Aktivitetsindikatorer og historiske hendelser

Aktivitetsindikatorer og historiske hendelser

Rapport Rapport Rapporttittel Aktivitetsindikatorer og historiske hendelser Rapportnummer Gradering Offentlig Unntatt offentlighet Begrenset Fortrolig Strengt fortrolig Involverte Petroleumstilsynet: Ingrid Årstad, Vidar Kristensen Dato: 10.01.2010 Rapport og prosjektinformasjon Sammendrag Denne rapporten er utarbeidet som en del av underlaget til Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen som legges frem for den interdepartementale styringsgruppen for forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 15.04.2010. Rapport fra Faglig forum, Overvåkingsgruppen og Risikogruppen vil etter en høringsprosess og eventuelle justeringer som følge av denne, utgjøre det faglige underlaget for oppdateringen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten 2010. Rapporten redegjør for sammenhenger mellom aktivitetsnivå og utvikling av hendelser og tilløpshendelser som kan føre til akutte utslipp.. Norske emneord Prosjekttittel HP-M Antall sider Prosjektnr 999023 Opplag

Aktivitetsindikatorer og historiske hendelser Innhold Introduksjon... 3 Sammendrag... 4 Jo flere innretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø?... 5 Jo flere innretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø?... 6 Jo større produksjon av olje, jo flere akutte oljeutslipp til sjø?... 7 Jo større produksjon av olje, jo større akutte oljeutslipp til sjø?... 8 Jo flere km rørledninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø?... 9 Jo flere km rørledninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø?... 10 Jo flere 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner, jo flere akutte oljeutslipp til sjø?.. 11 Jo flere 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner, jo større akutte oljeutslipp til sjø? 12 Jo flere brønner boret fra 1) flyttbare innretninger, 2) produksjons-innretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø?... 13 Jo flere brønner boret fra 1) flyttbare innretninger, 2)produksjons-innretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø?... 14 Jo flere arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø?... 15 Jo flere arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø?... 16 Jo flere innretninger, jo flere hydrokarbonlekkasjer?... 17 Jo større produksjon, jo flere hydrokarbonlekkasjer?... 18 Jo flere faste produksjonsinnretninger, jo flere hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger?... 19 Jo større produksjon, jo flere hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger?... 20 Jo flere innretninger, jo alvorligere hydrokarbonlekkasjer?... 21 Jo større produksjon, jo alvorligere hydrokarbonlekkasjer?... 22 Jo flere innretninger, jo flere brønnhendelser?... 23 Jo større produksjon, jo flere brønnhendelser?... 24 Jo flere 1)letebrønner, 2)produksjonsbrønner, jo flere brønnhendelser?... 25 Jo flere brønner boret fra 1)flyttbare innretninger, 2)produksjonsinnretninger, jo flere brønnhendelser?... 26

Jo flere innretninger, jo alvorligere brønnhendelser?... 27 Jo større produksjon, jo alvorligere brønnhendelser?... 28 Jo flere brønner boret fra flyttbare innretninger, jo flere brønnhendelser i forbindelse med leteboring? Jo flere brønner boret fra produksjonsinnretninger, jo flere brønnhendelser i forbindelse med produksjonsboring?... 29 Jo flere letebrønner, jo flere brønhendelser? Jo flere produksjonsbrønner, jo flere brønnhendelser?... 30 Jo flere letebrønner, jo alvorligere brønnkontrollhendelser? Jo flere produksjonsbrønner, jo alvorligere brønnkontrollhendelser?... 31 Jo flere brønner boret fra flyttbare innretninger, jo alvorligere brønnkontrollhendelser i forbindelse med leteboring? Jo flere brønner boret fra produksjonsinnretninger, jo alvorligere brønnkontrollhendelser i forbindelse med produksjonsboring?... 32 Jo flere innretninger, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? 33 Jo flere km rørledninger, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone?... 34 Jo større produksjon, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? 35 Jo flere innretninger, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone?... 36 Jo flere km rørledning, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone?... 37 Jo større produksjon, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone?... 38 Jo flere innretninger, jo flere branner?... 39 Jo større produksjon, jo flere branner?... 40 Jo flere innretninger, jo flere hendelser med storulykkespotensial?... 41 Jo større produksjon, jo flere hendelser med storulykkespotensial?... 42 Forbedringsprosesser av betydning for å redusere risiko for akutte utslipp til sjø... 43 Forbedringsprosesser tilknyttet brønnintegritet... 43 Forbedringsprosesser tilknyttet hydrokarbonlekkasjer... 45 Forbedringsprosesser tilknyttet fleksible slanger... 46 Forbedringsprosesser tilknyttet vedlikehold... 46 Forbedringsprosesser tilknyttet lekkasjedeteksjon av undervannslegg... 47 Forbedringsprosesser tilknyttet kjemisk arbeidsmiljø... 47

Introduksjon Aktivitetsindikatorer brukes i kvantitative risikoanalyser for å justere basisfrekvenser som er basert på nasjonale og internasjonale statistikker. Justeringene tar utgangspunkt i at risiko øker lineært med aktivitetsnivå. I omtaler av ulykkesrisiko i nye områder er det ikke uvanlig å ensidig fokusere på aktivitetsnivå som risikopåvirkende faktor. Dette notatet tar utgangspunkt i aktivitetsindikatorer for petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, som er publisert i hovedrapporten for RNNP 08, sammenstilt med Kystverkets oversikt over historiske akutte utslipp på norsk sokkel som er publisert på Miljøstatus, og utvikling av hendelser og tilløpshendelser som kan føre til akutte utslipp som er publisert i RNNP08. Målsettingen er å se om aktivitetsindikatorer alene er gode nok risikoindikatorer.

Sammendrag Dette notatet viser at antall ulykker og tilløpshendelser erfaringsmessig ikke øker lineært med aktivitetsnivå. Det betyr ikke at aktivitetsnivå er en irrelevant risikopåvirkende faktor. Det viser at det kan være misvisende å anta at flere aktiviteter automatisk fører til flere ulykker, og at aktivitetsnivå som risikopåvirkende faktor kan tillegges overdreven vekt. Aktivitetsnivå i et område kan påvirke risiko for akutte utslipp i negativ retning, blant annet ved å øke antall potensielle kilder til ulykker og øke kompleksiteten av aktivitetene samlet sett. Høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel generelt kan også påvirke tilgang til kapasitet og kompetanse, kvaliteten av planleggingsprosesser, arbeidstempo og prioriteringer, med potensielt negative konsekvenser på risikoutvikling. Flere aktiviteter i et område kan også gi sikkerhetsmessige fordeler, ved for eksempel å styrke tilgang til ressurser som på kort varsel kan settes inn for å håndtere fare- og ulykkessituasjoner. Vi ser at det erfaringsmessig ikke er en direkte lineær sammenheng mellom aktivitetsnivå og antall akutte utslipp eller alvorlighetsgrad av akutte utslipp. Dette gjelder for alle hendelsestyper. Dette skyldes blant annet at: 1. ulykkesrisiko i stor grad er avhengig av den enkelte aktivitetens egenart og operasjonelle forutsetninger, om den enkelte innretningens robusthet og om den enkelte aktørens evne til å styre en rekke risikopåvirkende faktorer i kontinuerlig endring 2. det er langt flere faktorer enn aktivitetsnivå som avgjør risikonivå i et område 3. det foregår teknologi- og kunnskapsutvikling som bidrar til å bedre håndtere ulykkesrisiko. Avslutningsvis gis noen eksempler på forbedringsprosesser som er av betydning for å redusere risiko for akutte utslipp. Det vises ellers til rapport om teknologi- og kunnskapsutvikling, gitt ut av Petroleumstilsynet, UiS og IRIS.

Jo flere innretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall akutte oljeutslipp til sjø.

Jo flere innretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø.

Jo større produksjon av olje, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av oljeproduksjon og antall akutte oljeutslipp til sjø.

Jo større produksjon av olje, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av oljeproduksjon og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø.

Jo flere km rørledninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av km rørledninger og antall akutte oljeutslipp til sjø.

Jo flere km rørledninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av km rørledninger og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø.

Jo flere 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner og antall akutte oljeutslipp til sjø.

Jo flere 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall 1)brønner, 2)letebrønner, 3) produksjonsbrønner og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø.

Jo flere brønner boret fra 1) flyttbare innretninger, 2) produksjonsinnretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall 1)brønner fra flyttbare innretninger, 2)brønner fra produksjonsinnretninger og antall akutte oljeutslipp til sjø?

Jo flere brønner boret fra 1) flyttbare innretninger, 2)produksjonsinnretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall 1)brønner fra flyttbare innretninger, 2)brønner fra produksjonsinnretninger og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø?

Jo flere arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger, jo flere akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger og antall akutte oljeutslipp til sjø.

Jo flere arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger, jo større akutte oljeutslipp til sjø? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall arbeidstimer 1) totalt på tvers av innretninger, 2) på flyttbare innretninger, 3) på produksjonsinnretninger og alvorlighetsgrad av akutte oljeutslipp til sjø.

Jo flere innretninger, jo flere hydrokarbonlekkasjer? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall hydrokarbonlekkasjer? Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger.

Jo større produksjon, jo flere hydrokarbonlekkasjer? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall hydrokarbonlekkasjer. Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger.

Jo flere faste produksjonsinnretninger, jo flere hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall faste produksjonsinnretninger og antall hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger. Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger.

Jo større produksjon, jo flere hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall hydrokarbonlekkasjer på faste produksjonsinnretninger? Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger.

Jo flere innretninger, jo alvorligere hydrokarbonlekkasjer? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og alvorlighetsgrad av hydrokarbonlekkasjer. Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger. Ingen av lekkasjene over 0,1 kg/s som har vært rapportert i løpet av RNNP-perioden fra og med 1996 (13 år) har blitt antent. Kontrollen med tennkilder har vært vellykket i alle tilfellene der hydrokarbonlekkasjer har forekommet i denne perioden. Den siste antente lekkasje over 0,1 kg/s på norsk sokkel skjedde 19.11.1992.

Jo større produksjon, jo alvorligere hydrokarbonlekkasjer? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og alvorlighetsgrad av hydrokarbonlekkasjer. Når det gjelder hyppighet av hydrokarbonlekkasjer er det betydelige forskjeller mellom operatørselskaper og enkeltinnretninger. Ingen av lekkasjene over 0,1 kg/s som har vært rapportert i løpet av RNNP-perioden fra og med 1996 (13 år) har blitt antent. Kontrollen med tennkilder har vært vellykket i alle tilfellene der hydrokarbonlekkasjer har forekommet i denne perioden. Den siste antente lekkasje over 0,1 kg/s på norsk sokkel skjedde 19.11.1992.

Jo flere innretninger, jo flere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og brønnhendelser.

Jo større produksjon, jo flere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall brønnhendelser.

Jo flere 1)letebrønner, 2)produksjonsbrønner, jo flere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall 1)letebrønner, 2)produksjonsbrønner og antall brønnhendelser.

Jo flere brønner boret fra 1)flyttbare innretninger, 2)produksjonsinnretninger, jo flere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall brønner boret fra 1)flyttbare innretninger, 2)produksjonsinnretninger og antall brønnhendelser.

Jo flere innretninger, jo alvorligere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og alvorlighetsgrad av brønnhendelser.

Jo større produksjon, jo alvorligere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og alvorligheten av brønnhendelser.

Jo flere brønner boret fra flyttbare innretninger, jo flere brønnhendelser i forbindelse med leteboring? Jo flere brønner boret fra produksjonsinnretninger, jo flere brønnhendelser i forbindelse med produksjonsboring? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall brønner boret fra flyttbare innretninger og antall brønnhendelser i forbindelse med leteboring. Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall brønner boret fra produksjonsinnretninger og antall brønnhendelser i forbindelse med produksjonsboring.

Jo flere letebrønner, jo flere brønhendelser? Jo flere produksjonsbrønner, jo flere brønnhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall letebrønner og antall brønhendelser. Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall produksjonsbrønner og antall brønnhendelser.

Jo flere letebrønner, jo alvorligere brønnkontrollhendelser? Jo flere produksjonsbrønner, jo alvorligere brønnkontrollhendelser? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall letebrønner og alvorlighetsgrad av brønnkontrollhendelser. Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall produksjonsbrønner og alvorlighetsgrad av brønnkontrollhendelser.

Jo flere brønner boret fra flyttbare innretninger, jo alvorligere brønnkontrollhendelser i forbindelse med leteboring? Jo flere brønner boret fra produksjonsinnretninger, jo alvorligere brønnkontrollhendelser i forbindelse med produksjonsboring? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall brønner boret fra flyttbare innretninger og alvorlighetsgrad av brønnkontrollhendelser i forbindelse med leteboring. Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall brønner boret fra produksjonsinnretninger og alvorlighetsgrad av brønnkontrollhendelser i forbindelse med produksjonsboring.

Jo flere innretninger, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone.

Jo flere km rørledninger, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall km rørledninger og antall lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone?

Jo større produksjon, jo flere lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall lekkasjer fra stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone.

Jo flere innretninger, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone.

Jo flere km rørledning, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall km rørledning og major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone.

Jo større produksjon, jo flere major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall major skader på stigerør og rørledninger innenfor sikkerhetssone.

Jo flere innretninger, jo flere branner? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall branner. Ingen av hydrokarbonlekkasjene over 0,1 kg/s som har vært rapportert i løpet av RNNPperioden fra og med 1996 (13 år) har blitt antent. Kontrollen med tennkilder har vært vellykket i alle tilfellene der hydrokarbonlekkasjer har forekommet i denne perioden. Den siste antente lekkasje over 0,1 kg/s på norsk sokkel skjedde 19.11.1992.

Jo større produksjon, jo flere branner? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall branner.

Jo flere innretninger, jo flere hendelser med storulykkespotensial? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av antall innretninger og antall hendelser med storulykkespotensial.

Jo større produksjon, jo flere hendelser med storulykkespotensial? Det er erfaringsmessig ikke en direkte lineær sammenheng mellom økning av produksjon og antall hendelser med storulykkespotensial.

Forbedringsprosesser av betydning for å redusere risiko for akutte utslipp til sjø Forbedringsprosesser tilknyttet brønnintegritet Det vises til RNNP 08- Hovedrapport 1 og OLFs brønnintegritetsprosjekt 2. Petroleumstilsynet gjennomførte tilsynsaktiviteter vedrørende brønnintegritet som omhandlet brønner i drift i 2006. Tilsynsaktivitetene dekket 7 operatørselskap og 12 innretninger. Resultatene viste at selskapene hadde utfordringer innen tilgjengeligheten av kritisk brønninformasjon, dokumentasjon ved overlevering av brønner mellom enheter, monitorering av barrierer og integritet, opplæring og kompetanse. Tilsynsaktiviteten om brønnintegritet ble videreført mot 1 operatørselskap og 1 felt i 2007 som ikke var dekket i 2006. SINTEF har på vegne av Petroleumstilsynet gjennomført to studier, i henholdsvis 2007 og 2008, om injeksjon av CO2 og tilhørende utfordringer vedrørende brønnintegritet og begge studiene er tilgjengelige på Petroleumstilsynet sin nettside. Well Integrity Forum (WIF) ble etablert 12. juni 2007 som en undergruppe av Drilling Managers Forum i OLF. Dette er et fagforum for operatører som har brønner i produksjon på norsk sokkel og samarbeider om felles utfordringer angående brønnintegritet. I perioden 2007-2009 har WIF arbeidet med følgende hovedtemaer: opplæring av personell på land og til havs om brønnintegritet, dokumentasjon ved overlevering av brønner mellom enheter, brønnbarriere skisser (Well barriers schematics-wbs), etablering av måleparametre (KPI) og krav til styringssystem for brønnintegritet. Dette arbeidet har resultert i publisering av OLF retningslinje 117 om brønnintegritet i 2008. WIF har arbeidet med et pilotprosjekt for etablering av måleparametre (KPI) for brønnintegritet i 2008. Operatørselskapene har gjennomgått alle aktive sine brønner på norsk sokkel, totalt 1677 brønner, med unntak av letebrønner og permanent pluggede brønner. Dette er gjennomført og rapportert i henhold til WIFs liste av brønnkategorier, med utgangspunkt i foreliggende definisjoner og undergrupper pr kategori. WIF har benyttet et skjema for kategorisering av brønner som vist i Figur 57. 1 http://www.ptil.no/getfile.php/pdf/rnnp%202008/rnnp%202008%20-%20hovedrapport%20sokkel.pdf 2 http://www.olf.no/broennintegritet/category1666.html

Kartlegging av aktive brønner mht brønnintegritet er gjennomført for første gang i 2008. WIF vil utarbeide et kapittel i OLF retningslinje 117 om brønnintegritet, hvor de vil beskrive bruken av matrisen og brønn kategoriseringen i mer detalj. Kartleggingen av totalt 1677 brønner, omfatter åtte operatører; BP, ConocoPhillips, Exxon Mobil Norske Shell, StatoilHydro, Marathon, Talisman og Total EP Norge AS. Kartleggingen viser en oversikt over brønnkategorisering fordelt på prosent andel av totale utvalget av brønner på 1677 brønner. Resultatene viser at 11 % av brønnene (rød + oransje katogori) har redusert kvalitet i forhold til krav om to barrierer. 13 % av brønnene er i kategori gul. Dette er også brønner med redusert kvalitet i forhold til krav om to barrierer, men selskapene har ved ulike tiltak kompensert forholdet på en slik måte at de anses å ivareta kravet om to barrierer. Resten av brønnene, dvs 76 %, er i kategori grønn. Disse anses fullt ut å ivareta kravet om to barrierer.

Det er imidlertid ingen av de rapporterte forholdene i kategori rød eller orange som er av en slik art at det vurderes være behov for tiltak, utover de tiltak selskapene selv har iverksatt. Det er behov for dialog og avklaringer mellom myndigheter og operatørselskapene om resultatene fra pilotundersøkelsen i løpet av 2009. Det understrekes også at disse indikatorene er en del av et pilotprosjekt, og at en først kan vektlegge resultatene når usikkerheten rundt rapporteringskriteriene er redusert. Forbedringsprosesser tilknyttet hydrokarbonlekkasjer Det vises til RNNP 08- Hovedrapport 3, OLFs gasslekkasjeprosjekt 4. Hydrokarbonlekkasjer har et storulykkespotensial som kan illustreres ved totalhavariet av Piper Alpha i 1988 på britisk sokkel, med 167 omkomne. Hydrokarbonlekkasjer kan deles i tre kategorier: gasslekkasje, væskelekkasje eller flerfaselekkasje (olje-gass). Gasslekkasjene har størst potensial for å gjøre skade på grunn av ekslosjonsfaren ved spredning av gass-sky. Sommeren 2003 tok myndighetene et initiativ overfor industrien med tanke på å redusere antallet lekkasjer. OLF startet som en oppfølging av dette et prosjekt med målsetting om å redusere antall lekkasjer over 0,1 kg/s med 50 prosent innen utgangen av 2005 målt mot gjennomsnittet i perioden 2000 2002. I prosjektet ble det satt søkelys på ledelsesengasjement, atferd og tiltak for å bedre kompetansen til de som er involvert i aktivitetene, i tillegg til en gjennomgang av tekniske forhold på innretninger og større oppmerksomhet på potensielle lekkasjekilder. Siden oppstarten i 2003 har OLFs gasslekkasjeprosjekt bidratt til å redusere antall gasslekkasjer på norsk sokkel. OLF hadde en målsetting om å redusere antallet hydrokarbonlekkasjer med lekkasjerate > 0,1 kg/s med 50 % basert på perioden 2000-2002 innen utgangen av år 2005. Denne målsettingen ble oppfylt i 2005. 3 http://www.ptil.no/getfile.php/pdf/rnnp%202008/rnnp%202008%20-%20hovedrapport%20sokkel.pdf 4 http://www.olf.no/gasslekkasjeprosjektet/

Prosjektet har ambisiøse mål for ytterligere reduksjoner. Det er nå formulert en målsetting om å redusere det gjennomsnittlige antall lekkasjer > 0,1 kg/s til ti i løpet av treårsperioden 2006-2008. Antall lekkasjer i 2007 lå akkurat på denne grensen, mens antall lekkasjer i 2008 overskrider den. Målsetningen til OLF oppfylles derfor ikke for treårsperioden 2006-2008. Fra 2003 til 2006 arbeidet prosjektet med å kartlegge situasjonen og gjøre årsaksanalyser av gasslekkasjene. Konklusjonen var at det videre arbeidet måtte fokusere på kompetanse og utstyr. Dette arbeidet har resultert i nye kompetansekrav for personell som arbeider med trykkførende utstyr. Det vises også til næringens arbeid med å redusere akutte utslipp i petroleumvirksomheten, jf blant annet rapporter om utslipp fra de ulike selskapene 5 og OLFs omtale av utslipp fra oljeog gassindustri i 2008 6. Forbedringsprosesser tilknyttet fleksible slanger Bruddet i lasteslangen i forbindelse med oljelasting på Statfjord A i desember 2007 avdekket et behov for å få en samlet oversikt over kunnskap vedrørende fleksible slanger. Petroleumstilsynet ga derfor selskapet 4Subsea oppdraget med å gjennomføre en studie hvor materialteknologimiljøer, produsenter, leverandører og brukere har bidratt. En rapport 7 oppsummerer tilgjengelig kunnskap om fleksible slanger og omhandler bruksområder, designkriterier, driftserfaringer, driftsutfordringer, degraderingsmekanismer og rapporterte feil og mangler. Studien bidrar til at oppdatert kunnskap om fleksible slanger blir gjort tilgjengelig og klargjøre utfordringer som næringen må ta inn over seg ved bruk av fleksible slanger. Forbedringsprosesser tilknyttet vedlikehold Vedlikehold er uløselig knyttet til sikkerhet på flere måter. Feil i planlegging, utførelse eller kontroll av vedlikeholdet kan medføre feil i et system. Manglende eller feil vedlikehold kan resultere i at allerede inntrufne feil eller degraderinger ikke blir oppdaget og rettet opp og dermed medvirke til produksjonsstans, arbeidsulykker og/eller storulykker. Innretninger skal holdes ved like på en slik måte at de er i stand til å utføre tiltenkte funksjoner i alle faser av levetiden. Forebyggende vedlikehold skal derfor forhindre at det kan oppstå feil som får negative følger for arbeidstakerne, ytre miljø, driftsregularitet og materielle verdier. 5 http://www.olf.no/miljoerapporter/olf-miljoerapport-2009-article19209-247.html 6 http://www.olf.no/miljoerapporter/olf-miljoerapport-2009-article19209-247.html 7 http://www.ptil.no/getfile.php/pdf/report%20on%20bonded%20flexible%20pipes2009.pdf

Målet med forebyggende vedlikehold er å identifisere og vedlikeholde kritiske funksjoner samt å identifisere utstyrsfeil som kan medføre bortfall av kritiske funksjoner. Sikkerhetskritiske barrierer skal nemlig fungere når det er behov for dem. Aktørene har i tillegg behov for anvendbare og kostnadseffektive vedlikeholdsmetoder som tar utgangspunkt i hvordan utstyret kan svikte i ulike sammenhenger. Næringens og myndighetenes oppfølging av vedlikeholdsstyring 8 har siden 2006 systematisk adressert spørsmål om risikovurderinger som ligger til grunn for vedlikeholdsprogrammer, klassifisering av utstyr, vedlikeholdskompetanse, vedlikeholdsrutiner og vedlikeholdsfrekvens mv. Det har bidratt til en rekke forbedringsprosesser på disse områdene. Næringen har dessuten revidert Norsok-standard Z008 Criticality Analysis for maintenance purposes. Forbedringsprosesser tilknyttet lekkasjedeteksjon av undervannslegg Bare en mindre del av alle utilsiktede utslipp til sjø på norsk sokkel sin årsak i undervannsanlegg, men flere av de store har skjedd her. Det har vært varierende erfaring med lekkasjedeteksjonssystemer ved undervannsanlegg og flere lekkasjer har vært oppdaget ved rutinemessig inspeksjon med ROV eller visuelt på sjøoverflaten ((Statfjord C 1992, Garn Vest 2003, Statfjord A 2007). OLF igangsatte et FOU-prosjekt med støtte fra BP, Exon-Mobil, ConocoPhilips, ENI, Shell og Statoil for å gjennomgå statistikker og erfaringer med hensyn til undervannslekkasjer, kartlegge ulike teknologier for lekkasjedeteksjon ved undervannsanlegg mv. Dette arbeidet vil resultere i at DNV vil utgi i april 2010 en anbefalt beste praksis for valg og bruk av systemer for lekkasjedeteksjon av undervannanlegg ( DNV-RP-F302), som forventes å forbedre denne barrieretype betydelig. Forbedringsprosesser tilknyttet kjemisk arbeidsmiljø Kjemisk arbeidsmiljø er et satsingsområde for å forbedre arbeidstakernes arbeidsmiljø og helse, og som også er et positivt bidrag for forebygge skade på det ytre miljø. Det fører blant annet til bedre kunnskapsnivået om kjemisk eksponering og genererer tiltak som fremmer trygg handling av kjemikalier, substitusjon av farlige kjemikalier mv. Kjemisk arbeidsmiljø har i flere år hatt stor oppmerksomhet, blant annet som følge av at personer kan ha fått langtidsskader som følge av eksponering for kjemikalier tilbake i tid. En partssammensatt arbeidsgruppe utarbeidet i 2005 rapporten 9 Kjemisk eksponering på norsk sokkel". Denne la grunnlag for omtalen på kjemikalieområdet i stortingsmelding nr 12 (2005-2006) om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten. 8 SINTEF rapport Vedlikehold som virkemiddel for å forebygge storulykker; - Vedlikeholdsstatus og utfordringer i den forbindelse, 26.10.2007, rapportnummer: SINTEF A2535 9 http://www.ptil.no/getfile.php/pdf/rapportfraarbeidsgruppenkjemiskarbeidsmiljo2005.pdf

Det har pågått FOU og systematisk innhenting og dokumentasjon av kjemikalieeksponering på flere områder, blant annet: Kjemisk dekomponering ved varmt arbeid og kvalifisering av personlig verneutstyr Oljedamp og oljetåke ved boring offshore Utvikling av karbonfiber (nanopartikler) med lavt toksisk potensial Eksponering for kvikksølv i petroleumsvirksomheten offshore Retrospektiv eksponeringsstudie på Ekofisk Kjemisk eksponering ved sveising under dykkeoperasjoner I 2007 utga Petroleumstilsynet rapporten 10 "Kjemisk arbeidsmiljø offshore", og utfordret industrien til å ta et krafttak for å kartlegge og bedre kunnskapsnivået om kjemisk eksponering og helserisiko i petroleumsvirksomheten. Rapporten viste at næringen manglet et helhetlig risikobilde. Dette gjelder både nåværende situasjon og historiske forhold. OLF igangsatte et bransjeprosjekt 11, med en partssammensatt styringsgruppe, og bruker nå betydelige ressurser på ulike aktiviteter som skal styrke risikostyringen og øke kunnskapen på kjemikalieområdet. I tillegg kommer den innsatsen selskapene bruker på egeninitierte aktiviteter. 10 http://www.ptil.no/getfile.php/z%20konvertert/helse%2c%20milj%c3%b8%20og%20sikkerhet/sikkerhet%20 og%20arbeidsmilj%c3%b8/dokumenter/rapport_kjemisk_arbeidsmiljo_offshore.pdf 11 http://www.olf.no/kjemisk/