Økt matproduksjon hva skal til? Gjennestad, 25.02.2015 Per Skorge
Komplett næringskjede fra jord til bord 90 000 i jordbruk og foredling 43 000 jordbruksforetak 14 mrd kr - støtte 38 mrd kr - omsetning primærleddet 130 mrd kr - samla produksjonsverdi i norsk matindustri God samfunnsinvestering!
Fellesgode 1: Kulturlandskap
Fellesgode 2: Trygg mat
Fellesgode 3:
Hovedmål Økt matproduksjon på norske ressurser
Økt matproduksjon Taktomslag 130 125 120 115 Produksjon Folketall 110 105 1 % per år? 100 95 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024
Størst mulig egenproduksjon av korn vil være den beste og rimeligste beredskapen Norge kan ha
Hva skal til for å øke matproduksjon? Importvern Markedsbalansering Selveiende bonde Betaling for fellesgoder Kornpris Markedsinntekter
Norsk landbruk på tre føtter Tollvern - Eiendom Budsjettstøtte
Artikkel 19 i EØS-avtalen Sikre rom for økt norsk matproduksjon Forbrukerinteresser Handelen nå 1-9 i EUs favør 70% av import fra EU Vil du som politiker jobbe for å hindre kvoteøkninger i forhandlingene?
Markedsregulering Tilnærma lik pris til bonde uavhengig av geografi og størrelse Tilnærma lik pris til industri Gir avtalepartene mulighet for å fastsette markedspriser Forbrukervern gjennom makspris Bonden betaler kostnaden med reguleringa
Pris Priselastisitet - jordbrukvarer Etterspørsel Figuren her viser at selv om en reduserer prisen kraftig (går fra P1 til P2), vil ikke dette føre til en stor økning i salget (fra M1 til M2). P1 P2 Å rette opp en ubalanse i markedet er med andre ord kostbart. Det skal store prisendringer til før salget øker og utbudet av varer reduseres. M1 M2 Mengde
Kontraktsproduksjon- attraktivt?? USA - kylling og svin: Kjøper låner ut penger Kjøper leverer fôr og dyr Bonden holder dyra Hvis tap av dyr eller manglende kvalitet bonden blir skyldig -> får i praksis ikke betalt for jobben -> blir slavearbeider Bonden har ikke lov til å ha med advokater i kontraktsforhandlinger Race to the bottom produksjon flyttes ut
Markedsbalanseringsutvalg Vurdere behovet for å drive markedsbalansering i de ulike råvaremarkedene, herunder om markedsreguleringen kan avvikles Forslag til alternative måter å drive markedsbalansering med henblikk på å gjøre markedsbalanseringen mer uavhengig av samvirkeorganisasjonene. Frist: juni 2015 Vil du som politiker legge til rette for effektiv markedsbalansering framover?
Hvem skal eie arealressursene? Fritid Bosted Utbygging Kapitalplassering Aktive skog- og jordbrukere
Et velfungerende marked for omsetning: I rapporten «Land & EU Accession» har EUs ekspertorgan CEPS utpekt følgende elementer som hindre for et effektivt marked for landbrukseiendom: Erverv av landbrukseiendom til andre formål enn landbruk, slik som prestisje, livsstil og familietradisjoner, samt akkumulering av store landområder i velstående familier Pengeplassering for inflasjonssikring, lagring av kapital, i ren spekulasjonsøyemed Salgspriser som overstiger eiendommens produksjonsverdi som landbruk Så høy kapitalbinding at det begrenser bondens muligheter til å investere i teknologi, utstyr og kvalitetsforbedring
Konsesjonsloven Høring 87,6 % mot forslaget 8,8 % for å fjerne 3,6 % vet ikke Spørreundersøkelse: 7 av 10 bønder ønsker å videreføre konsesjonsloven
Alternative løsninger Rasjonelle driftsenheter Virkemidler: Redusert skatt ved salg til tilgrensende eiendommer Forenklet fradeling ved salg til naboeiendommer Ikke konsesjonsplikt ved kjøp av naboeiendommer Vil du som politiker opprettholde konsesjonsloven og legge til rette for bruk av redusert skatt for å oppnå rasjonelle enheter?
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 Overføringer til jordbruket. Mrd. 2012 kr. 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0
Jordbruksavtalens andel av statsbudsjettet 1980-2015
Landbruksstøtte Norge/EU
Ei arbeidsproduktiv næring! 120,0 Arbeid Bruk Kapitalkostnader Produksjon 110,0 100,0 90,0 80,0 70,0 60,0 50,0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013
Arbeidsforbruk driftsgranskingene. 450 400 350 300 Timer/ku Geometrisk (Timer/ku) 250 200 150 100 50 0 y = 1167,4x -0,645 R² = 0,6619 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Stordriftsfordeler varierer i landet 450 400 350 300 250 200 Rogaland Vestlandet Ekspon. (Rogaland) Ekspon. (Vestlandet) 150 100 50 0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 Timer/ku etter antall årskyr for melkeprodusenter i Rogaland sammenlignet med de tre andre vestlandsfylkene.
Kr/liter 9,00 8,00 7,00 6,00 5,00 4,00 3,00 2,00 1,00 0,00 5 10 15 Antall kyr 20 30 50 100 Sone 2 Sone 5 Sone 7 5 10 15 20 30 50 100 Sone 2 5,00 3,37 2,78 2,37 1,83 1,36 0,95 Sone 5 6,19 4,44 3,84 3,40 2,81 2,25 1,77 Sone 7 8,31 6,46 5,81 5,36 4,78 4,29 3,85 Struktur- og distriktsdifferensiering av tilskudd i melkeproduksjonen omregnet til kroner per liter melk for bruk i ulike arealtilskuddsoner.
Det er ikke flaut med næringspolitikk Sektor Sjøfart, offshore Støtte/skatt 5-6 mrd Hurtigruta, colorline Eiendom 50 mrd Formueskatt, rentefradrag Olje 34 Friinntekt Pressestøtte 1,8 mrd Budsjett, momsfritak Elbilene 3-10 mrd Nb drivstoff, ferge, parkering Treningsstudio 700 mill momsfritak Finanssektoren 8 mrd Momsfritak Vil du som politiker øke bruken av budsjettmidler til jordbruket?
Lønnsomhet korn/melk 400000 350000 335700 300000 250000 200000 150000 146100 162000 183500 100000 50000 0 2000 2014 Melk Korn Vil du som politiker bedre rammebetingelsene også for kornproduksjon?
Spørsmål til politikerpanelet: Vil du som politiker: jobbe for å hindre kvoteøkninger i EØSforhandlingene? opprettholde konsesjonsloven og legge til rette for bruk av redusert skatt for å oppnå mer rasjonelle enheter? øke bruken av budsjettmidler til jordbruket? bedre rammebetingelsene for kornproduksjon?
T A K K F O R MEG!