Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014



Like dokumenter
ÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK OG ASKELADDEN SATSINGSOMRÅDE: Sosial kompetanse

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

Kropp, bevegelse og helse

NATUR, MILJØ OG TEKNIKK HVA GJØR VI I BARNEHAGEN? BARNEHAGENS MÅL

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Fladbyseter barnehage 2015

Nesodden Frivilligsentral, Hilda Magnussens vei 1, 1450 Nesoddtangen Tlf: / , E-post:

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

GJENNOM ARBEIDET VÅRT MED FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST ØNSKER VI AT BARNA SKAL:

De 7 fagområdene. Dette legger vi vekt på hos oss:

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

Få erfaring med å skape en tekst regler. Ikt finne informasjon, ta ut Vi benevner alt vi gjør,

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Satsningsområder. Barnehagen ønsker å fremme barns sosiale samspill og styrke den positive selvoppfatningen hos det enkelte barn.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Progresjonsplan fagområder

Året rundt. Gjennomgangstema for året er vennskap, mobbing og anerkjennende kommunikasjon. 1. august 18.november: Nye vennskap

Kommunikasjon, språk og tekst

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

Barnehagens progresjonsplan

Årsplan Venåsløkka barnehage

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE I RAMMEPLAN FOR BARNEHAGEN GYLDENPRIS BARNEHAGE 2018/2019

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

Progresjonsplan for fagområdene - september 2014.

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Halvårsplan. For. Tyrihans

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

ÅRSPLAN FOR KREKLING

PROGRESJONSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Soneplan for Rød sone

Fagområde: kommunikasjon, språk og tekst.

Periodeplan for september/oktober/november/desember 2013

Årsplan Furulunden barnehage 2017/2018.

Progresjonsplan Trollungene

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

Alna Åpen barnehage - Tveita

Vetlandsveien barnehage

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Barnehagen mål og satsingsområder.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

Oppgaveveiledning for alle filmene

Ellingsrud private barnehage Årsplan

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Høst 2012

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

PLAN FOR FØRSTE HALVÅR

ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN

Progresjonsplan for Bjørneborgen Barnehage 2019

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Progresjonsplan 2016/17

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Loftet Høst 2012

Våre viktige verdier: toleranse, trygghet, tilstedeværelse, nysgjerrighet og anerkjennelse

Blåbærskogen barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Klara`s familiebarnehage 2016

Alle med. En plan for et godt oppvekst- og læringsmiljø i Annen Etasje barnehage

LANGMYRA OG BANEHAUGEN BARNEHAGER Årsplan 2017

Årsplan Del 2 vår Kilden Barnehage Årsplan del 2

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015

Læringsmål: 1 2 ÅR 3 4 ÅR SKOLESTARTERE. -samtaler. fortellinger, regler, rim og. øke vanskelighetsgrad i sanger, sanger. -bøker

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

-den beste starten i livet-

HALVTÅRSPLAN FOR FUGLAREIRET OG ANDUNGANE

Økernveien familiebarnehage, Veksthusfløtten

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

Årsplan Gimsøy barnehage

HOVEDTEMA: ALF PRØYSEN. GRUMLEREN: JANUAR-JULI 2012! Med forbehold om endringer og/eller spontane småprosjekter!

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Årshjul Breivika studentbarnehage :

Fladbyseter barnehage

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

Årsplan Venåsløkka barnehage

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Etterstadsletta barnehage

MEBOND BARNEHAGE

JEG KAN! " PERIODE: Januar, februar, mars, april, mai og juni 2012 for REODOR

Årsplan for 2013/2014

Kommunikasjon Språk Tekst

JEG KAN! " PERIODE: Januar-Mai MÅL: Skogen som læringsarena

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Velkommen til. Kringletoppen barnehage

Den fjerde uken er turuke, der hver gruppe har en fast turdag. På disse turene vil vi utforske nærmiljøet.

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Årsplan for Frikultbarnehagen Avd. Gransjura 2014/2015

Transkript:

MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi to KRITERIER OG TILTAK FOR MÅLOPPNÅELSE 1. Barnehagen skal være et strukturert stimulerende lekemiljø. Delmål: 1.1 Barna skal føle glede og kunne spøke og ha det moro. 1.2 De voksne legger til rette for lek med tid, rom og utstyr. 1.1 2-3 år: Barna viser glede ved lek og humor (med kroppsspråk: latter, smil, øyekontakt) Oppmuntre/delta i fange-ta-lek og annen lek. Voksne viser glede og humor i hverdagen, (bl.a. spøke med/ tulle med barna) Voksne deltar i lek og hjelper barna med lekekoder og sosiale koder. Bevegelsesleker, sangleker Voksne hjelper barna til å sette egne grenser: «Stopp! Jeg liker det ikke» - Voksne hjelper barna å respektere andres grenser når noen sier: «Stopp!» 4-5 år: Barna skal tolke lekesignaler og ha en lekeinnstilling. Voksne hjelpe til å spørre og gjøre bevisst på: «Er det lek eller alvor?» Voksne viser glede og humor i hverdagen (bla. Spøke med / tulle med barna og hverandre) Voksne hjelper barn som ikke forstår med å tolke leken: «Dette er på lek. Han vil fange deg fordi han er politi og du er tyv» Voksne hjelper barna til å sette egne grenser: «Stopp! Jeg liker det ikke» - Voksne hjelper barna å respektere andres grenser når noen sier: «Stopp!» Vitser/gåter 1.2 2-3 år: Voksne kommer med ideer og innspill til leken Finne frem og starte lek, og følge opp barnas lekeinitiativ. Oppmuntre/delta i fange-ta-lek og annen lek. Gi gode, felles opplevelser, som utgangspunkt for leken: tur, lese bøker, formingsaktiviteter, bruke konkreter, samlingsstund. Verne om lekemiljøet (minst mulig avbrytelser, forberede barna på hva som skal skje). 4-5 år: Voksne hjelper barn i lek. Oppfordrer barnet til å spørre: Skal vi leke sammen Hjelper til med lekekoder og ideer til hvordan komme inn i leken. Observerer og veileder. Finne frem og starte lek. Følge opp barnas lekeinitiativ. Tilføye flere momenter i leken. Gi gode, felles opplevelser, som utgangspunkt for leken. Tur i skogen, nærmiljø. Lese historier, som vi jobber med på ulike måter. Verne om lekemiljøet (Minst mulig avbrytelser, forberede barna på hva som skal skje). Regelstyrte leker, som: hauk og due/ rødt lys, haien kommer, knutemor, sangleker. Sørge for variert lekemateriell.

2. Voksne er støttende og deltakende i leken. Delmål: 2.1 Voksne er lydhøre og undrer seg sammen med barna. 2.2 Voksne følger opp barnas initiativ 3. Barna samhandler positivt med andre. Delmål: 3.1 Barna viser positive sosiale holdninger og handlinger 3.2 Barna løser konflikter på en positiv måte. 2.1 2-3 år: Voksne er deltakende og undrende. Gripe fatt i de uformelle leke/læringssituasjonene og spinne videre på det barna er opptatt av der og da. Voksne undrer seg, og stiller spørsmål, bruker mimikk/kroppsspråk. 4-5 år: Voksne stiller spørsmål og undrer seg med barna. Utforske og filosofere sammen med barna. Stille spørsmål: Hva skjer da? Hvordan skal vi løse det? 2.2 2-3 år: Voksne følger barnas lek og bygger videre på denne. Være på gulvet der barna er, og følge opp og, støtte barna i leken. 4-5 år: Voksne blir med på lek de blir invitert inn i. «Kjøpe» is, «være med på» kino/teater. Delta i sandkassa, butikklek, rollelek, utkledning. 3.1 2-3 år: Barna viser omsorg for hverandre, og er inkluderende. Oppmuntre barna til å hjelpe hverandre. Oppmuntre barna til å dele med hverandre. Sette ord på det som er positivt. Se det som er bra. 4-5 år: Barna viser respekt for hverandre. Hjelpe barna til å se positive ting ved andre., oppmuntre hverandre. Hjelpe barna til å bli trygge på den de er. Snakke om forskjeller. «Du er en god person». Hjelpe barna å sette egne grenser. Oppfordre barna til å si noe positivt om andre barn. Voksne hjelper barna å se og si positive ting til andre. Voksne bruker positive ord til barna og de andre voksne. Et positivt miljø. 3.2 2-3 år: Barna kan vente på tur, finne alternative løsninger. Hjelpe barna å se alternativer. «Nå har Per bilen, men vi kan se om vi finner en annen?» 4-5 år: Barna forstår og setter ord på egne og andres følelser, inngår kompromisser og finner løsninger. Voksne må hjelpe.:»hva skjedde?» La alle parter få komme til ordet. Hjelpe barna å se hvordan andre reagerer på det de gjør. «Hørte du at han ble lei seg når du tok sykkelen. Hva kunne du gjort i stedet? Spørre om å få låne? Hvordan kan vi løse dette?» Bytte etter 10. min.

Voksnes rolle: Voksne legger til rette for lek, og gode opplevelser Voksne engasjerer seg og er delaktige der barna er. Voksne er tydelige, anerkjennende og tilstedeværende i alle situasjoner Voksne er bevisste på å snakke med barna, gode språkmodeller; fortelle, undre seg, forklare, spørre, forberede, bruke språkleker, sette ord på det vi gjør. Påse at alle barna blir hørt. Gir rom for den gode samtalen Voksne hjelper barna til å finne løsninger ved å spørre, og undre seg sammen om hvordan man kan gjøre det. Voksne registrerer ved å bruke Tras og 20 spørsmål Organisering: Felles opplevelser: turer i skogen og nærmiljøet Diverse formingsaktiviteter som f eks tegne, male, modellere, bruke naturmateriale vi finner på turer, klippe, lime med mer Barna deles i grupper Samling med fokus på språkleker, eventyr, sangleker, grunnleggende matte. Lek ute og inne. Halve gruppe inne om gangen. Formidle periodens fortelling/eventyr ved bruk av flanellograf, konkreter, gjenfortelle, lese Et stimulerende og strukturert lekemiljø, som: er ryddig med gode rutiner som barna kjenner barna møter bokstaver, ordbilder og tall i hverdagen.

Satsningsområdet i lys av fagområdene Fagområde mål Metoder Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Barna skal videreutvikle sin begrepsforståelse og bruke et variert ordforråd, bruke sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer, til å løse konflikter og å skape positive relasjoner i lek og annet samvær. Barna skal få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. Barna skal utvikle forståelse og respekt for egen og andres kropp og for at alle er forskjellige Utvikler sin følsomhet til å lytte, iaktta og uttrykke seg gjennom allsidige møter med og refleksjon over kultur, kunst og estetikk Styrke sin kulturelle identitet og sine personlige uttrykk Vi er gode språkmodeller og setter ord på det vi gjør / ikke gjør - Tid til samtale med barna - Barna hjelper til i daglige gjøremål. - Vi legger til rette for meningsfylte opplevelser der men kan ta i bruk verbalt og nonverbalt språk. - Samtale mellom barn-voksne og barn-barn. Det er også viktig at barn hører voksne snakke seg imellom. - Vi setter ord på det vi gjør, i dagligdagse situasjoner- her og nå. - Vi har samlinger med språkposer med konkreter, sang, eventyr, fortellinger, rim og regler, spiler spill, ser i bøker. - Vi bekrefter barnas følelser og behov. Viktig at vi fremmer tillit mellom barna, og mellom barn-voksen slik at de føler trygghet ved å bruke språket aktivt. - Danne vennskap mellom barna, hjelpe barna til å sette ord på ønsker og følelser. - Barna får fortelle hva de har gjort i helga, hva de har opplevd. Vi må også lære barna å bruke språket i stedet for å slå, bite osv. - Fysisk aktivitet ute og inne, bruk av midtrommet og barnehagens uteområde, skogen og nærmiljøet forøvrig - Vi snakker/leser om forskjellen mellom barna (gutter og jenter, ulike kulturer). Vi er rollemodeller - Bruke nærmiljø, kino, bibliotek - Spille bordteater (viktig med gjentakelser for de minste barna) - Legge til rette for skaperglede - Bygge oppunder vår kultur, lære om kulturer fra andre land, bruke foreldrenes kompetanse, FN-dagen.

Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Opplever glede ved å ferdes i naturen og få en grunnleggende innsikt i natur, miljøvern og samspillet i naturen Lærer å iaktta, undre seg, eksperimentere, systematisere, beskrive og samtale om fenomener i den fysiske verden Utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller livssynsmessig tilhørighet. Få innsikt i grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon og deres plass i kulturen. Utvikle tillit til egen deltakelse i og påvirkning av fellesskapet Oppleve at det tas like mye hensyn til gutter og jenter Opplever glede over å utforske og leke med tall og former - Engasjerte voksne - Følger årstidene, ser på det som skjer - Ikke kaste søppel i naturen, gi forklaringer, for eksempel at meitemarken kan dø, lære om naturvettregler - Søppelsortering - Eksperimentere, se hva som skjer, systematisere, f.eks blader etter farger - Likeverd, menneskeverd, respekt for liv, toleranse og respekt, nestekjærlighet, solidaritet, likestilling, rettferdighet, sannhet og ærlighet, fred og forståelse. - Legge til rette for at barna opplever mestring. - Voksne motiverer/inspirerer. Vi gir barna medbestemmelse/er med på å påvirke sin egen hverdag. Passe på at alle blir sett hver dag. - De voksne på hjelpe alle inn i leken, og sørge for at alle er inkludert på sine premisser, barna får delta i hverdagsaktiviteter som å dekke bordet, bake, lage mat. - De voksne gir positive tilbakemeldinger slik at barna føler de er en del av fellesskapet. - Legge til rette for at alle kan leke med det de vil - Voksne sørger for at det er et spredt spekter av leker - Ta utgangspunkt i barnas interesse og utvikling - Lete etter former inne og ute - Telling (ramsetelle og peketelle) for eks. opprop, hvor mange jenter/gutter, «finn to

biler», pådekking - Ha tallsymbolene synlige - Ulike bokser med gjenstander inni - Spille spill ( lotto, terningspill) - Lage formene i ulike farger, skrive rim/ regler på - Eventyr, bøker, sanger og historier ( konkreter, bordteater, flanellograf) - Butikk-lek