Helikopter-Norge trenger ny kurs

VÅRT VERN Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Nyhetsblad Nr. 3 Desember 2013 104 årgang Helikopter-Norge trenger ny kurs Et proaktivt Sjøforsvar i endring Helikopter-Norge trenger ny kurs 12 år i Afghanistan hva nå? Østerrikes krigsskole går nye veier Oppdatering fra KOLs HTV i Luftforsvaret 2013 Oppdatering fra KOLs HTV i Hæren 2013 www.kol.no

Leder Året går mot slutten og det er på sin plass med en liten oppsummering av de mest sentrale aktivitetene året har brakt med seg for KOL. KOL er stolte over den medlemsmassen vi representerer og har stor respekt for den jobben dere utfører i Forsvaret. Det er derfor med glede og entusiasme vi jobber i KOL sekretariat hver eneste dag, for å legge forholdene best mulig til rette for dere i deres hverdag. Som vi pleier å si: Foreningene gjør alle de tingene du ikke ser. Jo mindre du behøver å bruke oss, dess bedre jobb har vi gjort På samme måte er vi også glade for at vi hvert eneste år har anledning til å ta med svært mange av våre medlemmer på en utenlandstur for å besøke ulike NATO stasjoner og relevante institusjoner over hele Europa. I år var vi i Østerrike og Ungarn. Her besøkte vi Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), Den Norske ambassaden i Wien og Papa Air Base i Ungarn. Vi opplever dette som meget lærerikt, og at det bidrar til å setter det norske Forsvarets virke i en internasjonal kontekst. Dette er turer som er åpne for alle KOLs medlemmer, og det er et viktig element for oss at dere benytter slike anledninger til å etablere nettverk og knytte vennskap. Det er ingen tvil om at også dette året har båret preg av omstilling og store endringer for svært mange personellgrupper i Forsvaret. Ikke minst har 2013 vært et år der det er lagt ytterligere til rette for enda større endringer i årene som kommer. Eksempelvis har prosjekt P 2813 i LOS jobbet over tid med å levere en ny HR løsning for Forsvaret. Dette vil kunne medføre både jobbprosessuelle- og strukturelle endringer for en rekke av våre ansatte. I tillegg vil enkelte oppleve lokaliseringsmessige endringer. KOL ser en rekke gevinster for Forsvaret og de ansatte, med løsningene det jobbes mot, men er naturlig vis oppmerksomme på at alle delelementer ikke vil slå like godt ut for alle. Uansett kortvarige utfordringer for Forsvaret så mener KOL det er viktig for landets tredje største etat, med ca 17000 ansatte, å ha et topp moderne HR system. Flere store arbeider i forhold til Forsvarets personellordning, befalsordning, utdanningsordning og lønnsordninger er iverksatt av Forsvarsdepartementet. Her kan KOL garantere alle at vi er meget engasjert i utviklingen. Vi har levert en rekke omfattende og meget konkrete utredninger til både Utenriks- og forsvarskomitéen, Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben. Innholdet i dette har vi redegjort for flere ganger tidligere, men det er verdt å nevne at utredningene fra FD går i retning av en ny personellsammensetning med nye rollefordelinger mellom generalister (den klassiske yrkesoffiseren) og en form for yrkesspesialister (spesialistbefal). Etter KOLs syn må offiserer med krigsskolebakgrunn i større grad benyttes som ledere i det nye Forsvaret. Omstillingen i luftforsvaret sto høyt på oppmerksomhetslisten til tidligere Forsvarssjef, og er uten tvil en prosess som krever svært mye ressurser for Luftforsvarets ansatte. KOL er sikker på at også ny Forsvarssjef følger denne prosessen nøye. Da gjenstår det bare å ønske samtlige en innholdsrik og God Jul samt et Godt Nytt År. Bruk romjulen til å gjøre ting dere har lyst til! Vårt Vern Utgitt av KOL Krigsskoleutdannede offiserers landsforening Postadresse: Pb 2765, Solli 0204 Oslo Besøksadr.: Løkkevien 7, 0253 Oslo Tlf: 2309 5688 Fax: 2309 5672 E-post: kol@kol.no Hjemmeside: www.kol.no Ansatte og tillitsvalgte i KOL Leder: Oblt Knut Bremerthun Tlf: 934 39 003 Nestleder: Oberst Per Lausund Tlf: 920 40 110 Nestleder: OK Kim A. Sabel Tlf: 477 53 921 HTV Hæren: Major Per Ola Elverum Hansen Tlf: 400 29 725 HTV Sjøforsvaret KK Christian Oseberg Tlf: 930 19 919 HTV Luftforsvaret: Maj. Tore Bjørnetrø Tlf: 909 40 738 HTV FLO: Maj Petter H. Nesse Tlf: 992 08 110 Krigsskolenes kadettforum (KSKF): Leder: Fenrik Knut Fredrick Hesleskaug Advokat: Trond Vegard Sagen Eriksen Tlf: 977 15 276 ANSVARLIG REDAKTØR: Knut Bremerthun Generalsekretær: Oberst Tor Erik Drangsholt Tlf: 900 93 200 Forhandlingssjef: Seniorrådgiver Svein Håkon Forvik Tlf: 922 56 073 2

Dinamo Foto: Thomas Ekström Gleder blir større når de deles. I år har vi gleden av å dele over 2 milliarder av overskuddet med kundene våre. De beste øyeblikkene kan være de du deler med andre. I disse dager gleder vi oss over at kundene våre mottar et rekordstort kundeutbytte. Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte på over to milliarder kroner til Gjensidiges kunder. For mer informasjon om tidenes største kundeutbytte ring 03100, se gjensidige.no/kundeutbytte eller kom innom et av våre kontorer. 3

BMW Norge Corporate Sales www.bmw.no Ren kjøreglede BMW AVTALE FOR KRIGSSKOLEUTDANNEDE MEDLEMMER I KOL. OFFISERERS BMW AVTALE LANDSFORENING. KRIGSSKOLEUTDANNEDE OFFISERERS LANDSFORENING. NY BEDRIFTSAVTALE FOR ALLE MEDLEMMER I KOL. NY BEDRIFTSAVTALE FOR ALLE 8 % rabatt på bil og utstyr ved kjøp av ny BMW. MEDLEMMER I KOL. Ta kontakt med din nærmeste BMW-forhandler i dag 8 for % mer rabatt info på om bil avtalen og utstyr og ved produktnyheter. kjøp av BMW. BMW AVTALE FO KRIGSSKOLEUTD OFFISERERS LA BMW AVTALE FOR KRIGSSKOLEUTDANNEDE OFFISERERS LANDSFORENING. NY BEDRIFTSAVT MEDLEMMER I KO NY BEDRIFTSAVTALE FOR ALLE 8 % rabatt på bil og utstyr v Ta kontakt med din nærmes dag for mer info om avtalen 8 % rabatt på bil og utstyr ved kjøp av ny BMW. Ta kontakt med din nærmeste BMW-forhandler i dag for mer info om avtalen og produktnyheter. Avtalen er gyldig til november 2015. Avtalen er gyldig til november 201 4 Ta kontakt med din nærmeste BMW-forhandler i dag for mer info om avtalen og produktnyheter. Avtalen er gyldig til november 2015. Avtalen er gyldig til november 2015.

Oppdatering fra KOLs HTV i Sjøforsvaret 2013 Et proaktivt Sjøforsvar i endring KK Christian Oseberg HTV KOL Sjøforsvaret Året 2013 nærmer seg slutten og i likhet med tidligere år er det en hektisk avslutning hvor alt som skal være ferdigstilt før nytt år må sammenfattes og avsluttes i tide. 2013 har for Sjøforsvaret vært et år hvor mange endringer har blitt besluttet gjennomført. Endringene er fremdrevet av både eksterne og interne beslutninger. MJK flyttes ut av Sjøforsvaret pr januar 2014 og innen de gjenværende søylene vil det bli gjennomført endringer for å tilpasse seg de til en hver tid gjeldende rammene og påleggene fra våre myndigheter. Sjøforsvaret har en god evne til å være i forkant for å kunne tilpasse seg de endringene som kommer, eller som vi forventer vil komme. Stadig press på årsverk og økonomi gjør dette til en nødvendighet. GIS har bl.a iverksatt prosjekt «Effekt» og «Task Force Personell» for å få et best mulig grunnlag til å håndtere nåværende og forestående utfordringer. Jeg har tro på at Sjøforsvaret også denne gangen vil lykkes. I tillegg til endringer og utfordringer har også 2013 vært et år med mange lyspunkt. KNM Fridtjof Nansen har i år vært kommandofartøy og ledet NATO-operasjonen Ocean Shield. Ikke bare har mannskapet sikret sikkerheten for den sivile skipstrafikken utenfor Adenbukten, men mannskapet har også bistått sivil befolkningen veldig god måte. Alt i alt en suksesshistorie for Sjøforsvaret hvor Forsvarsministeren, Sjef FOH og GIS hedret mannskapet under medaljeoverrekkelsen i Håkonshallen i Bergen. Øvelse «Sjøklar» er gjennomført med godt resultat. Her fikk vi se viktigheten av å trene på styrkeoppbygging ift personell, materiell og avtaleverk. I tillegg til operative aktiviteter vil jeg nevne Stortingets kompetansemelding. Denne legger et godt grunnlag for vår fremtidige produksjon og vil gi føringer for våre utdanningsordninger i tiden som kommer. Forsvaret er en attraktiv arbeidsplass og vi rekrutterer meget godt til alle våre skoler og linjer. Dette sikrer et godt og nødvendig grunnlag videre produksjon av operative kapasiteter. Den nasjonale veterankonferansen ble gjennomført i Bergen i oktober. GIS etablering av veterankontoret i sin stab viser også at vi bidrar til å følge opp Regjeringens handlingsplan innen dette området, ved å tilrettelegge for at personell som kommer hjem fra tjeneste i utlandet og deres familier har et godt ankerpunkt. Mange positive hendelser innen alle deler av styrkeproduksjonen i Sjøforsvaret dette året. Nylig deltok jeg i GIS råd i disponeringssaker. Dette er et effektivt råd hvor arbeidsgiver legger et meget godt grunnlag for besettelse av de enkelte stillingene. For fremtiden er det ønskelig at GIS fullmakt utvides slik at hans råd kan omfatte stillinger også på KL-nivå. Dette vil kunne styrke muligheten til å kunne bemanne den strukturen vi har, samt at det vil kunne lette arbeidet til FSJ råd ved at omfanget av sentralt behandlede stillinger blir mindre. Endringer er og vil være en del av vår hverdag. For å kunne lykkes må vi være i forkant av beslutningene som fattes. Først da kan vi påvirke, forme og gå videre ift de endringene som treffer oss. I alle de ovennevnte sakene deltok Sjøforsvarets personell i forkant av prosessene som førte til gode beslutninger. Det må vi også fortsette med i tiden som kommer. Jeg vil til slutt takke mine kollegaer fra de andre arbeidstakerorganisasjonene i Sjøforsvaret for et meget godt samarbeid i 2013. HA/TA-møtene i Sjøforsvaret er preget av godt samarbeid, gode forberedelser og gode diskusjoner. Dette fører i stor grad til gode beslutninger. Ikke alltid enighet, men vi tilstreber konsensus. Som tjenestegjørende HTV er det også viktig med et velfungerende og kompetent KOL-sekretariat som bistår og tilrettelegger for våre medlemmer. Dette gjelder både ifm saksbehandling for den enkelte og ikke minst fellessammenkomstene med både faglige og sosiale innslag. Det er spennende å jobbe for Sjøforsvaret og det er spennende å jobbe for KOL. Flinke kollegaer med høy kompetanse innen alle fagområder bidrar til proaktivitet som er nødvendig for å kunne drifte et fremtidig Sjøforsvar og et totalforsvar. Vi gleder oss over og gratulerer Admiral Haakon Bruun-Hansen som ny Forsvarssjef. Han er rett mann til å føre Forsvaret videre fremover. Fortsatt noen dager igjen av året - men jeg benytter anledningen til å ønske dere alle en riktig god jul og et godt nytt år.. 5

Helikopter-Norge trenger ny kurs Tekst og bilde: Oberst Rolf Folland Sjef Rygge Flystasjon Vi vil ikke greie å forbedre den norske helikopterberedskapen slik vi ønsker, om vi ikke evner å tenke helhetlig og i sammenheng. Debatten om den norske helikopterberedskapen er blitt revitalisert etter den tragiske busskapringen på Tyin tidligere denne måneden. Selv om det er bred enighet om at beredskapen må forbedres, ser vi ikke de resultatene vi ønsker oss. I tiden etter terroraksjonen 22. juli 2011 ble norsk helikopterberedskap for alvor et omdiskutert tema, og i alle deler av forvaltningen har det vært ønske om å forbedre situasjonen. Likevel er vi i ferd med å miste det mest åpenbare av syne: Vi ser ikke de nasjonale helikopterressursene helhetlig og i sammenheng. Tenke på tvers Det skal brukes mye ressurser på å styrke helikoptertjenestene de neste årene. Fra 2017 får vi nye redningshelikoptre og i den forbindelse skal regjeringen investere i nye hangarer og bygg på blant annet Rygge. Politiet planlegger helikopterbase på Alna i Oslo. Forsvaret på sin side, vil ha et eget helikopterøvingsfelt på Østlandet. Hvor er ennå uavklart kanskje blir det Rena, kanskje blir det Rygge. Potensialet i helikopterflåten er stort, midlene er avsatt og viljen til å bli bedre er absolutt til stede. Likevel står vi i fare for å bomme på hovedutfordringen. Hvordan skal vi få menneskene og maskinene, som samlet utgjør norsk helikopterberedskap, til å jobbe mot samme mål, løse komplekse operasjoner sammen og skape reell forbedring? Vi behøver en helhetlig plan for en samlet helikopterberedskap, med mulighet for felles trening og organisering av personell og materiell, for å kunne ta ut potensialet i de ressursene. Status nå Så hva slags helikopterberedskap har vi egentlig? Akuttberedskapen er høyest i rednings- og i helsesektoren. Vi har redningshelikoptre stående på 15 minutters beredskap ved 6 baser langs kysten i Norge. Denne beredskapen løses med de aldrende, men høyst dugelige Sea King-helikoptrene. Oppdragene løses av Luftforsvarets 330-skvadron. og består av søk og redning, ambulanseoppdrag og støtte til politi og forsvar. Besetningen om bord består av Forsvarets piloter, systemoperatører, redningsmenn og anestesilege. Etter 22. juli har redningshelikoptrene også fått revitalisert oppdraget med transportstøtte for politiet i akutte situasjoner. Det har ført til noe diskusjon om prioritering av oppdragene. Ambulansehelikoptrene er mindre helikoptre som løser oppdrag for Helseforetakene. De har en høy beredskap fra 11 baser i Norge og rykker ut på 15 minutter. Ambulansehelikoptertjenesten kjøpes inn av Helseforetakene og leveres av Norsk Luftambulanse og Lufttransport. Besetningen består av pilot, redningsmann og anestesilege. Den minste tjenesten Politihelikoptertjenesten er forsåvidt ny i Norge og består nå av to helikoptre som begge er stasjonert på Gardermoen. Dette er et lite og sårbart miljø. Politihelikopteret har et nasjonalt oppdrag for politiet og er i 6 Norge har en stor helikopterflåte som skal kunne løse ulike oppdrag og hendelser. Men fremdeles står brann-, politi og redningshelikoptrene på hver sin base, med sin egen kultur for organisering og samarbeid, og med blikket festet på egen sektor. Det vil være en betydelig forbedring i beredskapen om man kan samle miljøene og kompetansen for å lære om og av hverandre.

første rekke en observasjonsplattform som har svært gode sensorer. Politihelikoptrene er for små til at de kan forflytte personell. Det har heller ikke vært oppgaven. Når enkelte argumenterer for flere politihelikoptre oppleves det ikke som argumentasjon for flere observasjonsplattformer, men for å kunne forflytte politiet i kritiske situasjoner. Det vil i så fall bli en ny rolle og ny type helikopter som må tilføres politiet. Forsvar og brann Forsvaret har beredskap med to Bell 412 helikopter stasjonert på Rygge. Her er primære brukere politiets beredskapstropp og Forsvarets spesialkommando. Beredskapstiden er på to timer, men det diskuteres om denne bør reduseres ned mot 15 minutter. Helikoptrene på Rygge kan benyttes til transportoppdrag, men også som et skarpt verktøy i innsatsen og som en plattform for våpenbruk. Dette er dermed den skarpeste av landets helikopterressurser. Tidligere i år besluttet regjeringen også å opprette helikopterberedskap på Bardufoss. Direktoratet for sivil beredskap (DSB) har ansvar for at det står brannhelikopter på beredskap i sommermånedene. Dette helikopteret holder fast til på Kjeller ved Lillestrøm, men flyttes dersom det er økt risiko andre steder på Østlandet. Betydelige ressurser manglende samvirke I sum har staten betydelige helikopterressurser. I tillegg har oljesektoren flere moderne redningshelikoptre stående på akuttberedskap langs kysten og offshore. Disse kan rekvireres av Hovedredningssentralen, og har også blitt det. Et eksempel var ved redningsoperasjonen da fiskebåten Kamaro kom i havsnød sist vinter. Utfordringen er at det ikke er noen felles koordinering av helikopterressursene. Det fører til at helikopter kan stå på bakken når det er behov for dem. Et åpenbart eksempel er 22. juli, men også ved skogbrannen i Froland i 2008 så vi at man ikke evnet å utnytte helikopterressursene på en god måte. Helsedirektoratets evaluering etter 22. juli slår fast at det er behov for en helikopterkoordinator ved alarmsentralene og DSB har erkjent utfordringen etter brannen i Froland. Felles øving og trening Det som må til er å samle de små helikoptermiljøene på Østlandet på en felles øvings- og treningsbase. Det vil føre til økt erfaringsutveksling, mer felles trening, utvikling av felles prosedyrer og dermed en mer effektiv og sikker innsats. Med luftambulanse og redningshelikoptre i et felles miljø vil man også dele luftmedisinsk erfaring. I tillegg trenger vi en felles utdanning for helikopterkoordinatorer. Det vil føre til sikker kontroll i lufta samtidig som man øker effektiviteten ved en felles tenkning rundt ressursutnyttelse i situasjonen. En slik felles utdanning vil gi koordinatorene god innsikt i hva som er muligheter og begrensninger for de ulike helikoptrene og hvordan de best kan jobbe sammen. Vi har både ressurser, materiell og kompetanse for norsk helikopterberedskap. Men slagkraft følger av tett koordinering og samvirke. Vi trenger mer samarbeid og mer samhandling på tvers av sektorer, og det lykkes vi med gjennom å samle ressurser og kompetanse i et felles treningssenter med blikk for samvirke, helhet og hvordan vi best kan bruke hverandre. En slik fellesarena kan vi utvikle på Rygge flystasjon i forbindelse med omstillingen som frigjør kapasitet. Muligheten er enestående. Grip sjansen! 7

GIH foredrag Oslo Militære Samfund, 25. november 2013 12 år i Afghanistan hva nå? 8 Tekst og bilde: Generalmajor Rune Jakobsen, Generalinspektør i Hæren Ærede forsamling, Det er med ydmykhet og stolthet jeg i kveld fra denne respekterte talerstol vil dele mine tanker om Hærens utvikling med dere. Men før jeg gjør så, vil jeg starte med å takke min forgjenger og gode kollega; generalmajor Per Sverre Opedal for hans innsats for Hæren og våre soldater. Han overlevert meg den 24. april i år en Hær i meget god stand, og vi står nå ved startlinjen for en historisk og viktig modernisering av Hæren og landmakten som helhet. Hæren forteller to viktige historier: Den ene om hærsoldatene som reiste tappert til et fjernt land og utviste stort mot sammen med sine internasjonale og lokale våpenbrødre. Den andre om hærsoldatene som står på vakt og beredskap hjemme, fordi nasjonen trenger visshet om at dens ytterste skanse er sikret og statssikkerheten ivaretatt. Hæren har en rik og spennende historie som del av Norges militærmakt, og som virkemiddel for å nå politiske mål. Det 21. århundre gir oss nye muligheter og nye trusler. Gjennom globalisering, teknologiske nyvinninger, folkevandring, urbanisering, ressurskonkurranse, miljøutfordringer, økonomisk uro, store forskjeller i levestandard og ustabile strømninger, vil Norge, på tross av at vi fremstår som en oase av stabilitet og ro, bli påvirket av verden rundt oss. Våre utfordringer og oppgaver har endret karakter. Men det finnes en tidløs linje i vår utøvelse av landmakt på vegne av de folkevalgte. Det er våre politiske beslutningstakere som bestemmer hva Hæren skal være og hvor den skal anvendes. Det er min oppgave å sørge for at Hæren har en troverdig evne og reaksjonstid hver dag, samt fornye den, slik at den forblir en relevant kapasitet også overfor fremtidens utfordringer. Årets gjennomføring av Army Summit handlet om å forutsi fremtiden og hvordan best forberede seg på en ukjent morgendag. En av mine observasjoner var at beredskap og evne gikk igjen som to sentrale begrep hos flere. Mer konkret snakket man om en troverdig beredskap og en fleksibel evne som fundament for å møte ukjente utfordringer i fremtiden. Sokrates skal ha uttalt at en uorganisert mobb er like lite en hær, som en haug med steiner er et hus. Han har helt rett (uten sammenligning forøvrig). Hæren er mer enn antall ansatte, soldater, materiell, avdelinger og geografisk lokalisering. Den må være organisert, utrustet, samtrent og mentalt forberedt på å mestre det ukjente. Troverdig stridskraft og reaksjonsevne, blir to helt sentrale begrep på min vakt som generalinspektør. Dette handler om; å legge forholdene til rette for at - våre soldater og avdelinger skal lykkes. Det handler om realistisk og utfordrende trening materiell som er tidsriktig og klart, og en logistikk som fungerer. Det handler videre om å motivere medsoldater til å bestå den ytterste prøven når det er krevet, og i praksis leve opp til Hærens kjerneverdier respekt, ansvar og mot. Flere hendelser de siste årene har minnet oss alle om at frihet og levesett ikke er noe vi kan ta for gitt. Vi som bærer uniform og landets politiske ledelse har igjen erfart at beredskap og evne ikke kan være tomme tall

og prosenter. I en troverdig statssikkerhet er dette to viktige hjørnesteiner. Derfor vil jeg i kveld reflektere over to sentrale forhold: hvordan skaper vi en troverdig reaksjons- og stridsevne, samtidig som vi fornyer oss mot en relevant og fleksibel landmakt i fremtiden? For å vite hvor du går, må du vite hvor du står. La meg derfor starte med status for Hæren ved utløpet av 2013. Status 2013 Vi driver operasjoner hver eneste dag, i Norge og utlandet. Hver dag står det hærsoldater flere steder i verden med skjerpet blikk og løser oppdrag. Dette er våre strategiske korporaler og en innsats som vi ikke må glemme eller ta for gitt. Det er leveransene fra soldater i tjeneste hver dag som definerer Hæren. Lengst nord har Grensevakten operert delvis etter det nye grensevaktkonseptet. Som del av det nye konseptet, tilføres avdelingen en av to nye grensestasjoner ved årsskiftet, grensestasjon PASVIK. Konseptet vil skape en ny hverdag for grensevakten, og ikke minst øke den operative utholdenheten for våre grensejegere. Grensevakten og MP-kompaniet i Brigade Nord skal gjennomføre en prøveordning med frivillig 18 måneders førstegangstjeneste for utvalgte stillinger. Tilbakemeldingene så langt er svært positive til å forlenge førstegangstjeneste, både fra de vernepliktige selv og avdelingene. Kongevakten har ytterligere spisset seg mot sine to primæroppdrag: vakthold ved de kongelige residenser og bistand til politiet. Avdelingen utgjør Hærens viktigste bidrag til hovedstadsberedskapen, og har etablert et forbilledlig samarbeid mot andre etater. Det står stor respekt av måten de vernepliktige gardistene løser sitt oppdrag på i Oslo. Den tredje manøverbataljonen, 2.bataljon, er omvæpnet og satt opp som en lett motorisert infanteribataljon. Jeg er imponert over de gode forberedelsene før sommeren, og resultatene som avdelingen har vist etter innrykket i august. Et nytt operasjonskonsept er under utvikling og bataljonen vil i fremtiden utgjøre en viktig kapasitet i brigadens operasjoner. Hæren har startet etableringen av den nye hurtige reaksjonsstyrken i nord, med kjerne i Panserbataljonen og dens samvirkesystem. Flere viktige kapasiteter er allerede etablert med vervede mannskaper i bataljonen. Dette vil i vesentlig grad styrke brigadens stridsevne, og ikke minst reaksjonsevne. Panserbataljonen leverer hovedstyrken til Police Advisory Team (PAT) kontingent 3, som deployerer til Afghanistan nå i desember. Videre har bataljonen startet sine forberedelser med å stille eskortebidrag til Nordic Battle Group 2015. Dette viser helt konkret hvordan satsningen på hele brigadesystemet gir økt operativ tilgjengelighet for oppdrag hjemme og ute. Telemark bataljon har over år levert avdelinger til operasjonen i Afghanistan. Etter hjemkomst, er det nå trening av bataljonsstridsgruppen som har prioritet frem mot NATO Response Force beredskap i 2015. Brigadens deltakelse på fellesoperative arenaer i 2013, senest forrige uke i Bergen, har vist på en meget god måte hvilke kapasiteter og ledelsesnivå Brigade Nord tilfører en fellesoperativ ramme. Det fellesoperative samvirket har kommet langt når sjef NOR TG fra Marinen kan etablere en samlokalisert kommandoplass med brigadekommandoen på land. Det er en svært gledelig og nødvendig utvikling, og jeg vil berømme NOR TG og Brigade Nord for initiativet. Hærens befalsskole er nå samlet på Rena under ledelse av Krigsskolen og skal sikre en felles utdanning, profesjonsidentitet og dannelse for alle sersjanter i Hæren. Det gir oss et robust miljø for utdanning av våre sersjanter og troppssjefer. Det gir oss muligheten til å holde en sterkere rød tråd mellom nivåene i utdanningen, samtidig som det gir befalsskolen tilgang på faglige og pedagogiske muskler i HVS og Krigsskolen. Fra 1. januar 2014 vil Hæren overføre Forsvarets spesialkommando til den nyopprettete avdelingen; Forsvarets Spesialstyrker. Hæren vil fortsatt pleie et nært forhold til FSK gjennom å samarbeide om utdanning, materiellutvikling og kompetanseflyt mellom avdelingene. De neste årene er ikke planen å endre Hæren i større grad, men å fornye den i betydelig omfang. Personell- og kompetanseområdet er av særlig betydning i moderniseringen av Hæren, i tillegg til materiellområdet. Overgang mot nasjonale oppgaver Som jeg nevnte kort innledningsvis, har Hærens fokus siden 2012 skiftet fra hovedfokus på levering av kontinuerlig bidrag til NATOs operasjon i Afghanistan, til økt beredskap og evne for nasjonale oppgaver. Evnen til å levere styrkebidrag til operasjoner utenfor Norge opprettholdes, men Forsvarets nasjonale oppgaver skal i større grad være dimensjonerende for alle sider ved Hærens virksomhet fremover. Det er imidlertid viktig å minne hverandre om at tolv år med løpende oppdragsløsning i Afghanistan har gitt Forsvaret generelt og Hæren spesielt, betydelig merverdi på mange områder. Jeg vil spesielt fremheve den oppdragsviljen og evne norske soldater og avdelinger har vist på bakken. Det står stor respekt av måten oppdraget har blitt løst på, og ikke minst av de som har gjort jobben på våre vegne. Derfor er det en minst like viktig oppgave å dokumentere og formalisere de avgjørende erfaringene høstet i Afghanistan over i våre prosedyrer, ut danningsprogrammer og reglementer hjemme. Dette er det viktigste Hæren gjør i øyeblikket. Og det er en god måte å hedre de som har betalt en høy pris for sin innsats, at vi tar vare på de lærdommer som våre soldater har betalt med blod, svette og tårer. Tilsvarende har løpende operasjoner i over 50 år hjemme i Norge gitt Hæren unike erfaringer i store forband og komplekse spørsmål. Dette er leveranser på lik linje med Afghanistan. Forsvar av Norge i rammen av FOHs operasjonsplan, med vekt på fullspektrum, høyintensive operasjoner, har de siste årene vært noe nedprioritert til fordel for Afghanistanoperasjonen. Re-etablering av denne evnen vil være en av mine hovedprioriteter i tiden fremover. 9

10 Det har opp gjennom årene blitt stilt spørsmålstegn med Hærens reelle stridsevne. Dette er en innfallsvinkel jeg i kveld ikke vil gå konkret inn i, annet enn å fastslå at den etter mening pr dato er god. For ti år siden mistet Hæren mange årsverk, og med dem, viktig kompetanse. Det var en tøff hestekur. Kompetansen har siden den gang møysommelig blitt bygget opp igjen. Hæren har i dag mer enn dobbelt så mange ansatte som sommeren 2005, og har nå en fornuftig balanse mellom volum og innhold i strukturen i forhold til gitte rammer, men strukturen er tynn og sårbar. Det denne Hæren har vist de siste tolv år på bakken i Afghanistan og hjemme hver eneste dag, gjør meg trygg på at vi har de viktigste byggesteinene på plass: soldater av høy klasse med vilje og evne til å utgjøre en forskjell. Kombinasjonen av den fornying som har skjedd og pågår fremover, med tjenesten hjemme og ute, gjør oss mer relevant enn noen gang tidligere. Derfor er det min påstand i kveld, at Hæren har aldri vært kvalitativt bedre enn den er i dag! Jeg har så langt reflektert rundt situasjonen i dag, og vil nå rette blikket fremover. Hæren frem mot 2020 Fremover mot 2020 skal Hæren fortsatt være en moderne, relevant og fleksibel landmakt som kan levere. Hæren skal ha en markert økt operativ tilgjengelighet, og vår reaksjons- og stridsevne skal kontinuerlig forbedres og vedlikeholdes. Det er viktig at Forsvaret utvikles i tett samarbeid mellom vårt operative hovedkvarter (FOH), forskningsmiljøet ved FFI, Generalinspektørene og FSJ. Vi må utfordre våre etablerte sannheter med tidsriktige og relevante scenariespill. Vi må evaluere vår egen og felles evne gjennom øvelser som GRAM. Dette er en uhyre viktig samarbeidssløyfe som tydeligere bør være premissgivende for Forsvarets fremtidige struktur- og kapasitetsutvikling. Slik jeg ser det, må Hæren balansere to leveranser eller perspektiver: Troverdig NÅ, med en reaksjons- og stridsevne til å løse gitte oppdrag. Samtidig evne å utvikle relevante og fleksible militære kapasiteter og avdelinger i takt med fremtidens teknologi og trusler. Troverdig nå Troverdig nå, betyr at våre omgivelser stoler på at vi har den nødvendige evne, kvalitet og vilje. Vi må med andre ord være klar med det vi har, her og nå i våre garasjer og depoter, til innsats og støtte for kriser og hendelser. 22. juli med bilder av gardister som ligger i paradeuniform med skuddsikker vest og klargjør stillinger på slottsplassen forteller om en resolutt vilje til å handle under kyndig ledelse av dyktige befal. For min del, viser bildene fra Slottsplassen en korrekt forståelse av oppdraget, plikt og rolle. Vi var klar med det vi hadde der og da slik fungerer også resten av Hæren i dag. Evne bygges særlig gjennom realistisk øving og trening. Ti år med scenariobasert trening og øving til operasjoner i utlandet har medført økt bevissthet på alle nivå i Hæren. Evne betyr også at vi har rett kompetanse og erfaring på rett sted i organisasjonen. Troverdighet bygges gjennom transparent innsikt til våre kvaliteter og kapasiteter. Disse må utvikles i samvirke med andre sivile beredskapsetater. Det at hæravdelinger i store og mindre forband øver sammen med sivile instanser som politi og akuttmottak, gjør treningen realistisk og reell i nasjonal målestokk. Det gjør vår felles evne mer robust, og bedre i stand til å håndtere nye hendelser sammen, spesielt på lavere konfliktnivå. Verneplikten er en viktig del av vår troverdighet. Flere har kritisert verneplikten i forhold til reell operativ evne fordi det tar for lang tid å utdanne de vernepliktige til høyt nok nivå av kampkraft, og at vernepliktige avdelinger bare har tilfredsstillende evne fra tre til seks måneder i året. Jeg er grunnleggende uenig i konklusjonen om at verneplikt ikke gir tilstrekkelig operativ evne. Våre vernepliktige soldater viser en imponerende vilje til å løse oppdrag, til å gjøre sin plikt fra første dag. Verneplikten står derfor ikke til diskusjon i Hæren. Den er grunnlaget for å bygge vår Hær, basert på de best kvalifiserte og motiverte ungdommer som ønsker å tjenestegjøre for noe som er større enn dem selv. Det er verneplikten som gir Hæren og nasjonen tilgang på reflekterte ungdommer med de riktige holdningene til å utøve makt på samfunnets vegne. Den er et fundament og grunnlag for kvalitet i oppdragsløsningen som svært mange av mine allierte hærsjefer misunner meg. Forsvar er en samfunnsoppgave. Det er en hjørnestein i den moderne nasjonalstaten. Verneplikten er som tubaen i et musikkorps, du hører den kanskje best når den er borte. Innføring av kjønnsnøytral verneplikt var et nødvendig første skritt i en modernisering av verneplikten. Den gir Forsvaret og Hæren tilgang på hele årskullet. Vi trenger og ønsker de beste fra hvert årskull til førstegangstjenesten. Det er derfor en prioritert oppgave fra min side å modernisere førstegangstjenesten. Alle vernepliktige i Hæren tilføres særskilt kompetanse som jeg ønsker å utnytte bedre. Det være seg til befalsskole, krigsskole eller verving. Jeg vil videreutvikle førstegangstjenesten i både form, innhold og ikke minst lengde. Vi må ta diskusjonen på hvilken tjeneste som skal være 12 måneder som i dag, hvor vi evt bruker 18 måneder, og minst like viktig, hvor kan vi ha 6 måneders førstegangstjeneste? Dette gjør Hæren selvfølgelig ikke alene, men vi vil være en sterk pådriver og bidragsyter. Etablering av Hurtig Reaksjonsstyrke (HRS) Nord og økt bruk av 18 måneders tjeneste i kompetansekrevende stillinger, øker behovet for vervede, og begrenser tilgangen av mannskaper til vernepliktreserven. Flere må kalles inn til kortere tjeneste, for deretter å brukes i våre beredskapsavdelinger og Heimevernet. Hærreserven er viktig for å opprettholde vår reaksjonsevne og operative utholdenhet. Personellet i Hærreserven er tidligere kontingenter fra de siste 3 årene. Det er Per,

Ali og Kari, disponert inn i stilling som sanitetssoldat eller skytter, i kompani A, som de også gjorde tjeneste i under sin førstegangstjeneste. For meg som GIH, illustrerer det faktum at Norge har operert i 12 år under varierende og krevende forhold i Afghanistan uten kjente brudd på krigens lover eller overtramp mot sivilbefolkningen, vernepliktens sanne kvaliteter. Det viser en profesjonalitet og holdningsstyrke blant norske soldater som bare er imponerende. Det er min plan at Hærens avdelinger i fremtiden skal gå over til flerårige trening- og øvingsplaner, slik at avdelinger og deres respektive samvirkesystemer utvikler seg sammen over tid. Vi nullstiller ikke årlig, men repeterer kort bærende ferdigheter og beveger oss videre. Vi må knytte deler av Hærreserven til dette, slik at bærende kompetanse repeteres og den operative evnen og tilgjengeligheten økes i hele strukturen. Ærede forsamling, jeg håper det har kommet tydelig frem at jeg har stor tro på dagens hær, den utviklingsretning som er lagt gjennom inneværende LTP, og ikke minst vernepliktens betydning for Hærens størrelse og kvalitet. Et viktig spørsmål for meg i dag er, hvordan skal vi så sikre denne relevans og troverdighet også i fremtiden? Relevant og fleksibel i fremtiden En troverdig hær må være fleksibel og relevant for fremtidig bruk. Hvis ikke har den gått ut på dato. Bruken av, og begrunnelsen for vår Hær og våre avdelinger, er og forblir et demokratisk ansvar. Det er de folkevalgte som bestemmer hva Forsvaret skal være. Hvordan Hæren skal organiseres, utrustes og trenes er mitt ansvar. Det er mitt ansvar å sørge for at de folkevalgte har en troverdig hær de kan bruke i morgen. En effektiv og troverdig Hær er fleksibel og løser alle pålagte oppgaver. Dette fordrer en bredde i kapasiteter, og bredden orkestreres i dag og i fremtiden av en brigadeledelse. Brigade Nord er hjørnesteinen i forsvaret av landterritoriet. Den er på linje med kampfly og fregatter en kapasitet vi ikke kan være foruten. En hær i Norge mindre enn en brigade, er i mine øyne ikke en hær, men en milits. Brigaden er det laveste nivå som kan slå en motstander og ta tilbake tapt terreng, kritisk masse om dere vil. Hærens videre utvikling skal finansieres gjennom bevilgninger og interneffektivisering. Gjennom Hærens siste omstilling i høst for å frigjøre ressurser til LTP målsettinger, er Hæren blitt svært slank innen EBA og personell. Noen vil kanskje si svært tynn, på grensen til mager jeg velger å si senete. For å nå LTP målene må vi bli enda flinkere til å identifisere og ta ut gevinst. Bla gjennom å trene og øve smartere, det være seg med økt simulatorbruk, tilpasse materiell i daglig bruk til daglig behov, og omlegging av måten vi gjennomfører kurs på. I dag er det substans bak våre avdelingstegn i hærens organisasjonskart. For å beholde solide avdelinger og systembredde fremover, må vi prioritere ressursene enda strengere dit de gir størst effekt. Bevisst bruk av smartere innsatsfaktorer som kortholdsammunisjon fremfor skarp ammunisjon er ikke bare billigere, men gir muligheten for avanserte skyteøvelser på de skyte- og øvingsfeltene vi allerede har. Det betyr at vi må fremskaffe smartere løsninger tidlig i materiellprosjektene. Simulatorer bør kanskje komme først og ikke sist, slik at konvertering og opptrening kan skje med laser fremfor granater. Ny teknologi og operative konsepter som NbF fokuserer på økt operativ evne, mens vi i realiteten allerede er tvunget til å se på hvordan vi kan gjøre tingene våre billigere. Det er et paradoks, og det må være et felles ansvar å sørge for at vi i fremtiden kan være soldater og ikke kremmere. Hærens evne til å føre kommando på taktisk nivå betinger en brigadekommando som daglig utøver taktisk ledelse på vegne av styrkeprodusent eller operativ sjef. Det er gjennom en operativ og aktiv brigadestruktur at Hæren gir våre offiserer realkompetanse i landmakt og hæroperasjoner, som grunnlag for videre tjeneste på fellesoperativt nivå i Norge, eller ved allierte staber. Brigadekommandoen er også det laveste nivå for utnyttelse og synergi med de fellesoperative ressurser som flystøtte og maritim støtte. Det er også i en brigaderamme at våre bataljonssamvirkesystemer med kjerne i de tre manøverbataljonene oppnår tilstrekkelig fleksibilitet og utholdenhet. Det gleder meg at betydningen av brigaden er tydeliggjort i Stortingsproposisjon og iverksettingsbrev for langtidsperioden. Brigaden tilføres her nytt materiell og viktige årsverk i en størrelsesorden som det er lenge siden vi har sett. Til tross for min entusiasme for, og tro på Hærens pågående utvikling, skal jeg ikke legge skjul på at veien videre er ressursmessig krevende. Kravene til interneffektivisering er beintøffe. Slik jeg ser situasjonen nå, er utfordringene ikke uoverkommelige, men det krever at vi lykkes med å drifte smartere, slik at våre ressurser i størst mulig grad kan nyttes til trening og øving. Trening og øving må gjøres rimeligere, med like god eller høyere kvalitet. Oppsummert; den fremtidsrettede Hæren har en stående brigade, med en robust brigadekommando, og med systembredde til å kunne gjennomføre fullspektrum operasjoner også i 2035. Mangfold En relevant og fleksibel hær er også en hær med stort mangfold. Hæren har i likhet med Forsvaret arbeidet over flere år med å rekruttere og beholde flere kvinner. Flere kvinner er i seg selv et mål fordi det gir oss muligheten til å være relevant i flere situasjoner og kulturer, samtidig som det gir oss et bedre grunnlag for å rekruttere de beste soldatene. Personlig er jeg og overbevist om at heterogene avdelinger er bedre oppdrags- og problemløsere enn homogene. Dagens og fremtidens Hær er sammensatt og spesialisert, med krav til fleksibilitet både nasjonalt og internasjonalt. Det gir et rom og behov for en lang rekke forskjellige mennesketyper, uavhengig av kjønn, kultur, 11

religion og legning. Det er derfor i Hærens interesse å kunne rekruttere bredt i befolkningen som helhet. Det betyr flere sivile i stillinger, hvor sivile gjør en minst like god som en militær ansatt. Det betyr at vi må satse mer på alle typer kompetanse, herunder rekruttere bedre, og anvende tilgjengelig personell smartere og mer fleksibelt. Fremtidens hæravdelinger vil operere i en annen form for mangfold: sammen med andre flernasjonale styrker. Interoperabilitet blir derfor viktigere. Norge sammen med Russland er de eneste kjente land i Vesten med reell vekst i forsvarsbudsjettene. Våre allierte har alle reduksjoner, enkelte til dels store reduksjoner. Av denne grunn tror jeg fremtidens internasjonale oppdrag av rent økonomiske årsaker, i større grad enn tidligere vil bli flernasjonale. ivaretar hensynet til masteren og mesteren, er i aller høyeste grad fremtidsrettet. Hæren har tidligere satt merkelappen spesialist på dette befalet som ønsker å være en utøver av militærmakt med et mesterbrev innenfor sitt fagfelt. OR-tilpasset befalsordning (som det heter på NATO språket), skaper et høyst påkrevet handlingsrom for å beholde tyngre kompetanse på lavere nivå i Hæren. Spesialister er befal som er yrkestilsatt i et eget fagrettet karrieresystem. Spesialistene representerer dybde- og fagkompetanse og skal bidra til kontinuitet gjennom lang tjenestetid ved avdeling på lavt nivå. Realistisk trening innebærer en økt risiko. Mesteren på bakken er en garantist for at slik trening kan gjennomføres, og derigjennom øke soldatenes og avdelingens operative evne. Spesialistbefalet skaper således rom for realistisk trening på en troverdig og ikke minst sikker måte. sider ved vårt artilleri, gir Hæren en helhetlig og balansert fornying i hele systembredden. Kampluftvern vil tilføre brigaden og landmakten en ny og helt nødvendig kapasitet, og samtidig direkte bidra til økt operativ evne og styrkebeskyttelse. Jeg vil benytte anledningen til å takke generalinspektøren for Luftforsvaret for det gode samarbeidet vi har på luftvernsiden. Ubemannede, ubevæpnede droner er en annen side hvor Hæren og Luftforsvaret sammen må finne de gode løsningene, som setter oss i stand til å skape bedre situasjonsforståelse og evne til å løse oppdrag i en landtaktisk eller fellesoperativ ramme. Tilsvarende bør vi også i tiden fremover se på mulighetene for å implementere en mer robust taktisk transporthelikopter kapasitet til støtte for Landmakten. Dette foreligger ikke i eksisterende planer, men jeg mener tiden er moden for å tørre å diskutere dette. Dette vil kreve økt samøving med våre foretrukne partnere. Tilsvarende vil likhet i type materiell, prosedyrer og evne til nettverksbasert samhandling, bli stadig viktigere. Særnorske løsninger og standarder vil vanskeliggjøre flernasjonal innsats. Derfor er det viktig at Hærens fornying ikke bare muliggjør evne til, men faktisk øker vår evne til interoperabilitet. Spesialistordning Interoperabilitet er også viktig i personelldimensjonen. Fornying av kompetansestrukturen med innføring av et NATO kompatibelt spesialistkorps vil ikke bare øke vår interoperabilitet, men jeg vil si det så sterkt at det er å anse som en nødvendig forutsetning for at Hæren skal nå sine mål. Kombinasjonen av mastere og mestere vil gi Hæren bedre avdelinger med høyere ferdighetsnivå, mindre ulykker og til en lavere kostnad. Innføring av en spesialistbefalsordning i Hæren er for meg det viktigste målet på min vakt. Fra personelldimensjonen vil jeg nå bevege meg til hardware dimensjonen. Materiell Hæren står overfor den største fornyingen av sitt hovedmateriell siden Marshall-hjelpen. Selv om vi er soldater i bunn, opererer våre mannskaper og befal teknologiske plattformer som i kompleksitet ligner mer og mer på moderne jagerfly og fregatter. Den enkelte soldat er også et system i seg selv. Moderne bekledning, beskyttelse, ildkraft og kommunikasjon, gjør den enkelte av oss til et system på lik linje med kampvogner og andre. Det er en hårfin balanse mellom teknologisk nyvinning og praktisk nytte på dette området. Vi står overfor mange av de samme problemstillingene som ellers: hvor mye vekt kan vi tillate, hvilke systemer arbeider godt sammen og motsatt. Den norske soldat har utstyr i verdensklasse, det være seg bekledning, bevæpning eller beskyttelse. Det er samtidig viktig å minne hverandre om at moderne høyteknologi også medfører økt sårbarhet. 12 Flere av mine forgjengere har arbeidet iherdig for en slik ordning, og jeg konstaterer med glede at ny regjering har dette i sin plattform. Forsvaret og Hæren er svært kompetansekrevende organisasjoner. Vi trenger både mastere og mestere. Det pågående arbeidet i FD, med ny befalsordning, som I årene fremover mottar vi materiell for over 20 milliarder kroner, fordelt på omkring 160 aktive materiellprosjekter. Jeg vil i kveld trekke frem noen få prosjekter, og hvordan de fornyer vår operative evne. Hærens nye kampvogner (CV90) blir like mye en sensor og informasjonsbærer som de blir et stridskjøretøy. Gjennom nettverksbaserte systemer økes andelen sensorer og effektorer betraktelig. Vår evne til å dele og bruke den økte informasjonsmengden blir avgjørende. Hovedkampsystemet med nye stridsvogner, nye tyngre støttevogner og fornying av alle Den relevante og fleksible Hæren er høyteknologisk digitalt konfigurert, med evne til å gjennomføre operasjoner analogt. Moderne militær og sivil teknologi skaper fantastiske muligheter for samhandling og effekt. Samtidig skaper den en fallgruve: evnen til å utnytte ny teknologi effektivt må ikke skje på bekostning av evnen til å operere når teknologien ikke virker. Bruk av kalk, fettstift, kart og kompass må fortsatt beherskes, selv om teknologien stort sett har gjort dem overflødige. Som oberst i HST i 2004 var jeg med å kjempe innbitt for Hærens viktige materiellprosjekt, senere også som STSJ i 2007. Jeg var

ved ingen av tidspunktene sikker på at vi skulle lykkes. Det er derfor med stor glede jeg i dag konstaterer at alle de for Hæren viktige materiellfornyingsprosjekter er i ferd med å bli realisert i innen 2020. Avslutning Jeg har i det forutgående prøvd å beskrive status, fokus og retning for Hæren etter 12 år i Afghanistan. Bestillingen fra OMS var; GIHs visjon for Hæren. For i det minste å svare på noe av bestillingen vil jeg avslutte kveldens foredrag med at: Min visjon for Hæren er ganske enkel. Det er en hær som har troverdighet hver eneste dag. Troverdighet i form av kompetent personell, tidsriktig materiell og samtrente avdelinger med god reaksjonsevne. Troverdighet i form av at vi leverer når vi blir bedt om innsats. Troverdighet ved at den enkelte hærsoldat bærer, ikke bare sin uniform med stolthet, men også Hærens verdier på en trygg og god måte. Det er en relevant hær som til enhver tid har kapasitet og evne til å yte innsats innenfor et bredt spekter. Relevant og interoperabel med allierte og flernasjonale styrkebidrag. Relevant og samøvet med fellesoperative kapasiteter. Relevant og samtrent med sentrale myndigheter, institusjoner og etater. Relevant i forhold til gjeldende og sannsynlig trussel (=Brigade med full systembredde). Men uansett hvor mye teknologi, avstandslevering og fjernstyring vi tilsetter, så er strid, konflikt og krig alltid et spørsmål om intim sosial interaksjon mellom mennesker. For Norge er det soldatene i Hæren som er den viktigste og mobile delen av denne sosiale aktiviteten, og det er deres evne og vilje til å forsvare landet som utgjør kjernen i vårt landmilitære forsvar. Hæren er mennesker. Ansvarsbevisste og holdningssterke soldater, med evne til strid og vilje til seier, og med mot til å gjøre det som er rett. Takk for oppmerksomheten! Oppdatering fra KOLs HTV i Luftforsvaret 2013 Tekst av major Tore Bjørnetrø HTV KOL Luftforsvaret Omstillingen i Luftforsvaret er i gang slik Stortinget vedtok i juni og beskrevet i iverksettingsbrev fra FD. I forrige uke (13-15 nov) ble omstillingen behandlet i LFAMU, ny organisasjon forhandlet og innholdet drøftet. Det var enighet i forhandlingene om firkantorganisasjonen, men fagorganisasjonene er fortsatt ikke forelagt de økonomisk beregningene hele omstillingen bygger på. Dette er påpekt gang på gang, men FD har ikke gitt slipp på regnestykkene. Nå er innplasseringsløpet i ferd med å begynne. Generalinspektøren for Luftforsvaret har valgt å forsere noe av omstillingen og i 2014 vil mange ansatte bli berørt. 1 aug 2014 skal luftvern flytte fra Bodø til Ørland, Baseforsvar fra Rygge til Ørland, DA20 (Jet Falcon - EK-/VIP fly) fra Rygge til Gardermoen, Flyplassdrift på Rygge skal virksomhetsoverdras til RSL AS og 137 luftving legges ned. Samme dato er det noen endringer for et mindre antall ansatte, blant annet flytting av GIL med tilpasset stab fra Rygge til Reitan. Det er lagt vekt på at Luftforsvaret er avhengig av personellet og den kompetansen de innehar, men det er en stor utfordring å få ansatte til å ta med familen og flytte. Det legges et sett incentiver tilgjengelig og GIL har blant annet vedtatt en prøveordning med pendlerfly til Ørland, fra både Rygge og Bodø. Det har vært stor mediaoppmerksomhet rundt ny regjering og ny statsråd i forhold til at opposisjonen stilte en lang rekke spørsmål under stortingets behandling av langtidsplanen før ferien. Forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide har besøkt GIL og flere luftforsvarsavdelinger, men det har vært for å lytte og å forsikre seg om at de igangsatte vedtak er fornuftige. For KOL og de andre fagorganisasjonene er det vanskelig å forstå at tiltakene er så gunstige i forhold til økonomi som FD framstiller dette uten å gi oss tallgrunnlaget og det er også vanskelig å forstå at omstillingen lar seg gjennomføre innenfor Luftforsvarets budsjett uten egne bevilgninger til omstilling. Det er store utfordringer med infrastrukturen på Ørland som skal motta mange nye medarbeidere og oppdrag neste år, og flere stiller spørsmål om det er mulig å flytte til Ørland allerede i 2014. Det er stor vilje i 138 luftving på Ørland til å få til gode interimsløsninger, men det er både økonomiske og tidsmessige utfordringer der. Det blir en utfordring med kompetansetap i flere miljøer og dette er GIL klar over. Vi får bare krysse fingrene og håpe regnskapene i årene framover blir som FD forventer og at nok kompetent personell bidrar til at Luftforsvaret kan fortsette å løse sine oppdrag på den gode måten vi er vant til. 13

Tariffnytt Svein-Håkon Forvik Forhandlingssjef KOL Særavtaler KOL sitter for tiden i en arbeidsgruppe i fm revisjon av Særavtale for ledende personell i Forsvaret og vi antar at avtalen er revidert innen utgangen av 2013. Etter fortolkningsmøte, med påfølgende forhandlinger av Kompensasjonsavtalen har KOL nå fått arbeidsgiver til å snu i saken der ukependlere som ved beordringer blir forlagt så langt unna arbeidsstedet at det påløper vesentlige kostnader ved daglig transport, nå slipper å dekke dette selv. FD har kalt inn til oppstartsmøte 17. desember i forbindelse med reforhandling av Intops avtalen og NATO-Stab avtalen. Lønnsprosjekt FD har etablert en styringsgruppe i fm Lønnsprosjekt II i etatene under FD, der KOL deltar. Vi ser frem til etablering av en arbeidsgruppe som kan komme med et konkret forslag til fremtidige lønns- og incentivordninger i Forsvaret. Velferdstap etter ferieloven KOL har her tidligere redegjort for Forsvarets saksbehandling av søknader om erstatning etter ferielovens 14 i forbindelse med tjenestegjøring i internasjonale operasjoner og ikke avvikling av ferie i henhold til ferieloven. KOL har påpekt dette ovenfor FD og det samme har Ombudsmannen for Forsvaret. Forsvarsministeren har nå svart i skriv til Ombudsmannen at FD skal se nærmere på den praksis man har lagt seg på. Regler for ferieavvikling for ansatte i Forsvaret 14 Generelt Med virkning fra 1 januar 2009 ble det foretatt visse endringer i Ferieloven. Etter en rekke henvendelser til KOLs sekretariat den siste tiden finner vi grunnlag for å gi visse utfyllende kommentarer til hva endringene medfører for så vel arbeidstager som arbeidsgiver. De viktigste endringene var å: presisere arbeidsgivers plikt til å sørge for at arbeidstager avvikler ferie understreke at arbeidstagers også har plikt til å sørge for at ferie blir avviklet videreføre retten til etter avtale å overføre inntil 17 virkedager ferie til neste ferieår ikke gi økonomisk kompensasjon for ikke avviklet ferie, med unntak av dager som ikke er avviklet som følge av sykdom og foreldrepermisjon presisere erstatningsansvaret der arbeidsgiver er skyld i at ferie ikke er avviklet. Etter Ferieloven har alle arbeidstagere krav på minst 25 virkedager ferie hvert år (lørdager regnes som virkedag i denne sammenhengen). Hovedregelen er at ferie skal legges mellom 1 juni og 30 september. For arbeidstagere i staten har partene blitt enige om å forskudtere den femte ferieuken, jf ferielovens 15, slik at ferie etter ferieloven og den avtalefestede ferien til sammen utgjør 30 virkedager (inklusive lørdag). Arbeidsgiver er pliktig til å sørge for at arbeidstager avvikler full ferie. Det er lovstridig om arbeidsgiver ikke sørger for at arbeidstager tar ferie og det kan medføre erstatningsplikt, jf Ferielovens 14. Arbeidsgiver skal drøfte tidspunkt for ferien med arbeidstager, eller vedkommendes tillitsvalgte i god tid før ferien skal avvikles (senest 2 måneder på forhånd). Hvis arbeidstaker og arbeidsgiver ikke blir enige, har arbeidsgiver siste ord i saken, dog slik at arbeidstager kan kreve å få avviklet tre uker sammen-hengende ferie i løpet av hovedperioden 1 juni 30 september. Husk at det alltid må fremsettes et krav om å få utsatt ferien ved sykdom og foreldrepermisjon. Med andre ord kan du ikke fritt bestemme når du skal ta ferie. Erfaringsmessig viser det seg at mange ansatte har mye ferie til gode ved ferieårets slutt. Dette kan f.eks være på grunn av sykdom, permisjon, stor arbeidsbelastning, eller tjeneste i internasjonale operasjoner har gjort ferieavviklingen vanskelig. Det betyr at mange arbeidstagere vil kreve å ta ut restferien mot slutten av året. Husk at desto nærmere nyttår vi kommer, desto mindre kontroll har arbeidsgiver på når denne ferien skal avviklers, jf varslingsfristen på 2 måneder. Overføring av ferie fra inneværende ferieår til neste Adgangen til skriftlig å avtale feriefritid overført til neste ferieår, med hjemmel i ferieloven 7 (3), første ledd, er videreført, selv om det må antas å være et begrenset behov for dette i og med at all ferie som ikke er avviklet ved ferieårets utløp skal overføres til neste ferieår. Det må imidlertid understrekes, at obliga-