Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vår ref: TS Oslo 18. november 2016 Forslag til endringer i matrikkelloven Det vises til høring på sak om endringer i matrikkelloven («fritt landmålervalg»). Vedlagt følger Teknas høringsinnspill til saken. Innspillene er utarbeidet i tett samarbeid med Tekna samfunnsutviklerne, som er en faglig gruppering for rundt 1200 medlemmer som har utdannelse innen eiendomsfag, arealplanlegging og geomatikk. I mange land ville personer med slike fagsammensetninger vært omtalt som Landmålere - Land Surveyors. Tekna er i hovedsak positiv til det regjeringen foreslår, med noen justeringer og presiseringer. Autorisasjon og kompetansekrav Regjeringen foreslår at oppmåling av eiendommer skal utføres som profesjonsregulert tjenesteyting med fri prisdanning, at det innføres en ordning med autorisasjon av den som har ansvaret for utførelsen av den enkelte oppmålingsforretning, og at kravene til utdanning og praksis skal være bachelorgrad og 2 års praksis, med eksamen. Tekna er veldig glade for regjeringens forslag om kompetansekrav og autorisasjon. Vi kjenner ikke til sammenlignbare land som har krav om nøyaktig oppmåling av eiendomsgrenser og som ikke stiller faglige krav til den som utfører oppmålingen. En god landmåler vil kunne hjelpe partene til å få registrert den riktige grensen. Dette setter krav til kompetanse hos landmåler og et regelverk for registrering av eiendomsgrenser er hensiktsmessige. Innføring av reelle og tydelige kompetansekrav med sanksjonsmuligheter, vil kunne bidra til økt kvalitet i matrikkelen, og øke profesjonaliteten og nøyaktigheten i bransjen. Det er avgjørende for Tekna at regjeringen foreslår en autorisasjonsordning som står seg, som kan få bred politisk oppslutning i Stortinget, og som ikke er koblet til avvikling av det kommunale monopolet. Tekna ønsker en sertifiseringsordning for landmålere uavhengig av hva som skjer med det kommunale monopolet. www.tekna.no Org.nr.: 971 420 782 MVA
Til den konkrete utformingen støtter vi forslaget om 3-årig utdannelse med relevant fagkrets. De som oppnår autorisasjon må ha godkjent utdanning / realkompetanse, bestått eksamen og nødvendig 2-årig praksis. Vi oppfordrer regjeringen til å være mer presis på hvilke fagretninger som de mener bør inngå i en slik bachelor, eller om det skal være opp til utdanningsinstitusjonene å selv definere innholdet i en slik bachelor. Det må stilles konkrete krav til regelmessig etter- og videreutdanning av autoriserte landmålere, gjerne etter modell av kravene til eiendomsmeglere. Det bør være krav om at alle dagens utøvere som skal praktisere etter loven må bestå en eksamen, inkludert de som ønsker å oppnå autorisasjon basert på realkompetanse. Denne eksamenen må være på et nivå som gjør at forståelsen av å måle opp eiendom harmoniseres mellom utøverne. En slik harmonisering er viktig om målet om et ensartet register skal nås. Landmåleren som er ute og møter grunneierne, må være autorisert. Landmålers kompetanse må sikre at de kan håndtere saker fra de enkle til de mer komplekse. Vi anbefaler at eksamen må utarbeides og sensureres i samarbeid med høgskoler og universiteter, i alle fall i en startfase. Det må utredes nærmere om autorisasjon er evigvarende eller skal fornyes jevnlig. For å styrke forståelsen av det viktige arbeidet som matrikkelføring er bør regjeringen presisere at autorisasjonen / eksamen også bør gjelde dagens og framtidige matrikkelførere. Autorisasjon bør skje på individnivå, ikke på bedrifts/foretaksnivå Sertifisering Høringsnotatet åpner for en sertifisering dersom man fortsetter med dagens ordning med kommunale landmålere. Forslaget om en sertifisering av landmåler innenfor en forvaltningsmodell vil etter vårt syn kunne fungere hvis rammene rundt oppgaver og ansvar klargjøres. Det framstår noe uklart i høringsnotatet hvilket ansvar kommunen påtar seg. Det er for eksempel vanskelig å se for seg at kommunen kan saksøkes dersom det oppstår feil. Tekna understreker at en sertifisering utover autorisasjon vil være ytterligere kvalitetsstempel for bransjen, uavhengig av avvikling av det kommunale monopolet. I saker hvor landmålere skal arbeide med komplekse saker, for eksempel transformasjonssaker hvor det er mange grunneiere og eiendomsforholdene er kompliserte, vil en sertifisering være spesielt viktig. En sertifisering vil måtte inneholde krav om kompetanse som strekker seg lengre enn autorisasjonskravene. En sertifiseringsordning bør etableres etter en gjennomprøvd modell fra andre land. Undersøkelsesplikt Det er i dag mange landmålere som praktiserer en viss for form undersøkelse i forbindelse med oppmålingsforretninger. Det er viktig at krav om et slikt arbeid konkretiseres og formaliseres. Krav om undersøkelsesplikt er positivt for at landmåleren skal få en oppgave med å sørge for at Side 2 av 6
matrikkelen gjenspeiler de korrekte grensene. Dette medfører at 33 må skrives om slik at landmåler får i oppgave å undersøke relevante dokumenter og andre opplysninger før eiendomsgrensen måles opp. Dette henger igjen sammen med elektroniske arkiv. Regjeringen bør sette en dato for når elektronisk arkiv skal være på plass. Dette gjelder blant annet opplysninger fra kommunale arkiv, jordskiftesaker, grunnbok og pantebok. Disse dokumentene vil gi opplysninger om stiftelsesgrunnlaget for eiendomsgrensene og nødvendige rettigheter. Landmåleren må ha kompetanse til å hjelpe partene med å finne frem og tolke dokumenter som kan ha betydning for saken, og kunne frembringe nødvendige offentlige tillatelser. Undersøkelsesplikten gjelder også opplysninger som ikke finnes i skriftlige dokumenter, slik som reell bruk av området. Landmåler må kunne bistå partene i vurderinger om vilkårene knyttet til hevd er oppfylt. Hevdsspørsmålet kan selvfølgelig fortsatt kun avgjøres av domstolene. Innføring av undersøkelsesplikt vil være et av de virkelige gode virkemidlene for å bedre fullstendighet og nøyaktighet i matrikkelen. Det å hele tiden arbeide etter et mål om at matrikkelen skal gjenspeile den faktiske situasjonen mellom eiendommer, vil kunne bidra til mer effektive planog byggeprosesser og dermed en god samfunnsutvikling. Organisering Spørsmålet om organisering er i stor grad knyttet til om landmåleren skal være ansatt i kommune eller i privat virksomhet. Tekna er først og fremst opptatt av at de som gjør arbeidet, skal ha riktig kompetanse og utføre oppgavene på en god måte. Tekna har medlemmer som mener dagens løsning med kommunalt monopol bør opprettholdes, og andre ønsker fritt landmålervalg. Felles for begge er at de er svært tydelige på at det bør etableres kompetansekrav langs de linjene som regjeringen skisserer. Arbeidet etter matrikkelloven er i dag etter Tekna sitt syn organisert på en måte som ikke i tilstrekkelig grad sikrer god kvalitet på arbeidet som blir gjort. Det er for mange aktører som arbeider for lite med de faglig viktige spørsmålene. I Danmark er det i Geodatastyrelsen under 40 personer som arbeider med matrikulært arbeid, inklusiv føring av saker, systemutvikling, lovgivning, arkiv, saksbehandling og ajourføring. Hos danske praktiserende landinspektører utgjør matrikulært arbeid 3-400 årsverk. Vår organisering med 428 kommunale oppmålingsmyndigheter og anslagsvis 4000 godkjente matrikkelførere og 6-800 hundre kommunale landmålere, framstår sammenliknet med Danmark som lite hensiktsmessig organisert. En lovrevisjon som foreslått i høringsnotatet kan bidra til en klargjøring av hva som er nødvendig statlig infrastruktur, hva som må være kommunal forvaltning, hva som kan være privat tjeneste, og det som forblir grunneierens ansvar. Side 3 av 6
I nabolandene våre er matrikkelen definert som nasjonal infrastruktur. Det er staten som har ansvaret og sørger for å holde matrikkelen oppdatert. Føring skjer i statlig regi eller under kontroll av staten. Staten i nabolandene våre er opptatt av å ha et edruelig forhold til kvaliteten i matrikkelen. En klargjøring av ansvarsforholdet ved at alt ansvar for matrikkelen legges til en sentral matrikkelmyndighet vil kunne bidra til bedret kvalitet. Kommunal forvaltning er tillagt oppgaven med å forvalte areal og arealbruk. Her har lokalpolitikerne en viktig rolle og fagpersonene i kommunen skal bidra til at arealforvaltningen skjer på en faglig god måte. Tekna mener at en rendyrking av kommunens rolle som en faglig sterk forvalter av arealbruk, vil bidra til et plansystem der innbyggere og utbyggere får forutsigbarhet i forhold til avgjørelser som tas. Det vil trolig være et økt behov for fagpersoner i kommunene dersom man rendyrker fagområdet og gir fagfolk anledning til å lage underlag for riktige beslutninger. Tekna mener at interessante og viktige arbeidsoppgaver organisert på denne måten, kan bidra til økt rekruttering til kommunene. I Danmark er det i kommunal sektor at antall landinspektører øker mest, til tross for at det matrikulære arbeidet utføres av landinspektørfirma. Privat oppmåling av eiendom kan etter Tekna sitt syn fungere dersom rammen rundt oppgaven klargjøres. Undersøkelsesplikt er som sagt avgjørende. Rekkefølgen på utførelsen av arbeidet er viktig ved at landmåleren må være rådgiver for grunneier fra det øyeblikk man ønsker å starte en prosess med oppmåling av eiendommen. Henvendelsen fra grunneieren går til samme kontaktpunkt (landmåleren) i hele prosessen. En autorisasjonsordning med tydelig beskrivelse av ansvarsforhold og sanksjoner, kan bidra til at arbeidet utføres med god kvalitet. En privat landmåler vil måtte ta en rolle i forhold til å avklare offentlige tillatelser. Sånn er det i nabolandene våre. Landmåleren vil måtte være bevisst sitt forhold til habilitet på samme måte som i dag. Ved en presisering av undersøkelsesplikten, vil landmålerens ansvar bli tydeligere i forhold til å ivareta alle parters interesser i oppmålingsforretningen. En statlig føring av matrikkelen kan føre til en harmonisering av føring i matrikkelen. Resultatet kan bli et mer ensartet register i tråd med formålsparagrafen til matrikkelloven. Det er viktig at ansvaret plasseres på ett forvaltningsnivå på samme måte som i nabolandene våre. Vi støtter forslaget om at de kommuner som ønsker det og som kan dokumentere kompetanse, kan føre matrikkelen. Men det må være tydelig på at det fortsatt er den sentrale matrikkelmyndigheten som har ansvaret. Ved en sentralisering av matrikkelføringen bør det bli adskillig enklere å få gjennomført kvalitetshevings prosjekter for å oppnå økt pålitelighet, fullstendighet og standardisering. Det er imidlertid viktig at det stilles kompetansekrav til de som fører matrikkelen og det må settes klare krav til hvilken dokumentasjon som skal følge med sakene og hva sentral matrikkelfører skal levere tilbake. Ulemper med å kun flytte føring av eiendomsdelen er en splitting i føringen og at det gjør det vanskelig å gjøre ryddejobber når man først er inn på en eiendom. Ryddejobber baseres ofte Side 4 av 6
på lokalkunnskap, men den forsvinner når matrikkelen føres sentralt. Vi ber departementet se nærmere på hvordan lokalkunnskapen kan ivaretas ved sentral matrikkelføring. Et viktig moment i revisjon av matrikkelloven er hvordan arbeidet kan organiseres for at antallet saker for domstolsapparatet går ned. Det store antallet eiendomstvister for rettsapparatet er en betydelig kostnad i form av å ha nok kapasitet i domstolene og til advokatutgifter for involverte parter. I tillegg er det store utgifter som ikke kan måles i penger. Dette kan være den påkjenningen det er for enkeltpersoner og nabolag å ha saker som går for domstolene i lang tid. En utvidelse av landmålerens oppgave ved at han tillegges en undersøkelsesplikt og et ansvar i forhold til å få registrert riktige grenser og rettigheter, kan bidra til å redusere antallet saker for domstolene. Tekna mener at en profesjonalisering av søknadsprosessen vil kunne bidra til å heve kvaliteten i arbeidet. Utarbeidelse av søknad om deling kan være enkelt, men erfaringen mange steder er at det er det ikke. Dette gjelder spesielt i tettbygde områder eller i transformasjonsområder der kompleksiteten er stor. Vi kjenner allerede nå til at private selskap tilbyr bistand til å utarbeide søknad. Konsekvensen av gode gjennomarbeidede søknader der det har vært kontakt med kommunen tidlig kan føre til at behandlingen av søknaden i kommunen kan utføres ned betydelig kortere saksbehandlingstid enn i dag. Det vil være mulig å tenke at arbeidet med klarlegging og måling kan i stor grad være utført før delingstillatelsen blir gitt på bakgrunn av forhåndskonferanse. Andre momenter Innføring av det nye begrepet landoppmåling er blant begrepene som er meget uheldig. Landmåling er allerede godt innarbeidet som begrep for det arbeidet som utføres i dag og som skal utføres i fremtiden. Landmåler må opprettholdes som begrep i lov og forskrift. Det er også viktig at samme begrepsapparat brukes i forarbeidene. Tekna ønsker at sondringen mellom privat rett og offentlig forvaltning kommer tydeligere fram i lovforslaget. Ut fra juridisk litteratur og rettspraksis hører eiendomsgrenser til i privatretten. Det offentlige har imidlertid en viktig oppgave med å sørge for at arealbruk bidrar til god samfunnsutvikling. Landmåleren er etter vår mening sentral i prosessen der nye eiendommer skal dannes. Først for å sikre at grunnlaget for arealbruk og planer er så godt som mulig. Dernest at de forhold som må avklares for å etablere gode nabolag, faktisk blir avklart slik at man er sikret mot uheldige situasjoner senere. Usikre grenser gir dårlig samfunnsutvikling. Høringsnotatet drøfter på en god måte mangler og utfordringer i dagens matrikkel. Ved en lovendring bør vi unngå at vi fører ny usikkerhet inn i registeret. Når departementet foreslår å legge inn også bruksretter inn i matrikkelen er dette etter TS mening et forhold som må utredes grundigere. Tekna foreslår å utsette dette spørsmålet i denne omgang. Når det gjelder den tekniske utførelsen av arbeidet med oppmåling, er det beskrevet i stedfestingsstandarden i dag. Vi anbefaler at standarden gjennomgås med sikte på forenkling. Vi ber videre om at det utredes hvilket produkt grunneieren eller kunden skal få etter gjennomført Side 5 av 6
oppmålingsforretning. Tekna mener at et produkt der grunneieren i stor grad skal kunne rekonstruere eiendomsgrensene uten ytterligere kostnader vil være positivt. Våre naboland utfører og dokumenterer teknisk oppmåling etter enklere prinsipp enn hos oss. De er også bevisst på å levere et tydelig produkt til kunden i form av et måleblad der eiendomsgrenser er tegnet inn sammen med utmål til for eksempel bygninger. Avsluttende bemerkninger Det er viktig at man benytter muligheten denne lovendringen gir til å klargjøre definisjoner og viktige begrep og rollen både grunneiere, landmåler og matrikkelmyndighet skal ha. Denne muligheten bør også i neste omgang benyttes til å oppdatere hele det lovgrunnlaget som legger forutsetninger for landmålers og matrikkelførers oppgaver. Det gjelder spesielt plan- og bygningsloven, seksjoneringsloven og regelverket som regulerer særlig tinglige retter (servitutter, pant etc.) Tekna vil anbefale at settes i gang en evaluering med internasjonale og nasjonale eksperter for å finne forbedringspotensial og effektivisere planprosesser og eiendomsdannelsen. Med vennlig hilsen Ivar Horneland Kristensen Generalsekretær Side 6 av 6