MØTEINNKALLING Møtetid: 16.06.2014 kl. INVITASJON kl. 16:00 INNKALLING kl. 16.30 Møtested: Fraunar møterom, Rådhuset Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller møtet lukkes. Møtedokumenter legges til gjennomsyn på servicetorget. Dokumentene publiseres på www.frogn.kommune.no. INVITASJON KL 16.00 Kl. 16.00 16.15 ORIENTERINGER Muntlig orientering ved ordfører og rådmannen Kl. 16.15 SPØRSMÅL/INNSPILL FRA INNBYGGERNE Inntil ½ time er avsatt til spørsmål/innspill fra innbyggerne. Det er ikke anledning til å stille spørsmål eller komme med innspill til saker som behandles i møtet. INNKALLING KL 16.30 Behandling av saker starter kl. 16.30 13/00340
Saksliste Side Orienteringer 9/14 Pensjonsordningen Flytting 3 10/14 Status omdømme i Frogn kommune 3 11/14 Støtte 75 års markeringen av 9. april 1940 Oscarsborg festning 3 12/14 Status fritt brukervalg innen praktisk bistand 3 13/14 Gjennomsnittsbemanningen i kommunale barnehager 3 Saker til behandling 75/14 Referatsaker til kommunestyret 16. juni 2014 5 76/14 Årsmelding og årsregnskap 2013 7 77/14 Tertialrapport nr. 1 2014 10 78/14 Selvskyldnergaranti Dyrløkketoppen barnehage og familiebarnehage 79/14 - og fylkestingsvalget 2015 - økonomiske konsekvenser 80/14 VALG AV AVGIFTSMODELL FOR UTBYGGINGSAVTALER VED BOLIGUTBYGGING 81/14 Områdeplan Kolstad Klommestein skog Odalen Planforutsetninger 13 18 23 30 82/14 Planstrategi for Frogn kommune 2014-2017 40 83/14 2.gangsbehandling - Fv. 82 Holtbråten -Tusse - Endring av reguleringsplan 44 84/14 Fastsetting av planprogram - Kommunedelplan for Nordre Frogn 52 85/14 Klagebehandling - Gnr 86 bnr 18 - Reguleringsplan Storgata 18 58 86/14 Prosjekt Helsebygg fase 1- Skisseprosjekt med godkjenning av funksjonsbeskrivelse, romprogram, planløsninger og skisser 65 Side 2 av 95
87/14 melding om klima og energi 69 88/14 Endring av vedtekter for kommunale barnehager 76 89/14 Årsmelding for Ungdommenes kommunestyre 2012/2013 80 90/14 Regionalisering av Mayors for Peace - forespørsel om Frogn som "Lead City". 91/14 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Pizzeria Roma Frogn Mahdi Pirzadeh 82 86 92/14 Søknad om serverings- og skjenkebevilling - Thai Thai Sushi 90 93/14 Årsrapport 2013 for kontrollutvalget for omsetning av alkohol 94 94/14 Prosjekt helsebygg fase 1 skisseprosjekt økonomikalkyle Saken er unntatt offentlighet og sendes medlemmene pr. post. Spørsmål fra medlemmene Frogn, 28.05.2014 Thore Vestby Ordfører Eventuelt forfall eller inhabilitet meldes på tlf. 64 90 61 98 eller e-post politisketjenester@frogn.kommune.no v/asle Moe. Vi sender personlig svar på forfall mottatt i e-post. Hvis du ikke får svar innen rimelig tid, må forfall meldes på telefon til sekretariatet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Side 3 av 95
Orienteringer 9/14 Pensjonsordning - Flytting av pensjon fra DNB til KLP 14/00039-4 10/14 Status omdømme i Frogn kommune 14/02062-1 11/14 Støtte til arrangement i anledning 75-års markering av 9. april 1940 på Oscarsborg festning 14/00751-4 12/14 Status om fritt brukervalg innen praktisk bistand 14/02127-2 13/14 Svar på verbalvedtak om gjennomsnittsbemanning i kommunale barnehager januar- mars 2014 14/01933-1 Side 4 av 95
Saker til behandling KS-75/14 Referatsaker til kommunestyret 16. juni 2014 Saksbehandler: Asle Moe Saksnr.: 14/01024-5 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 75/14 16.06.2014 Rådmannens innstilling: t tar følgende referater til orientering: 1) Referat fra møte i representantskapet 25.04.2014, Follo barnevernvakt 2) Årsregnskap Drøbak vaskeri og protokoll fra generalforsamling 28.05.2014. 3) Innkalling til samarbeidsrådet for Osloregionen 3. juni 2014 4) Protokoll fra møte i representantskapet, 25.04.2014, Søndre Follo brannvesen 5) Protokoll fra møte i Frogn kontrollutvalg 19.05.2014 Vedlegg: 1 - Referat fra møte i Rep. skapet Follo barnevakt 25.4.14.pdf, 2 - Innkalling til gf 2013 Drøbak vaskeri.pdf, 2 - Årsregnskap 2013 Drøbak vaskeri.pdf, 3 - Innkalling rådsmøte Osloregionen.pdf, 3 - Protokoll Osloregionens rådsmøte 2013.pdf, 3 - Rådsmøte program 2014.pdf, 3 - Årsrapport Osloregionen 2013.pdf, 4 - Protokoll rep. skapet Søndre Follo brannv..pdf, 5 - Protokoll Frogn kontrollutvalg 190514.pdf Side 5 av 95
SAKSUTREDNING: Sammendrag: Følgende referater legges frem til kommunestyret for orientering: t tar følgende referater til orientering: 1) Referat fra møte i representantskapet 25.04.2014, Follo barnevernvakt 2) Årsregnskap Drøbak vaskeri 3) Innkalling til samarbeidsrådet for Osloregionen 3. juni 2014 4) Protokoll fra møte i representantskapet, 25.04.2014, Søndre Follo brannvesen 5) Protokoll fra møte i Frogn kontrollutvalg 19.05.2014 Rådmannen i Frogn 27.05.2014 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 6 av 95
KS-76/14 - Årsmelding og årsregnskap 2013 Saksbehandler: Øystein Granheim Saksnr.: 14/01419-6 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 14/14 27.05.2014 2 Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 6/14 27.05.2014 3 Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen 3/14 27.05.2014 4 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 61/14 02.06.2014 5 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 32/14 03.06.2014 6 Administrasjonsutvalget 4/14 04.06.2014 7 Formannskap 38/14 04.06.2014 8 76/14 16.06.2014 Rådmannens innstilling: Formannskapet: 1. Det framlagte regnskapet for 2013 fastsettes som Frogn kommunes årsregnskap. 2. Overskuddet i driftsregnskapet på kroner 11 465 000 avsettes til disposisjonsfond. 3. Årsmeldingen for 2013 vedtas. Utvalgene: 1. Årsmeldingen tas til orientering Vedlegg: 27 03 Årsmelding 2013 v4 sendt til revisjon.docx, Hefte med vedlegg til årsmeldingen 2013.doc Side 7 av 95
SAKSUTREDNING: Sammendrag: I henhold til forskrift hjemlet i kommuneloven skal årsregnskap og årsmelding vedtas av kommunestyret senest innen 1. juli. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse. Regnskapet er avsluttet med et netto driftsresultat på 46,8mill kroner. Driftsregnskapet etter bruk og avsetninger av fond viser et overskudd på 11,5mill kroner. I henhold til kommuneloven er det Formannskapet som innstiller til t i sak om regnskap og årsmelding. Innstillingen er derfor delt. Bakgrunn for saken: I henhold til forskrift hjemlet i kommuneloven skal årsregnskap (vedlegg 1) og årsmelding (vedlegg 2) vedtas av kommunestyret senest innen 1. juli. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse. Revisjonsberetningen og Kontrollutvalgets uttalelse: Beretningen er vedlagt og inneholder ingen merknader eller presiseringer, jf. vedlegg 3. Overskudd/underskudd: Det foreslås at overskuddet i driftsregnskapet kroner 11 465 000 avsettes til disposisjonsfond. Utvalgene skal ta årsmelding og regnskap til orientering formannskapet innstiller til kommunestyret. Alternativer: På bakgrunn av revisjonsberetningen kan ikke rådmannen se at det er noen grunn til at kommunestyret ikke skal fastsette det framlagte regnskapet som Frogn kommunes regnskap. Miljømessige konsekvenser: Ikke aktuelt i denne saken. Økonomiske konsekvenser: Ikke aktuelt i denne saken. Vurdering: Ingen spesielle forhold til vurdering. Side 8 av 95
Medbestemmelse: Konklusjon: Det framlagte regnskapet fastsettes som Frogn kommunes årsregnskap for 2013. Overskuddet i driftsregnskapet avsettes til disposisjonsfond. Årsmeldingen for 2013 tas til orientering. Rådmannen i Frogn 16.05.2014 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 9 av 95
KS-77/14 - Tertialrapport nr. 1 2014 Saksbehandler: Knut Henrik Bløtekjær Saksnr.: 14/02067-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Eldrerådet 18/14 27.05.2014 2 Rådet for personer med nedsatt funksjonsevne 7/14 27.05.2014 3 Kommunalt foreldreutvalg for grunnskolen 4/14 27.05.2014 4 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 62/14 02.06.2014 5 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 33/14 03.06.2014 6 Administrasjonsutvalget 5/14 04.06.2014 7 Formannskap 39/14 04.06.2014 8 77/14 16.06.2014 Rådmannens innstilling: 1. Tertialrapport nr. 1 2014 tas til orientering 2. Budsjettet justeres slik det fremgår i del 4.4 og 4.8 i rapporten Vedlegg: 1. Tertialrapport 2014.docx Side 10 av 95
SAKSUTREDNING: Sammendrag: Netto driftsresultat for 2014 anslås til 10,4 millioner kroner. Dette er ca. 3 millioner kroner lavere enn vedtatt i Handlingsprogrammet 2014-2017. Dette skyldes hovedsakelig svikt i frie inntekter. Kommunen har et nærvær per 1. tertial på 94,22 %, som er 0,78 prosentpoeng under målet. Det arbeides godt med målene fra kommuneplanen for både samfunnsdelen og tjenesteområdene. Bakgrunn for saken: Tertialrapportering er fast rapportering til kommunestyret. Det vises til separat trykt rapport. Denne rapporten er første rapportering på handlingsprogrammets nye struktur, som er mer direkte knyttet mot kommuneplanens struktur og mål. Målene i kommuneplanen er i handlingsprogrammet operasjonalisert i styringsindikatorer, med måleindikatorer og målemetode. Alle styringsindikatorene fra handlingsprogrammet er vurdert i denne rapporteringen, men det er kun indikatorene som er vurdert røde som er kommentert. I vurderingen av styringsindikatorene er fargekodene gitt ved at indikatorer som er målt til ønsket eller bedre er satt til grønt, mellom ønsket og godt nok er satt til gult og under godt nok er satt til rødt. Enkelte av måleindikatorene og-/eller målemetodene har vist seg vanskelige å måle, og i enkelte tilfeller gir de ikke den beste statusen for målet de er satt til å måle. Rådmannen vil i prosessen med handlingsprogrammet for perioden 2015-2018 vurdere alle indikatorene på nytt, og gjøre nødvendige endringer. Alternativer: I vedlagt 1. tertialrapport 2014, avsnitt 4.4 og 4.8 foreslår rådmannen budsjettjusteringer for 2014. t kan velge å vedta tabellen slik den står eller vedta alternativer ved ta ut eller legge til budsjettjusteringer. Alternativ 1 rådmannens innstilling 1. Tertialrapport nr. 1 2014 tas til orientering 2. Budsjettet justeres slik det fremgår i del 4.4 og 4.8 i rapporten Alternativ 2 1. Tertialrapport nr. 1 2014 tas til orientering 2. Budsjettet justeres slik at enhetene får lavere budsjetter. Utvalgte enheter eller alle. Miljømessige konsekvenser: Se vedlagte tertialrapport nr. 1 2014 Side 11 av 95
Økonomiske konsekvenser: Netto driftsresultat anses som hoved indikator for økonomisk balanse i kommunesektoren og angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter, hvor netto finansutgifter er medregnet. Netto driftsresultat viser hvor mye som kan avsettes til fremtidig bruk og til eventuell egenfinansiering av investeringer, og bør ligge på minimum 3 prosent av driftsinntektene for å sikre økonomisk handlefrihet til fremtidig bruk. Frogn kommune leverte i 2013 et netto driftsresultat på ca. 4,9 prosent. Korrigert for nettoavsetninger av bundne midler leverte kommunen et netto driftsresultat på ca. 22,3 millioner kroner, tilsvarende 2,4 prosent. Noe av årsaken til det gode resultat i 2013 skyldes høye engangsinntekter fra frie inntekter og tilbakeført overskudd fra et interkommunalt selskap. Prognosen for 1. tertial 2014 viser et netto driftsresultat på 1,1 prosent og er en kraftig endring fra 2013. I forhold til budsjettert netto driftsresultat 2014, viser prognosen en nedgang på 3 millioner kroner. Vurdering: Enhetene er gitt fornuftige rammebetingelser for å kunne levere et tjenestetilbud i tråd med målsettingene i handlingsprogrammet. Rådmannen understreker viktigheten av at enhetene opparbeider seg buffere for uforutsette hendelser. Dette innebærer fortsatt fokus på gode tjenester på riktig nivå, samt gode insentiver til effektiv drift som blant annet overføring av mer-/mindreforbruk til påfølgende år. Medbestemmelse: Saken er presentert for hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Ingen merknader. Konklusjon: Budsjettet foreslås justert i tråd med vedlagt tertialrapport. Rådmannen i Frogn Velg dato Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Vedlegg til sak Side 12 av 95
KS-78/14 - Selvskyldnergaranti Dyrløkketoppen barnehage og familiebarnehage Saksbehandler: Hege Therese Skarbø Berle Saksnr.: 14/01717-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for oppvekst, omsorg og kultur 39/14 03.06.2014 2 Formannskap 40/14 04.06.2014 3 78/14 16.06.2014 Rådmannens innstilling: 1. Frogn kommune stiller kommunal garanti selvskyldnerkausjon til Dyrløkketoppen barnehage og familiebarnehage ved Wica Invest AS på kroner 3.969.800. Vedlegg: Søknad om kommunalgaranti selvskyldnergaranti Dokumentasjon på lån og lånevilkår fra søker Vedtekter for Wica Invest AS Side 13 av 95
SAKSUTREDNING: Sammendrag: Det ble i 2010 innvilget kommunal garanti Toppen barnehage (nå Dyrløkketoppen barnehage). I 2011 søkte eier på nytt da søknad om kommunalt lån som ble avslått av kommunalbanken grunnet for lav garantisum i 2011. Da ny garantisum ble innvilget av kommunestyret var forutsetningene for lån hos Kommunalbanken endret og eier fikk på ny avslag på lån med simpel kausjon da Kommunalbanken krever selvskyldnerkausjon. I denne saken anbefaler rådmannen at det gis kommunal selvskyldnergaranti for 3.969.800 inkludert 15% påslag med en tidsramme og at forutsetningnen for garantien er at kreditor (lånegiver) gis 1.prioritets pant i eiendommen. Bakgrunn for saken: Dyrløkketoppen barnehage søker om kommunal garanti selvskyldner kausjon på kroner 3.452.000,- Dyrløkketoppen barnehage søkte om kommunal garanti pålydende kr 3.944 884 for å kunne refinansiere sine lån i 2011. Saken ble behandlet i sak: 13/11 Utvalg for oppvekst, omsorg og kultur 22.03.2011 28/11 Formannskapet 23.03.2011 27/11 t 11.04.2011 Virksomheten fikk innvilget kommunal garanti med simpel kausjon pålydende 4.536.617,- etter 15% påslag på lånebeløpet til å dekke bankens administrasjonskostnader til inndrivelse av verdier ved mislighold. Saken ble enstemmig vedtatt. Saken kommer til ny behandling for å kunne refinansiere lån gjennom Kommunalbanken som nå stiller krav om selvskyldnergaranti. Dyrløkketoppen barnehage eies og drives av Wica Invest AS, ved Andrè Forsberg. Det søkes om kommunal selvskyldnergaranti for å kunne refinansiere lån for billigere renteutgifter og raskere nedbetaling av lån. I Kommunalbanken gis det gunstige betingelser. Virksomheten har pr 2012 en takst på bygningen på rundt 5,6 millioner, lån 3.452.000 pr 01.01.2014. Lånerenten ligger i dag på 6,5% eff.rente. Flere private barnehager i Frogn har fått tilsvarende kommunal garanti. Et eventuelt vedtak vil dermed bidra til lik behandling av barnehagene. Et eventuelt vedtak fattes etter forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier: 1. Virkeområde Side 14 av 95
Denne forskriften gjelder når kommuner eller fylkeskommuner stiller kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomheter som drives av andre enn kommunene eller fylkeskommunen selv. 2. Simpel kausjon/selvskyldnerkausjon Når en kommune eller fylkeskommune stiller garanti for en tredjepersons økonomiske forpliktelse, kan kommunen/fylkeskommunen forplikte seg ved simpel kausjon eller selvskyldnerkausjon. Alternativer: 1. Som rådmannens innstilling 2. Frogn kommune avslår søknaden om garanti. Miljømessige konsekvenser: Ingen Økonomiske konsekvenser: Der det foreligger en selvskyldnerkausjon vil kreditor kunne gå på kausjonisten(e) med en gang et forsøk på å få betaling hos hovedskyldneren ikke fører frem, uavhengig av om vedkommende rent faktisk kan betale. Det kan således sies at kausjonisten garanterer både for debitors betalingsevne og betalingsvilje. Med kommunal selvskyldnergaranti vil virksomhetene kunne oppnå bedre rentevilkår på sine lån enn med simpel kausjon. På den andre side tar kommunen på seg en større risiko, og dette setter mellom annet større krav til kommunene sin kredittvurdering av virksomheten det skal garanteres for. Frogn kommune har en forholdsvis lav garantibyrde. Vurdering: Dersom det nå innvilges selvskyldnergaranti må dette fremgå av vedtaket da det i utgangspunktet gis en simpel kausjon ved kommunal garanti. Ved eventuelt nytt vedtak må tidligere innvilget kommunal garanti om simpel kausjon oppheves. Vedtaket må også inneholde garanti periode samt at det bør ha et tillegg om at det trappes gradvis ned i takt med betjening av lån. Garantien gis under forutsetning av at kreditor (lånegiver) gis 1.prioritets pant i eiendommen. Garantisum må inkludere 15% påslag på lånebeløpet til å dekke bankens administrasjonspåslag til inndrivelse av verdier ved mislighold. Side 15 av 95
51.Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser. 1. Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet. 2. Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv. 3. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning. 4. Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. 0 Endret ved lov 7 juli 2000 nr. 71 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 7 juli 2000 nr. 730). I utgangspunktet kan kommunen etter godkjennelse fra departementet vedta å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen selv, jf kommuneloven 51 nr L. Loven setter imidlertid et absolutt forbud mot at kommunen stiller kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen selv, jf. 51 nr.2. I og med at det i 14.a står at «barnehagen kan ha et rimelig årsresultat», er det fortsatt en mulighet for å ta ut utbytte og barnehagen regnes som næringsvirksomhet. Ettersom selskapet har endret sine vedtekter slik at det ikke skal kunne utbetales utbytte til eierne, vil kommunen kunne stille garanti for ansvarlig selskap (her aksjeselskap). Etter Forskrift om kommunale og fylkeskommunale garantier 5. heter det: «Garantier der maksimumsansvaret er lavere eller lik kroner 500.000 tenger ikke statlig godkjenning». Det vil si at i dette tilfellet må den kommunale garantien godkjennes av staten. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at det stilles kommunal garanti selvskyldnerkausjon til Dyrløkketoppen barnehage og familiebarnehage ved Wica Invest AS på kroner 3.969.800. Rådmannen i Frogn 11.04.2014 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 16 av 95
Vedlegg til sak Side 17 av 95
KS-79/14 - - og fylkestingsvalget 2015 - økonomiske konsekvenser Saksbehandler: Guro Merlid Saksnr.: 14/02026-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Valgstyret 3/14 04.06.2014 2 Formannskap 41/14 04.06.2014 3 79/14 16.06.2014 Rådmannens innstilling: t tar saken til orientering. Vedlegg: Side 18 av 95
SAKSUTREDNING: Sammendrag: Saken beskriver forhold ved gjennomføringen av kommunestyre- og fylkestingsvalget som får betydning for handlingsprogrammet for 2015. Rådmannen vil i handlingsprogrammet komme tilbake til konkrete forslag og anbefaler at kommunestyret tar denne saken til orientering. Bakgrunn for saken: Stemmestyrer/bemanning på valglokalene: Valgloven er endret. Endringen innebærer at listekandidater ikke har anledning til å jobbe på valglokalene. Det betyr at de ikke kan velges til stemmestyrene eller være valgfunksjonærer. Tradisjonelt har Frogn valgt folkevalgte til stemmestyrene og som valgfunksjonærer. Dette har vært både listekandidater og tidligere folkevalgte. Ved forrige stortingstingsvalg startet arbeidet med å rekruttere andre enn folkevlagte til disse funksjonene. Det er behov for å fortsette dette arbeidet. Det ble rekruttert mange pensjonister ved forrige valg samt noen øvrige innbyggere og ansatte i Frogn kommune. Arbeidstid: Stemmestyrene og valgfunksjonærene har en arbeidstid på 15-16 timer på valgdagen. I tillegg deltar de på opplæring i forkant. Ledere i stemmestyrene har en lengre dag enn dette og må i tillegg sette av tid til forberedelser. Godtgjøring og avlønning: Stemmestyremedlemmene og varamedlemmenes godtgjøring er bestemt i Frogn kommunes godtgjøringsreglement. Det utbetales kr. 1200,- for valgdagen samt kr. 600,- for deltakelse på opplæring i forkant. Leder utbetales en godtgjøring på kr. 2000,- for valgdagen samt kr. 1000,- for deltakelse på opplæring. Ansatte som ble utpekt av arbeidsgiver til å gjøre tjeneste på valglokalet fikk utbetalt ordinær lønn og overtid. Godtgjøring og avlønning i andre kommuner: Oslo kommune: Valgfunksjonærer ca. 5000,- Nesodden kommune: Stemmestyrer/valgfunksjonærer: kr. 1500,-. Ansatte vanlig lønn og overtid. Vestby kommune: Stemmestyrer/valgfunksjonærer: kr. 1700,- Ansatte vanlig lønn og overtid. Side 19 av 95
Merknad: det er flest ansatte som deltar på valglokalet. Oppegård kommune: Stemmestyrer/valgfunksjonærer: 2200,- Ansatte vanlig lønn og overtid. Merknad: Oppegård vil for valget i 2015 øke satsene for å nærme seg Oslo Bærum kommune: Stemmestyrer/valgfunksjonærer: 3000,- Ansatte: kr. 3000,- i tillegg til egen lønn. Rekruttering av stemmestyrer og valgmedarbeidere: Det ble rekruttert mange pensjonister ved forrige valg, i tillegg til noen andre innbyggere og ansatte i Frogn kommune. Det vil være behov for å rekruttere en god del nye personer ved dette valget. Det er ikke usannsynlig at det blir anledning til elektronisk avkryssing i manntallet ved neste valg. Dette innebærer at vi også vil trenge valgmedarbeidere med gode datakunnskaper. Rådmannens vurdering: Dersom det blir aktuelt for Frogn å ta i bruk elektronisk manntalsavkryssing på valglokalene kan det være aktuelt å tenke annerledes når det gjelder rekruttering til valglokalene. Det kan bli behov for datakunnskap i tillegg til den kompetansen som er opparbeidet. For å rekruttere et tilstrekkelig antall stemmestyremedlemmer og valgmedarbeidere mener rådmannen det er behov for en betydelig økning i satsene. Rådmannen mener godtgjøring/avlønning bør økes til størrelsesorden kr. 4000,- til kr. 5000,- for medlemmer i stemmestyrer og valgmedarbeider på valglokalene. Det er behov for å legge frem en egen sak om endring i godtgjøringsreglementet og avlønning av ansatte. Rådmannen mener det må tas høyde for en betydelig økning i godtgjøringen til stemmestyrer og valgfunksjonærer i handlingsprogrammet. Rådmannen vil anslå ca. kr. 200.000,-. Datautstyr og nettilgang på stemmestedene: Ved forrige valg ble det gjennomført forsøk med elektronisk avkryssing i manntallet ute på stemmestedene på valgdagen. Det ble blant annet gjennomført forsøk i Oslo kommune. Det er ikke tatt stilling til om forsøkene skal videreføres eller om alle kommuner får dette tilbudet. Rådmannens vurdering: Det er ikke usannsynlig at elektronisk manntallsavkryssing blir et tilbud til alle kommuner ved neste valg. Dette vil innebære behov for datautstyr og sikker nettilgang på stemmestedene. I den sammenheng vil det også være behov for å vurdere om alle valglokalene er egnet. Side 20 av 95
Rådmannen varsler om at det må tas høyde for en budsjettøkning dersom elektronisk manntallsavkryssing skal gjennomføres på stemmestedene. Rådmannen vil anslå dette til å utgjøre ca. kr. 20.000. Elektronisk opptelling av stemmesedler: Ved forrige valg ble det for første gang på flere år gjennomført kun manuell opptelling av stemmesedler. Bakgrunnen for dette var at departementet satte begrensinger på hvilke kommuner som kunne benytte elektronisk opptelling i forbindelse med at det bli innført et statlig valgsystem. Rådmannens vurdering: Manuell opptelling av stemmesedler ble gjennomført på en svært vellykket måte ved stortingsvalget. Ved årets valg er det imidlertid uhensiktsmessig med manuelle opptelling da det er kommunevalg. Ved kommunevalg foretar kommunen kandidatkåring. Dette vil være tidkrevende dersom det ikke benyttes elektronisk opptelling med skanner. Muligheten for et eventuelt samarbeid om elektronisk opptelling vil i så fall bli tatt opp med nabokommuner. Avgjørelse om dette tas av valgstyret. Dersom det ikke er aktuelt å samarbeide, er det behov for innkjøp av utstyr til elektronisk opptelling i Frogn da nytt valgsystem stiller andre krav til utstyr enn det som tidligere er benyttet. Rådmannen vil anslå dette til ca. kr. 70.000,-. Mottak av forhåndsstemmer bemanning: Ved forrige valg ble det innført nye krav til bemanning av forhåndsstemmemottak. Kravet er at 2 personer må være tilstede. Ved stortingsvalget ble det ansatt en person i forhåndsstemmemottaket på rådhuset. Øvrig bemanning ble løst internt. Rådmannens vurdering: Rådmannen hadde gode erfaringer med å ansatte en person og ønsker ved neste valg å øke den bemanningen til 2 personer. Dette vil innebærer behov for økning i valgbudsjettet. Rådmannen vil anslå dette til ca. 40.000,-. Valgutstyr: Rådmannens vurdering: Rådmannen vil anbefale at kommunen anskaffer nye universelt uformede valgavlukker til samtlige stemmesteder. Slik at hvert stemmested får ett universelt utformet valgavlukke. Fra før har vi ett nytt UU avlukke. Det er også behov for å bytte ut noen valgurner. Dette vil innebære behov for økning i valgbudsjettet. Rådmannen anslår dette til ca. kr. 45.000,-. Alternativer: Side 21 av 95
Alternativ 1: som rådmannens innstilling. Alternativ 2: kommunestyret fatter følgende vedtak:. Økonomiske konsekvenser: Økonomiske konsekvenser innarbeides i økonomisk handlingsprogram. Vurdering: Rådmannen viser til de vurderingene som er foretatt under hvert punkt over. Medbestemmelse: Avlønning av ansatte som blir utpekt av arbeidsgiver til å tjenestegjøre på valglokalene må drøftes med tillitsvalgte. I tillegg vil det være behov for å ta opp spørsmål om fritak fra arbeidstidsbestemmelsene. Konklusjon: Rådmannen legger saken frem for orientering. Rådmannen i Frogn 13.05.2014 Harald K. Hermansen Øvrige dokumenter på saken: Side 22 av 95
KS-80/14 - VALG AV AVGIFTSMODELL FOR UTBYGGINGSAVTALER VED BOLIGUTBYGGING Saksbehandler: Cecilie Wiik Saksnr.: 14/02145-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Formannskap 45/14 04.06.2014 2 80/14 16.06.2014 Rådmannens innstilling: t vedtar at anleggsbidragsmodellen kan benyttes i utbyggingsavtaler ved boligutbygging, der det skal bygges minimum 50 boliger og det oppnås tilfredsstillende avtale med privat utbygger. Ved avtale om bruk av anleggsbidragsmodellen, skal kommunen kreve et administrasjonsgebyr fra utbygger på 1,5-10 % av fakturert nettobeløp (eks mva) fra entreprenør. Administrasjonsgebyret skal dekke kommunens egne utgifter ved bruk av modellen helt eller delvis. Vedlegg: Ingen Side 23 av 95
SAKSUTREDNING: Sammendrag: t har tidligere vedtatt at utbyggingsavtaler kan inngås i hele Frogn kommunen, til gjennomføring av rekkefølgekrav i et planvedtak som f.eks. etablering av vei, vann og avløp. En boligutbygger har ikke fradragsrett for merverdiavgift som påløper under utbygging av slike anlegg. Kommunen kan imidlertid medvirke til å avhjelpe denne avgiftsbelastningen, ved å inngå avtale om moms med utbygger. Rådmannen anbefaler at kommunen kan benytte den såkalte anleggsbidragsmodellen for slike momsavtaler i forbindelse med boligutbygging av en viss størrelse. Bakgrunn for saken: I kommuneplanens arealdel, områdeplaner eller detaljplaner, er det vanlig at kommunen stiller rekkefølgekrav om at nærmere definert infrastruktur skal etableres før et område kan bygges ut. Etter plan- og bygningsloven 17-3, kan en kommune inngå utbyggingsavtaler med utbyggere av et område for gjennomføring av et planvedtak. Utbyggingsavtalene kan blant annet gå ut på at om at utbyggere skal etablere og bekoste kommunal infrastruktur som vei, vann og avløp i forbindelse med utbygging av et område. I Kommuneplanen for 2013 2025 er det vedtatt at kommunen kan forhandle og inngå utbyggingsavtaler med utbyggere når partene ser felles nytte av det. (jf. Generelle bestemmelser 3). I kommuneplanens 26-3 er det dessuten vedtatt at det skal inngås utbyggingsavtaler for flere hensynssoner for å sikre en god utvikling av områdene. Et av disse områdene er hensynsone H830_6 Kolstad. En kommune vil ha rett til kompensasjon for merverdiavgift på utbyggingskostnadene ved etablering av kommunal infrastruktur etter kompensasjonsloven 2-4, mens en boligutbygger ikke vil ha noen fradragsrett for inngående merverdiavgift (moms) etter merverdiavgiftsloven 8-3 g). En boligutbygger vil i utgangspunktet følgelig ha 25 % høyere totalkostnader på den kommunale infrastrukturen, enn kommunen ville hatt om kommunen skulle etablert tiltakene selv. Kommunen kan imidlertid lovlig medvirke til at avgiftsbelastningen på den kommunale infrastrukturen helt ut fjernes for den private utbygger, ved å inngå en avtale med utbygger om merverdiavgift og avgiftsbelastningen. Kommunen har i prinsippet tre avgiftsmessige handlingsalternativer når en privat utbygger bekoster kommunal infrastruktur. Kommunen kan inngå avtale om bruk av den såkalte anleggsbidragsmodellen (alternativ 1), bruk av justeringsreglene for fast eiendom (alternativ 2) eller helt la være å inngå avtale om moms med utbyggere (alternativ 3). Saho eiendom AS planlegger nå å gjennomføre boligutbygging på Kolstad, og i kommuneplanens 26-3 er det forutsatt at utbygger helt eller delvis som et minimum skal finansiere flere spesifiserte tiltak. Saho eiendom AS har reist spørsmål om kommunen vil Side 24 av 95
benytte den såkalte anleggsbidragsmodellen i utbyggingsavtalen for området, for å avlaste deres avgiftsbelastning i forbindelse med utbyggingen. Forholdet til avgiftsreglene bør avklares på et tidlig stadium under forhandlinger om utbyggingsavtaler. For Saho eiendom AS og utbyggingen på Kolstad, bør dette derfor avklares nå. Rådmannen mener imidlertid det vil være hensiktsmessig om kommunen tar et generelt prinsipielt standpunkt til om kommunen skal medvirke til at avgiftsbelastningen for boligutbyggere generelt helt ut fjernes på utbygging av offentlig infrastruktur. Det må videre tas stilling til om rådmannen kan tilby anleggsbidragsmodellen under forhandlinger om utbyggingsavtaler, samt hvor stort administrasjonsgebyr kommunen eventuelt skal kreve for å dekke egne utgifter med ordningen. I dette saksframlegget behandles kun avgiftsmodell for utbyggingsavtaler ved boligutbygging. Dette skyldes at det vil være noen ulike avgiftsmessige hensyn og vurderinger for utbygging av næringseiendommer. Kommunen har for øvrig startet opp et samarbeid med flere andre kommuner i Follo, med tanke på å få en felles praksis for momsavtaler og utbyggeres avgiftsbelastning. Rådmannen vil komme tilbake med en slik bredere anlagt sak senere. Alternativer: 1. Som rådmannens innstilling. 2. t vedtar at justeringsreglene kan benyttes i utbyggingsavtaler ved boligutbygging, der det oppnås tilfredsstillende avtale med privat utbygger. Ved avtale om bruk av justeringsreglene, skal kommunen kreve et administrasjonsgebyr fra utbygger på 30 % av tilbakebetalt merverdiavgift fra staten. 3. t vedtar at boligutbyggere ikke skal tilbys noen momsavtale i utbyggingsavtalene med Frogn kommune. Miljømessige konsekvenser: Det foreligger ingen særskilte miljømessige konsekvenser som følge av dette vedtaket. Økonomiske konsekvenser: Alternativ 1 - Anleggsbidragsmodellen Anleggsbidragsmodellen går i korte trekk ut på at kommunen selv er byggherre ved etablering av de kommunale anleggene, og at utbygger betaler anleggsbidrag til kommunen til dekning av kostnadene. Kommunen må være kontraktspart med entreprenørene, og kreve kompensasjon for betalt merverdiavgift i sitt eget avgiftsregnskap, etter kompensasjonsloven 2-4. Merverdiavgiften fradragsføres fortløpende etter hvert som Side 25 av 95
infrastrukturen blir ferdigstilt. Hverken utbygger eller kommunen vil således få den endelige belastningen med merverdiavgiften. Dersom totalkostnadene ved utbygging av infrastrukturen eksempelvis er kr. 20 millioner ink. mva, vil totalkostnadene synke til kr. 16 millioner ved bruk av en slik momsavtale. Hvor stor andel av kostnadene utbygger skal betale, og hvor arbeidskrevende ordningen vil være for kommunen, vil være avhengig hva man kommer til enighet med utbygger om under forhandlinger om utbyggingsavtalen. Etter pbl. 17-3 må slike tiltak stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang, samt kommunens bidrag til gjennomføring av planen. Hvor stor andel utbygger kan betale før avtalen anses uforholdsmessig, er ikke særskilt behandlet i rettsapparatet og det er uklart hvor grensen går. Gjennom rettspraksis og bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet ( Gulating lagmannsretts dom av 01.07.2013 og bl.a BFU 33/05), er det godtatt at partene benytter den såkalte «Valdresmodellen» ved bruk av anleggsbidragsmodellen. «Valdresmodellen» går ut på at kommunen overlater det meste av det praktiske arbeidet til utbygger, selv om kommunen er byggherre. I praksis innebærer det at utbygger står for alt fra prosjektering til ferdig utbygget anlegg, men at entreprenørene fakturerer kommunen som byggherre. Utbygger innbetaler det fakturerte beløp eks mva til kommunens konto, mens kommunen forskutterer merverdiavgiften. Kommunen får deretter merverdiavgiften tilbake fra staten og utbetaler den til utbygger. For administrering av ordningen, kan kommunen kreve et administrasjonsgebyr fra utbygger for merarbeidet som avtalen medfører for kommunen. Størrelsen på administrasjonsgebyret må vurderes konkret i det enkelte tilfellet, og vil være avhengig av omfanget og kompleksiteten av den planlagte offentlige infrastrukturen. Som et eksempel kan det nevnes at Trondheim kommune på sine hjemmesider opplyser at deres administrasjonsgebyr er 2-10% av fakturaen, men i praksis benytter de 1,2 5 % av fakturert nettobeløp i sine avtaler. Rådmannen er kjent med at Trondheim kommunen har forholdsvis bred erfaring med anleggsbidragsmodellen og hva det koster for kommunen å administrere ordningen. Rådmannen antar derfor det vil være hensiktsmessig at Frogn kommune benytter tilsvarende prosentsatser som administrasjonsgebyr i Frogn kommune, siden kommunen foreløpig ikke har slik erfaring selv. Anleggsbidragsmodellen vil medføre bruk av tid for kommunen til administrering av ordningen, samt kostnader i noe varierende grad avhengig av forhandlingsresultat med utbygger. Rådmannen mener derfor at det bør være en viss størrelse på utbyggingen før anleggsbidragsmodellen skal tilbys utbyggere. Ved mindre utbyggingsprosjekter vil kostnadene ved administreringen fort bli høyere enn gevinsten ved bruk av ordningen. Rådmannen foreslår derfor at anleggsbidragsmodellen for tiden bare skal tilbys utbyggere av minimum 50 boliger. Side 26 av 95
Siden kommunen er byggherre ved denne modellen, må kommunen stille krav om at utbyggerne gjennomfører anskaffelsene til den offentlige infrastrukturen etter regelverket om offentlige anskaffelser, men også denne prosessen kan settes bort til utbygger for gjennomføring på kommunens vegne. Dagens rettstilstand er noe uavklart i forhold til om ordningen faller innenfor eller utenfor regelverket. Kommunen bør ikke ta sjansen på å pådra seg store gebyrer dersom det skulle bli endelig fastslått at regelverket kommer til anvendelse ved bruk av denne modellen. Kommuner har anledning til å kreve sikkerhet for utbyggernes betaling av entreprisekontrakten for infrastrukturen, og vil normalt kreve en bankgaranti for verdien av kontrakten. Enkelte kommuner krever i stedet pant i den faste eiendommen som bygges ut. I tillegg kan det vurderes å kreve at utbygger tar momsrisikoen i en 10-års periode etter fullføring av prosjektet, med tanke på f.eks. lovendringer eller feilhåndtering av merverdiavgiften. Dette er elementer som må være gjenstand for forhandlinger med utbygger. Selv om utbygger stiller sikkerhet for entreprenørkontrakter, vil den økonomiske risikoen for kommunen allikevel ikke være eliminert. Dette skyldes at kommunen må være byggherre ved bruk av denne modellen. Som byggherre kan kommunen risikere mangelfullt utførte entreprisekontrakter og påfølgende tvister i kjølevannet av dette. Hvordan denne økonomiske risikoen skal fordeles mellom utbygger og kommunen, kan imidlertid også være gjenstand for forhandling med utbygger om utbyggingsavtalen. Alternativ 2 - Justeringsreglene Justeringsreglene er regler om korreksjon («justering») av opprinnelig avgiftsbehandling, som følge av begivenheter (justeringshendelser») som inntreffer før 10 år er gått fra fullføring av et byggetiltak. Formålet er at avgiftsbelastningen skal samsvare med avgiftsmessig bruk. Ved bruk av justeringsreglene er utbygger byggherre for den offentlige infrastrukturen. Kommunen involveres ikke i byggeprosessen, og utbyggers anskaffelser faller således utenfor regelverket om offentlige anskaffelser. Etter ferdigstillelse kan anleggene overdras vederlagsfritt til kommunens eie og drift. Hvorvidt en privat utbygger har fradragsrett for merverdiavgift som påløper ved oppføring av kommunal infrastruktur, vil være avhengig av hva som er «den første bruken» av anskaffelsen. Siden det ikke er merverdiavgift på salg av boliger, vil ikke boligutbyggeren få fradragsrett for merverdiavgift på etablering av infrastrukturen tilknyttet boligutbygging, fordi «den første bruken» vil være boligformål. Når anleggene overdras til kommunen, vil derimot kommunen kunne kreve merverdiavgiften som en boligutbygger har betalt til entreprenørene, tilbake fra staten med 1/10 hvert år i en ti-årsperiode. Tilbakebetalt merverdiavgift utbetales deretter helt eller delvis til utbygger over samme 10-årsperiode. Side 27 av 95
Kommunen og utbygger inngår en justeringsavtale, hvor poenget er å avklare at tilbakebetalt merverdiavgift fra staten til kommunen skal tilfalle utbygger. Det kan avtales at en bestemt prosentsats av tilbakebetalt merverdiavgift kan beholdes av kommunen som et gebyr for administrering av ordningen. Det er et stort spenn på hvilken prosentsats som blir benyttet i andre kommuner på dette gebyret. Dersom t mener at kommunen bare skal benytte justeringsreglene, foreslår rådmannen at dette gebyret fastsettes til 30 % av tilbakebetalt merverdiavgift. Årsaken til dette er at ordningen vil kreve en del arbeidsinnsats fra kommunens side. Alternativ 3 - Ingen avgiftsmessig avtale med utbygger Kommunen har anledning til å la være å inngå noe avtale om merverdiavgift med private utbyggere av offentlig infrastruktur. Dette vil i tilfellet innebære at utbyggerne må betale 25 % mva på kjøp av varer og tjenester til etablering av de offentlige anleggene, som utbygger er forpliktet til å helt eller delvis bekoste gjennom en utbyggingsavtale. Merverdiavgiften vil da bli en endelig kostnad i boligprosjektet på utbyggers hånd, og avgiften vil tilfalle statskassen. For kommunen kan dette få den konsekvens at boligutbygger ikke ser seg i stand til å bekoste så stor del av den offentlige infrastrukturen som boligutbygger ellers kunne gjort. Det kan dessuten bli lavere kvalitet på tiltakene, som senere skal overtas av kommunen. Statens finansiering av momskompensasjonen Etter kompensasjonsloven 5, skal det totale beløpet som kompenseres etter lovens 3, som hovedregel finansieres gjennom reduksjon i overføringene til kommunene og fylkeskommunene. Det er således forutsatt at utgiftene til kompensasjonsordningen skal finansieres av kommunesektoren selv. Finansieringen skjer gjennom reduksjon av det samlede rammetilskuddet til alle landets kommuner og fylkeskommuner etter nærmere bestemte beregninger. Reduksjonen for hver enkelt kommune tilsvarer ikke det beløpet som ytes i kompensasjon, fordi ordningen da ville blitt illusorisk. For Frogn kommune vil dette ikke ha noen nevneverdig praktisk betydning. Vurdering: Etter rådmannens vurdering bør valget mellom de ovennevnte avgiftsmessige alternativer stå mellom anleggsbidragsmodellen og justeringsreglene. Gjennom utbyggingsavtalene vil utbyggerne påta seg å bygge ut offentlig infrastruktur som kommunen ellers måtte gjennomført selv. Det fremstår derfor som rimelig at kommunen inngår slike avgiftsmessige avtaler med utbyggere, for å bidra til reduksjon av kostnader på boligprosjektene. Dette vil kunne bidra til at boligutbyggerne eksempelvis kan øke kvaliteten på utbyggingen, sammenlignet med om merverdiavgiften skulle vært en endelig kostnad i boligprosjektet. Side 28 av 95
Når det gjelder kommunens valg mellom anleggsbidragsmodellen og justeringsreglene, fremstår anleggsbidragsmodellen totalt sett som det beste avgiftsmessige alternativet ved boligutbygging (vurderingen kan bli en annen for næringsprosjekter). Fordelene med denne modellen er at den klart gir best likviditet i prosjektene for utbygger. Dette bidrar til å gjøre Frogn kommune til et mer attraktivt sted for boligutbygging, enn om den ikke skal tilbys i forbindelse med utbyggingsavtalene. Kostnadene ved etablering av offentlig infrastruktur kan utgjøre betydelige beløp. En reduksjon på inntil 25 % av totalkostnadene kan ha betydning for hva utbygger ser seg i stand til å påta seg av offentlig utbygging. Dersom kommunen benytter den såkalte «Valdresmodellen», som ble beskrevet ovenfor, vil anleggsbidragsmodellen dessuten være enklest for kommunen å administrere. Ved denne modellen gjøres merverdiavgiften opp «en gang for alle» ved ferdigstillelse av anleggene, og kommunen trenger ikke å ha et kontraktsforhold med utbygger etter ferdigstillelse (evt. med unntak for avtale om momsrisikoen i en 10-årsperiode) Ulempen med anleggsbidragsmodellen er at kommunen må være byggherre for utbygging av infrastrukturen og at dette medfører risiko for etterfølgende problemer og tvister med entreprenørene. Denne risikoen kan imidlertid reduseres gjennom utbyggingsavtalen med utbygger. Ved justeringsreglene vil det derimot være utbygger som er byggherre og har risikoen for dette alene noe som er fordelen med justeringsreglene. Ulempene ved justeringsreglene vil være at kommunen må opprettholde et kontraktsforhold med utbygger i en 10-årsperiode etter ferdigstillelse for refusjon av merverdiavgiften. Dette vil være tyngre og mer tidkrevende for kommunen å administrere bl.a fordi momsoppgavene må sendes skattemyndighetene innen bestemte frister gjennom hele 10- årsperiode. Ved anleggsbidragsmodellen gjøres avgiftsforpliktelsene som nevnt opp ved ferdigstillelse av anleggene. Ved bruk av denne modellen får utbygger dessuten dårligere likviditet i prosjektet siden merverdiavgiften tilbakebetales først over en 10-årsperiode. Konklusjon: Etter en totalvurdering anbefaler rådmannen at kommunen kan benytte anleggsbidragsmodellen i utbyggingsavtaler for boligutbygging, når utbyggingen er av en viss størrelse og det oppnås tilfredsstillende avtale med utbygger. Rådmannen i Frogn 20.05.2014 Harald K. Hermansen Side 29 av 95
KS-81/14 - Områdeplan Kolstad Klommestein skog Odalen Planforutsetninger Saksbehandler: Eli Moe Saksnr.: 14/02102-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker 79/14 02.06.2014 2 Formannskap 43/14 04.06.2014 3 81/14 16.06.2014 Rådmannens innstilling: Følgende føringer skal innarbeides og legges til grunn for planprogram for områdeplan for Kolstad - Klommestein skog Odalen: Planprosessen skal avklare hvor mange boliger som kan etableres innenfor planområdet (Kolstad og Klommestein skog). Planprogrammet skal åpne for utredning av i størrelsesorden 500-900 boenheter innen planområdet. Planprogrammet skal formulere kriterier/ prinsipper for lokalisering av boliger og boligtyper innen planområdet minimum knyttet til; o Valg av boligtyper (hybler, leilighet, rekkehus, enebolig) basert på behov o Tettstedstilknytning (Dyrløkkeåsen, Sogsti, Åsveien og Vestbyveien) o Landskapstilpasning o Godt og helsefremmende bomiljø o Energieffektiv og klimatilpasset boligbygging Planprogrammet skal åpne for en etappevis utbygging av området der rekkefølgebestemmelser er tilpasset og styrer slik utbygging. Rekkefølgebestemmelsene skal minimum ivareta: o Opparbeidet og tilstrekkelig kapasitet mht vann og avløp o Trafikksikker kjørbar adkomst med tilstrekkelig kapasitet o Trafikksikker og universell gangadkomst til busstopp, lekeplasser, turområder, skole(r) og barnehage(r) - med tilstrekkelig kapasitet o Uteområder og grønne fellesområder o Anleggstrafikk skal ikke gå gjennom ferdig utbygde områder o Byggetakt tilpasset øvrige utbygginger i kommunen Føringene kommer i tillegg til eller presiserer føringer allerede gitt gjennom Kommuneplan for Frogn 2013 2025 (Særskilt Del 1 kap 3 og 5.3, Del 3 kap 1 og 5.4), generelle planbestemmelser og særskilt planbestemmelse 24, 26-1, 2 og 3, samt føringer mht søndre Tverrvei, vedtatt av Hovedutvalg for miljø, plan og byggesaker (sak 5/14), evt. med nye presiseringer vedtatt av Hovedutvalget 2. juni. Vedlegg: Side 30 av 95
Sammendrag: Kommuneplan for Frogn angir Kolstad og Klommestein skog som framtidige områder for boligutbygging. Verken kommuneplan eller «boligprogram» fastsetter antall boliger som kan tillates innen området. Utbyggingsinteressene ønsker mulighet for etappevis utbygging. Rådmannen ser det som hensiktsmessig å drøfte og gi føringer for antall boliger som kan tillates innen området, type boliger, lokalisering og byggetakt, samt retningslinjer for etappevis utbygging tidlig i prosessen. Bakgrunn for saken: Kommuneplan for Frogn 2013-2025 angir Kolstad og Klommestein skog som framtidige områder for boligutbygging. Kommuneplanbestemmelse 24 angir rekkefølgebestemmelser for utbyggingsområdene og begge områder er angitt med hensynssone krav til felles planlegging. Rådmannen har gjennomført innledende møter med interessentene på Kolstad for å avklare utredningsbehov, samarbeid og prosess. Se egne saker knyttet til avtale for gjennomføring av planarbeid (felles for Kolstad og Klommestein og med tilhørende infrastruktur), og nærmere avklaring mht. utredning av Søndre tverrvei. Kommuneplanen fastsetter ikke antall boliger som skal utvikles innen planområdet for Kolstad og Klommestein. Det heller ikke gitt føringer for dette i kommunens «boligprogram» 1. Kommuneplanen angir en jevn og balansert befolkningsutvikling i kommunen, med en årlig befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,5 % som mål. Dette tilsvarer bygging av omkring 100 boliger i året, hvor gjennomsnittlig 80 i følge kommuneplanen skal være leiligheter og rekkehus for å møte befolkningens boligbehov. Rådmannen ser behov for en nærmere avklaring av framtidig boligantall og boligtype i Kolstad-Klommestein området for å gi forutsigbarhet og rammer for det videre planarbeidet, og for vurdering av behov for og tilrettelegging av kommunale tjenester tilpasset hvor og når ny større boligbygging vil skje i kommunen i årene framover. Eldrebølgen er underveis. Nyere prognoser har vist at det blir flere barnehagebarn enn tidligere forventet. Rådmannen har allerede startet et arbeid for å se på lokalisering og struktur for framtidige barnehager. Det er også igangsatt vurderinger av framtidens skolestruktur basert på nødvendigheten av å redusere utgifter til skole. Valg av boligtyper og utbyggingstidspunkt for et stort, nytt boligområde som Kolstad vil kunne få betydning for disse arbeidene, og utvikling av Kolstad-Klommestein må tilpasses den kapasitet og struktur kommunen legger opp til mht. slike tjenester. Forslagsstiller har også luftet ønske om etappevis utbygging av planområdet, blant annet for å kunne forsvare kostnader til etablering av nødvendig infrastruktur. Rådmannen ser det som hensiktsmessig å drøfte slike grunnleggende forhold tidlig i planprosessen for å kunne gi føringer og rammer for utarbeiding av planprogram, og 1 Veiledende rekkefølge for boligbygging, vedtas som del av HP. Side 31 av 95
slik at planprogram som legges fram til behandling i tilstrekkelig grad samsvarer med politiske ønsker for utvikling av områdene. Utbyggingsinteressene på Kolstad v/ Saho Eiendom AS er kjent med og har sluttet seg til rådmannens ønske om tydeligere rammer for det videre planarbeidet, og har fått mulighet til å komme med innspill knyttet til boligantall, struktur, utbyggingstakt og tidsrom for utbygging. Planavgrensning er også drøftet. Kommunen har mottatt følgende innspill: «På vegne av Saho Eiendom AS oversendes følgende innspill i forhold til omfang av framtidig boligbebyggelse på Kolstad Område Kolstad inngår som byggeområde for boliger i kommuneplanen for Frogn kommune som ble vedtatt av t i Frogn 10.06.2013. Området Kolstad, som angitt i Kommuneplanen, har et samlet areal på ca 230 daa. Skanska Bolig AS gjennomførte i 2011 en mulighetsstudie for området. Skanska Bolig AS forutsatte i mulighetsstudien at det skulle være en variert bebyggelse. Noen av boenhetene var eneboliger, mens hovedtyngden var tett-/lavbebyggelse og blokkbebyggelse. Samlet utnyttelse var ca 63000m2 (BRA), fordelt på 510 boliger eller ca 120m2BRA / bolig. I studien var blokkbebyggelsens høyde i hovedsak på 4 etasjer, men det var også innslag av blokker med 5 etasjers høyde. I Kolstadområdet kan det, med moderat bearbeiding, tilrettelegges for samlet utnyttelse på 80000m2 (BRA) eller mer. Stedvis ligger det til rette for oppføring av bebyggelse i 5-6 etasjers høyde sett i forhold til fjernvirkning av bebyggelsen. Basert på utnyttelse mellom 65000m2 og 80000m2 (BRA) og et antatt gjennomsnittlig arealforbruk på ca 100 m2/ boligenhet, kan det oppføres 650 800 boligenheter på Kolstad. Leilighetstypen må imidlertid tilpasses behovet/etterspørselen i Frogn. Vi vil bemerke at gjennomsnittlig boligstørrelse på 100m2 (BRA) pr bolig er et forholdsvis høyt tall dersom bebyggelsen både skal tilpasses en «gjennomsnittsfamilies» behov for boareal og forventet evne til å finansiere sin bolig, behovet for ungdomsboliger og boliger for førstegangsetablerere til fornuftige priser. Saho Eiendom AS forutsetter at byggetakten avtales nærmere med kommunen. Saho Eiendom AS legger til grunn at oppstart av boligbygging kan ta til så snart området er ferdig regulert, og har forhåpning om at dette kan skje fra 2016. Saho Eiendom AS ønsker til slutt å påpeke at Kolstad kan bidra til å dekke regionalt boligbehov som følger av utvidelsen av universitetsmiljøet på Ås.» Side 32 av 95
Alternativer: Alternativ A Som innstillingen Alternativ B Som innstillingen, men med følgende justeringer/tillegg; Utvalget angir og begrunner selv ønskede justeringer/ tillegg. Alternativ C Det gis ikke nærmere føringer for utarbeiding av planprogram for områdeplan Kolstad-Klommestein-Odalen. Føringer allerede gitt gjennom kommuneplan og andre vedtak anses som tilstrekkelig. Vurdering: Antall boliger Område på Kolstad avsatt til byggeformål i kommuneplanen er på ca. 230 daa. Skanskas mulighetsstudie anslo 510 boliger med en samlet utnyttelse på 63 000 m 2 BRA (tilsvarer et snitt på 120 m 2 BRA / bolig). Foruten variert bebyggelse (tett/lav bebyggelse og blokkbebyggelse (maks 4-5 etg), noen eneboliger) er ikke rådmannen kjent med kriteriene som er lagt til grunn for mulighetsstudien. Saho vurderer nå at området med moderat bearbeiding kan romme en samlet utnyttelse på 80 000 m 2 BRA eller mer. Med noe bebyggelse i 5-6 etg og snitt 100 m 2 per boenhet gir det rom for 650 800 boligenheter på Kolstad. Dersom bebyggelsen både skal tilpasses familier, ungdomsboliger og boliger for førstegangsetablerere til fornuftige priser, mener Saho at gjennomsnittlig boligstørrelse på 100m 2 BRA er forholdsvis høyt. Kommunen har tidligere fått tilsendt en foreløpig planskisse for mulig utbygging av Klommestein skog. Denne viste 80 boenheter. Byggeområde for bolig på Klommestein er imidlertid redusert i gjeldende kommuneplan. Frogn kommune har som del av Osloregionen sluttet seg til mål og hovedprinsipper for utbygging og bevaring, hvor arealeffektivt utbyggingsmønster er et sentralt prinsipp. Dette er også nedfelt i Kommuneplan for Frogn. Kolstad er i dag skog, og boligbygging vil flytte grensen for tettbebyggelsen i Drøbak i en ny retning. Rådmannen mener det er særlig viktig å vurdere høy utnyttingsgrad når det skal bygges på jomfruelig mark, så fremt dette også ivaretar andre prinsipper for utbygging som kommuneplanen legger vekt på. Rådmannen har ikke gjort noen selvstendig vurdering av hva området tåler av bebyggelse, men støtter seg på de foreløpige analyser utbyggingsinteressene har foretatt. På dette grunnlag anbefaler rådmannen at planprogrammet åpner for utredning av i størrelsesorden 500-900 boenheter samlet for Kolstad og Klommestein skog. Den videre planprosessen vil avklare endelig hvor mange boliger som kan etableres innenfor planområdet. Side 33 av 95