Oppsummering av uttalelser og merknader med kommentar fra vegvesenet

Statens vegvesen RV 555 STORAVATNET LIAVATNET FORSLAG TIL KOMMUNEDELPLAN, PLANID 61800000 - HØRING Oppsummering av uttalelser og merknader med kommentar fra vegvesenet Notat datert 17.03.2014 Innhold 1 STATENS VEGVESEN SINE GENERELLE MERKNADER TIL PLANFORSLAGET OG HØRINGEN AV PLANFORSLAGET... 2 2 OPPSUMMERING AV UTTALELSENE OG MERKNADENE SOM ER KOMMET INN I HØRINGSPERIODEN... 4 2.1 INNLEDNING... 4 2.2 HØRINGSINSTANSER... 5 2.3 PRIVATE MERKNADER... 11 2.3.1 Kryssområdet ved Storavatnet Ørjebekk... 11 2.3.2 Tjønnveien Loddefjord... 13 1

1 Statens vegvesen sine generelle merknader til planforslaget og høringen av planforslaget Det er ikke kommet inn noen merknader til utførelsen av konsekvensutredningen og de delrapportene som er utført i tilknytning til kommunedelplanarbeidet som etter vårt syn krever endringer av det planarbeidet som er utført. Utredningene er utført i samsvar med vedtatt planprogram. Etat for helsetjenester i Bergen kommune og Tjønnveien borettslag har riktignok pekt på det de mener er mangler ved de støy og luftforurensningsutredningene som er utført. Statens vegvesen mener at de etterlyste utredningene er utført og omtalt i planrapporten. Utredningene er tilpasset det overordnede nivå som en kommunedelplan er. Dette er nærmere omtalt under de enkelte merknader nr 3 og 19. Uttalelsen til Hordaland fylkeskommune. Kultur og ressursutvalet, tar blant annet for seg nye moment som har kommet inn i løpet av planprosessen. Det gjelder i første rekke forhold til kollektivterminal. De omtaler også framdrift for gjennomføring av kollektivterminal og kollektivtunnel gjennom Lyderhorn. Kultur og ressursutvalet, sak 2014/14, dato 21.01.14 sier i sitt vedtak til uttalelse pkt 3 og 4 følgende: 3. Det er svært viktig at ein får realisert ein ny kollektivterminal som legg betre til rette for bytte mellom alle kollektivliner i området. 4. Kultur og ressursutvalet tilrår at vidare detaljplanlegging gjennom reguleringsplan for parsellen Storavatnet Liavatnet blir prioritert høgt slik at ein ny kollektivtunnel gjennom Lyderhorn kan bli realisert så raskt som mogeleg.» Statens vegvesen har følgende kommentar til disse punktene: Kollektivterminal Plassering av kollektivterminal var opprinnelig inne i planområdet knyttet til reguleringsplan for Rv 555, parsell Kolltveit Storavatnet. Det skulle utredes to alternative plasseringer av terminal; A plassering i kryssområdet ved Storavatnet, B plassering midt mellom krysset ved Storavatnet og Olsvikkrysset. Som del av de innledende planarbeidene med reguleringsplanen, er det utført et innledende forprosjekt for lokalisering av kollektivterminal ved Storavatnet. Dette er gjort med grunnlag i vedtatt løsning med kollektivfelt på ny rv 555. Det har vist seg at A plasseringen er lite tjenlig for buss systemet med krav til gode omstigningspunkt, effektiv tilkomst m.m. B plasseringen er vanskelig i forhold til geometriske og sikkerhetsmessige krav for vegsystemet og fleksibilitet i vegsystemet. Utsnitt av vedtatt kommunedelplan for strekningen Kolltveit Storavatnet, planid 19920000. 2

Underveis i planarbeidet har det vist seg at alternative terminalplasseringer lenger øst mot Lyderhorntunnelen er bedre som knutepunkt for kollektivtrafikken. Man kan blant annet oppnå bedre omstigningspunkt mellom lokalbusslinjene og de overordna stamlinjene. Statens vegvesen foreslår derfor at videre arbeid med permanent bussterminal tas inn i planarbeidet for stekningen Storavatnet Liavatnet. Parallelle planprosesser Det er et ønske at en permanent kollektivterminal kan bygges samtidig med Sotrasambandet. Ved å starte opp en mulighetsstudie for plassering av terminal i området Storavatnet Olsvikkrysset Loddefjord, ønsker Svv å starte opp en prosess der dette bør være mulig. Vurdering av alternativ A med permanent kollektivterminal i kryssområdet ved Storavatnet og en justert versjon av alternativ B nærmere Olsvikkrysset (like øst planområdet knyttet til parsell Kolltveit Storavatnet), vil inngå i dette arbeidet og bli sammenlignet med andre alternativ. På den måten kan man jobbe parallelt med reguleringsplanene (i Fjell og Bergen kommuner) for strekningen Kolltveit Storavatnet uten forsinkelser samtidig som en utreder plassering av kollektivterminalen. Basert på vedtatt kommunedelplan for rv 555 parsell Storavatnet Liavatnet og resultat av mulighetsstudie av lokalisering av kollektivterminal, vil Statens vegvesen kunne starte planarbeid med reguleringsplan for denne parsellen når forslag til reguleringsplan (pågående planarbeid) for parsellen Kolltveit Storavatnet foreligger. Under er det vist en framdriftsplan der en parallell plan og utbyggingsprosess er mulig. Dersom finansiering er avklart, kan både ny kollektivterminal og kollektivtunnel ferdigstilles samtidig som Sotrasambandet. Mulig framdriftsplan parallelle løp for planlegging og utbygging 3

2 Oppsummering av uttalelsene og merknadene som er kommet inn i høringsperioden Forslag til kommunedelplan har ligget ute til offentlig ettersyn i perioden 27. oktober til 10. desember 2014. Høringsfristen ble i perioden forlenget til 20. desember 2014. Det ble avholdt offentlig informasjonsmøte i Loddefjord (Kultursalen) 6. november 2013. Mange uttalelser fra høringsinstansene kommenterer at de synes det er bra at god og sikker framkommelighet for kollektivtransport og sykkeltransport er prioritert og at det ikke legges opp til ytterligere økning av vegkapasiteten. Men det er samtidig flere etater som peker på uheldige konsekvenser for bomiljøet i planområdet og at det må vurderes tiltak som bedrer bomiljøet. I tillegg er det pekt på eksisterende og planlagt infrastruktur som kan bli berørt av tiltaket, og at man må ta hensyn til sikkerheten både for trafikantene og omgivelsene (DSB og brannvesenet). Av de private merknadene, er merknaden fra Tjønnveien borettslag og Storavatnet terrasse den mest omfattende og omhandler primært deres bomiljø og de ulemper de har i forhold til støy og luftforurensning i dag og vil få i de ulike traséalternativ. De andre private merknadene går mest på eiendoms og utbyggingsinteresser i kryssområdet ved Storavatnet. 2.1 Innledning I høringsperioden har det kommet inn 15 uttalelser fra offentlige etater og andre høringsinstanser og bare 4 fra private grunneiere, beboere eller andre private aktører i planområdet. Det er følgende høringsinstanser: 1. Forsvarsbygg 2. BKK 3. Bergen kommune, Etat for helsetjenester 4. Noregs vassdrags og energidirektorat (NVE) 5. Bergen kommune, Bergen brannvesen 6. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 7. Norges Miljøvernforbund 8. Akasia del av Bergen kirkelige fellesråd 9. Askøy kommune 10. Fylkesmannen i Hordaland 11. Bergen kommune, Trafikketaten 12. Bergen kommune, Vann og avløpsetaten 13. Bergen kommune, Grønn etat 14. Hordaland fylkeskommune 15. Bergen kommune, Byantikvaren De private merknadene er fra 16. Salutaris Eiendom AS 17. Åse Karin Spjeld på vegne av berørte eiere av utbyggingseiendommene ved Storavatnet 18. Åse Karin Spjeld på vegne av berørte boligeiere ved Storavatnet 19. Fellesmerknad fra Tjønnveien Borettslag og Storavatnet Terrasse 4

2.2 Høringsinstanser 1. Forsvarsbygg, datert 20.11.13 De gjør oppmerksom på at forsvaret har viktig infrastruktur i bakken på strekningen Storavatnet Liavatnet som må ivaretas. Det gjelder uavhengig av alternativvalg på strekningen. De ber om at Statens vegvesen tar kontakt i forkant av byggefase for nærmere avklaring og påvisning. Statens vegvesen tar uttalelsen til etterretning og vil ta kontakt med Forsvarsbygg ifm videre detaljplanlegging. 2. BKK, datert 21.11.13 BKK beskriver BKK Netts ledningsnett i planområdet. BKK Nett viser blant annet til tidligere høringssvar til oppstart av reguleringsplan for parsell Kolltveit Storavatnet, hvor BKK Nett redegjør for forhold rundt kraftledninger bygget etter anleggskonsesjon, vilkår for flytting eller omlegging av høyspenningsanlegg bygget etter områdekonsesjon, samt avbruddskostnader og andre kostnader. Dersom det videre planarbeid skulle avdekke konflikter mellom planlagt vegsamband og eksisterende ledningsnett, ønsker BKK Nett å bidra til å finne helhetlige, gode løsninger. Statens vegvesen tar uttalelsen til etterretning og vil ta kontakt med BKK ifm videre detaljplanlegging. 3. Bergen kommune, Etat for helsetjenester, datert 25.11.13 Etat for helsetjenester ser positivt på at man søker å bedre forholdene for kollektivtransport og syklende i området. De peker videre på at det er viktig at del velges det alternativ som totalt sett gir minst mulig belastning for eksisterende bebyggelse i forhold til støy og luftforurensning. For å få et bedre beslutningsgrunnlag, anbefaler de at det utarbeides en oversikt over antall mennesker i rød og gul støysone samt antall mennesker i rød og gul luftforurensningssone ved hvert alternativ, slik at man får en oversikt over de ulike alternativenes konsekvenser for folkehelsen. En slik oversikt bør også inkludere hvor mange eventuelle helseinstitusjoner, barnehager, skoler, lekeplasser, turveier mm som vil bli berørt. Del er videre viktig ar det ikke treffes tiltak som øker luftforurensingen i Loddefjorddalen ytterligere da dette allerede er et kjent problemområde. Statens vegvesen er i prinsippet enig med etat for helsetjenester i forhold til belastning for nærmiljø og folkehelse og tar uttalelsen til etterretning. 5

Når det gjelder dokumentasjon for virkninger av støy og luftforurensning for folkehelsen, vises det til planrapporten knyttet til kommunedelplanen, kapittel 4.3, punkt 4.3.5 og 4.3.6 der spesielt figur 4.6 og tabell 4.5 redegjør for antall beboere i rød og gul støysone for hvert alternativ. Likeledes gjør figur 4.7 rede for omfanget knyttet til rød og gul sone for luftforurensning. Samletabell 4.8 viser omfang og konsekvens for de ulike traséalternativ i forhold til nærmiljø i ulike lokaliteter. Statens vegvesen mener at forhold til nærmiljø og folkehelse er tilstrekkelig utredet til å gi grunnlag valg av alternativ. 4. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE), datert 28.11.13 NVE kommenterer bare eventuell fylling av tunnelmasser i Liavatnet og skriver følgende: «I plandokumenta vert deponering av steinmassar trå eventuelt nye tunnelar drøfta. Liavatnet er i dag regulert til oppfylling til 4m. Vidare oppfylling ti I over vass flata vert drøfta som eit mogeleg alternativ. Sjølv om slik oppfylling ikkje er ein del av denne planen, vil NVE signalisere skepsis til oppfylling av vatnet slik at storleiken på vassflata vert vesentleg redusert. Ei slik løysing vil redusere/ta bort Liavatnet si evne til å dempe flaum nedstraums». Statens vegvesen tar uttalelsen til etterretning og vil ta kontakt med NVE ifm videre detaljplanlegging dersom det blir aktuelt med ytterligere utfylling i Liavatnet. 5. Bergen kommune, Brannvesenet, datert 29.11.13 Bergen brannvesen har ikke rangert de ulike alternativene, men forutsetter at gjeldende regelverk legges til grunn uansett hvilket alternativ en velger. I det ligger at tunneler skal utformes slik at sikkerheten til trafikantene er ivaretatt, og at det er tilrettelagt for redningstjenesten i tilfelle brann og andre ulykker. I den sammenheng vil vi anbefale at evt. nye veitunneler i prosjektet bygges med to løp mht. at det gir langt bedre muligheter for effektiv og trygg redningsinnsats Statens vegvesen tar uttalelsen til etterretning og vil ta kontakt med Brannvesenet ifm videre detaljplanlegging og sikkerhetsvurderinger av blant annet tunneler både for kollektivtransport og annen transport. 6. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), datert 28.11.13 Direktoratet skriver at de normalt ikke har en aktiv rolle i forbindelse med denne type prosjekter. Oppfølgingsansvaret er delegert ti l henholdsvis det kommunale brannvesen som ansvarlig for å følge opp forebyggende og beredskapsmessige brannvernspørsmål og til Fylkesmannen hva angår generelle spørsmål rundt arealplanlegging og for beredskap og samfunnssikkerhet for øvrig. De forutsetter derfor at Fylkesmannen og det kommunale brannvesen blir orientert om planprosessen og gir eventuelle uttalelser. De viser i denne forbindelse ti l Retningslinjer for saksbehandling og ivaretakelse av brann og elsikkerhet i vegtunneler utgitt av Statens vegvesen og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. 6

Statens vegvesen tar uttalelsen til etterretning og vil ta kontakt både med Brannvesenet og Fylkesmannen ifm videre arealplanlegging og sikkerhetsvurderinger av planlagt veganlegg og de samfunnsmessige konsekvensene. 7. Norges Miljøvernforbund, datert 10.12.13 Norges Miljøvernforbund (NMF) anbefaler alternativ 3 Ny kollektivtunnel i nord, biltrafikk på dagens rv. 555. Siden dette alternativet prioriterer kollektivtransport og sykkel, vil det samlet sett kreve minst areal og belastninger i form av luftforurensning og klimagassutslipp. Miljøvernforbundet støtter varianten av dette forslaget med en forlenget busstunnel for kollektivfeltet til Storavatnet for å begrense inngrepene. Videre vil de påpeke at det er viktig at det gjøres eventuelle nødvendige tilpasninger slik at kollektivfeltene kan omgjøres til bybane og/eller jernbanefelt i fremtiden. De mener at samfunnet vårt ikke er tjent med å legge til rette for økt biltrafikk av hensyn til arealbehov, luftforurensning, klima og havforsuring. For å få enda mindre økning i personbiltrafikken, mener de det bør legges til rette for f.eks samkjøringsløsninger via smarttelefoner for å kunne koordinere transportbehovet slik at flere kan kjøre sammen i en bil. Statens vegvesen tar uttalelsen til etterretning. 8. Akasia del av Bergen kirkelige fellesråd, datert 10.12.13 Akasia ønsker å gjøre oppmerksom på at det er avsatt areal til gravplass i Tennebekk og de har startet planarbeidet. Det er viktig at den planlagte gravplassen blir så tilgjengelig som mulig. Da må det foreligge et godt kollektivtilbud og busstopp nær Tennebekk samt være gode muligheter for gående og syklende. De mener at Alternativ 1 kan gi en god kollektivløsning for Tennebekk, med god forbindelse til Bergen sentrum og til Loddefjord. Dette forutsetter at det blir busstopp ved Tennebekk I Liavatnet. Det er en grei løsning for sykkel både for de som kommer fra Sotra og fra Loddefjord. Statens vegvesen er kjent med at planlegges gravplass i Tennebekk. Atkomsten til gravplassen også kollektivtilgjengelighet løses som del av utbyggingen av Ringveg vest / kryssområdet ved Liavatnet. Dette er uavhengig av løsning for rv 555 mellom Storavatnet og Liavatnet. 9. Askøy kommune, datert 09.12.13 Askøy kommune, ved Arbeidsgruppe samferdsel, har i møte 3.12.2013 vurdert forslag til kommunedelplan med konsekvensutredning og ønsker å komme med følgende merknader: - Askøy kommune mener det må etableres en løsning som likestiller prioriteringen av trafikken til/fra Sotra og Askøy. - Askøy kommune anbefaler alternativ 3 variant, med forlenget kollektivtunnel fra/til Storavatnet. 7

- For Askøy kommune er det viktig at valgte kryssløsninger sikrer tilfredsstillende trafikkflyt mellom Storavatnet og Liavatnet, og mener en sammenblanding av lokaltrafikken til/fra Loddefjord og Olsvik med trafikken til/fra Askøy kan få negative konsekvenser for Askøytrafikken. Askøy kommune anbefaler derfor at vestvendte ramper i Olsvikkrysset ikke fjernes. Statens vegvesen tar uttalelsen til etterretning. I det videre planarbeidet vil forhold rundt trafikkapasitet og fremkommelighet for alle trafikantgrupper bli en sentral problemstilling. I dette inngår også vurdering av eventuelle endringer av Olsvikkrysset. 10. Fylkesmannen i Hordaland, datert 13.12.13 Fylkesmannen skriver i siste del av sin uttalelse: «Fylkesmannen er samd med kommunen når dei peikar på at kapasiteten på Puddefjordsbrua alt i dag er vanskeleg og ikkje toler særleg meir trafikk. På sikt vil det difor venteleg vere trong for ei baneutbygging mot vest (Fyllingsdalen/Loddefjord) som ikkje stel kapasitet frå Puddefjordsbrua. I ein mellombels fase må ein søke løysingar tilpassa denne kapasiteten med ulike formar for regulering av biltrafikken som til dømes køprising, innfartskontroll på Sotrabrua, sambruksfelt på vestre innfartsåre når kollektivfeltet er ferdig frå Sotrabrua til Storavatnet, og elles andre aktuelle tiltak. Uavhengig av dette vil planlegging av betre tilhøve for transportsyklistar i vestkorridoren som til dømes sykkeltunnel gjennom Lyderhorn vere i samsvar med statleg samferdslepolitikk og bør planleggast vidare. Viss det likevel vert bestemt at det skal planleggast for utvida vegkapasitet (kollektiv felt) på strekninga Storavatnet Liavatnet, finn Fylkesmannen at alternativ 3 etter ein heilskapleg vurdering er mest i samsvar med statleg areal og miljøvernpolitikk. Vi vil rå frå alternativ 1, 2 og 4. Alt 3 vil venteleg kunne godt la seg kombinera med bybane frå sentrum via Haukeland/Minde til Fyllingsdalen og vidare mot Loddefjord (jfr COWI rapport «Fremtidsperspektiver for kollektivtrafikken i Bergen vest» 02.12.13). Fylkesmannen finn det positivt at det vert utarbeida plan for betre tilhøve for transportsyklistar i vestkorridoren og at det vert planlagt vidare for realisering no. Vidare detaljplanlegging av utvida vegkapasitet med eigne kollektivfelt mellom Storavatnet og Liavatnet bør vente.» Statens vegvesen tar Fylkesmannens uttalelse til etterretning. 11. Bergen kommune, Trafikketaten, datert 10.12.13 Trafikketaten skriver følgende: 8

«Etter gjennomgang av de 4 ulike alternative løsningene, for utbedring av Fastlandssambandet Rv 555, stiller Trafikketaten seg bak både Statens vegvesen og Etat for plan og geodata sin beslutning om videre arbeid med alternativ 3 (variant). Trafikketatens forvaltningsområde blir i liten grad berørt av alle de 4 ulike alternative løsningene. I den grad kommunalt veiområde omfattes av planarbeidet skal Trafikketaten godkjenne detaljerte tekniske planer for de aktuelle endringene. Trafikketaten forventer å bli kontaktet i tilstrekkelig grad i det videre planarbeidet» Statens vegvesen tar uttalelsen til etterretning og vil ta kontakt med Trafikketaten i forbindelse med videre detaljplanlegging. 12. Bergen kommune, Vann og avløpsetaten, datert 10.12.13 Vann og avløpsetaten skriver at alle løsningene vil berøre hovedoverføringsledning for drikkevann til store deler av Bergen Vest. Det forutsettes at gjennomføringen av anleggene skjer uten avbrudd i vannforsyningen. For alternativ 1 gjør de spesielt oppmerksom på at tunnelløsningen krysser under et vannbasseng i fjellet. Del er viktig at fjellarbeider i tilknytning til veganlegget ikke skader vannbassenget. De skriver videre at løsninger for håndtering av overvann og flom må innarbeides i tidlig planfase og følges opp i anleggsfasen. Det vises til VA norm for Bergen kommune, Retningslinjer for overvannshåndtering. Vann og avløpsetaten forutsetter å bli orientert i den videre plan og prosjekteringsfasen for nødvendige avklaringer i forhold til vann og avløp. Statens vegvesen tar uttalelsen til etterretning og vil ta kontakt med Vann og avløpsetaten i forbindelse med videre detaljplanlegging. Foreløpig utsjekk av de omtalte drikkevannsanlegg viser ingen vesentlig konflikt som vil få innvirkning på mulig valg av alternativ. 13. Bergen kommune, Grønn etat, datert 11.12.13 Grønn etat påpeker at det er registrert et hjortetrekk mellom Lyderhorn og Kanadaskogen. 1 tillegg er det i kommunens grøntkart registrerte hjortetrekk mellom Lyderhorn og grøntområdene ved Vestremarka, samt østover fra Lyderhorn mot nordlige deler av Kanadaskogen (ved Tennebekktjøma). På østsiden av Lyderhorn går byfjellsgrensen nesten belt ned til eksisterende veganlegg, og kan således komme i konflikt med nytt tunellinnslag. Det er ingen registreringer av biologisk mangfold som ser ut til å komme i direkte konflikt med planarbeidet. I forhold til terreng og landskap mener Grønn etat at det er vanskelig å vurdere på dette nivået, men de anser alternativ 1 og 2 for å medføre større terrenginngrep i Vestremarka enn alternativ 3 og 4. Grønn etat mener generelt at omdisponering av LNF områder må unngås og at landskapsestetiske 9

hensyn må vektlegges i valg av nye traseer, noe som bl.a. innebærer at store fjellskjæringer må unngås så langt det lar seg gjøre. De forutsetter at landskapsvirkningene visualiseres og vurderes ved utarbeidelse av reguleringsplan. Statens vegvesen tar uttalelsen til etterretning og er enig i at det er viktig å ta landskapsestetiske hensyn i den videre detaljplanleggingen. Dette innebærer også visualisering av veganleggene og de inngrep disse anleggende medfører. 14. Hordaland fylkeskommune, fråsegn til KDP for Sotrasambandet del II Liavatnet Storavatnet i Bergen, datert 21.01.2014 Saken ble behandlet i Kultur og ressursutvalet, sak 2014/14, dato 21.01.14. De fattet følgende vedtak: 1. «Kommunedelplan for Sotrasambandet del II Storavatnet Liavatnet i Bergen kommune er eit viktig bidrag til å nå nasjonale og regionale mål om endra reisemiddelfordeling og meir miljøvenleg transport. 2. Kultur og ressursutvalet tilrår at ein eigen busstrasé i tunnell som i alternativ 3 blir lagt til grunn for vidare arbeid med reguleringsplan i samsvar med Bergen kommune og Statens vegvesen si tilråding. Dette alternativet vil gi best framkome for buss mellom Liavatnet og Storavatnet. 3. Det er svært viktig at ein får realisert ein ny kollektivterminal som legg betre til rette for bytte mellom alle kollektivliner i området. 4. Kultur og ressursutvalet tilrår at vidare detaljplanlegging gjennom reguleringsplan for parsellen Storavatnet Liavatnet blir prioritert høgt slik at ein ny kollektivtunnel gjennom Lyderhorn kan bli realisert så raskt som mogeleg.» Statens vegvesen tar vedtakets pkt 1 og 2 til etterretning. Når det gjelder omtale av pkt 3 og 4 vises det til Statens vegvesen sin generelle omtale i pkt 1. 15. Bergen kommune, Byantikvaren datert 07.02.2014 Byantikvaren skriver at planen er omfattende med 3 forskjellige trase alternativ. Byantikvaren har utarbeidet et kulturminnegrunnlag til planen. Veiutbyggingen i Bergen vest har og får store konsekvenser for kulturmiljøet og landskapet. Et eksempel er området ved Liavannet og opp mot Tennebekk har blitt endret totalt og blir videre utbygget som følge av denne planen. Byantikvaren kan likevel ikke se utfra konsekvensutredningen at noen av traseene som er utredet i forbindelse med fastlandssambandet, direkte berører noen nyere tids kulturminner. Byantikvaren har dermed ingen merknader til planen. Statens vegvesen tar uttalelsen fra Byantikvaren til etterretning. 10

2.3 Private merknader 2.3.1 Kryssområdet ved Storavatnet Ørjebekk 16. Salutaris Eiendom AS, datert 22.11.13 Salutaris Eiendom AS besitter juridiske avtale og utviklingsrettigheter på vegne av familien Fasmer, v/fullmakt til Hendrik Fasmer, Alvøveien 130, 5179 Godvik for del av eiendommen gnr 124, bnr 1 på Godvik, Bergen. Salutaris Eiendom sine merknader gjelder del av eiendommen gnr 124, bnr 1 på Godvik, Bergen (se kart under) som berøres av kommunedelplanen for rv 555 Storavatnet Liavatnet, hvor de særskilt vil anmode planmyndighet om å legge til rette for en snarlig god og hensiktmessig vegutløsning/tilkomst til tomten uten å berøre tomtegrensene. IKL 14 Kart over tomten med adresse Godviksvingene De viser til arealbruk i vedtatt kommunedelplan der store deler av eiendommen er avsatt til næringsvirksomhet (felt IKL 14). De peker på god beliggenhet i forhold til infrastruktur, godt samsvar med overordnede retningslinjer for næringsetablering, stor markedsverdi godt profilert mot hovedvegsystem m.m. De mener videre at tomten vil ha et betydelig erstatningskrav hengende ved seg ved ekspropriasjon mv. De har følgende anmodning til slutt: «Som konkret forslag så vil vi anmode om at SVV og lokal planmyndighet i sitt KDP arbeide finner gode løsninger for tomten i form av en snarlig, hensiktsmessig og god vegutløsning for eiendommen, og at vi kan iverksette tiltak for snarlig videre utvikling av eiendommen innen fastsatt byggeformål IKL 14. Vi vil i samme ekspedisjon anmode lokal planmyndighet til å avsette øvrige tomteareal på ca 10,5 dekar til byggeområde med samme formål. (IKL 14).» 11

Vegvesenets kommentar Salutaris Eiendom sitt område ligger i hovedsak innenfor planområdet knyttet til det pågående reguleringsarbeidet for rv 555 på strekningen Kolltveit Storavatnet og vil bli berørt av planlagt veganlegg ifm kryssutformingen ved Storavatnet. Men valg av traséløsning i kommunedelplanen for strekningen Storavatnet Liavatnet vil også få innvirkning på denne eiendommen. Det er vanskelig nå å kunne imøtekomme selskapets anmodning om snarlig løsning for denne tomten. Eiendommen blir berørt av nytt veganlegg, men omfanget er blant annet avhengig av valg av traséalternativ på strekningen Storavatnet Liavatnet. Når det gjelder ønsket om å innlemme øvrige tomteareal til byggeområde IKL 14, må det være en sak for Bergen kommune ifm vurdering av arealbruken i området. 17. Åse Karin Spjeld på vegne av grunneiere av utbyggingseiendommene gnr 123, bnr 11, 159, 160, 84 og 135 i Storavatn / Ørjebekkområdet, datert 06.12.13 Deres eiendommer ligger i kryssområdet ved Storavatnet som er direkte berørt av reguleringsarbeidet i del 1 i Sotrasambandet, Kolltveit Storavatnet. De vil også bli berørt av planene for rv 555 mellom Storavatnet og Liavatnet. De anbefaler det alternativet i KDP for Storavatnet Liavatnet som gir minst inngrep i deres eiendommer slik planene viser nå. Det betyr at de går for planen i alternativ 3 eller alternativ 4 og terminal/ og parkering på lokalisering B i henhold til plankartene. Avslutningsvis viser de til alle merknadene de har hatt ifm planlegging av strekningen Kolltveit Storavatnet og peker på at lang tunnel mellom Drotningsvik og Liavatnet ville vært best og spart beboerne i Ørjebekk og Loddefjordområdet for forurensning og støy. 18. Åse Karin Spjeld på vegne av boligeiere i Ørjebekkområdet, gnr 123, bnr 86, 214, 85 og 254, datert 06.12.13 Deres 4 boligeiendommer ligger i kryssområdet ved Storavannet som også er direkte berørt av del 1 i Sotrasambandet, Kolltveit Storavannet. De slutter seg til planenes alternativ 3 eller 4 med plassering av terminal/parkering på pkt B slik plankartene viser nå. De er klar over at plassering av terminal/og parkering er med i plan 1 Kolltveit Storavannet,men plassering er ikke avgjort pr i dag. Plassering av terminal er av meget stor betydning for dem da de bor i boliger som ligger akkurat der hvor terminal A er planlagt. Ellers er merknaden likelydende som i merknaden over. Statens vegvesen vil innledningsvis si at det blir ikke noen omkamp på prinsippløsning for veganlegget nå. I det pågående reguleringsarbeidet for strekningen Kolltveit Storavatnet følger vi opp prinsippløsninger i Ørjebekkområdet slik de er vist i vedtatt kommunedelplan for denne strekningen. Det kan også nevnes at det er innledet et samarbeid både med grunneiere og deres utbyggere i det pågående reguleringsarbeidet for å kunne samordne løsninger best mulig. 12

Når det gjelder forhold til forslag til kommunedelplan for strekningen Storavatnet Liavatnet, tar vi merknadene fra Åse Karin Spjeld med flere til etterretning. Vi viser for øvrig til vegvesenets generelle merknader til planforslaget. 2.3.2 Tjønnveien Loddefjord 19. Tjønnveien borettslag og Storavatnet Terrasse datert 23.04.13 og tilleggsbrev datert 06.11.13 Tjønnvegen borettslag der det bor ca 600 mennesker, har laget en omfattende merknad først i april 2013 da planforslaget ble oversendt til Bergen kommune, og siden ifm den offentlige høringen av planforslaget i november/desember 2013. De skriver innledningsvis litt om historien og den trafikkutviklingen som har vært i deres nærområde. Tjønnveien Borettslag ble etablert i 1973 74, før motorveien RV 555 ble bygd. Til da hadde borettslaget vært et fredelig sted å bo i. Seinere er Askøybroen bygget, folketallet på de to store øyene i vest har økt enormt, og antall biler langs traseen er mangedoblet. Ingen som bor i Tjønnveien borettslag kunne forutse den enorme trafikkutviklingen som skulle komme. Storavatnet Terrasse ble bygd i 2011 2012 med dagens veganlegg og dagens trafikkmengde som nærmeste nabo. De peker på at to av de tre tunene Tjønnveien borettslag består av, er sterkt eksponert for støy og støvforurensning noe som har ført til helsebelastninger for beboerne i disse tunene. De skriver videre «Vi som bor i disse områdene mener at våre bomiljø er verdifulle, og er villig til å kjempe for dem, ikke bare for å bevare dem, men for å påvirke Bergen Kommune til å finne løsninger for planområdet Storavatnet Liavatnet, for å avbøte noen av konsekvensene av den enorme trafikkøkningen de seinere årene, og den som vil komme. Samtidig vil vi kjempe for et trasévalg som gir Loddefjorddalen «pusterom». Loddefjord dalen er i dag Bergens mest belastede område når det gjelder luftforurensning, ifølge «Lyderhorn». (Lokalavis for Loddefjord/Laksevåg, fredag 12. april) Målingene overskrider verdiene som er registrert på Danmarksplass.» De mener at det ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til bomiljøet langs dagens vegsystem i Loddefjordområdet under planleggingen av de nye traséalternativene. I sin merknad drøfter de nøye gjennom alle traséalternativene og konkluderer med at Tjønnveien Borettslag og Storavatnet Terrasse vurderer alternativ 1 som en meget god løsning for bomiljøet i hele planområdet. De mener at dette alternativet løses best trafikk og miljøutfordringene i hele planområdet. Alternativ 2 er deres andrevalg, mens de mener at alt 3, alt 3 variant og alt 4 er helt uakseptable med hensyn til bomiljø. 13

I sin tilleggsmerknad datert 06.11.13 kommenterer de først og fremst fagetaten i Bergen kommune sin anbefaling av alt 3 variant i forhold til alt 1 som de mener tar best vare på bomiljøet. De er skuffet og føler seg oversett fordi de mener at dette alternativ overhode ikke tar hensyn til beboerne i området. Imidlertid har de fortsatt tillit til at fagetat og byråd er åpne for å la de innspillene som kommer i høringsrunden telle med når konklusjoner skal trekkes. De mener videre at det er feil at det ikke er foretatt målinger av støy, støv og gasser i deres bomiljø i forbindelse med kommunedelplanarbeidet. De mener videre at med bedre veganlegg der flaskehalsene er fjernet, økes snitthastigheten på biltrafikken med høyere støy og luftforurensning og økt belastning på bomiljøet som resultat. De viser også til økt støybelastning på friluftsområdene og turvegen langs Storavatnet. De protesterer mot at man ønsker å bygge tunnel for kollektivtransporten framfor å bygge tunnel for biltrafikken forbi deres nærområde. De appellerer avslutningsvis til politikerne i Bergen at de må ta hensyn til bomiljø og trivsel for de som bor i området og velge alternativ 1 som løsning. Vegvesenets kommentar Statens vegvesen er enig i at alternativ 1 og 2 er bedre enn alt 3, 3 var og 4 i forhold til bomiljø for dem som bor inntil rv 555 mellom Storavatnkrysset og Lyderhorntunnelen, noe også planrapporten kapittel 4.3 Nærmiljø og friluftsliv dokumenterer. I Loddefjordalen og i Loddefjord sentrum vil derimot alternativ 1 og 2 gi noe mer trafikk og en viss økning i støy og luftforurensning fordi dagens rv 555 og del av (alt1) eller hele (alt 2) dagens Lyderhorntunnel blir stengt for biltrafikk og rampene fra Olsvikkrysset mot rv 555 blir derfor borte. Dette medfører at en stor andel av lokaltrafikken fra Olsvik og Kjøkkelvik som skal til og fra Bergen, vil kjøre forbi Loddefjord i alt 1 og 2. I alt 1 vil det også måtte etableres kollektivfelt langs vegen i Loddefjordalen fram til planlagt kollektivtunnel noe som medfører ytterligere areal og terrenginngrep i området. Så de alternativene som gir gode forbedringer i enkelte bomiljø, vil medføre noe dårligere bomiljøforhold i andre områder. Valg av alternativ er hele tiden en avveiing av ulike interesser og overordna målsettinger. Statens vegvesen har forståelse for merknaden fra Tjønnveien borettslag. Dette boligområdet ble etablert i en tid med lite trafikk før hovedvegsystemene spesielt mot Askøy ble bygget ut. De støyreduserende tiltakene som er gjort i dette området, er ikke helt i samsvar med dagens krav til slike tiltak og baseres på en lavere trafikkmengde. I forbindelse med det planlagte veganlegget mellom Storavatnet og Liavatnet, vil det bli stilt krav til å utføre avbøtende tiltak både når det gjelder støy og luftforurensning i samsvar med gjeldende lover og regelverk. Det fører til at man i forbindelse med byggingen av veganlegget, også må gjøre tiltak både langs veganleggene og lokalt med fasadetiltak og lokal avskjerming i boligområdet som bedrer bomiljøet i området. Det er blant annet satt krav i planbestemmelsene pkt 4 3 Miljøkvalitet der både krav til støy og luftforurensning er omtalt. Endelig utforming av skjermende miljøtiltak skal avklares i den videre detaljplanleggingen i reguleringsplanen. Når det gjelder del av merknad der de mener at det er feil at det ikke er foretatt målinger av støy, støv og gasser i deres bomiljø i forbindelse med kommunedelplanarbeidet og at det ikke er tatt hensyn til økt trafikk og økt hastighet, vil Statens vegvesen bemerke følgende: Kommunedelplan er en overordna plan som skal avklare trasévalg og prinsippløsninger. I den forbindelse er det utført overordna støy og luftforurensningsbergeninger basert på 14

prognoser for trafikkmengde i dette tilfelle i 2030 og fartsgrense som er 80 km/t her. Dette er omtalt i kapittel 4.3 Nærmiljø og friluftsliv, pkt 4.3.5 og 4.3.6. Mer detaljerte støyberegninger og beregninger av luftforurensning utføres i reguleringsplanfasen som grunnlag for vurdering og utforming av de konkrete tiltak som skal reguleres og utføres som del av vegutbyggingen. 15