VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Formannskapet Møtested: Vadsø Rådhus - Bystyresalen Møtedato: 25.01.2005 Klokkeslett: 1000 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 13. For varamedlemmenes vedkommende gjelder sakslista som innkalling først når stemplet "INNKALLING TIL MØTE" er påført. SAKSLISTE Godkjenning av protokoll fra møte 02.12.04 og 15.12.04 (sendt pr. E-post 13.01.05) Referatsak Ref. delegerte vedtak Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/05 00/02426 KVALITET I SKOLEN FREMTIDIGE KRETSGRENSER 0002/05 04/00565 KONSOLIDERINGSPROSESSEN/MUSEUMSREFORMEN 0003/05 04/01960 TILSKUDD TIL NATURFORVALTNINGSTILTAK 0004/05 03/01905 KUNSTGRESSBANE - KOMMUNAL TILLEGGSFINANSIERING 0005/05 04/00056 VARANGER ASVO IKS - SØKNAD OM STØTTE TIL OPPLÆRING 0006/05 04/00269 BETALINGSORDNING FOR OMSORGSBOLIGER 0007/05 04/00553 ETABLERING AV NÆRINGSFORUM - MÅLSETTING OG MANDAT 0008/05 05/00066 NEDSETTELSE AV UTVIKLINGSUTVALG 1/05 SATSINGSOMRÅDE FOR OFFENTLIGE ARBEIDSPLASSER I VADSØ KOMMUNE
0009/05 05/00020 ORIENTERINGER JANUAR 2005 Vadsø, 18.01.2005 Hauk Johnsen ordfører
KVALITET I SKOLEN FRAMTIDIGE KRETSGRENSER Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: A2 &34 Arkivsaksnr.: 00/02426 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0001/05 Formannskapet 25.01.2005 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Basert på prinsippet om nærskole vedtar Vadsø kommune nye skolekretsgrenser i forbindelse med renovering/ombygging av skoler. Ny skolekretsgrense for Fossen skole vil inkludere sone 0106 og 0103 fra øst for Statens hus og til Prestelva i vest. Prinsippet om nærskole gjelder også nyankomne flyktninger og asylsøkere 2. Konsekvensen av en eventuell endring av skolekretsgrenser fører til at fordeling av elevtall mellom Fossen og Melkevarden skole blir 360 og 245. 3. En sammenbygning av fløyene ved Vestre Jakobselv inkluderes i fase 2 av skoleanleggssaken. Vedlegg: NOU 1995:18, pkt. 20.4.4.2 Kommentarutgave Opplæringslova ang. 8-1 Kartutsnitt skolekretsgrenser i Vadsø Bakgrunn: Vadsø bystyre har vedtatt plan for renovering/ombygging av skoler. Første fase er ny ungdomsskole. Neste fase er renovering/ombygging av barneskolene Melkevarden og Fossen med det mål å omgjøre disse til 1 til 7 skoler. I utgangspunktet har man sett for seg at disse to skolene er like store i framtiden, slik det er i dag. Det er imidlertid behov for en gjennomgang av dagens skolekretsgrenser i forbindelse med fase 2 i skolebyggsaken. Vurdering: Dagens skolekretsgrenser. Da dagens skolestruktur ble innført i 1998, foretok kommunen er inndeling av skolekretsgrenser med det mål at elevgrunnlaget på Melkevarden og Fossen skoler skulle være omtrent likt, tilsvarende ca 2 klasser på hver skole på hvert trinn, totalt sett 236 elever. Side 3 av 28
Sak 0001/05 I inneværende skoleår har Fossen 181 elever, Melkevarden har 165. Kapasiteten er 225. Disse er fordelt slik på klassetrinnene: Tabell 1 Trinn Melkevarden Fossen 1 41 50 2 45 38 3 41 46 4 38 47 totalt 165 181 Tabellen er hentet fra grunnskolestatikken (GSI) og inkluderer minoritetsspråklige flyktninger og asylsøkere. For å oppnå likhet i antall, har kommunen et vedtak på at elever som bor sør for Vadsø videregående skole og ned til Havnegata øst for Prestelva, tilhører Melkevarden skole (se kart). Avstanden fra denne kretsen til Melkevarden skole er lenger enn til Fossen skole, men kommunen har tolket Opplæringsloven slik at ingen skal passere en skole på vei til sin nærskole, og at kommunen med dette har oppfylt nærskoleprinsippet. Pr. dette skoleår går ca 50 elever fra kretsen på Melkevarden skole. Nærskoleprinsippet. Det kommer hvert år søknader til kommunen på skolebytte fra Melkevarden til Fossen skole ut fra argumentet om avstand til skole. Barn og foreldres trygghet i forhold til skolevei, og barnas lekekamerater i nærmiljøet er argumenter. Administrasjonen har konsekvent avslått slike søknader, unntatt i helt særskilte tilfelle der individuelle forhold har hatt avgjørende betydning. Disse avslagene har da gått til Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Fylkesmannen har i 2004 gitt foresatte medhold i 3 av 3 tilfeller. Fylkesmannen argumenterer slik: nærhetsskoleprinsippet står sterkt i Opplæringsloven.( ) Det må være sterke grunner til for at en elev skal få sin opplæring ved en annen skole enn nærhetsskolen. Videre refereres det et brev fra departementet til daværende Statens utdanningskontor i Vest- Agder: I den grad det er motstrid mellom kommunale forskrifter om plassering av elever i grunnskolen, og retten til å gå på nærskolen etter opplæringslovens 8-1, går retten til å gå på nærskolen foran. Kommunale forskrifter som avviker fra nærskoleprinsippet, er etter sitt innhold utgyldige. Ny kommunal vurdering. Ut fra Fylkesmannens vedtak er det rimelig at kommunen tar skolekretsgrenser opp til ny vurdering, og det er nå grunnlag for å gjøre det i forbindelse med renovering av skoler. Opplæringslovens tekst 8-1 første ledd er slik: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar Side 4 av 28
Sak 0001/05 til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. I tolkninger av loven, gjennom bl.a. boka Opplæringslova, kommentarutgave (Geir Helgeland) og NOU 1995: 18 der lovutvalget kommenterer 8-1; legges det vekt på at det er den geografiske avstand til nærmeste skole som først og fremst er avgjørende, ut fra barnets rett til å gå på skole i det som er deres naturlige nærmiljø (sitat NOU 1995:18). Det vil være snakk om tilhørighet til den skolen som gir kortest skolevei. Som andre momenter i tolkningen vil være topografiske forhold og trafikale forhold. Dersom skoleveien til nærmeste skole er trafikkfarlig, kan eksempelvis kretsgrenser ta hensyn til dette. Vadsø kommunes kretsgrenser som har fordelt elevene ut fra det forhold at begge skolene skal ha omtrent like mange elever, kan synes å stride mot prinsippet om at elevens rett til nærskole har prioritert. Når det gjelder trafikale forhold, vil elever fra områder vest for statens hus og øst for Prestelva, ha en vanskeligere skolevei til Melkevarden enn til Fossen. Vadsø kommune vil ha problemer med å opprettholde dagens kretsgrenser ut fra nærskoleprinsippet når det gjelder to av sonene i byen. Det er også verdt å merkes seg at plassering av elever på en skole i prinsippet er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven, selv om kommunen har vedtatte skolekretsgrenser. En hver foresatt kan da anke et vedtak etter loven. Når det gjelder informasjon om plassering av elever på de ulike skolene, ivaretar kommunen forvaltningsloven ved å informere foresatte om kretsgrenser i forkant av skoleopptak. Nærskoleprinsippet mottakerskole for minoritetsspråklige. Melkevarden skole er bestemt å være mottaksskole for minoritetsspråklige flyktninger og asylsøkere fra 1. til 4.trinn. sentrum skole er det samme fra 5. til 7. trinn. Når nå en egen ungdomsskole etableres vil man også måtte vurdere denne praksisen, i og med at 5. til 7.trinn fordeles på de to skolene Melkevarden og Fossen. Innledningsvis kan det nevnes at en av klagesakene til fylkemannen om skolebytte omhandler et barn som er asylsøkere og som går i mottaksklasse på Melkevarden skole. Fylkesmannen legger til grunn at dette ikke er avgjørende: nærskoleprinsippet er sterkere. I henhold til opplæringsloven er det ikke anledning til å etablere egne klasser ut fra nivådifferensiering. En mottaksklasse for å intensviere norskopplæring skal kun være midlertidig. En endring av skolestrukturen vil måtte føre til at begge skolene tar i mot minoritetsspråklige asylsøkere og flyktninger der barnets bostedsadresse er avgjørende. Fordeling av språklige minoriteter på skolene: Tabell 2 skole antall snitt pr.trinn Fossen 8 2 Melkevarden 42 10 Sentrum 52 9 Analyse av dagens bostedsadresser Bostedsadresser for barn født fram til 2003 (folkeregisterstatistikk pr. mars 2004) viser denne fordeling i henhold til dagens skolekretsgrenser. NB! Minoritetsspråklige barn av flyktninger Side 5 av 28
Sak 0001/05 og asylsøkere er ikke med før de har fått opphold. Fra 2000 til og med 2003 er 11 barn inkludert her. Tabell 3 fødselsår skolestart totalt antall Vestre. J Melkev. Fossen 1999 2005 90 7 36 47 2000 2006 73 10 29 34 2001 2007 82 12 36 34 2002 2008 74 4 34 36 2003 2009 72 1 36 35 Dersom vi vurderer antall barn som sokner til Melkevarden skole og som bor i den omtalte krets fra Statens hus og vestover til Prestelva, og fra videregående skole og sør til Havnegata, framkommer disse tall: Tabell 4 fødselsår skolestart totalt antall Vestre. J Melkev. Omtalte krets Fossen 1999 2005 90 7 36 10 47 2000 2006 73 10 29 5 34 2001 2007 82 12 36 10 34 2002 2008 74 4 34 6 36 2003 2009 72 1 36 7 35 Dersom disse inkluderes i Fossen skoles krets, vil elevfordelingen framkomme slik: Tabell 5 fødselsår skolestart Melkev. Fossen 1999 2005 26 57 2000 2006 24 39 2001 2007 26 44 2002 2008 28 42 2003 2009 29 42 Opphevelse av klassedelingsprinsippet Stortinget har opphevet klassedelingsprinsippet i grunnskolen. Elever organiseres pr. trinn i høvelige grupper med kontaktlærer. I innledende fase har Vadsø kommune lagt seg på et prinsipp om ca 15 elever pr. kontaktlærer, men dette tallet vil være relativt og knyttet opp mot sentrale føringer i læreres arbeidstidavtale. En sentral kjennelse når det gjelder betaling for kontaktlærerfunksjon kan føre til at flere kommuner må innføre flere elever pr. kontaktlærer. Uansett betyr opphevelse av klassedelingsprinsippet at kommunene må legge til rette for antallet barn og ikke for antallet klasser. Dette prinsippet er fulgt når det gjelder planlegging av ungdomsskole. Side 6 av 28
Sak 0001/05 Framtidig elevtall I prognosene som ligger til grunn i skoleanleggssaken som helhet er det tatt utgangspunkt i et snitt tall på 90 pr. trinn i kommunen, basert på erfaringstall og framtidige tall. Tabellene viser to utfordringer: elevtallet i Vestre Jakobselv går ned, og vi må regne inn et antall minoritetsspråklige pr. trinn. Tabell 6: Vestre Jakobselv 2004-2005 trinn elevtall 1 7 2 7 3 15 4 13 5 7 6 14 7 10 8 12 9 12 10 14 På bakgrunn av erfaringstallene vil det være relevant å regne ca 10 minoritetsspråklige elever pr. trinn, alle plassert på skoler i byen. Tabell 7 fødselsår skolestart totalt antall Vestre. J Melkev. Fossen minorit. 1999 2005 100 7 26 57 10 2000 2006 83 10 24 39 10 2001 2007 92 12 26 44 10 2002 2008 84 4 28 42 10 2003 2009 84 1 29 42 10 Man kan tenke seg en fordeling på 85-90 i bykjernen. Minoritetsspråklige fordeles på begge byskolene. Fordeling av elever pr. trinn på Melkevarden og Fossen blir da 35 og 50/55. Totalt elevtall på Melkevarden beregnes til 245 og på Fossen til 350/385, med et gjennomsnitt på 360. I utbyggings eller ombyggingssammenheng betyr dette at en mindre ombygging vil kunne skje på Melkevarden, her vil også antallet SFO plasser reduseres. En større ombygging vil skje på Fossen skole. Det første skisseprosjektet har tatt utgangspunkt i 315 elever på hver av skolene, med en økning fra elevtallkapasitet pr. i dag på 226 til 315= 90 elever. En skjevdeling vil gi en økning på Melkevarden på ca 20 (+ reduksjon av SFO plasser) og en økning på Fossen ca 150. Vestre Jakobselv i skolesammenheng. Når det gjelder Vestre Jakobselv vil elevtallet her blant annet henge sammen med nyetablering i bygda. Det kan være et stedsutviklingsperspektiv å vurdere tilrettelegging av nye boligfelt i V. Jakobselv. I skolesammenheng har skolen allerede i dag ledig kapasitet. Side 7 av 28
Sak 0001/05 Det har også vært et reelt ønske fra skolen å bygge sammen de ulike fløyene der. Dette er stipulert til 2 millioner i 2002, og kan vurderes tatt med i fase 2 av skoleanleggssaken. Oppsummering: 1. Basert på prinsippet om nærskole bør Vadsø kommune revurdere skolekretsgrensene i forbindelse med renovering/ombygging av skoler. Ny skolekretsgrense for Fossen skole foreslås så inkluder sone 0106 og 0103 fra øst for Statens hus og til Prestelva i vest. Prinsippet om nærskole gjelder også nyankomne flyktninger og asylsøkere 2. Konsekvensen av en eventuell endring av skolekretsgrenser fører til at fordeling av elevtall mellom Fossen og Melkevarden skole blir 360 og 245. 3. En sammenbygning av fløyene ved Vestre Jakobselv inkluderes i fase 2 av skoleanleggssaken. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 8 av 28
KONSOLIDERINGSPROSESSEN/MUSEUMSREFORMEN Saksbehandler: Inger Anita Markussen Arkivkode: C56 Arkivsaksnr.: 04/00565 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0002/05 Formannskapet 25.01.2005 / Bystyret 17.02.2005 Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar selskapsvedtektene for Varanger museum IKS, konsolidert enhet for Vardømuseene og Vadsø museum Ruija kvenmuseum. Vedtektene trer i kraft tidligst fra 01.04.05. Vedlegg: Selskapsvedtekter for Varanger museum IKS Intensjonsavtale Bakgrunn: Saken ble første gang forelagt til politisk behandling i Vadsø kommune 30.09.2004, med siktemål om endelig vedtak i Vadsø bystyre 28.10.04. Saken ble trukket før behandling i bystyret fordi det var behov for ytterligere en gjennomgang av vedtektene i interimstyret for å kvalitetssikre dem. Museumsreformen eller konsolideringsprosessen tar utgangspunkt i en omstrukturering av museumssektoren i Norge, der målsetningen er å faglig styrke museene. Gjennom en sammenslåing av museene til større enheter som også skal være selvstendige i forhold til kommune/fylkeskommune Fra statlig hold har en tydeliggjort behovet for en omstrukturering av museumssektoren. Staten har bl.a. formulert målsetninger, utfordringer og virkemidler. Man har bl.a. lagt vekt på at det lokale engasjement skal stå ved lag etter konsolideringen. Prosessen har pågått i Finnmark siden 2001/02, og Finnmark fylkeskommune har hatt ansvar med å tegne det nye museumskartet for Finnmark. Hovedproblemstillingen en har tatt stilling til er hvor mange museumsenheter skal fylket ha. Gjennom en omfattende prosess der kommuner og fylkeskommunen har arbeidet sammen, ble det gjort vedtak i Fylkestinget i 2003 om tre museumsenheter i fylket: o Enhet for gjenreisning og kystkultur (Hammerfest, Måsøy, Nordkapp, Berlevåg, Båtsfjord) o Nasjonalt bergkunstsenter (Alta museum) o Grensehistorie (Vardø, Vadsø, Sør-Varanger) Side 9 av 28
Sak 0002/05 Enheten grensehistorie bestod opprinnelig av museene i Vardø, Vadsø og Sør-Varanger. Sør- Varanger kommune har senere gjort vedtak om å slutte seg til den samiske konsolideringsprosessen. Vedtektene for det nye Varanger museum IKS er arbeidet fram av en interkommunal arbeidsgruppe bestående av disse representanter: Inger-Anita Markussen, rådgiver Organisasjon og samfunn, Vadsø kommune leder av gruppa Jan Lauridsen, oppvekstleder, Vardø kommune Sigrid Skartein, Vadsø museum/ruija kvenmuseum Ole Lindhartsen, Vardømuseene Fra høsten 2004 har kommunene oppnevnt et interimsstyre som skal forberede sammenslåing av museene. Interimsstyret har arbeidet videre med vedtektene. Dette består av følgende personer: Tom Rosanoff, leder komite kultur, utdanning og oppvekst, Vadsø kommune Inger-Anita Markussen, rådgiver Organisasjon og samfunn, Vadsø kommune -leder Bjørn Eriksen, styret Vardømuseene og repr. i Vardø bystyre Jan Lauridsen, oppvekstleder, Vardø kommune Sigrid Skartein, Vadsø museum/ruija kvenmuseum Ole Lindhartsen, Vardømuseene En ansatterepresentant felles for museene Det vises til intensjonsavtale om konsolidering som er undertegnet av begge kommunenes ordførere i mai 2004. Vurdering: I forhold til den utsettelse som har skjedd i saken, vurderes det slik at vedtektene kan tidligst tre i kraft fra 01.04.05. Videre, i henhold til de intensjoner som ligger i museumsreformen fra Kulturdepartementets side har statsbudsjettet for 2005 vist seg å ikke legge opp til at disse intensjonene innfries når det gjelder statlige bevilgninger som var tenkt å følge med reformen. Dette betyr for denne framtidige museumsenheten at man må vurdere en gradvis overgang mot en konsolidert enhet, der man mellom de respektive museene videreutvikler faglig og merkantilt samarbeid i løpet av 2005, og vurderer om det er realistisk å konsolidere enheten i 2005 eller vente til 01.01.06. Dette avhenger av museenes budsjettsituasjon. Inntil en endelig beslutning tas foreslås det at interimsstyret forsetter å arbeide fram mot en sammenslåing ut fra de forhold vedtektene bestemmer. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 10 av 28
TILSKUDD TIL NATURFORVALTNINGSTILTAK Saksbehandler: Jan Wengen Arkivkode: 243 K11 Arkivsaksnr.: 04/01960 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0003/05 Formannskapet 25.01.2005 Forslag til vedtak/innstilling: Alle søknadene anbefales med følgende prioritetsrekkefølge: 1. Bro over Tomaselv 2. Gapahuk ved lysløypa 3. Turløype lang skitraseen vest for Vestre Jakobselv 4. Gapahuk lang løypa Solvarden rundt 5. Gapahuk ved Flintnasen 6. Oppgradering av skiløype til Øvre Flintelv 7. Gapahuk ved Øvre Flintelv Vedlegg: Søknad fra Varangerhalvøya turlag dat 12 12 2004 Søknad fra Vestre Jakobselv utmarkslag dat 14 12 2004 Søknad fra Jakobselv Vest hytteforening dat 14 12 2004 Bakgrunn I desember 2003 sendte Det Kongelige Miljøverndepartement ut rundskriv T-1/2003 Tilskotsordningar for 2004. Ordningene omfatter områdene naturforvaltning, kulturminnevern, forurensning og byutvikling. Innenfor ordningen naturforvaltning har en et tilskott som heter Tilskott til friluftstiltak. Målet for ordningen er å bidra med stimuleringstiltak og holdningsskapende arbeid for friluftsliv. Målgruppen for ordningen er lokale lag og organisasjoner, FRIFO og eventuelle andre landsdekkende frivillige organisasjoner med friluftsliv som arbeidsområde. Kvalifiserte tiltak er bl.a.: Tiltak rettet seg mot barn og unge Tiltak som stimulerer nye grupper til deltaking i friluftsaktiviteter Tiltak med fokus på friluftslivets år 2005 Tiltak som også retter seg mot andre enn organisasjonens medlemmer vil bli prioritert. Side 11 av 28
Sak 0003/05 Eventuelle søknader skal sendes kommunen innen 15 12 og kommunen må sende søknadene til Fylkesmannen innen 15 01 påfølgende år. Før søknadsfristen den 15 12 utgikk, hadde Vadsø kommune mottatt 7 søknader om støtte. En søknad fra Varangerhalvøya turlag. De søker om støtte til bygging av ei bro over Tomaselv. Fire søknader fra Vestre Jakobselv utmarkslag. De søker om støtte til bygging av gapahuk fire steder. Det er levert en søknad for hver gapahuk. En gapahuk plasseres ved Varanger-Tanaløypa ved Flintnasen, en ved løypa Solvarden rundt, en ved lysløypa og den siste ved Øvre Flintelv. Fra Jakobselv Vest hytteforening har en mottatt to søknader. De ene søknaden går ut på å oppgradere eksisterende skitrase som går på vestsiden av elva, og den andre søknaden går på å opparbeide en tursti langs denne løypa. Vurdering: Slik rådmannen ser det, så tilfredsstiller alle søknadene målet for ordningen, nemlig å stimulere til friluftsliv. Rådmannen er av den oppfatning at tiltak i nærmiljøet vil nå flest mulig og vil være lettere tilgjengelig, spesielt for barn. Slike tiltak vil prioriteres høgst. Varangerhalvøya Turlag er et lag med medlemmer over hele Varangerhalvøya. Ei bru over Tomaselv, vil være et tilbud til hovedsakelig Vadsø bys befolkning, og ikke spesielt til organisasjonens medlemmer. Slik sett vil tiltaket være prioritert. Statsskog har nå inngått makebygge med forsvaret og har fått tilgang til strandområdet fra Tomaselv og videre mot vest. Kjærlighetsstien fra Indreby moloen og til Tomaselv kan derfor forlenges fram til Andersby dersom en får ei bru over elva. Rådmannen vil derfor innstille dette tiltaket som prioritet 1. Vestre Jakobselv utmarkslag er et lag med medlemmer knyttet til Vestre Jakobselv. Tiltak de søker støtte til, er tiltak som vil.kunne nyttes av hele bygda, og derfor flere enn kun lagets egen medlemmer Det tiltaket som barna vil kunne nytte, er hovedsakelig gapahuk ved lysløypa. Dette tiltaket vil rådmannen innstille som prioritet 2. Jakobselv Vest- hytteforening er en forening for medlemmer med hytte på vestsiden av Jakobselv. Tiltaket som de søker støtte til vil mest komme egne medlemmer til gode, men da området også er mye brukt av andre, vil med rette kunne si at også andre enn egne medlemmer vil få nytte at tiltaket. Ved at en opparbeider en turløype langs eksisterende skitrase, vil denne kunne nyttes av også små barn og personer med barnevogn. En legger derfor forholdene til rette for friluftsliv for andre grupper enn de som en vanligvis treffer i skog og mark. En turløype langs skitraseen vil også komme skifolket til gode, da dette medfører at denne delen av løypa slettes og gjøres mulig som skiløype allerede når det er noen få cm med sne. Rådmannen vil innstille dette tiltaket som prioritet 3. Utmarkslaget søker også om støtte til bygging av gapahuk langs løypa Solvarden rundt. Dette er tiltak for å stimulere barn og unge til å gå denne løypa. Side 12 av 28
Sak 0003/05 Rådmannen vurdere dette som et godt nærmiljøtiltak og vi innstille dette som prioritet 4. De søker også om midler til å bygge en gapahuk langs Tana Varanger skiløypa. Denne løypa har mange brukere og ved at denne fasiliteten kommer, vil en kanskje få flere brukere. Rådmannen vil innstille dette tiltaket som prioritet 5. Jakobselv Vest- hytteforening søker også om midler til å oppgradere skiløypa opp til Nedre Flintelv.Dette er ei populær skiløype, men pga store røtter og andre ujevnheter er den ikke tilgjengelig for skigåing før langt ut på vinteren. Dersom en får jevnet traseen og samtidig gjort den bredere, vil den kunne tas i bruk tidligere. Dette er et nærmiljøtiltak som vil kunne motivere flere til tradisjonelt turliv. Rådmannen vil innstille dette tiltaket som prioritet 6. Som prioritet 7 vil rådmannen innstille byggingen av gapahuk ved Øvre Flintelv.. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 13 av 28
KUNSTGRESSBANE - KOMMUNAL TILLEGGSFINANSIERING Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: D11 Arkivsaksnr.: 03/01905 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0004/05 Formannskapet 25.01.2005 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre innarbeider tilskudd til ny kunstgressbane med inntil kr. 1.000.000 i investeringsplanen for 2005. Totalt tilskuddsbeløp fra Vadsø kommune er således kr. 2.500.00 jfr tidligere bevilgninger. Økte kapitalutgifter med kr. 80.000 innarbeides i økonomiplanen samt regulering i driftsbudsjett 2005. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Vadsø Bystyre bevilget i tilknytning til investeringsbudsjettet 2004 kr. 1.500.00-. som kommunal andel til fremtidig kunstgressbane. Kunstgressbanen har en investeringsramme på om lag kr. 4.9 mill og var tenkt finansiert som følger: Spillemidler 1/3 + NN-tillegg 25% kr 2.045.000 Kommunal bevilgning (2004) kr 1.500.000 Dugnad kr 200.000 Gaver kr 250.000 Fylkeskommunal bevilgning kr 912.000 Kommunen har i desember 2003 gitt forhåndsgodkjenning av anlegget. Fylkeskommunen har i brev av 18.12.03 anbefalt at kommunen gir anlegget teknisk forhåndsgodkjenning. IL Norild søkte høsten 2004 Vadsø kommune om en kommunal garanti, tilsvarende det tenkte fylkeskommunale bevillingsbeløp. Dette fordi at en gjerne ville komme i gang med grunnarbeidene høst 2004, og således komme i gang tidlig på våren 2005 med legging av kunstgressdekke, og asfaltering i sikkerhetssonen rundt banen. Anlegget vil således kunne bli utnyttet tidlig i sesongen 2005. Side 14 av 28
Sak 0004/05 Det ble således laget en sak til formannskapet, hvis garantiforespørselen fra IL Norild ble fremmet. I formannskapets møte den 01.10.2004 sak 0096/04 ble følgende vedtatt: Saken utsettes og tas opp i forbindelse med budsjettbehandlingen. Vadsø Bystyre behandlet ikke saken idet kommunens budsjettbehandling ble behandlet før en eventuell bevilgning fra fylkeskommunen var realitetsbehandlet. I tilknytning til fylkestingets senere budsjettbehandling har det fremkommet at fylkeskommunen ikke har innvilget Vadsø kommune de omsøkte kr. 912.000.-. Dette medfører at anlegget således mangler dette beløp i forhold til en fullfinansiering. Søknad om spillemidler er sendt iht tidsfrist og prosedyre. Da den tekniske forhåndsgodkjenninga er gitt, kan bygging starte straks anlegget er fullfinansiert. Vurdering: Kunstgressbanen ble prioritert for 2005 på kommunens plan for idrett og fysisk aktivitet, og er således ansett behovsmessig som et fremtidig anlegg. Imidlertid vil den kommunale andelen øke fra kr. 1.5 mill til 2.5 mill som følge av ikke utløst tilskudd fra fylkeskommunen. Byen har i dag særdeles begrenset tilgang til tilfredsstillende baneforhold gjennom hele den aktive sesongen. Det har de siste årene vært foretatt utbedring og gjødsling av gressbanen, uten at en pr. tiden har oppnådd en kvalitet som fordrer at den kan brukes fra vårsesongen. Med en ny kunstgressbane vil belastningen på gressbanen likeså bli redusert. Kunstgressbanen er tenkt plassert ved Vadsø videregående skole, og omtrent på tomten til dagens gymnasbane. Med denne beliggenheten vil banen ha en vesentlig rolle ift miljø rundt fysiske fostring. Dette både ift videregående skole, en fremtidig ungdomsskole og som et supplerende element for øvrig, i forhold til området som idrettsanlegg med tilleggende svømmehall, innendørshall og friidrettsarena. For øvrig vises til kommunens idretts oganleggsplan. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 15 av 28
VARANGER ASVO IKS - SØKNAD OM STØTTE TIL OPPLÆRING Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: 223 Arkivsaksnr.: 04/00056 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0005/05 Formannskapet 25.01.2005 Forslag til vedtak/innstilling: Saken fremmes uten forslag til vedtak. Bakgrunn: I brev datert 03.01.2005 søker Varanger ASVO IKS om støtte til opplæring på kr. 30 000,- fra Vadsø kommune. I søknaden heter det: Støtte til opplæring ved Varanger ASVO IKS Varanger ASVO IKS har i løpet av 2004 gjennomført de 4 samlingene om rus og psykiatri som var planlagt ved bedriften. Temaet var meget bra, og etter de tilbakemeldinger vi har fått fra ansatte så ønsker man å jobbe videre med denne kollektive skolering ved bedriften, fordi denne formen gir større utbytte enn om enkeltpersoner drar på kurs. Varanger ASVO IKS har derfor i samarbeid med ASVO Vardø og Båtsfjord Service as besluttet å jobbe videre med dette i 2005, da også med 4 samlinger. Se vedlegg med kursplan. Dette vil koste bedriften Varanger ASVO ca. 130.000,-. Varanger ASVO søker nå sine eiere, Vadsø kommune og Nesseby kommune om støtte til deler av disse utgiftene. Gjennom vårt daglige arbeid med de som er på kommunale VTA plasser, APS og AB, totalt 54 stk, så vil denne opplæringen ikke bare være til nytte for bedriften men også for våre eierkommuner, slik at vi samlet sett kommer styrket ut etter endt opplæring. Varanger ASVO IKS søker derfor om en samlet støtte på kr. 40.000,- fordelt med 75% (30.000,-) fra Vadsø og 25% (10.000,-) fra Nesseby. Varanger ASVO ser fram til en rask og positiv tilbakemelding. Vedlagt ligger kursplan med temaer osv. Side 16 av 28
Sak 0005/05 Til orientering kan opplyses at formannskapet i 2004 bevilget kr. 22 500,- som støtte til Varanger ASVO IKS for skolering av ansatte innen psykiatri og rus. (F-sak 0009/04 av 05.02.2004). Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 17 av 28
BETALINGSORDNING FOR OMSORGSBOLIGER Saksbehandler: Bjørnar Bang Arkivkode: 144 Arkivsaksnr.: 04/00269 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0006/05 Formannskapet 25.01.2005 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: 1. Vadsø bystyre fastsetter en husleie for de nye omsorgsboligene på kr. 6000,- pr. måned, som går til dekning av kapitalutgifter, vedlikehold og forbruk av el.strøm. Leiebeløpet indeksreguleres årlig. 2. Kommunen bistår beboerne med å søke bostøtte, og tilbyr å administrere denne ordningen for de beboere som ønsker det. 3. For de beboere som ønsker det tilbys full kost for et beløp på kr.2.300,- pr. måned. Beløpet indeksreguleres årlig. 4. Bystyret forutsetter at ingen av beboerne i de nye boligene skal få dårligere personlig økonomi som følge av flyttingen fra Vadsø sykehjem, og vil jevnlig evaluere betalingsordningen med sikte på å ivareta dette prinsippet. Vedlegg: Rapport fra arbeidsgruppe for utredning av betalingsmodeller 1 Bakgrunn: Som en del av forberedelsene til åpningen av de nye omsorgsboligene ved Vadsø helsesenter har administrasjonen utredet ulike betalingsmodeller for de nye boligene. I dette arbeidet har en lagt til grunn følgende forutsetninger: - Første generasjons beboere av de nye omsorgsboligene vil være pasientene ved Vadsø sykehjem - De utgifter og tjenester som i utgangspunktet vil være grunnlag for husleie eller vederlag fra beboernes side er følgende: 1. Kapitalutgifter 2. Vedlikehold bygninger 3. Lys og oppvarming 4. Renhold fellesarealer 5. Medisiner og medisinske forbruksvarer, tannbehandling 6. Tekniske hjelpemidler 7. Kost Side 18 av 28
Sak 0006/05 8. Helse- og omsorgstjenester - Vederlag for pkt. 1 8 skal ikke overstige det hver enkelt betaler for institusjonsplass i dag. Eller sagt med andre ord: Beboerne skal beholde samme andel av sin pensjonsinntekt til personlig forbruk som tilfellet er på sykehjem - Beboerne kan søke bostøtte etter gjeldende regler 2 Betalingsmodeller 2.1 Bruk av vederlagsforskriften Dette innebærer at man viderefører oppholdsbetalingen for sykehjem inn i omsorgsboligene, mot at kommunen dekker samtlige utgiftsposter nevnt under kap. I. Ifølge KRD har kommunen ikke anledning til å bruke vederlagsforskriften som grunnlag for betaling for å bo i omsorgsbolig. Dette er i prinsippet en selvstendig boform der brukeren betaler en husleie som i utgangspunktet skal dekke kapital- og vedlikeholdsutgifter til boligen, eventuelt også oppvarming. Rådmannen finner derfor at vederlagsforskriften ikke er aktuell. 2.2 Presentasjon av en husleiemodell En kan tenke seg ulike varianter av en husleiemodell, alt etter hvilke utgiftsposter den skal forutsettes å dekke. Ved valg av modell er det særlig følgende forhold som er aktuelle å vurdere: Modellen bør være enkel å administrere for kommunen Modellen bør være enkel å forholde seg til for beboerne Modellen bør bidra til målsettingen om å bevare eller styrke den enkelte beboers evne til å klare seg selv Modellen bør innebære dekning av kommunens kapital- og vedlikeholdsutgifter til boligene, og eventuelt andre tjenester utover de som er lovpålagt. Nedenfor presenteres en modell som etter rådmannens syn kan møte disse kravene på en rimelig god måte: 1. Det fastsettes en husleie som skal dekke følgende utgifter: netto kapitalutgifter pr. bolig vedlikeholdsutgifter renhold av fellesarealer forbruk av el. strøm 2. I tillegg betaler beboerne et fast månedsbeløp til dekning av kost. Dette framkommer som en egen post på en samlet faktura. 3. Til fradrag i husleia kommer bostøtte. Bostøtteordningen administreres av kommunen. 4. Brukeren betaler selv egenandeler for hjemmehjelp, medisiner og medisinske forbruksvarer, lege-/tannlegebesøk etc. Tekniske hjelpemidler til bruk i hjemmet finansieres i sin helhet av trygden. Side 19 av 28
Sak 0006/05 Kommentar: Modellen innebærer en husleie som i utgangspunktet er lik for alle, men der bostøtten vil komme inn og virke utjevnende i forhold til beboernes ulike pensjonsinntekter. Videre må utgiftene til el. strøm stipuleres med samme beløp for hver leilighet, fordi det ikke vil være egne strømmålere for hver boenhet. Variasjonene i strømforbruk fra bolig til bolig vil for øvrig neppe være av vesentlig betydning, og montering av separate strømmålere ville i alle tilfelle blitt et fordyrende element. Betalingsmodellen vil for den enkelte bruker bety lite administrasjon av eget hushold. Dette kan i en del tilfeller være av stor betydning for beboere med betydelige funksjonstap. Videre vil modellen gjøre det forholdsvis enkelt for kommunen å sikre at den enkelte beboer ikke betaler mer for bolig, kost, medisiner osv. enn hun/han gjør som sykehjemspasient, slik forutsetningen hele tiden har vært. Dette fordi det vesentlige av beboernes utgifter til eget hushold vil prises og administreres av kommunen. Det kan innvendes at det å legge bostøtte og det meste av husholdningsutgiftene inn under kommunal administrasjon innebærer en passivisering/umyndiggjøring av beboerne. Når det gjelder bostøtte er kommunal administrering ment å være et tilbud til beboere som ønsker det, og som de selvsagt kan takke nei til. Betaling for forbruk av strøm må som nevnt uansett stipuleres med faste beløp pr. bolig. Når deg gjelder fast betaling for kost, så innebærer dette at samtlige beboere deltar i 3 felles måltider pr. dag, som tilberedes av et sentralt kjøkken, eventuelt felleskjøkkenene ute i boligene. Det er allerede klarlagt at en slik ordning vil være i samsvar med ønskene til første generasjons beboere. 3 Økonomiske konsekvenser for kommunen En egen arbeidsgruppe har utarbeidet en betalingsmodell for de nye omsorgsboligene, basert på den modellen som er beskrevet foran, samt beregnede kapitalkostnader for kommunens låneopptak. Gruppen har også stipulert månedlige utgifter til kost, basert på 3 måltider pr. dag, herav ett med varmmat. Arbeidsgruppens rapport foreligger som vedlegg til denne saken, og vi viser til denne. Kapitalutgiftene er her beregnet til 9.800,- pr. bolig pr. mnd. Imidlertid dekker Husbanken 100 % av renteutgiftene av kr.753.000,- pr. bolig i 20 år, gjennom et særskilt kompensasjonstilskudd som gjelder for boliger som omfattes av den nylig avsluttede statlige handlingsplanen for eldreomsorgen. Med en rentefot på dagens nivå, dvs. ca.3% p.a., utgjør dette 1880,- pr. bolig pr. mnd. Beregnede netto kapitalutgifter kan dermed settes til 8.000,- pr. bolig pr. mnd. En ny beregning av utgiftene til kost tyder på at kostøret vil bli vesentlig lavere enn først antatt, og kan settes til ca. 2300 kr. pr. beboer pr. mnd. Dersom en benytter arbeidsgruppens modell 1 for beregning av største husleie for minstepensjonister, kan denne med det justerte kostøret settes til 6.000,- pr. mnd. Det gir samme beløp til fri disposisjon som arbeidsgruppen er kommet fram til, nemlig 2.200,- pr. mnd. Dette utgjør ca. 400 kr. mer enn det disponible beløp for en minstepensjonist som bor i sykehjem. Arbeidsgruppen forutsetter at disse 400 kr. dekker beboernes utgifter til egenandeler til ulike helsetjenester, slik at en minstepensjonist ikke kommer dårligere ut økonomisk ved å flytte fra sykehjem til omsorgsbolig. Side 20 av 28
Sak 0006/05 Imidlertid er det fortsatt et gap mellom netto kapitalutgifter og husleie på 1500,- pr. måned. Dersom dette dekkes inn gjennom kommunal subsidiering, vil det utgjøre 612.000,- på årsbasis for de 34 boligene samlet. Det relevante sammenligningstall her er det kommunen isolert sett sparer på å legge ned driften ved Vadsø sykehjem, nemlig alle driftsutgifter utenom lønn, dvs. 780.000,- på årsbasis med utgangspunkt i budsjett 2005. Det vil dermed ikke bli noen netto utgiftsøkning for kommunen ved flytting av omsorgstilbud fra Vadsø sykehjem til de nye omsorgsboligene. I dette regnestykket er vedlikeholdsutgifter i de nye boligene ikke tatt med, men disse blir neppe høyere enn den forventede reduksjon i strømforbruk, vedlikehold og renhold ved endret bruk av bygningsmassen til Vadsø sykehjem. Sistnevnte utgjorde i 2004 kr.1.350.000,-. Arbeidsgruppen opererer også med en inntektsgradert betalingsmodell med to nivåer, der skillet går ved en inntekt på 155.000,- for enslige, som er den øvre grense for rett til bostøtte i Husbanken. Fordi en finner at beboere med inntekter på dette nivå eller høyere vil komme bedre ut enn de andre, selv uten bostøtte, foreslås en større husleie for denne gruppen (økning på 1000 kr. pr. måned). Hvor mye dette vil øke kommunens samlede husleieinntekt har en ikke beregnet, da en ikke vet hvor mange dette vil gjelde når boligene tas i bruk. Ut fra en samlet vurdering vil rådmannen tilrå at den ovenfor presenterte husleiemodell tas i bruk ved innflytting i de nye omsorgsboligene. Ut fra de beregninger det er redegjort for, vil dette ikke gi noen negativ virkning for kommunens økonomi, selv om kommunen vil måtte dekke noe av kapital- og vedlikeholdsutgiftene i de nye boligene. Det synes klart at arbeidsgruppens inntektsgraderte modell er den som vil gi størst inntekt til kommunen, men rådmannen antar at forskjellen i praksis vil være beskjeden. En ser også betenkeligheter med å operere med ulik husleie for like boliger med tilnærmet lik standard (halvparten av boligene er foreløpig uten minikjøkken). Rådmannen vil derfor foreslå at det for de nye omsorgsboligene fastsettes en husleie i samsvar med den skisserte modell uten inntektsgradering. Behov for kommunal fullfinansiering av løpende kapitalutgifter foreslås løst ved budsjettregulering. Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 21 av 28
ETABLERING AV NÆRINGSFORUM - MÅLSETTING OG MANDAT Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: Arkivsaksnr.: 04/00553 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0007/05 Formannskapet 25.01.2005 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø Bystyre erkjenner viktigheten av en hensiktsmessig organisering innen næringsutviklingsarbeide i kommunen og regionen. Vadsø bystyre erkjenner likeså at kommunen er en viktig premissleverandør og sentral aktør ift å lykkes med næringsutvikling i kommunen. Vadsø Bystyre vedtar med dette følgende målsetting og mandat for et Vadsø Næringsforum: Mandat Vadsø næringsforum skal være en uavhengig og handlingsrettet pådriver til næringsutvikling i kommunen. Vadsø næringsforum skal bidra til den strategiske forankring av Vadsø kommunes næringsplan. Vadsø Næringsforum skal fremstå og oppfattes som den fremste strategiske næringsutviklingsaktør i kommunen. Vadsø Næringsforum innretter sitt arbeid slik at kommunens og regionens næringsliv oppfatter VNF som en tillitskapende og viktig samarbeidspartner. Mål Vadsø Næringsforum skal gjennom sitt arbeide bidra til flere etableringer i Vadsø, og sørge for at næringslivets rammebetingelser for prioriterte områder blir gode. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: For å oppnå nødvendig vekst i regionens verdiskapning kreves det en generell satsning på mange områder. Det private næringsliv og offentlig virksomhet i fellesskap er regionens viktigste aktører for å utvikle nødvendig kunnskap, gjennomføringskraft og holdninger til å utnytte potensialet. Organisering av kommunens næringsutviklingsarbeid har ved flere Side 22 av 28
Sak 0007/05 anledninger blitt drøftet i Vadsø kommune. Foreløpig har det ikke fremkommet en modell som fullt ut er integrert i kommuneorganisasjon og evt. næringslivet i Vadsø. Det er vedtatt følgende om næringsutvikling i Vadsø kommune (SNP 2002-2005): Vadsø skal beholde sin sterke posisjon som fylkeshovedstad og regionsenter gjennom styrking av konkurransekraft og utvikling av våre naturlige fortrinn. Vadsø skal være en kommune med vekst i sysselsetting og verdiskapning. Vadsø kommune skal være en motor for næringsutvikling i regionen, og aktivt utvikle koblinger og relasjoner til øvrig næringsliv i regionen, nasjonalt og internasjonalt. Kommunen skal være konkurransedyktig regionalt og nasjonalt mht. bedriftsutvikling, bedriftsetablering, samt rekruttering av kompetent personell. Det er foreslått at det skal etableres et næringsutviklingsapparat i Vadsø kommune som utnytter partnerskapsbaserte former i organiseringen av lokalt og regionalt næringsutviklingsarbeid og er basert på tre nivåer: strategi-operasjonalisering-region. I over ett år har Vadsø kommune arbeidet med utvikling av en ny modell for næringsutvikling i samarbeid med næringslivet i Vadsø. Prosjektet er en del av Stifinnerprosjekt som går i regi av KRD. Næringsutviklingsprosjektet har følgende delmål: Utvikling av et verktøy/virksomhet for strategisk næringsplanlegging Utvikling av et verktøy/virksomhet for det operasjonelle næringsutviklingsarbeidet Utvikling av verktøy/virksomhet for regionalt samarbeid Vadsø Næringsforum (VNF) ble etablert i oktober 2004 som et samarbeidstiltak mellom Vadsø kommune og næringslivet. VNF skal som presentert i ovenstående være en virksomhet for strategisk næringsutvikling/-planlegging i Vadsø. Det er avgjørende at Vadsø bystyre vedtar mål og mandat til Vadsø Næringsforum for å sikre den nødvendige legitimitet både i kommunen og næringslivet. Vurdering: Kommunal næringspolitikk omfatter et bredt spekter av tiltak som omhandler kommunens tilrettelegging for næringslivet og næringsutvikling. Kommunal næringspolitikk krever en intern organisering som ivaretar det kommunale engasjement på den beste måten. Kommunen står imidlertid helt fritt i sin måte å organisere arbeidet og kan selv bestemme omfanget av sitt engasjement. Det er ingen bestemmelser eller regler fra sentrale styresmakter som regulerer dette. Det er naturlig at kommunen har en basis med ressurser og kompetanse på næringslivsarbeid som kan administrere et opplegg rundt det hele. Det bør legges tilrette for god intern organisering og dessuten å definere kommunen sin rolle i forhold til andre aktører. I tillegg til det arbeid som gjøres i næringssaker på overordnet plan av ordfører og rådmannsnivå, er det i kommunen i dag avsatt 1 årsverk til næringsarbeid kombinert med saksbehandling av næringssaker (landbrukssjef/saksbehandler). Side 23 av 28
Sak 0007/05 Næringsutvikling har blitt drevet fram av ulike kombinasjoner av offentlige myndigheter, private markedsaktører og sivile organisasjoner. I løpet av de siste par tiår har markedet fått større rolle som drivkraft i næringsutviklingen. Statens og kommunenes rolle har i mange tilfelle endret seg fra å være aktiv næringsutvikler til å være premissleverandør og forvalter av kommunens interesser i relasjon til et privat næringsliv. Private bedrifter og dere interesseorganisasjoner har i de senere år kommet mer i fokus i forbindelse med bistand til næringsutvikling. Næringsutviklingsarbeidet i Vadsø kommune bør skje i regi av flere aktører. Det er viktig at disse aktørene forankrer de overordnede mål for sitt arbeide i blant annet Vadsø kommunes strategisk næringsplan (SNP) og samarbeide om strategiske valg for å nå målene. Hensikten med den nye organiseringen er at de aktuelle aktørene arbeider mot felles satsningsområder og felles mål på kommunalt nivå; dette for å skape best mulig miljø for næringsvirksomhet og verdiskapning i Vadsø. Dette innebærer i praksis at det må etableres en permanent samordningsgruppe (VNF) som sammensettes av representanter for Vadsø kommune (politikerne og administrasjon) og næringslivet i Vadsø. Det er foreslått at Vadsø Næringsforum skal være et uavhengig næringsstyre hvis formål er strategisk næringsutvikling for Vadsø og Varanger regionen på vegne av kommune og næringsliv. VNF skal være sammensatt av 4 kommune- og 4 næringslivsrepresentanter. Det vil være naturlig at aktørene i fremtiden både bidrar til utarbeidingen av SNP og at man, etter denne er vedtatt og omforent, samkjører sine strategier og prosjekter i forbindelse med utarbeiding av egne handlingsplaner. For å gi VNF en reell mulighet til å fungere som et viktig verktøy i næringsutvikling i Vadsø, tilrår således rådmannen at Vadsø bystyre vedtar et mandat og målsetting for Vadsø Næringsforum. Svein Tore Dørmænen rådmann Side 24 av 28
NEDSETTELSE AV UTVIKLINGSUTVALG 1/05 SATSINGSOMRÅDE FOR OFFENTLIGE ARBEIDSPLASSER I VADSØ KOMMUNE Saksbehandler: Svein Tore Dørmænen Arkivkode: 03 Arkivsaksnr.: 05/00066 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0008/05 Formannskapet 25.01.2005 / Bystyret Forslag til vedtak/innstilling: Vadsø bystyre vedtar som følger: Bakgrunn: Vadsø bystyre viser til helse- og omsorgsministerens pressemelding av 11.01.05 omkring helhetlig styringsopplegg for de regionale helseforetak. Herunder etablering av landsdekkende funksjoner for støttetjeneseter innen lønn, økonomi, logistikk IKT etc. Oppdragets beskaffenhet og målsetting: Vadsø Bystyre nedsetter et utviklingsutvalg skal utarbeide et forprosjekt vis formål er å gi skisse til følgende: 1. Hvilke nasjonale funksjoner kan etableres i Vadsø kommune 2. Med hvilken argumentasjon. 3. Skissemessig forslag til løsning og organisasjonsoppbygning for nevnte funksjoner, med hensiktsmessighetsbeskrivelse. 4. Forslag til videre prosess mht å jobbe frem; a. Videreutvikling av den konkrete organiseringen b. Arbeid med påvirkning for å bli tildelt en slik nasjonal funksjon c. Tidsramme 5. Økonomiske rammebetingelser for sluttføring av et slikt akkvisisjonsprosjekt Utnevnelse av representanter: Vadsø bystyre utnevner 4 politiske representanter til utviklingsutvalg 01/05: Disse er Rådmannen er ansvarlig for sekretariat, samt å stille til rådighet/supplere utvalget med kompetanse etter utvalgets ønsker. Tid til gjennomføring: Utviklingsutvalget har en funksjonstid fra 17.02.05 07.04.05 Side 25 av 28
Sak 0008/05 Bystyrets bevilgninger: Bystyret bevilger inntil kr. 50.000 til utarbeidelse ift målsetting. Beløpet finansieres via kommunalt disposisjonsfond. Møtegodtgjørelse for medlemmene iht vedtatt reglement belastes politiske styring. Rapportering: Utviklingsutvalget gjennomfører en muntlig presentasjon i forhold til utvalgets konklusjon til bystyrets møte7. april 2005. Det skriftlig materialet for prosjekt ferdigstilles til 15. 04.05 Utviklingsutvalget bes og evaluere og presentere selve arbeids prosessen i utvalget mht positive opplevelser og utfordringsområder. Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Vadsø kommune er i ferd med å gå over til ny politisk organisering fra 2005. Midlertidig foregår et utredningsarbeid ift fremtidig oppgavefordeling, reglement og virkemåte for de ulike politiske nivå. For å utprøve utviklingsutvalgs-modellen, før endelige reglement, retningslinjer og ansvarsfordelinger etc. skal behandles av Vadsø bystyre, kan det være hensiktsmessig å utprøve ett utviklingsutvalg, og derigjennom og foreta erfaringer som kan justeres før modellen i detalj vedtas i bystyret. I tilknytning til den nye politiske organisasjonsmodell foreligger likeledes mange ubesvarte spørsmål og usikkerhetsmomenter ift den fremtidige politikerrollen; På hvilken måte vil den påvirke det individuelle engasjement?, hvordan vil det påvirke den politiske arbeidsmengde?, hvilke krav til samhandling mellom politikerne stiller denne?, hvilke endrede krav til arbeidsmåte kontra tidligere komitemodell fordres?, og hvordan skal rapporteringsrutiner følges? En overordnet målsetting med endret politisk organisering er økt fokus inne utviklingstema i bystyret, til fordel for behandling av forvaltningssaker. Et område som åpenbart fordrer økt fokus, er fremtidig næringsutvikling i kommunen hvordan og på hvilke områder - modeller for denne, satsingsområder og arbeidsmetoder. For konkret å knytte opp et slik utviklingstema mot bystyret, ser den det som hensiktsmessig å kombinere utprøving av en utviklingsutvalgs-modell til et konkret utviklingstema innen samfunnsutvikling. Foreliggende sak har således to hensikter: 1. Valg av strategisk utviklingsområde med hensynt til satsing for oppbygning av offentlige arbeidsplasser Side 26 av 28
Sak 0008/05 2. Utprøving og evaluering av utviklingsutvalg tilknyttet det konkrete oppdrag Vurdering: Vadsø Bystyre har gjennom vedtak i strategisk næringsplan 2002 2005 fortsatt pekt på at kommunen skal ha fokus på utvikling av offentlig arbeidsplasser. Dette må ikke forstås dit hen at opprettholdelse og styrking av offentlig sektor i kommunen er primærområdet i samfunnsutviklingen, men at både styrking av offentlig sektor og privat næringsutvikling, fremstår som viktige områder for kommunens videre satsing ift styrking av arbeidsmarkedet. Gjennom oppfølging av bystyrets vedtak ift SNP og tidligere behandlinger i Vadsø formannskap, har en imidlertid ikke kommet frem til omforente områder hvor kommunen bør satse, men hensyn til styrking av offentlige arbeidsplasser. Tidvis gis føringer ift offentlig oppgavefordelig. Dette gjennom vedtak i Stortinget eller som styringssignaler gjennom de departementale organer. Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen la den 11.01 frem opplegget for styring av regionale helseforetak i 2005, her fremkom blant annet følger: I 2005 vil det bli lagt økt vekt på nasjonal samordning og samarbeid mellom de fem regionale helseforetakene. Dette gjelder bl.a. samordning og standardisering av IKT og vurdering av landsdekkende støttefunksjoner innen bl.a. lønn, økonomi, innkjøp, logistikk. Nasjonal ledelsesutvikling og retningslinjer for styrearbeid vil bli fulgt opp. Samordning av sykehusene i hovedstadsområdet vil ha fortsatt fokus. Helse Øst og Helse Sør skal inngå et forpliktende samarbeid om utnyttelse av ressursene i Osloområdet. I tilknytning til statsrådens varsling om samordning og standardisering innen landsdekkende støttefunksjoner som omhandler lønn, økonomi og logistikk, vil dette være område hvor Vadsø kommune med bakgrunn i tidligere arbeid og erfaringer, bør varsle sitt ønskede engasjement. Her tenkes spesielt på den nasjonale innkjøpsfunksjonen som er et etablert i Vadsø på vegne av RHF, samt nasjonalenhet for fakturabehandling for Statens Vegvesen. Oppgaven med analyse, utforming, forslag til operasjonalisering og presentasjon av nasjonale støttefunksjoner for nevnte områder, vil være hensiktsmessige og spennende utfordringer for et utviklingsutvalg å jobbe med. Med denne bakgrunn vil rådmannen tilrå at Vadsø bystyre nedsetter et utviklingsutvalg for dette arbeid, samt gir denne følgende mandat; Svein Tore Dørmænen rådmann Side 27 av 28
ORIENTERINGER JANUAR 2005 Saksbehandler: Toril Ongamo Arkivkode: Arkivsaksnr.: 05/00020 Saksnr.: Utvalg: Møtedato: 0009/05 Formannskapet 25.01.2005 Forslag til vedtak/innstilling: Vedlegg: Bakgrunn: Vurdering: Svein Tore Dørmænen rådmann Side 28 av 28