Prosjektplan. «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato - Versjon: Dato:

Transkript

1 «Spenningsfeltet ordinær opplæring spesialpedagogiske tilobod» Dato: Prosjektplan «Spenningsfeltet mellom den ordinære opplæringa og det spesialpedagogiske tilbodet» Godkjent av prosjektgruppa dato -

2 INNHALDSLISTE 1 BAKGRUNN OG FØREMÅL Bakgrunn Føremål Prosjekteigar PROSJEKTET SITT OMFANG Rammer for prosjektet Avgrensing MÅL, TILTAK OG RESULTATKRAV Hovudmål 1: Auka læringsutbyte innafor rammene av ordinær opplæring Delmål 1: Betre barna sine grunnleggjande ferdigheiter Delmål 2: Betre kompetanse i skule og barnehage om kva som forsterkar ordinær opplæring Delmål 3: Kvalitetssikre overgongane i opplæringsløpet Delmål 4: Skape auka lokalt handlingsrom for føremålstenleg og fleksibel ressursdisponering Hovudmål 2: Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Hovudmål 3: God kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Delmål 1: Auka kunnskap om kva som gir god kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Delmål 2: Kvalitetssikring og evaluering av spesialpedagogiske dokument og tiltak Resultatkrav: Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for ordinære og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og skule FRAMDRIFTSPLAN...14 LITTERATUR...1 side 2 av 1

3 1 BAKGRUNN OG FØREMÅL 1.1 Bakgrunn Kommunestyret i Rauma kommune vedtok i K-sak 0/10 ei målsetting om å betre utnyttinga av spesialpedagogiske ressursar og tilpassa opplæring gjennom systemtiltak. Vedtaket kan forståast som ei oppfatting av at omfanget av spesialpedagogiske tilbod ligg for høgt. I forlenginga av dette vedtaket, blei det nedsett ei arbeidsgruppe som i 2011 leverte ein delrapport som spesialundervisninga i Rauma kommune. Delrapporten blei handsama i kommunestyret i Rauma kommune i K-sak 062/11, og følgjande blei vedteke: 1. Kommunestyret tar delrapporten til etterretning. 2. Kommunestyret ber om at de skisserte tiltak i pkt. 2.2 iverksettes for å forbedre de funn som er gjort i pkt Det anmodes om at det nye kommunestyret avsetter tid til å drøfte spesialundervisnings-rapporten med et arbeidsmøte ved første anledning. Det blei i alt vedteke å iverksette 21 skisserte tiltak for å forbetre situasjonsskildringa og funna i pkt 2.1 i rapporten. Tiltak nr. 9 har følgjande formulering: «Det utvikles et prosjekt over 2 år med oppstart 2012 med hovedfokus på forholdet tilpassa opplæring - spesialundervisning. Prosjektskisse utvikles høsten 2011 i nært samarbeid med enhetslederne i sektoren og PPT». I forlenginga av dette, blei Vestnes kommune inviterte til å delta i prosjektet med målsetting om å ta opp att eit tidlegare tett samarbeid innan oppvekst og spesielt PPT. 1.2 Føremål Prosjektet har følgjande overordna målsettingar: Effektmål (ønska effekt prosjektet skal gi) Auka læringsutbyte innafor rammene av ordinær opplæring. Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak. God kvalitet på spesialundervisning og spesialpedagogiske hjelp. Resultatkrav: Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for ordinær og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og grunnskule, jfr. pkt 2.1. i Spesialpedagogisk rapport. 1.3 Prosjekteigar Eigar av prosjektet er Rauma kommune og Vestnes kommune ved Rådmannen eller Rådmannen sin representant i begge kommunar. side 3 av 1

4 2 PROSJEKTET SITT OMFANG 2.1 Rammer for prosjektet Prosjektet har prosjektleiar i 0 % stilling i 2 år. Stillinga delfinansiert av midlar frå Fylkesmannen. Resterande utgifter delast mellom kommunane. Det er nedsett ei prosjektgruppe som er slik samansett: Prosjektleiar: Aina Tomren, einingsleiar Vågstranda oppvekstsenter Medlemmar: Kåre Straume, fagsjef oppvekst Rauma Nils Øvstedal, skommunalsjef oppvekst Vestnes Greta Grøtta, barnehagefagleg ansvarleg Rauma May-Britt Lyngvær Skavnes, barnehagekonsulent Vestnes Lise Brandli, leiar PPT Rauma Aase B. Alme, leiar PPT Vestnes Idunn Frøyshov, einingsleiar Åfarnes oppvekstsenter Gisela Stene Smith-Nilsen, driftsleiar Helland skule Randi Kirkeeide, lærar Åndalsnes barneskole Elisabeth Selnes, lærar Helland skule Hilde Kavli Ree, styrar Leiktun barnehage Anny Aklestad, eingingsleiar Tresfjord oppvekstsenter (representant for barnehage i Vestnes) 2.2 Avgrensing I løpet av prosjektperioden, skal Rauma kommune kjøre eit parallellt prosjekt med målsetting om å utvikle visjon for Rauma-skulen. Prosjekta kan dra vekslar på kvarandre, men er på alle måtar å sjå som to atskilde prosjekt. side 4 av 1

5 3 MÅL, TILTAK OG RESULTATKRAV I dette kapittelet blir mål, tiltak og resultatkrav omtala. For kvart tiltak er det ei ansvarsfordeling. Med kommunen meinast skule- og barnehageeigar ved rådmannen som har delegert ansvaret for oppvekst til fagsjef/kommunalsjef. Når det er naturleg kan fagsjef/kommunalsjef delegere oppgåvene til rådgjevar barnehage/barnehagekonsulent. 3.1 Hovudmål 1: Auka læringsutbyte innafor rammene av ordinær opplæring Opplæring kan definerast som «erfaringer som tilegnes som resultat av (...) pedagogers systematiske og målretta påvirkning i barnehage og skole» (Sunde et al., 2004:112). Læringsutbytte definerast som det utbyttet barn og elevar har av opplæringa slik ho er definert her. Omgrepa læringsutbytte og ordinær opplæring kan og nyttast i barnehage når ein definerer læring som heilskapleg, og som ein del av barna sin danningsprosess. Læring foregår i dagleg samspel med menneske og miljø, og er nært samanvevd med leik, omsorg og danning Delmål 1: Betre barna sine grunnleggjande ferdigheiter Å lukkast med dette målet, krev at einingane i refleksjonsgrupper drøftar kva dei legg i grunnleggjande ferdigheiter og kva som skal fokuserast i eiga eining. Barnehagane må drøfte og reflektere rundt dette opp mot basisferdigheiter i kvardagen. Kva er viktig for barna å lære her og no, og kva er viktig læring med tanke på å førebu dei til å lukkast som elevar i grunnskulen. Indikatorar på måloppnåing Betre tilpassa opplæring fører til lavare behov for spesialundervisning. Færre elevar skårer under bekymringsgrensa på nasjonale kartleggingsprøver i lesing og rekning (1.-3. klasse). Barna/elevane har nådd nivå 1-2 i SOL-pyramiden i løpet av siste år i barnehagen, nivå 3 i løpet av 1. klasse, nivå -6 i 4. klasse, nivå 7 i 7. klasse og nivå 9 i 10. klasse. Resultatet på nasjonale prøver i. og 8. klasse må forbetrast. Dette skal konkretiserast. Barnehagen sørger for at barna møter alle fagområda i Rammeplan for barnehagen. TRAS nyttast meir aktivt som grunnlag for korleis ein skal jobbe med barna for at dei skal nå så langt som mogleg. Barna er aldersadekvate i høve TRAS. side av 1

6 Nr. Tiltak Ansvar Tid/frist Auka og fleksibel ressursbruk til grunnleggjande lesing og rekning i klasse. Ressursen skal brukast til forskingsbaserte tiltak med effekt på læring, t.d. lesekurs og praktisk og konkret begynneropplæring i matematikk. Rektor F.o.m august 2013 Utvikle / revidere felles kommunal leseplan for begge kommunar. SOL-gruppa Haust 2013? Lesing og leseopplæring skal foregå i alle fag. Fokus på lese- og læringsstrategiar i alle fag. Lærarar Kontinuerleg SOL nyttast som verkty for å følgje elevane si utvikling. Kommunen Kontinuerleg SOL nyttast systematisk som verkty for språkstimulering i barnehagane. Vestnes innfører dette frå hausten 2013? Kommunen Kontinuerleg Kompetanseheving i høve grunnleggande matematikkopplæring. Kommunen Haust 2013 Informasjon i Vokal nyttast som grunnlag for tilbakemelding til elev og føresette. Kontaktlærar Kontinuerleg Informasjon i Vokal nyttast som grunnlag for evaluering av undervisninga og planlegging av vidare tiltak. Rektor Kontinuerleg Frå barnehagegruppa: Triangelprosjektet oppretthaldast og har fokus på ordinære tilbod. Heve kvaliteten på desse. Refleksjon i refleksjonsgruppene i triangelprosjektet. TRAS brukast i høve alle barn. Styrar Kontinuerleg Resultat frå TRAS nyttast til refleksjon i høve direkte arbeide for at barna skal nå så langt som mogleg. Styrar 2 gonger årleg? Intern drøfting om grunnleggjande ferdigheiter kva det er, korleis ein kan betre dei og kva ein må fokusere på for å få auka læringsutbyte. Rektor / styrar Vår 2013? Leik og leiken si betydning for barna si læring er tema på personalmøte i barnehagen. Styrar Jamnleg Skulane gjennomfører jamnlege mobbe-/trivselsundersøkingar og gjer naudsynte tiltak i høve barna sitt læringsmiljø. Rektor Minst 1 gong årleg. side 6 av 1

7 3.1.2 Delmål 2: Betre kompetanse i skule og barnehage om kva som forsterkar ordinær opplæring Indikatorar på måloppnåing Det er utvikla klare rutiner for klasse- og gruppeleiing på kvar eining. SMARTE mål og raud tråd i pedagogiske planer. Fagdagar er gjennomførte med god oppslutnad frå einingane. Minst 1 planleggingsdag årleg nyttast til kompetanseheving innafor dette området. Refleksjonsgrupper er etablert og fungerer i alle kommunale oppveksteiningar. Pedagogisk leiing som verkty er gjennomgongstema på skule- og barnehageleiarmøte. Nr. Tiltak Ansvar Tid/frist Fagdag: Auka utbyte av ordinære opplæring, v / Grete Dalhaug Berg Prosjektgruppa Januar 2013 Fagdag: Etablering av refleksjonsgrupper. Skolering av gruppeleiarar. Info til alle pedagogisk tilsette. Prosjektgruppa Oppretthalding av refleksjonsgrupper minst 1 gong pr. månad. Tema knytt til prosjektplana og einingane sine utviklingsmål og -planer. Rektor / styrar Vår 2013 Utvikle system for etterspørjing/oppfølging av innhaldet i refleksjonsgruppene i einingane. Kommunen Vår 2013 Felles planleggingsdag for skule og barnehage. Praksisnært om utviklingsarbeid. Prosjektgr./Kommunen Utvikle rutiner for klasse- og gruppeleiing i eininga. Rektor / styrar Utvikle rettleiar i høve SMARTE mål i pedagogiske planer. Distribuere til einingane med tilbod om kort kursøkt/temamøte. Evt. kursing/temamøte ved prosjektleiar og/eller PPT. Prosjektgruppa Vår haust 2013 Kvalitetssikre pedagogiske planer. SMARTE mål (læringsmål, læringsstrategiar, arbeidsmåtar). Rektor / styrar Frå aug.2013 Minst 1 planleggingsdag årleg nyttast til kompetanseheving i høve god kvalitet i det ordinær opplæring Kommunen Årleg Delmål 3: Kvalitetssikre overgongane i opplæringsløpet Indikatorar på måloppnåing Heilskapleg «Plan for overgongane» er gjennomgått og evt. revidert av prosjektgruppa, og deretter gjort kjent i alle einingar. side 7 av 1

8 Planen blir fulgt slavisk ved alle overgongar i opplæringsløpet i begge kommunar. Overgongane er prega av informasjonsflyt etter gitte kriterier som er konkretiserte i «Plan for overgongane». Alle skular og barnehagar har utarbeidd og følger «Plan for foreldremøte». Nr. Tiltak Ansvar Tid/frist Sjå til at «Plan for overgongar» er aktivt i bruk. Rektor / styrar Kontinuerleg Utarbeide mal for «Plan for foreldremøte» for heile grunnskuleløpet og distribuere til eingane. Prosjektgruppa Haust 2013 Tilpasse/vidareutvikle malen «Plan for foreldremøte» til eiga eining og syte for at planen blir fulgt. Rektor / styrar Vår 2014 Gjennomgå og evt. revidere felles «Plan for overgongar» med klar ansvarsfordeling i begge kommunar. Prosjektgruppa Vår 2014 side 8 av 1

9 3.1.4 Delmål 4: Skape auka lokalt handlingsrom for føremålstenleg og fleksibel ressursdisponering Indikatorar på måloppnåing Færre barn mottek spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Fleire får tilfredsstillande utbyte av den ordinære opplæringa. Ein del av ressursane omdisponerast frå enkeltindividet til fellesskapet. Ressursbruken i skule og barnehage viser fleksibilitet og fokus på tidleg innsats. Nr. Tiltak Ansvar Tid/frist Det gjennomførast samarbeidsmøte mellom barnehage, skule, PPT og fagsjef for å drøfte kva som kan løysast innanfor det ordinære tilbodet. Kommunen PPT-leiar Årleg i jan.- feb. PPT formulerer sakkunnige tilrådingar som i størst mogleg grad opnar for fleksible løysingar. PPT-leiar Kontinuerleg Bevisst og fleksibel bruk av pedagogar og deira kompetanse. Bruke samla kompetanse best mogleg. Pedagogar med best og mest kompetanse i høve begynneropplæring skal arbeide på småskulesteget. Rektor Kontinuerleg Bevisst bruk av pedagogisk personale i barnehagen. Styrar Kontinuerleg Bevisstgjering i høve handlingsrom i det ordinære tilbodet for tilsette som er i dagleg kontakt med elevar og føresette. Rektor / styrar?? side 9 av 1

10 3.2 Hovudmål 2: Klargjere grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Dette hovudmålet definerast å gjelde perioden frå ei bekymring oppstår og fram til eit eventuelt enkeltvedtak i høve opplæringslova -1. Rett til spesialundervisning eller -7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder, er fatta. Indikatorar på måloppnåing Pedagogiske skjema er gjennomgått, evtentuelt revidert og lagt fram for aktuelle partar. Flytskjema/tiltakskjede er utvikla, gjennomgått i leiarmøte og gjort tilgjengelege i einingane. Skular og barnehagar drøftar grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og vurderer behov for tiltak før søknad sendast PPT. PPT får nok informasjon om saka før utarbeiding av sakkunnig rapport. Pedagogisk rapport skrivast på bakgrunn av kartleggingar. Kartleggingar ligg ved tilvisinga. Nr. Tiltak Ansvar Tid/frist Prosjektgruppa går gjennom skjema tilvising, pedagogisk rapport og enkeltvedtak for evt. revidering. Prosjektgruppa Haust 2013 Utvikle tiltakskjede/flytskjema med oversikt av ansvarsfordeling og kva som skal gjerast i kva rekkjefølge. Lage ein plan for implementering av dei utvikla rutinene og prosedyrene. Skular og barnehagar analyserer og vurderer situasjonen grundig før evt. tilvising til PPT. Kva analyser og vurderingar som skal gjerast fellast ned i rutinebanken i førre tiltak. Skulane og barnehagane må nytte tilboda som «PPT tettare på» og TSM-møta til å klargjere situasjonen betre før sakkunnig rapport blir skriven. Anonyme drøftingar kan gjennomførast. Prosjektgruppa Haust 2013 Rektor / styrar Rektor / styrar Kontinuerleg Kontinuerleg Føremålet med og forståinga av lista som skal inn til PPT før må avklarast og tydeleggjerast. PPT-leiar Innan side 10 av 1

11 3.3 Hovudmål 3: God kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Dette hovudmålet definerast å gjelde perioden etter at eit barn har fått positivt enkeltvedtak i høve opplæringslova -1. Rett til spesialundervisning eller -7. Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder Delmål 1: Auka kunnskap om kva som gir god kvalitet i spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Indikatorar på måloppnåing Fagdag(ar) om kvalitet i spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp er gjennomført(e) med god oppslutnad frå einingane. Refleksjonsgruppene nyttast jamnleg til drøfting kring spesialpedagogiske tiltak. Det er faste samarbeidsmøte og dialogmøte mellom PPT og oppveksteiningane i høve spesialpedagogisk opplæring. Drøftingar av assistentbruk til spesialundervisning er gjennomførte. Skal assistentbruk vere del av enkeltvedtak? Nr. Tiltak Ansvar Tid/frist Fagdag om innhald i spesialundervisninga. Oppnå felles forståing av kva spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp er, og kva det skal avhjelpe. Evt. også utfordringar for PPT sett i lys av Meld.St. 18. Prosjektleiar Kommunen Januar 2014 Erfaringsutveksling internt. Nytte refleksjonsgruppene til drøftingar kring spesialpedagogiske tiltak. Rektor / styrar Kontinuerleg, særleg etter fagdag jan Halvårleg dialogmøte mellom PPT og skule/barnehage. Drøfting av god kvalitet i spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp, gode mål og tiltak. Årleg samarbeidsmøte mellom skule/barnehage og PPT. Forventningar, evaluering og utviklingsområde drøftast. Spesielt fokus på elevar som skal gjennom ein overgong. PPT PPT F.o.m. side 11 av 1

12 3.3.2 Delmål 2: Kvalitetssikring og evaluering av spesialpedagogiske dokument og tiltak Indikatorar på måloppnåing Skular og barnehagar får tett oppfølging frå PPT i høve spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Mest mogleg av spesialundervisninga blir implementert i det ordinære tilbodet, men tilpassa eleven. Det er tettare samanheng mellom det ordinære og det spesielle. Opplæringa skjer hovudsakleg i sosiale situasjonar med andre barn/elevar. «PPT tettare på» er etablert og oppe og går med faste besøk på kvar eining minst ein gong pr. månad. Spesialpedagogiske skjema/malar (IOP, halvårsvurdering) er gjennomgått og evt. revidert. Spesialpedagogiske planer inneheld SMARTE mål. Større grad av måloppnåing i IOP/Plan for spesialpedagogisk hjelp. Einingane vurderer kontinuerleg det spesialpedagogiske tilbodet som blir gitt. Det er rom for å endre time- og vekeplanen dersom ein ser at ressursutnyttinga ikkje er god nok. Nr. Tiltak Ansvar Tid/frist Etablere «PPT tettare på» der det ikkje er etablert, og oppretthalde faste besøk på kvar eining minst ein gong pr. månad. Tema i «PPT tettare på» skal jamnleg vere innhald i og organisering av spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp samt refleksjon rundt IOP, halvårsrapportar og andre spesialpedagogiske dokument. Skule- og barnehageleiing skal i størst mogleg grad bruke PPT sine tenestar som systemretta tiltak med individet som utgangspunkt. Skulen og barnehagen drøftar samanheng mellom det ordinære og det spesialpedagogiske og sørger for at all opplæring skjer hovudsakleg i sosiale situasjonar med andre barn/elevar. PPT-leiar Kommunen PPT-leiar Rektor / styrar Rektor / styrar Rektor / styrar August 2013 Min. halvårleg frå haust 2013 Kontinuerleg Minst 1 gong årleg Skulen og barnehagen drøftar ressursdisponering og -utnytting jamnleg. Søke fleksible og funksjonelle løysingar. Rektor / styrar Jamnleg Gjennomgong og revidering av spesialpedagogiske skjema som t.d. IOP, Plan for spesialpedagogisk hjelp, halvårsrapportar, pedagogisk rapport m.m. Spesialpedagogisk opplæring skal evaluerast ut frå spørsmålet «Har tiltaket virka?». Dette må ivaretakast gjennom skjema for halvårsrapport. Lage enkel oversikt over «spesialpedagogisk saksgang». «Flytskjema». Prosjektgruppa Haust 2013 Kontaktlærar / pedagogisk leiar PPT-leiar Prosjektgruppa? F.o.m. haust 2013 Haust 2013 side 12 av 1

13 3.4 Resultatkrav: Utvikle eit heilskapleg og forpliktande styringsdokument for ordinære og spesialpedagogisk opplæring i barnehage og skule jf. Pkt 2.1. i Spesialpedagogisk rapport frå Rauma kommune. Det endelege styringsdokumentet skal minst innehalde: Del 1: God kvalitet i ordinær opplæring Del 2: Grunnlaget for spesialpedagogisk støtte og tiltak Del 3: Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp Dokumentet skal vere konkret og kvardagsnært, og kunne nyttast som et verkty og oppslagsverk for tilsette i skular og barnehagar. Vedlegg Prosdyre-/rutineskildringar Aktuelle pedagogiske skjema, t.d. tilvising til PPT, BUT, TSM-møte, pedagogisk rapport, søknad om spesialundervisning eller spesialpedagogisk hjelp, mal for sakkunnig rapport, enkeltvedtak i høve rett til spesialpedagogiske tiltak. Oversikt over aktuelle planer, som t.d. Plan for overgongar, Leseplan osv. side 13 av 1

14 4 FRAMDRIFTSPLAN Beskrivelse av milepæl eller leveranse Ansvar Målgruppe Tid Drøfting av forslag til prosjektskisse med Fagsjef Rauma vår 2012 skuleleiarar / PPT / HT Kick-off. Fagdag med Thomas Nordahl. Fagsjef Rauma Skuleleiing, lærarar, PPT, HT, Arbeidsgruppe (pol.) Prosjektplan utarbeidast Prosjektleiar Prosjektgruppa Interne drøftinger / nettverk med tema knytta til kick off Einingsleiarar / Driftsleiarar / Ped. personale Kontinuerl eg? Fagdag om auka kvalitet og handlingsrom i det ordinære tilbodet Prosjektleiar besøker alle einingar for presentasjon/igongsetting av prosjektet internt. Fagsjef Prosjektgruppa Prosjektleiar Leiing, plangruppe Spes.ped.koord., PPT, HT Leiing / plangruppe / andre Vår 2013 Fagdag om refleksjonsgrupper. Prosjektgruppa Leiing, April 2013 gruppeleiarar, PPT Etablering av refleksjonsgrupper i einingane Rektor/styrar Alle tilsette April 2013 Ingrid Fylling informerer om Prosjektleiar Leiing og Mai 2013 Modellprosjektet. prosjektgruppa Planleggingsdag barnehage og skule med praksisnært tema knytt til prosjektet. Prosjektgruppa Leiing, ped. personale, 14. august 2013 Fagdag med fokus på spesialundervisning/ spesialpedagogisk hjelp. Kva er det, og kva skal det avhjelpe? Utfordringer for PPT i lys av Meld.St. 18. Utvikling av heilskapleg styringsverktøy for barnehage og grunnskule. Knytte oss opp mot Nittedal kommune. Evt. fleire samlinger med aktuelle tema frå prosjektet. Prosjektleiar besøker alle einingar for oppfølging av prosjektet Ferdigstilling av heilskapleg dokument for kommunane. Prosjektleiar Fagsjef Prosjektleiar Kommunen assistenter Leiing, plangruppe, spes.ped.koord., PPT, HT Pedagogar?? Leiing, spes.ped.gruppe, PPT, HT Januar Prosjektleiar Vår 2014 Prosjektleiar Juni 2014 Politisk handsaming av dokumentet Kommunen Politikarar Avsluttende dialogseminar med gjennomgang av styringsdokument og drøfting av prosessen vidare. Kommunen Prosjektleiar Leiarar, ped. personale i skule og barnehage, PPT, HT August 2014 side 14 av 1

15 LITTERATUR Ertesvåg, S. (2012). Leiing av endringsarbeid i skulen. Gyldendal Akademisk. Sunde, B., Ulshagen T., Arneberg P. & Overland, B. (2004). Pedagogikk, mangfold og muligheter. Damm Forlag. Sunnevåg, A.K. (2009). Kunnskap om implementering, i Nordahl, T. & Dobson, S. (red) (2009). Skolen og elevenes forutsetninger - om tilpasset opplæring i pedagogisk praksis og forskning, Oplandske bokforlag. side 1 av 1