Årsrapport 2003. for. Senter for atferdsforskning

Årsrapport 2003 for Senter for atferdsforskning

1 VISJON OG MÅL 1 1.1 Visjon...1 1.2 Mål...1 1.2.1 Senterets mål og satsingsområder... 1 1.3 Oversikt over formålskodene...2 2 PRESENTASJON AV SENTERET OG KORT OM ÅRET SOM ER GÅTT 3 2.1 Kort presentasjon av senteret...3 2.2 Senterets organisasjon og tjenesteprofil...4 2.2.1 Organisasjonskart... 4 2.2.2 Avdelingsvis personellstatus pr. 31.12.03... 4 2.2.3 Fordeling av senterets årsverksforbruk... 5 2.2.4 Geografisk fordeling av årsverksforbruk... 5 2.3 Arbeidsprofil, arbeidsmåter, organisering m.m....5 2.4 Spesielle forhold i 2003...6 3 RESULTATRAPPORTERING 8 3.1 Spesialpedagogisk bistand (målområde 1)...8 3.2 Innhenting, systematisering og videreutvikling av spesialpedagogisk kompetanse (målområde 2)...8 3.2.1 Kompetanseutvikling (21)... 8 3.2.2 Samarbeid med andre fagmiljø (22)... 13 3.2.3 Læremiddelutvikling (23)... 13 3.3 Kompetansespredning (målområde 3)...14 3.3.1 Kurs for fagfolk, brukere, foresatte m.m. (31)... 14 3.3.2 Kompetanse- og informasjonsspredning (32)... 14 4 ØKONOMI 15 4.1 Senterets regnskap...15 5 ANDRE FORHOLD 16 5.1 Sykefravær...16 5.2 Arbeid med helse-, miljø og sikkerhet og internkontroll...16 5.2.1 HMS-arbeid (inkl. AMU-arbeidet)... 16 5.2.2 Data- og personvernsikkerhet... 16 6 OPPSUMMERING 17

1 Visjon og mål 1.1 Visjon Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet sikrar eit likeverdig, lokalt basert opplæringstilbod for alle, på brukarane sine premissar, gjennom høg spesialpedagogisk kompetanse i eit nasjonalt nettverk. 1.2 Mål OVERORDNET MÅL Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal gje rettleiing og støtte til dei opplæringsansvarlege instansane i kommunar og fylkeskommunar, slik at barn, unge og vaksne med store og særskilde opplæringsbehov vert sikra eit forsvarleg opplærings- og utviklingstilbod. HOVEDMÅL 1. Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal gje fagleg spesialpedagogisk bistand på høgt nivå i eit nært og forpliktande samarbeid med oppdragsgjevarar på det kommunale nivået. 2. Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal, i nær tilknyting til praksisfeltet, innhente, systematisere og vidareutvikle spesialpedagogisk kompetanse gjennom eit målretta forsøks-, forskings- og utviklingsarbeid i eit organisert samarbeid med universitet, høgskolar og andre samarbeidspartnarar. 3. Det statlege spesialpedagogiske støttesystemet skal formidle spesialpedagogisk kompetanse som kjem brukarar med store og særskilde behov, pårørande, lærarar og andre fagfolk i lokalmiljøet og utdanningssystemet, samt samarbeidspartnarar til nytte. I tillegg til desse måla vil dei statlege spesialpedagogiske sentra for hørselshemma ha som mål å sikre skole- og miljøtilbod for teiknspråklege elevar i grunnskole og vidaregåande opplæring, etter avtale med oppdragsgjevar, samt å leggje til rette for sosiale møteplassar. Det nasjonale kompetansesystemet for døvblindfødde og døvblindblitte har som mål å vidareutvikle eit samordna og brukarretta heilskapleg tilbod på helse-, sosial- og opplæringssektoren sine områder. Alle dei statlege sentra har eit ansvar for å ivareta oppgåvene under overordna mål i høve til barn, unge og vaksne med samisk språk- og kulturbakgrunn. 1.2.1 Senterets mål og satsingsområder Med utgangspunkt i visjon, overordnet mål, hovedmål og strategi for det statlige spesialpedagogiske støttesystemet har Senter for atferdsforskning (SAF) hatt følgende mål for 2003: MÅL A SAF skal bidra til generering av kunnskap og konsepter som vil være til nytte for praksisfeltet og som på sikt kan bidra til å redusere omfanget av sosiale og emosjonelle vansker i barnehage og skole. 1

MÅL B SAF skal formidle forskningsbasert kompetanse på ulike måter slik at dette kommer våre forskjellige målgrupper til nytte. 1.3 Oversikt over formålskodene Statlig spesialpedagogisk støttesystem har utviklet et system med formålskoder som bygger på støttesystemets tre hovedmål (fire for hørselsentrene). Disse formålskodene brukes gjennomgående i sentrenes planarbeid, ved tjenesteregistrering og i årsmeldingens resultatrapportering (kap. 3). Under gjengis en oversikt over formålskodene. Målområde 1 Spesialpedagogisk bistand 11 Utredning, rådgivning og konsultasjon 111 Utredninger 112 Rådgivning 113 Konsultasjon Målområde 2 Kompetanseutvikling Målområde 3 Kompetansespredning 21 Kompetanseutvikling 31 Kurs for fagfolk, brukere, foresatte og pårørende 211 Forskning 311 Kurs / konferanser for samarbeidspartnere 212 Forsøks- og utviklingsarbeid 213 Utdanningsprosjekter 312 Undervisning / foredrag 214 Kompetanseutvikling av eget 313 Individuell opplæring / kurs for personale brukere 215 Evaluering av tjenester 314 Kurs for grupper av brukere 315 Kurs for foresatte/pårørende 316 Tegnspråkopplæring for foreldre 12 Nettverksarbeid 22 Samarbeid med andre fagmiljø 32 Kompetanse- og informasjonsspredning 121 Samarbeid med barnehager, skoler, PPT m.m. 221 Samarbeid med universitet og høgskoler 321 Studieveiledning / studenter i praksis 122 Samarbeid med helsevesen og sosialmedisinske institusjoner 222 Samarbeid med internasjonale fagmiljø 322 Ekskursjoner og studiebesøk til senteret 123 Samarbeid innen egen virksomhet 323 Fagbibliotek 124 Samarbeid med 324 Faglige publikasjoner brukerorganisasjoner 325 Informasjonsarbeid 19 Annen spesialpedagogisk 23 Læremiddelutvikling 33 Læremiddelformidling bistand 191 Internasjonalt bistandsarbeid 192 Brukernettverk 193 Sakkyndighetsarbeid 194 Miljøtilbud 231 Tilpassing av læremidler 232 Utvikling av læremidler 331 Produksjon av læremidler 332 Formidling av læremidler 333 Læremiddelsamling Målområde 4 (for hørselsentrene) Skole og miljøtilbud (opplæring) 41 Opplæring 42 Skolefritidsordning og fritidsaktiviteter 411 Helårsopplæring 421 Skolefritidsordning - av førskolebarn (4111) - for førskolebarn (4211) - av grunnskoleelever (4112) - for grunnskoleelever (4212) - av elever i vg. skoler (4113) 422 Fritidsaktiviteter - av voksne (4114) - for førskolebarn (4221) 412 Deltidsopplæring - for grunnskoleelever (4222) - av førskolebarn (4121) - for elever i vg. skoler (4223) - av grunnskoleelever (4122) - av elever i vg. skoler (4123) - av voksne (4124) 43 Elevhjem 431 Elevhjem på helårsbasis - for førskolebarn (4311) - for grunnskoleelever (4312) - for elever i vg. skoler (4313) 432 Elevhjem på deltidsbasis - for førskolebarn (4321) - for grunnskoleelever (4322) - for elever i vg. skoler (4323) 2

2 Presentasjon av senteret og kort om året som er gått 2.1 Kort presentasjon av senteret Senter for atferdsforskning (SAF) er et statlig spesialpedagogisk kompetansesenter innen temaområdet sosiale og emosjonelle vansker. Det er organisert som en enhet på avdelingsnivå i Høgskolen i Stavanger (HiS), underlagt høgskolens styre. Senteret har inntil utgangen av 2003 hatt eget senterstyre. SAF rapporterer til Styret for statlig spesialpedagogisk støttesystem om kompetansesenterformål. Senteret ledes av senterleder som har både faglig og administrativt ansvar. De faglig ansatte er fordelt på to seksjoner med hver sin seksjonsleder. Fra 01.01.04 er HiS omorganisert til tre fakultet. SAF tilhører Det humanistiske fakultet. Senterstyret, som nå er avviklet, vil bli erstattet av et rådgivende organ. SAF får årlige budsjettmidler over høgskolekapitlet. I tillegg utgjør eksterne midler en stor del av senterets budsjett. Arbeidsformer SAF skiller mellom oppgaver som skal ivareta senterets nasjonale kompetansesenterfunksjon og høgskolerelaterte oppgaver. Kompetansesenterarbeidet dekkes av de faste økonomiske tildelingene mens undervisnings- og veiledningsoppdrag for ulike avdelinger i høgskolen medfører en overføring av økonomiske midler fra de aktuelle avdelingene. Senteret har i stor grad fortsatt med samme arbeidsformer som før: Vektlegging på forskning, formidling og kompetansehevende prosjekter med utgangspunkt i en systemisk tilnærming. Innsatsen har vært rettet mot skoler og barnehager, PPT, barnevern og i noen grad fritidssektoren. Spesielt har skolen og PP-tjenesten stått i fokus. Senteret har siden 1999 hatt landsdekkende funksjon som kompetansesenter og har deltatt i landsomfattende oppgaver i samarbeid med Læringssenteret. I 2003 har antimobbeprogrammet Zero vært et slikt prosjekt. Det startet opp våren 2003 og gjennomføres skoleåret 2003-2004 ved 183 skoler. SAF har et spesielt ansvar for forskning og formidling innenfor fagfeltet. Kapasitet Senteret har fått tildelt totalt 17 stillinger til kompetansesentervirksomhet, hvorav 2 er merkantile. Pr. desember 2003 var det fast tilsetting i 15 av disse stillingene. Tar en med også de som er tilsatt for andre midler, var det pr 31.12.03 tilsatt 27 personer, tilsvarende 23,8 heltidsstillinger. I tillegg kommer ca. 40 ressurspersoner som er deltidsengasjert for å arbeide med prosjektet Zero. Totalt har det blitt utført 25,9 årsverk ved senteret i 2003. I tillegg til dette kommer tjenester på høgskolen som blir utført av fellesadministrasjonen, bibliotekstjenesten, drifts- og IT-avdelingen. Renholdsarbeidet er ikke tatt med. SAF leier meget gode kontorlokaler på Åsen i Stavanger, ca 3 km fra høgskoleområdet. Alle kontorene er i bruk, og det kan bli trangt om plassen dersom aktiviteten ved senteret skal økes ytterligere. I 2005 er det planlagt at SAF skal flytte inn i høgskolens lokaler. 3

2.2 Senterets organisasjon og tjenesteprofil 2.2.1 Organisasjonskart SAF s organisasjonskart Styret HiS Styret statped Styret SAF Senterleder SAF Adm. seksjon Seksjonsleder Informasjons konsulent Lederteam Senter- og seksjonsledere Seksjon A Seksjonsleder Seksjon B Seksjonsleder 2.2.2. Avdelingsvis personellstatus pr. 31.12.03 Oversikten under omfatter personale tilsatt pr. 31.12.03 Avdeling Antall årsverk Hjelpe- og støttefunksjoner Fagstillinger Sum årsverk Avdeling 1 Nettverk og læring 9,3 9,3 Avdeling 2 - Intervensjonsseksjonen 10,9 10,9 Fellestjenester / 3,8 3,8 administrasjonsavdeling Sum 20,2 3,8 24,0 Kommentar: Tabellen viser situasjonen pr 31.12.03 og omfatter alle tilsatte uavhengig av tilsettingsforhold. I tillegg har senteret en lærling. Lønnede permisjoner er tatt med, permisjon uten lønn er ikke tatt med. 4

2.2.3 Fordeling av senterets årsverksforbruk Oversikten viser det samlede forbruk av totale personalressurser i løpet av året og fordeling på senterets tjenesteområder og sykefravær/permisjoner. Tjenesteområde m.m. Årsverk %- andel 11 Utredning, rådgivning og konsultasjon 0 0 12 Nettverksarbeid 0 0 19 Annen spesialpedagogisk bistand 0 0 21 Kompetanseutvikling 11,9 46 22 Samarbeid med andre fagmiljø 0 0 23 Læremiddelutvikling 1,0 4 29 Annen kompetanseutvikling 0 0 31 Kurs for fagfolk og brukere 5,0 19 32 Kompetanse- og informasjonsspredning 8,0 31 33 Læremiddelformidling 0 0 39 Annen kompetansespredning 0 0 Sykefravær og permisjoner 0 0 SUM 25,9 100% Kommentar: Sykefravær og permisjoner omfatter sykefravær over 14 dager hvor det ikke er satt inn vikar samt permisjoner med lønn. 2.2.4 Geografisk fordeling av årsverksforbruk Gjennom landsdekkende oppdrag og formidling yter senteret tjenester til alle fylker. Antimobbeprogrammet Zero er et godt eksempel på et slikt arbeid. Dette er et program som er utviklet med støtte fra Læringssenteret. Programmet er tilbudt til alle grunnskoler i landet gjennom Læringssenteret. 183 skoler deltar i opplegget skoleåret 2003-2004. Gjennom nettstedene www. spespedtorget.no og www.his.no/saf publiserer SAF fagstoff med et bredt nedslagsfelt, likeså i nasjonale og internasjonale tidsskrifter. Senteret gir også tjenesteyting i form av kurs og veiledning i prosjekter til alle fylker. Det er ikke mulig å gi like mye hvert år til alle, men over tid forsøker vi å få dette til. 2.3 Arbeidsprofil, arbeidsmåter, organisering m.m. Senterets arbeidsområde er sosiale og emosjonelle vansker spesielt med tanke på barn og unge. Innenfor dette området skal det ytes tjenester over hele landet. Dette gjøres etter avtaler med r og fylkesr, gjennom informasjons- og forskningsopplegg som kan komme alle til gode, og i form av nasjonale utviklingsoppgaver etter avtale med Læringssenteret og UFD. Zero - SAF s program mot mobbing, som gjennomføres på oppdrag fra Læringssenteret, har preget arbeidet ved senteret sterkt i 2003. Gjennom Zero har det vært samarbeid med flere fagmiljøer og fagpersoner, deriblant andre kompetansesentre innen støttesystemet. I tillegg til arbeidet innen det spesialpedagogiske støttesystemet, arbeider senteret med oppgaver som undervisning og veiledning ved Høgskolen i Stavanger (HiS). Senteret har en viktig oppgave i utviklingen av det spesialpedagogiske feltet på HiS. Høgskolen har i 2003 fått 5

rett til å tildele doktorgrad innen spesialpedagogikk, og det første kullet med doktorgradsstudenter startet opp høsten 03. Senteret er med i arbeidet med å gjennomføre doktorgradsprogrammet. Senteret drar nytte av et godt internasjonalt faglig nettverk og har ansatt to personer fra utenlandske universiteter i professor II-stillinger. Senterets ansvarsområde er omfattende og sammensatt, men alle oppgavene tar utgangspunkt i temaområdet sosiale og emosjonelle vansker blant barn og unge. Ved å se på oppgavene i sammenheng mener vi at kontakten med praksisfeltet og arbeidet i høgskolen kan støtte og forsterke hverandre. SAF har et vesentlig ansvar for forskning om sosiale og emosjonelle vansker. Tematisk er forskningen knyttet til senterets tjenesteprofil, og det legges vekt på praktisk anvendelse av forskningen. Samarbeidsrelasjoner til kolleger i inn- og utland er i stor grad motivert av praktisk nytte i et forsker til forsker - perspektiv. Det arbeides i et godt faglig nettverk både nasjonalt og internasjonalt. Et viktig perspektiv er å knytte tettere bånd mellom arbeidet i skoler, barnehager og forskning. SAF legger stor vekt på å arbeide for samarbeid om FoU-virksomhet mellom praksisfeltet, høgskoler og universitet. Publiseringskanaler er norskspråklige bøker og artikler, bruk av web, forelesninger og kurs. I tillegg er internasjonal publisering en del av den faglige strategien ved senteret, både i form av artikler i faglige tidsskrift, i deltakelse på konferanser og ved nettverksarbeid med samarbeidsparter. 2.4 Spesielle forhold i 2003 I 2002 implementerte senteret ny organisasjonsplan. Tre av de faglig ansatte har fått oppgaver som mellomledere; en administrasjonsleder og to faglige mellomledere med ansvar for hver sin seksjon. Fagpersonalet er fordelt på de to seksjonene. Senterleder har det overordnede faglige og administrative ansvaret for senterdriften. Det er oppnevnt assisterende senterleder. Senteret har i 2003 gjennomført en intern evaluering av omorganiseringen. Denne ga grunnlag for videreføring. Høgskolen i Stavanger har i løpet av 2003 vedtatt ny organisering, som innebærer at de 7 gamle avdelingene blir omorganisert til 3 nye fakultet. SAF er vedtatt plassert i Det humanistiske fakultet, på linje med instituttene og Senter for leseforsking. Faglig arbeid av særlig strategisk betydning: -Oppstart av doktorgradsutdanning i spesialpedagogikk ved HIS, i samarbeid med Senter for leseforskning og Avdeling for lærerutdanning. -Zero, nasjonalt program mot mobbing som ble startet opp med 183 skoler. For gjennomføring av Zero, er det etablert et nettverk med ca 40 faglige ressurspersoner som bistår SAF i arbeidet med skolene. Programmet følges opp forskningsmessig for vurdering av effekt. -ConnectOSLO startet opp med hovedprosjektet, der 12 skoler deltar. Utviklingsarbeidet i skolene følges opp av et omfattende forskningsdesign for å vurdere effekter. -Forskningsrådet har vedtatt å gi støtte til Precon-prosjektet som startes opp i 04. 6

-OECD har startet opp et arbeid for å redusere mobbing og vold i skolen. SAF har bistått OECD i forarbeidet, og OECD har besluttet å gi SAF og norske myndigheter ansvar for oppstartkonferansen for programmet. Denne legges til Stavanger høsten 04. 7

3 Resultatrapportering 3.1 Spesialpedagogisk bistand (målområde 1) Senteret tar ikke imot elever til utredning og undervisning. I noen saker har en deltatt i drøftinger på mer generell basis, og ved en del samtaler med foreldre og fagpersoner som har tatt kontakt. Senteret deltar i mange prosjekter der målet er utvikling av kompetanse i skoler og barnehager, men dette er tatt med under punkt 3.2 nedenfor. 3.2 Innhenting, systematisering og videreutvikling av spesialpedagogisk kompetanse (målområde 2) 3.2.1 Kompetanseutvikling (21) Beskrivelse av forskningsprosjekt (211) (tittel, problemstilling, samarbeidspart, rolle i prosjektet etc.) Oppstart av prosjekt Beregnet avsluttet Tittel Problemstilling Prosjektansvarlig Læringsmiljø, mestring og sosiale og emosjonelle vansker Doktorgradsarbeid som belyser sammenhengene mellom ungdomsskoleelevers opplevelse av læringsmiljøet, deres mestringsstiler og sosiale og emosjonelle vansker SAF 2004 Opplevd lærersikkerhet Teacher Certainty Marginalisering Språk og atferd Idrett og sosialmoralsk atferd Jobbatferd og endring Vanskelige klasser Skalautvikling og studie av forhold som påvirker læreres opplevelse av egen sikkerhet i forhold til yrkesutøvelse Studie av faktorer i skolehverdagen som har sammenheng med marginalisering av elever. Vurdere sammenhengen mellom språk og atferd, og hvordan denne kommer til uttrykk hos førskolebarn i alder 3-5 år. I pilotprosjektet vil vi finne fram til kartleggings instrument som kan belyse dette. Doktorgr.arbeid; Studie av forhold som påvirker unge idrettsutøveres sosial moralske atferd på idrettsbanen Doktorgr.arbeid; Studie av forhold som har sammenheng med endring i forbindelse med et nasjonalt innovasjonsprogram. Doktorgr.arbeid; Studere betingelser på klassenivå og på individnivå i sammenheng med disiplinproblemer/ vanskelige klasser SAF 1999 2003 SAF 2005 SAF 2004, evt 2005 SAF 2004 SAF 2004 SAF 2006 8

Utvikling av profesjonell sikkerhet /usikkerhet i relasjon til elever med sosiale og/eller emosjonelle vansker Barnevernboka 2006 Nettverk og psykisk helse Oppvekstprosjektet Det tause barnet Emosjonell utvikling blant nyutdannede lærere Depressive symptomer hos ungdom med flerkulturell tilhørighet (foreløpig tittel) Parental disillusionment with schools (arbeidstittel). Inkludering i skolen Tackling Violence in Schools: A question of effort an commitment? Longitudinell studie som følger høgskole studenter fra å være lærerstudent til å bli kvalifisert lærer. Studerer utvikling av profesjonalitet i relasjoner med elever som oppleves å ha sosiale/emosjonelle vansker samtidig som relevansen av utdanningen for yrkesutøvelsen blir studert. Utvikling i norsk barnevern og aktuelle tema Forskningsprosjekt om forbindelser mellom ungdoms opplevelse av foreldres oppdragelseskvaliteter og sosialt støttenettverk og psykososiale problemer. Tverretatlig oppvekstsprosjekt som involverer hele oppvekstsektoren i Eigersund Doktorgr.arbeid; Det tause barnet i barnehage/skole og hjem. Case-studie av barn og unge med selektiv mutisme Doktorgr.arbeid; Et multimetodisk longitudinelt studie av hvordan følelser påvirker den nyutdannede lærerens yrkesutøvelse. Doktorgr.arbeid; Hvordan spiller den etniske komponenten med i identitetsutviklingen og påvirker depressive symptomer? Doktorgr.arbeid; Forskningsprosjekt som omhandler skole hjem samarbeid med særlig vekt på foreldre som ikke opplever at deres interesser blir ivaretatt av skolen. Doktorgr.arbeid; Foreldrenes sosio økonomiske status og Barnets inkludering i skolen (foreløpig tittel) Hovedfagsoppgave basert på erfaringer fra deltakelse I EU-programmet Connect: Tackling Violence in Schools. ConnectOslo Pilot Pilotprosjekt 2002-2003 med 4 skoler i Oslo for å utvikle nytt, bredt program for redusere problematferd i skolen. ConnectOslo Hovedprosjekt med 14 skoler +kontrollgruppe 2003-2004 og 2004-2005 SAF/LU 2001 2004 SAF 2003 2006 SAF 2003 Eigersund/SAF 2003 SAF 2005 SAF 2005 SAF 2008 SAF 2005 SAF 2003 2007 2004 2002 2003 2003 2005 med mulighet for forlengelse (longitudinell e studier) 9

Tverrfaglig samarbeid rundt skolestart,- evalueringsoppdrag ZERO SAF s program mot mobbing Preconditions for learning in a school for all (PRECON-prosjektet) Teacher Priorities and Beliefs Programimplementering VISTA Violence in Schools Training Activity (Videreføring av Connect EU) Kartlegging og evaluering av tiltak og erfaringer som gjøres av ulike personalgrupper i forb. ved skolestart ved tre grunnskoler (overgang barnehage skole) Studie av programeffekt og studie av sammenhenger mellom mobbing og individ/miljøforhold En flermetodisk studie av inkludering og atferdsvansker i 8. klasse. Studien omfatter spørreundersøkelse våren 04 samt intervensjonstiltak med effektstudier. Doktorgr.arbeid: En komparativ dr.grads studie med fokus på førskolelærere og lærere sin forståelse av barn/elever, håndtering av atferd, praksis og selvvurdering av utført arbeid En studie av implementeringsarbeidet i seks skoler i forbindelse med Zero-programmet Utvikle et kurskonsept av en ukes varighet for beslutningstakere I skolesektoren vedr arbeid mot vold, mobbing og annen antisocial atferd I skolen SAF / Oslo SAF / Læringssenteret 2002 2003 2002 2004 med mulighet for forlengelse SAF 2003 2007 SAF 2003 2010 SAF 2003 2004 SAF (EU-nettverket koordinert av University of Surrey, UK) Deltakende personer i eu fra Irland, UK, Bulgaria, Belgia, Spania, Finland, Norge 2003 2005 Kommentar: Prosjekter med klar forskningstilknytning Beskrivelse av Utviklingsprosjekt (212) (tittel, problemstilling, samarbeidspart, rolle i prosjektet etc.) Prosjekttittel Problemstilling Prosjektansva rlig Kompetanseutvikling og Kompetanseutvikling og SAF / Eigersund veiledning veiledning for personale i barnehage og pp-tjenesten i Eigersund Kompetanseoppbygging og veiledning Tilpasset opplæring for barnehage og barnetrinnet i Hå Kompetanseoppbygging og veiledning for ressursteam i Ullensaker Kompetanse og veiledning til styringsgruppen og opplæring SAF / Ullensaker SAF / Hå Oppstart av prosjekt Beregnet avsluttet 2002 2004 med mulighet for forlengelse 2002 2003 2002 2005 God start God start God start Håndbok I klasseledelse Klasseledelse og klassemljø Klasseledelse og kollegaveiledning Klasseledelse og kollegaveiledning Utvikling og implementering av håndbok i klasseledelse SAF/ Aurdal, Lærdal og Årdal r SAF / Mandal regionen SAF / Rygge SAF/Fræna 2002 2003 2000 2003 2002 2003 2003 2004 10

Nettverksarbeid Språkvansker TRAS Nettverksarbeid i Nord- Norge Leseutvikling og sosial mestring. Case-studie Tidlig registrering av språkutvikling SAF og tyngdepunktkontorer (Statped) i Nord- Norge SAF/SLF SAF /SLF/ Bredtvedt- og Eikelund kompetansesentre / ISP-UiO Saf fast medlem i nettverket 2003 med mulighet for forlengelse 2003 med mulighet for forlengelse Mobbing Utvikling av tiltaksprogram mot mobing for videregående skole SAF / Læringssenteret og Lillegården kompetansesenter 2003 2004 Skal skal ikke Utvikl. Kompetanse i undervisning i tema hverdagsmoral SAF/Kristent Pedagogisk forbund 2003 2005 Prosjekt vid skoler Skal skal ikke Faglig evaluering av samarbeidsprosjekt. Kompetanseheving innen fagområdet sosiale og emosjonelle vansker i vid. Skoler i Nord-Trøndelag fylkes Utvikle kompetanse i forhold til voksne som rollemodeller SAF / Trøndelag kompetansesener SAF/Kristent Pedagogisk forbund 2003 2004 2003 2005 Kompetanseoppbygging og veiledning Kompetanseoppbygging og veiledning Kompetanseoppbygging og veiledning for Fræna Kompetanseoppbygging og veiledning for Flekkefjord SAF / Fræna SAF / Flekkefjord 2003 2004 2003 2003 Kommentar: KURS- OG UTVIKLINGSTILTAK FOR SENTERETS ANSATTE Antall ansatte Sum antall Ressursbruk ÅR 2003 som har deltatt dagsverk totalt i kr Interne tiltak Virksomhetsinterne tiltak (Forskerforum, IT-kurs) 25 105 141 645 Eksterne nasjonale kurs og studieturer 7 13 17 537 Internasjonale kurs / konferanser og studieturer 11 62 83 638 SUM 39 180 242 820 Kommentar: (Ved beregning av kostnader i 2003 er det lagt til grunn daglønn i l.tr. 50 (om lag 1 349 kr), inkl. feriepenger, pensjonskostnader og arbeidsgiveravgift, uavhengig av finansieringskilde) KOMPETANSEGIVENDE UTDANNING FOR SENTERETS ANSATTE ÅR Antall ansatte som har deltatt Sum antall dagsverk Ressursbruk totalt i kr Studiemoduler opp til 20 vekttall 0 Hovedfag og doktorgradsstudier Hovedfag 1 43 58 007 Doktorgrad 12 SUM 13 43 58 007 Kommentar: (Ved beregning av kostnader i 2003 er det lagt til grunn daglønn i l.tr. 50 (om lag 1349 kr), inkl. feriepenger, pensisonskostnader og arbeidsgiveravgift, uavhengig av finansieringskild.) 11

Kvalitativ vurdering Senteret er engasjert i mange forskning- og utviklingsprosjekter. På grunn av ekstra midler som er tilført senteret er aktiviteten langt høyere enn det de ordinære midlene ville gitt rom for. Forskningen hører tematisk inn under senterets ansvarsområde og vil styrke den hjelpen vi kan yte til barnehager og skoler. Kvaliteten på arbeidet sikres bl. a. gjennom interne kompetanseutviklingsopplegg som faste Forskerforum-uker og ved å gjøre nytte av 3 professor II-stillinger til veilederoppgaver. Medgått tidsressurs 11,9 årsverk SAF har en omfattende utadrettet virksomhet. I 2003 har mye av dette arbeidet blitt knyttet opp mot to prosjekter i arbeidet mot vold og mobbing i skolen: ConnectOSLO og Zero. ConnectOSLO har rettet seg mot skoler i Oslo, mens Zero er landsomfattende. Det har vært god framdrift i arbeidet. I Zero deltar 183 skoler. For å betjene så mange skoler har senteret gjort avtale med omtrent 40 ressurspersoner som har kurs og veiledning overfor skolene. Disse ressurspersonene samles i Stavanger til kurs og erfaringsutveksling. Dette er med på å bygge opp et nettverk av ressurspersoner i arbeidet mot mobbing. Faglige nettverk er etablert ellers også og fungerer bra f. eks. i Nord-Norge. Vi må dessverre si nei til mange forespørsler om hjelp. Det er ikke ressurser nok til å si ja til alle henvendelser. Enkeltstående kurs blir ikke prioritert. Det nasjonale Samtakprogrammet var omfattende og ressurskrevende for SAF i perioden 1999-2002. I 2003 ble det utarbeidet en rapport om arbeidet fra SAF og andre miljøer. Læringssenteret samordnet rapportene og gjennomførte en drøfting av erfaringer fra arbeidet i Samtak med tanke på arbeidet videre i skolen. I tråd med Høgskolen i Stavanger sin Universitetsstrategi, har senteret arbeidet målbevisst for å øke den formelle kompetansen hos de ansatte. Dette har vært mulig ved hjelp av midler fra Universitetsfondet. Det er god framdrift i arbeidet. To av de ansatte leverte inn sine doktorgradsarbeid i 2003. De vil trolig disputere tidlig på året i 2004. Det spesialpedagogiske arbeidet innen høgskolen har økt, og det har blitt etablert fastere administrative rutiner for dette arbeidet i 2003. Høsten 2003 startet det første mastergradstudiet i spesialpedagogikk opp ved HiS. Høgskolen fikk i 2003 rett til tildeling av doktorgraden i spesialpedagogikk, og det første kullet doktorgradsstudenter ble tatt opp høsten 2003. Studiene i spesialpedagogikk drives av Avdeling for Lærerutdanning, Senter for leseforsking og SAF. Senteret er opptatt av å fordele arbeidet rettferdig mellom de ulike oppgavene, og mener at det har lykkes. Vi mener at senterets arbeid mot praksisfeltet i r og fylkesr virker positivt inn på det arbeidet som gjøres innad i høgskolen. Arbeidet med forskningundervisning og veiledning i høgskolen gir også positive bidrag til arbeidet som rettes mot skoler og barnehager. 12

3.2.2 Samarbeid med andre fagmiljø (22) Kvalitativ SAF har et omfattende samarbeid med andre fagmiljø. Samarbeidet er knyttet opp mot forskning- og utviklingsarbeid. Ressursene som er brukt på dette området er derfor ført opp under kategorien Kompetanseutvikling. Kompetansesentervirksomheten innebærer at SAF har samarbeid med andre kompetansesentre og ulike fagmiljøer innen skoler, barnehager og PP-tjenesten. Det er viktig at SAF også har et samarbeid med fagpersoner ved andre høgskoler og universiteter og ved vår egen høgskole. I 2003 har SAF hatt samarbeid med departementet og Læringssenteret om faglige drøftinger når det gjelder tiltak i arbeidet mot atferdsvansker, og spesielt mobbing i skolen. samarbeid med fagpersoner fra kompetansesentre, PP-tjenesten og skoler i et landsomfattende utviklingsprogram mot mobbing, Zero. samarbeid med Lillegården kompetansesenter og andre i en arbeidsgruppe som utarbeider et tiltaksprogram mot mobbing i videregående opplæring på oppdrag fra Læringssenteret. samarbeid med Trøndelag kompetansesenter om forskning. samarbeid om spesialpedagogisk undervisning, veiledning og formidling med avdelinger/sentre ved HiS: avdeling for Lærerutdanning, avdeling for Helse & Sosialfag, avd HUM og Senter for leseforsking. samarbeid med mange fagmiljøer innen barnevernet og Statistisk sentralbyrå i arbeidet med Barnevernets Årbok. En ny utgave av boka ble gitt ut i 2003. samarbeid med idrettspedagogisk og idrettspsykologisk forskningsgruppe ved Norges Idrettshøgskole når det gjelder idrettens betydning med hensyn til å fremme prososial atferd blant barn og ungdom samarbeid med Bredtvet og Eikelund kompetansesentre, Institutt for spesialpedagogikk, UiO og Senter for leseforsking, HiS om utvikling av TRAS-materialet, et diagnostiseringsverktøy for førskolesektoren. Materialet er ferdig utarbeidet. SAF har lagt vekt på å knytte kontakt med både nasjonale og internasjonale fagmiljø for å styrke det faglige arbeidet omkring sosio-emosjonelle vansker og de tema innen dette fagområdet som senteret er spesielt opptatt av. SAF har i 2003 gitt ansatte mulighet og støtte til å delta på konferanser og å besøke utenlandske universiteter / arbeidssteder for å kunne stimulere til samarbeid om forskning og videreutvikling av fagfeltet. Senteret har tilsatt en professor II fra University of Durham, England, og en fra University of Virginia, USA. I kjølvannet av Connect, et EU-prosjekt om arbeid mot mobbing og vold i skolen, deltar senteret i et faglig nettverk med partnere ved universitet i England, Finland, Belgia, Spania, Irland og Bulgaria. Nettverket har fått tildelt midler til et utviklingsprosjekt over 3 år under Comenius 2.1.-programmet, for å utvikle et kurskonsept for beslutningstakere i skolesektoren vedr. strategier for arbeid mot vold og antisosial atferd i skolen. Arbeidet har klare paralleller og tilknytninger tematisk og mht fagpersoner til SAFs OECDengasjementet. SAF har i 2003 deltatt i OECD-samlinger der vold og mobbing har vært drøftet. Norske myndigheter og SAF har blitt bedt om å arrangere en konferanse om mobbing og vold i skolen høsten 2004. Konferansen er en startkonferanse på en omfattende innsats mot mobbing og vold i skolen i OECD-landene. Samarbeidet oppleves som nødvendig og nyttig. SAF har fått styrket det faglige samarbeidet med andre fagmiljøer sterkt de siste årene. 3.2.3 Læremiddelutvikling (23) Kvalitativ vurdering Senteret har utarbeidet materiell til antimobbeprogrammet Zero. Det inneholder et lærerveiledninghefte, idéhefter for elevrådet, barne- og ungdomstrinnet, mal til utarbeidelse av handlingsplan, plakater, informasjonsfolder og DVD-film. Deler av materiellet er en videreutvikling av materiell som ble utviklet i 1996. Materiellet har fått meget positiv omtale av de som har brukt det. Det har også fått diplom for grafisk design. Senteret har også deltatt i utarbeidelse av mobbemateriell til bruk i videregående opplæring. 13

3.3 Kompetansespredning (målområde 3) 3.3.1 Kurs for fagfolk, brukere, foresatte m.m. (31) Utadrettet virksomhet Utadrettet Zero Sum 2003 virksomhet Antall hele kursdager 62 104 166 Antall halve kursdager 30 104 134 Antall kursdeltakere 5 484 18 200 23 684 SAMLET OVERSIKT OVER HELE / HALVE KURSDAGER Sum antall 2003 2002 2001 2000 1999 1998 Hele kursdager 166 74 100 97 115 98 Halve kursdager 134 32 27 30 13 14 Kvalitativ vurdering Etterspørselen etter kurs fra SAF forteller om et stort behov for mer kompetanse innenfor senterets fagområde. Mer konkret gjelder dette temaene skole hjem samarbeid, tverretatlig samarbeid, klasse/gruppe-miljøutvikling, klasse/gruppe-ledelse, kollegaveiledning, samt forebygging, avhjelping og avdekking av atferdsvansker, deriblant mobbing. Medgått tidsressurs 5,0 årsverk Kurs- og etterutdanningsvirksomheten har primært vært rettet mot PP-tjenesten og personalet i skole og barnehage, og en har prioritert forespørsler der skoler eller r har gått inn for å satse over tid for å få til en ønsket endring. I tillegg har studenter vært målgrupper for senterets formidlingsaktivitet. Undervisning- og veilednings-arbeidet i høgskolen er ikke ført opp i tabellen ovenfor. Mye av virksomheten i 2003 har vært rettet mot de 183 skolene som deltar i Zeroprogrammet. I det arbeidet har senteret gjort avtale med om lag 40 ressurspersoner utenom senteret. Disse deltar i kurs- og oppfølgingsarbeidet. Det ble arrangert to samlinger i Stavanger for å skolere og samordne ressurspersonene. Det kommer et opplegg for nye skoler våren 2004, og en jobber med å nyttiggjøre seg de erfaringer en har gjort det første året. Senteret forsøker å yte hjelp likt til alle fylker. Ett av virkemidlene er å kreve lik egenandel av de som får hjelp, enten reise- og oppholdsutgiftene er store eller små. Det er imidlertid ikke mulig å ha en matematisk lik fordeling mellom fylkene hvert år et slikt regnestykke må gjøres opp over en lengre periode. 3.3.2 Kompetanse- og informasjonsspredning (32) Kvalitativ vurdering Kursvirksomheten står for litt over en tredjedel av den informasjonsvirksomheten som har blitt utført ved senteret. Arbeid med faglige publikasjoner, faglige drøftinger og veiledning står for de andre to tredjedelene. Senteret har et eget fagbibliotek og benytter ellers forskningsbiblioteket ved HiS. Eventuelle utlån foretas av forskningsbiblioteket. Medgått tidsressurs 8,0 årsverk En viktig del av FoU-virksomheten består i å publisere og spre informasjon om arbeidet som utføres. Dette har blitt gjort på flere måter ved SAF i 2003: - Resultater fra forskningsarbeid publiseres i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter. Dette gir en god kvalitetssikring og gir innpass i et internasjonalt forskermiljø. Mange bruker denne kanalen i doktorgradsarbeid. - Det utarbeides rapporter og artikler om prosjekter som utføres. I 2003 gjelder dette spesielt prosjektene ConnectOSLO, Transition og Zero. - Senteret har redaktøransvar for sitt fagområde på nettstedet www. spespedtorget.no. - Senterets ansatte deltar i faglige drøftinger og gir råd og veiledning overfor studenter og fagfolk i r og fylkesr. - Senterets ansatte deltar i TV, radio, aviser og fagtidsskrift om faglige spørsmål. 14

4 Økonomi 4.1 Senterets regnskap Inntekter Tildelt bevilgning (inkl. lønnskompensasjon) Kr. 8 185 000 Overført fra 2002 kr 1 430 000 Andre inntekter oppdrag kr. 1 870 000 Inntekter egenandel Zero kr 2 508 300 Salgsinntekter og andre div. inntekter kr. 404 325 Andre inntekter kr. 89 298 Sum inntekter kr 14 486 923 Utgifter Lønns- og personalutgifter* kr. 8 645 273 Varer og tjenester* kr. 3 376 116 (* inkluderer også utgifter til Zero-programmet) Sum utgifter kr 12 021 389 Sum kr 2 465 534 Avsetning til forpliktelser Zero våren 2004 kr 1 000 000 Avsetning forpliktelser connect kr 460 000 Årbok 2004 kr 200 000 Skolemiljø 2004 kr 250 000 Optisk lesing maskinvare kr 210 000 Skyldig lønnsforpliktelser kr 100 000 Kr 245 534 Kommentar: Senteret har ikke utgiftsført kostnader til lokaler (husleie) og drift av disse, samt it og telefoni. Dette dekkes over fellesutgiftene ved høgskolen. Regnskapet er foreløpig og er ikke endelig godkjent før dette er behandlet av Styret for Høgskolen i Stavanger. I tillegg har senteret prosjektmidler fra høgskolens universitetsfond og Norges forskningsråd. Dette tilsvarer ca 3.5 mil kroner i 2003. Midlene er i hovedsak brukt til lønn. Prosjektmidlene går over flere år og er budsjettmessig nullstilt, slik at det ikke gir utslag på resultatet. 15

5 Andre forhold 5.1 Sykefravær 1-3 dager 4-14 dager > 14 dager SUM 2003 2 15 17 2002 0 2 71 73 2001 0 5 75 80 2000 0 11 36 47 1999 5 48 48 101 1998 15 23 38 Kommentar: Tall er oppgitt i dagsverk. 5.2 Arbeid med helse-, miljø og sikkerhet og internkontroll 5.2.1 HMS-arbeid (inkl. AMU-arbeidet) Senteret går inn under høgskolens internkontrollsystem. Det er egen HMS-koordinator ved senteret som er bindeledd mellom senteret og høgskolens HMS-koordinator. Hvert år er senteret igjennom en kartleggingsundersøkelse av det fysiske og det psykososiale arbeidsmiljøet. Ut i fra dette blir det utarbeidet handlingsplan og statusrapport for hms-arbeidet ved senteret, samt en risikovurdering. Disse blir videresendt til høgskolens AMU-utvalg. I 2003 ble det foretatt en intern revisjon av internkontrollsystemet ved senteret. Denne ble gjennomført av høgskolens arbeidsmiljøutvalg, og senteret kom ut med et svært godt resultat. Arbeidsmiljøet ved senteret er godt. 5.2.2 Data- og personvernsikkerhet Senteret er tilknyttet høgskolens datanettverk, og omfattes av den sikkerhet som gis av høgskolens it-avdeling, og retningslinjer for dette. Senteret har ikke klientregister el. lign. Datamateriell fra forskningsundersøkelser oppbevares i henhold til konsesjon fra Datatilsynet. 16

6 Oppsummering 2003 har vært nok et år med høyt aktivitetsnivå ved senteret. Vi vurderer årets resultat som godt både når det gjelder volum og kvalitet. Høy formell og reell kompetanse i personalet, godt arbeidsmiljø, faglig nysgjerrighet og strategisk satsingsvilje i personalgruppen har gitt gode betingelser for videre utvikling og god produksjon. Parallelt med stor satsing på sentralt gitte oppgaver som Zero og ConnectOSLO, har det lyktes å opprettholde tilfredsstillende volum på andre typer utadrettet virksomhet. Antall kursdager totalt viser en økning på over 150 % fra året før. Holder en Zero-kurs utenom, er omfanget av andre kursdager redusert med 16 %. Selv om senteret i Zero har engasjert eksterne ressurspersoner, har også en stor del av senterets ansatte (14) vært involvert i utvikling og gjennomføring av programmet. Senteret har derfor gjennom egne ansatte realisert en betydelig vekst i den utadrettede virksomheten i 2003. Forskningsproduksjonen har også vært god. To doktoravhandlinger er levert, og flere har hatt god framdrift. Intern veiledningskompetanse, blant annet knyttet til professor II stillinger, har bidratt til dette. Det har vært satset betydelige ressurser på forskning knyttet til Zero og ConnectOSLO. Programforskning/effektevaluering er et satsingsområde på senteret for å kunne gi forskningsbaserte råd om tiltak i forhold til problematferd. Transition-prosjektet er også et eksempel på effektevaluering av lokalt utviklingsarbeid. 2003 har krevd stor innsats i forhold til HIS. Omorganiseringsprosess, universitetsstrategi, søknad om rett til tildeling av doktorgrad i spesialpedagogikk, oppstart av doktorgradsutdanning, kvalitetsreform og nytt masterstudium i spesialpedagogikk representerer alle krevende oppgaver for SAF. Nybrottsarbeidet i høgskolen har vært omfattende, og det er med glede vi konstaterer at innsatsen her ikke har gått på bekostning av kompetansesentervirksomhet. Uten de midlene senteret har fått tilført fra Universitetsfondet, hadde dette neppe vært mulig. Temamessig er det fullt samsvar mellom senterets arbeidsfelt som kompetansesenter og i høgskolen, og vi opplever at de gjensidig befrukter hverandre. Senterets kompetanse og kapasitet er resultat av dette samvirket. Behovet for arbeid er stort på begge områdene, og det er ikke mulig å dekke alt. Det er viktig for SAF å fordele innsats og oppgaver rettferdig mellom disse to arbeidsfeltene. Arbeidsinnsatsen har vært stor, og det gjenspeiler også et arbeidspress som det vil være vanskelig å følge opp over tid uten økning i bemanningen. 17