløftet Haugalandsløft

Utviklingsplan skuleåret Vasshus skule Glede og tryggleik gir meistring

UTVIKLINGSPLAN Bø skule

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Innkalling og sakliste vart godkjent med den merknaden som framkom. REGLEMENT FOR KONTROLLUTVALET I VESTNES. REVIDERING

Tilstandsrapport for grunnskulen 2014/2015

Mal for tilstandsrapport 2015/16 vil følgje prioriteringane i Styringsdokument Det vil bli utarbeidd ein ny mal neste skuleår.

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Heile IOP skal arkiverast i elevmappa i P360

KONTROLLUTVALET I FJELL KOMMUNE

Handlingsplan. for. grunnskulen i Vestnes

MÅLEKART FOR LOEN BARNEHAGE BARNEHAGE VISJON: DET BESTE FOR BARNET-DET BESTE FOR MILJØET

vidaregåande opplæring i Møre og Romsdal

Utviklingsplan 2016 Meling skule. «Elevarbeid 6. klasse»

SPESIALUNDERVISNING PRESISERING AV OPPLÆRINGSLOVA 5-1 TIL 5-6 OG 4A-2, GJELDANDE RUTINAR OG ANSVARSFORHOLD

Prosjekt Betre Læringsresultat (BLR)

Pedagogisk analysemodell

UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole

SPESIALUNDERVISNING. Presisering av opplæringslova 5-1 til 5-6 og 4A-2, gjeldande rutinar og ansvarsforhold i Volda kommune.

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Auka kvalitet på tenestetilbodet frå PPT Kvar har vi vore? Kvar er vi no? Kvar skal vi? Januar 2013

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING

Kvalitet i spesialundervisninga

"Arbeide for ein skule der alle viser ansvar, omsorg og respekt for kvarandre, og saman utviklar eit trygt og inspirerande arbeidsmiljø

Spesialundervisning-haldningar, rammer

Velkomen til dykk alle!

Utviklingsplan Skule: Vigrestad storskule

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Felles forståing av ord og omgrep (1.1) Beste praksis (1.2) Fagleg grunngjeving (1.3) Kvaliteten på tilpassa opplæring er god når:

UTVIKLINGSPLAN FOR NESSE OPPVEKSTSENTER

Rutinar - Overgang. Barneskule - ungdomsskule

Utviklingsplan 2013 Foldrøy skule

Deltakerliste, 29. januar 2013

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Verksemdsplan 2015 for Vest-Telemark PP-teneste

Handlingsplan for grunnskulen i Vestnes 2010/2011

Utviklingsplan for Vigrestad skule. Dagfrid Bekkeheien Skrettingland

Vågå. - Eit verdival. Årets barne- og ungdomskommune Ordførar, Iselin Jonassen Vågå kommune

Utviklingsarbeid Lonevåg skule

Retten til spesialundervisning

PP-tenesta i Austevoll. Foreldremøte

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Presentasjon for Verdal kommunestyre

I Barneombudets fagrapport «Uten mål og mening» fra 2017 uttaler ombudet noen bekymringer:

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Orientering, veiledning og maler. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

Utviklingsplan skuleåret Tu skule Læringsleiing i det digitale klasserommet

Opning av pilot oppvekstbibliotek, Skjolden oppvekstsenter

Følgjande medlemmar hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Aud Sissel Løvoll Suoranta Medlem AP

Seljord kommune PLAN FOR SAMARBEID OM OVERGANG FRÅ BARNEHAGE TIL SKULE / SFO BARNESKULE - UNGDOMSSKULE I SELJORD KOMMUNE

BARN I MIDT-NOREG. Ein del av studien. psykisk helse i barnehagen. Folkehelsekonferansen, Oslo 15. oktober 2014 Bodil Brautaset Fagkonsulent barnehage

Prosedyre Opplæringslova 9A Elevane sitt skulemiljø

PPT no og i framtida.

Utviklingsplan skuleåret Varhaug skule

3 Samtale med føresette. Vert saka løyst her, vert det skrive ned og underteikna av alle.

Utviklingsplan Lye ungdomsskule

Kva er typisk for spesialundervisninga i Norge?

Verksemdsplan for Vest-Telemark PP-teneste 2011

Tilbakemelding på nasjonalt tilsyn i Vinje kommune i høve forvaltningskompetanse - avgjerder om særskild tilrettelegging

God opplæring for alle

Skuleutvikling i arbeidet med dei fire prinsippa i VFL

Framlegg til planprogram

Verksemdsplan 2014 for Vest-Telemark PP-teneste

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

SPESIALUNDERVISNING I GRUNNSKOLEN

Foreldremøte Harøy skule Vel møtt!

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

VFL på Rommetveit skule.

K-SAK 52/17 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKULEN Kommunestyret handsama saka i møte og gjorde slikt vedtak:

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLINGA I GRUNNOPPLÆRINGA I VESTNES KOMMUNE

til beste for folk, samfunn og livsgrunnlag Regelverket om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning - og om å sikre gode overgangar

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg oppvekst og kultur

Nasjonal dugnad. Prosjektleiar overgangsprosjektet Sissel Espe

Til administrasjonene. Tilpasset opplæring er et overordnet mål i grunnskolen og gjelder alle elever.

STRATEGI FOR UNGDOMSTRINNET «MOTIVASJON OG MESTRING FOR BEDRE LÆRING»

Ungdomstrinnsatsinga

Transkript:

Spenningsfeltet mellom ordinær opplæring og spesialpedagogiske tilbod

Bakteppe Spesialundervisning i perioden 2006-12 14 12 10 8 6 RAUMA VESTNES MØRE & ROMSDAL NASJONALT 4 2 0 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12

Bakteppe II Ressursbruk Rauma 2006-2013 Ressursbruk Vestnes 2006-13 ÅRSTIMER 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2006-07 2007-08 2008-09 2009-10 2010-11 2011-12 2012-13 SKOLEÅR Årstimer assistent Årstimer undervisning Årstimer norsk II/morsmål Årstimer spesialundervisning Årstimar 55000 50000 45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2012-13 2011-12 2010-09 2009-10 2008-07 2007-06 2006-07 Skuleår Årst. Ass. Årst. underv. Årst.grl.norsk/morsmål Årstimar spes.u.

Bakgrunn Delrapport spesialundervisning framlagt vår 11 i K-sak 062/11: Pkt 2.1. Strekpunkt 9: Det utvikles et prosjekt over 2 år med oppstart 2012 med hovedfokus på forholdet tilpassa opplæring spesialundervisning. Tilstandsrapport 2011, vedteke haust 2012: Lokale mål: Redusere talet på enkeltvedtak, og bruke dei innsparte ressursane til å gje elevene tilpassa opplæring innanfor det ordinære opplæringstilbodet, samt prioritere tidleg innsats

Målgrupper Strategisk leiargruppe Skuleleiing, plangrupper, pedagogisk personale Styrarar, pedagogiske leiarar PPT Fagorganisasjon KFU (kommunalt foreldreutval)

Oppstartsamling Kick-off 22. august Tilhøvet mellom ordinær opplæring og spesialundervisning Kva har effekt på elevane sitt læringsutbytte Lærarane si leiing av klassar og undervisningsforløp Støttande relasjonar mellom elev og lærar Gutar sine utfordringar og problem i skulen

Prosjektgruppa Prosjektleiar: Medlemmar: Aina Tomren, einingsleiar Vågstranda oppvekstsenter Kåre Straume, fagsjef oppvekst Rauma Nils Øvstedal, kommunalsjef oppvekst Vestnes Greta Grøtta, barnehagefagleg ansvarleg Rauma May Britt L. Skavnes, barnehagekonsulent Vestnes Lise Brandli, leiar PPT Rauma Aase B. Alme, leiar PPT Vestnes Idunn Frøyshov, einingsleiar Åfarnes oppvekstsenter Gisela Stene Smith-Nilsen, driftsleiar Helland skule Randi Kirkeeide, lærar Åndalsnes barneskole Elisabeth Selnes, lærar Helland skule Hilde Kavli Ree, styrar Leiktun barnehage Anny Aklestad, eingingsleiar Tresfjord oppvekstsenter (representant for barnehage i Vestnes)

Prosjektplana Effektmål: Auke læringsutbytte innafor rammene av ordinær opplæring Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak God kvalitet på spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Resultatkrav: Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for det ordinære og det spesialpedagogiske feltet i barnehage og skule

Hovudmål 1: Auka læringsutbytte innafor rammene av ordinær opplæring Delmål 1: Betre barna sine grunnleggjande ferdigheiter. Delmål 2: Betre kompetanse i skule og barnehage om kva som forsterkar det ordinære tilbodet. Delmål 3: Kvalitetssikre overgongane i opplæringsløpet. Delmål 4: Skape auka lokalt handlingsrom for føremålstenleg og fleksibel ressursdisponering.

Delmål 1: Betre barna sine grunleggjande ferdigheiter Døme på indikatorar Færre elevar skårer under bekymrings-grensa på nasjonale kartleggingsprøver i lesing og rekning (1.-3. klasse). Betre resultatet av nasjonale prøver. Døme på tiltak Auka ressursbruk til grunnleggjande lesing og rekning i 1.-4. klasse. Kvalitetssikre gode læringsmetodar, t.d. stasjonsundervisning. Leseopplæring skal foregå i alle fag. Lesekurs/lesefres innafor rammene av det ordinære

Delmål 2: Betre kompetanse i barnehage og skule om kva som forsterkar det ordinære tilbodet Døme på indikatorar Klare rutiner for klasse- og gruppeleiing SMARTE mål Refleksjonsgrupper Pedagogisk leiing som verkty Døme på tiltak Fagdagar - kompetanseheving Planleggingsdagar Utvikle rettleiiar i SMARTE mål

Delmål 3: Kvalitetssikre overgongane i opplæringsløpet Døme på indikatorar Plan for overgongane Informasjonsflyt Døme på tiltak Gjennomgå og evt. revidere Plan for overgongane Sjå til at planen er aktivt i bruk Plan for foreldremøte

Delmål 4: Skape auka lokalt handlingsrom for føremålstenleg og fleksibel ressursdisponering Døme på indikatorar Færre barn mottek spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Ein del av ressursane er omdisponert får enkeltindividet til fellesskapen Døme på tiltak Samarbeidsmøte barnehage, skule, PPT og fagsjef/kommunalsjef Fleksible sakkunnige tilrådingar Fatte færre enkeltvedtak etter opplæringslova 5-1 og 5-7

Hovudmål 2: Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Døme på indikatorar Grundig analyse av situasjonen før evt. tilvising til PPT PPT får nok informasjon før utarbeiding av sakkunnig rapport. Døme på tiltak Tettare samarbeid mellom PPT og oppveksteiningane Gjennomgong og evt. revidering av skjema Utvikle rutinebank/tiltakskjede Sjå til at rutinene og prosedyrene er aktivt i bruk.

Hovudmål 3: God kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Delmål 1: Auka kunnskap om kva som gir god kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Delmål 2: Kvalitetssiking og evaluering av spesialpedagogiske dokument og tiltak.

Resultatkrav Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for det ordinære og det spesialpedagogiske tilbodet i barnehage og skule.

Problemløsning http://www.youtube.com/watch?v=r5bdw FCz6Tw

Fagdag 29. januar 2013 Grunnleggjande verdiar og haldningar Barn sine utfordringar har samanheng med kontekstuelle tilhøve Vanlege vanskar hos vanlege barn Klasseleiing og relasjonar Høy pedagogisk bevissthet og tett oppfølging (Eifred Markussen) Pedagogisk diskusjon og refleksjon

Kompetanse og læring Kompetanse frå latin competentia. Å kunne noko, Å vere i stand til noko. Læring = endring i åtferd

Praksisutvikling Input av ny teori Utprøving av ny praksis Vurdering/evaluering korleis gjekk det? Refleksjon rundt resultat, målsettingar m.m.

Refleksjonsgrupper LP-modellen sin analysemodell som verkty for systematisk, pedagogisk refleksjon. Nytte eksisterande møtearena Skolering av grupperettleiarar Informasjon til alle Føresetnader for å lukkast: Motiverte og dyktige gruppeleiarar PPT tett på gruppeleiarar Eigartilhøve aksept for skilnadar Utviklingsleiing på kommune- og einigsnivå

Vegen vidare Prosjektet er gjennomgangstema på leiarmøte Refleksjonsgrupper Intern drøfting - korleis lukkast med prosjektet internt? Prosjektleiar kan inviterast Fagdagar Planleggingsdagar

Følg oss på PedIT! VeRa Link frå Vestnes Abonnementsmogletheit

Avslutting Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er: Hvilken type leder vil du være og hvilken forskjell vil du gjøre? (Dufour & Marzano 2011, s. 208)