KAn bli uten stridsvogner

Transkript

1 Forsvaret i endring KAn bli uten stridsvogner Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret 18 Uke

2 Da Stortinget vedtok den nye langtidsplanen for Forsvaret i november, ble landmakten satt på vent. Nå har arbeidet med å utrede framtidens hær og heimevern startet. Tekst: Knut J. Støvne Foto: Forsvaret Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) har gitt forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen i oppdrag å gi regjeringen et nytt råd om hvordan framtidens landmakt skal se ut. Resultatet av studien må være klart før statsbudsjettet for 2018 skal behandles i Stortinget, høsten Brigader Aril Brandvik skal lede arbeidet. På grensen til det uforsvarlige Løsningen forsvarsministeren ber om å få, må «ligge innenfor de økonomiske rammene i 20-årsperspektivet som er lagt til grunn for landmakten i langtidsplanen». Det betyr at mens resten av Forsvaret blir utviklet og designet ut fra operative behov, vil landforsvaret bli designet etter en fast sum penger, sier Kjell Grandhagen til Vi Menn. Det er på grensen til det uforsvarlige i en tid med store endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet, fortsetter han. Hvilke økonomiske rammer det eksakt er snakk om, kan ikke Forsvarsdepartementet svare på. Vi er ikke helt i havn med beregningene etter Stortingets behandling av LTP, skriver senior rådgiver Marita Hundershagen i en e-post til Vi Menn. Grandhagen sier det ikke vil være mulig å etablere et troverdig og relevant landforsvar innenfor nåværende driftsrammer, og ei heller med de varslede tilleggsinvesteringene. Den tidligere etterretningssjefen, som har lang erfaring i operative stillinger, er spesielt bekymret for kravene til interneffektivisering. Hæren og Heimevernet må ta sin del av sparemålet på 40 milliarder. Dette er et meget ambisiøst mål og er en forutsetning som kan være vanskelig å nå, sier han. Totalrammen på 165 milliarder tilleggskroner til Forsvaret vil maksimalt innebære fem-seks PANSER: Et kjernespørsmål i den forestående landmaktstudien er om Norge skal videreføre en mekanisert struktur med stridsvogner som hovedkampsystem. Uke

3 Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret milliarder til Hæren i den kommende fireårsperioden, og ytterligere cirka 25 milliarder i løpet av de neste 20 årene, sier Grandhagen. I sum er dette altfor lite til å erstatte kritiske systemer som stridsvogner, artilleri, luftvern, etterretning og helikoptre, sier han. Grandhagen sier at det også knytter seg stor usikkerhet til de siste 25 milliardene. Det beløpet forutsetter at øvrige anskaffelser, som allerede er besluttet, holdes innenfor rammene, utdyper han. Ulike alternativer I mandatet legges det også vekt på «den sikkerhetspolitiske utviklingen i våre nærområder og utviklingen av kapasiteter hos potensielle motstandere». Forsvarssjefen bes om å «vurdere ulike konseptuelle alternativer og kapasiteter som sikrer at landmakten har den innretning som er nødvendig». Men altså innenfor en økonomisk ramme som er for liten. De ulike konseptuelle alternativene Forsvarsministeren ser for seg, er åpenbart en videreføring 20 Uke av dagens mekaniserte struktur eller noe helt annet. Forskere ved FFI, med Sverre Diesen i spissen, argumenterer for en lettere og mer mobil struktur, med avstandsleverte presisjonsvåpen. Grandhagen har liten tro på at en helt annerledes hærstruktur vil være hensiktsmessig for Norge. En potensiell motstander opererer i mekaniserte strukturer med høy mobilitet, stor ildkraft og god beskyttelse, sier Grandhagen. Slik opererer også aktuelle allierte forsterkningsstyrker som vi må kunne integrere oss i. «I alle tenkelige scenarioer, også forsvaret av Norge, er det avgjørende at vi har avdelinger som kan fullintegreres i allierte hærforband. Kjell Grandhagen Forsvarsministeren legger også betydelig vekt på den internasjonale dimensjonen. I mandatet sier hun at forsvaret av Norge først og fremst skal skje som del av en felles alliert innsats. Det innebærer at den nye landmakten må kunne samarbeide effektivt med allierte forsterkningsstyrker. I alle tenkelige scenarioer, også forsvaret av Norge, er det avgjørende at vi har avdelinger som kan fullintegreres i allierte hærforband, sier Kjell Grandhagen. Derfor er det en klar grense for hvor kreative eller annerledes strukturer vi kan velge. Jeg er ikke imot å etablere lettere forband. Men dette må være i tillegg, og det forutsettes at de gis reell bekjempelses- og overlevingsevne. Grandhagen advarer mot å tro at dette er en form for lavpris militær makt. Slike avdelinger er kostbare, sier han. Hovedkampsystem Spørsmålet blir om Forsvarssjefen vil komme opp med et annet råd nå enn det han ga for mindre enn ett år siden i sitt fagmilitære råd til langtidsplanen. Forsvarssjefen bør levere et forslag til et landforsvar som svarer til dagens sikkerhetsbilde, sier Grandhagen. Han må selvfølgelig levere et svar på hva man kan få for den rammen Stortinget har gitt ham. Men han kan også, slik han gjorde i sitt fagmilitære råd, fortelle politikerne hva han mener landet trenger. Et kjernespørsmål i studien blir sannsynligvis om Hæren fortsatt skal ha tunge stridsvognsavdelinger som sitt hovedkampsystem. Hvorvidt stridsvogner er

4 Foto: Torbjørn Kjosvold/Forsvaret UFORSVARLIG: Kjell Grandhagen sier det grenser til det uforsvarlige å designe landmakten etter en fast sum penger og ikke etter operative behov. Foto: Jostein Hestdal, Forsvaret Foto Alexander Sylte, Forsvaret LETTERE: Forskere ved FFI har hevdet at Norge bare har råd til lette, og mer mobile enheter. KOMPLEKS: Heimevernet får stadig mer komplekse oppgaver i forbindelse med objekt sikring. Foto: Marthe Brendefur, Forsvaret ATSKILT: General inspektøren for Heime vernet, Tor Rune Raabye sier at Forsvaret ikke er tjent med en sammen slåing av Hæren og Heime vernet til én felles landmakt. Landmakten Består av Hæren og Heimevernet. Hæren består i dag av 9000 personer. Av disse er den ene halvparten ansatte, den andre halvparten vernepliktige. Hærens driftsbudsjett er ca. 5,35 milliarder kroner. Brigade Nord, Grensevakten og Garden er Hærens operative avdelinger. Heimevernet består av soldater fordelt på 11 distrikter. 15 innsatsstyrker utgjør spydspissen av kampkraften i Heimevernet. Heimevernets driftsbudsjett i 2016 var ca. 1,2 milliarder kroner. LEOPARD: Stridsvogner som kamp system kjenne tegnes av ild kraft, beskytt else og mobilitet. Vil de kunne være på rett plass til rett tid? Uke

5 en plattform for framtiden, har vært gjenstand for debatt de siste årene. Mens vestlige land har gjort beskjedne tiltak for å utvikle nye pansrede plattformer, har den russiske hæren kontinuerlig forbedret sine stridsvogner og satt nye i tjeneste. Siste skudd på stammen er T-14 Armata. Ifølge lekkede britiske etterretningsdokumenter som The Telegraph og Dagbladet refererte i november, er T-14 det mest revolusjonerende som har kommet innen stridsvogner de siste 50 årene. Ifølge Wikipedia skal vognens kanon ha en maksimal rekkevidde på 8 kilometer med presisjonsstyrt ammunisjon. Den er både lettere og raskere enn vestlige stridsvogner og har større ildkraft og bedre beskyttelse. Blant annet er tårnet fjernstyrt fra en pansret kapsul i skroget hvor mannskapet på tre sitter. «Foto: Ole-Sverre Haugli, Forsvaret Utfordringen nå er å få på plass permanent tilstedeværelse av hæravdelinger med reell kampkraft i Finnmark. 22 Uke Foto: Julie Hjermstad, Forsvaret Putins hær planlegger å kjøpe mer enn to tusen T-14 mellom 2015 og T-14 Armatas eksistens vil bli en viktig faktor i ligningen når den nye landmakten skal designes. Bare én av våre fremste allierte har valgt å satse på en hær uten stridsvogner. Det er Nederland. Beslutningen ble tatt i 2011, for å møte stadige kutt i forsvarsbevilgningene. I 2013 solgte Nederland 100 strids- LANDS DEKKENDE: Det viktigste for Heimevernet er en sterk, lands dekkende struktur som kan løse de oppdrag Stortinget forventer. vogner av typen Leopard 2 til Finland. Heimevernet og Finnmark Et annet spørsmål som vil komme opp, er en eventuell sammenslåing av Hæren og Heimevernet til en felles landmakt. Forsvaret er ikke tjent med det, sier Tor Rune Raabye til Vi Menn. Generalinspektøren for Heimevernet legger til at dette har vært utredet flere ganger. Hæren og Heimevernet har fortsatt svært forskjellig fokus, sier han. Det viktigste for Heimevernet er å argumentere for en sterk, landsdekkende struktur, som kan løse de oppgavene Stortinget forventer, sier Raabye. Det blir stadig flere objekter som må beskyttes, og oppgaven med å sikre mottak av allierte forsterkninger blir stadig mer krevende, fortsetter han. Det tredje forholdet som blir en FINNMARK: Skal Finnmark forsvares? Da må vi sette inn noe mer robust enn jegere fra Grensevakten. krevende øvelse for arbeidsgruppen, er Finnmark. I ufravikelig tro på at freden senket seg over landet, ble Finnmark tømt for kampavdelinger da man trodde den kalde krigen var over. En ny realitetsorientering vil vise at den norske hæren bare har én potensiell motstander på norsk jord den russiske hæren. Og Finnmark vil med svært stor sannsynlighet være det eneste aktuelle operasjonsområdet. For selv om russisk militærmakt i en potensiell konflikt kan nyttes andre steder i landet, vil dette være i svært begrenset omfang. Derfor er utfordringen nå å få på plass permanent tilstedeværelse av hæravdelinger med reell kampkraft i Finnmark. Hvis vi ikke har det, vil Putins hærstyrker kunne besette store deler av fylket praktiske talt uten å løsne ett skudd. Et jegerkompani ved Grensevakten, som nå ligger inne i langtidsplanen, er for løvepulver å regne dersom det ikke følges opp med noe mer robust. Forutsetter man at Heimevernet får den strukturen generalinspektøren ønsker seg, skal det argumenteres godt for det operative behovet for en tung pansret bataljonsstrids gruppe på Rena.