Tromsø 2018. Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et øyeblikk arktisk magi!

Tromsø 2018 Søkerby for de XXIII Olympiske Vinterleker og de XII Paralympiske Vinterleker i 2018 Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et øyeblikk arktisk magi!

Innledning Innhold 1. Tromsøs olympiske arrangementskonsept 1 2. Naturgitte forhold 9 3. Transportkonsept 11 4. Overnattingskonsept 14 5. Arenakonsept 16 6. Før- og etterbruk 20 7. Kandidaturets iboende attraktivitet 23 8. Paralympisk arrangementskonsept 25 Tromsø 2018 AS Kirkegata 2 PB 730 N-9257 Tromsø «Sammen skal vi skape en grensesprengende idrettsfest, og gi verden et øyeblikks arktisk magi» Tel.: 77 66 66 80 Faks: 77 66 66 81 post@tromso2018.no www.tromso2018.no Illustrasjoner i søknaden fra: Tromsø 2018 AS, Yngve Olsen Sæbbe, Barlindhaug Eiendom, Borealis arkitekter AS, 70 N arkitektur AS, Rambøll Mapping AS, Fredrik Thomassen, Destinasjon Tromsø, Farout.no

1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept «gangavstand mellom de fleste arenaer» «de råeste TV-bildene noensinne» a) Hva er motivasjonen for å søke om de olympiske vinterleker? 1 Varige vekstimpulser, fremtidstro og optimisme for landsdelen paret med en kompakt, spektakulær folkefest, bred regional og nasjonal støtte, en deltagende urfolks-dimensjon og de råeste olympiske idrettsbildene verden har sett utgjør selve fundamentet i Tromsø 2018s OL-konsept. Det er en samlet idrettsbevegelse og befolkning i nord som stiller seg bak Tromsøs søknad om å arrangere et kompakt OL. Tromsø 2018 ønsker å fremme og styrke Norges interesser og den olympiske bevegelse. Det skal skje gjennom en magisk idrettsfest. Tromsø 2018 vil gi betydelige ringvirkninger og symbolverdi for vintersporten. Suksesskriteriene som legges til grunn i rapporten fra IOCs Olympic Games Study Commission (2003) har vært førende for hvordan vi har utformet konseptet vårt. De fem suksessfaktorer som IOC har identifisert, er følgende: Utøvernes opplevelse: IOC vil i fremtiden legge vekt på leker som styrker utøvernes opplevelse av å være en del av den olympiske familie, leker som gir både deltagere og tilskuere et unikt konkurransemiljø. I Tromsø vil den olympiske familie samles i én by, for første gang siden 1960. Lekene blir så kompakte at det er gåavstand mellom de fleste arenaer. Det vil være første gang OL arrangeres i arktiske strøk. I det aktuelle tidsrommet vil landsdelen by på snøsikre omgivelser. Én by - ett OL : For at OL skal forbli verdens største idrettsarrangement og at deltagernes olympiske opplevelse skal bli ivaretatt, er det viktig for IOC at målet om at OL skal arrangeres i én by blir ivaretatt. I Tromsø bor alle deltagere og ledere i én landsby, midt i sentrum. Også VIP-gjester, medier samt de fleste tilskuere og frivillige innkvarteres i Tromsø by. 14 av 15 arenaer ligger innenfor en radius av 11 kilometer. TV-sendingene: Utviklingen av TV-sendingene fra OL har i stor grad hjulpet til å promotere lekene internasjonalt. Sendingene tar lidenskapen og dramaet hjem i stua, til et globalt publikum. Med Tromsøs arktiske unike natur vil vi kunne tilby verden de mest spektakulære TV-bildene noensinne. Atmosfære: Vertsbyen skal ha en unik karakter og feststemt atmosfære. Knapt noen by har en mer unik karakter enn Tromsø. Det er en vital, livlig, urban by plassert mellom hvite høyfjell og blått hav, nord for Polarsirkelen med nordlys som lyser opp vinterhimmelen. Ettermæle/samfunnsutvikling: De olympiske leker skal gi kraft til positiv forandring og infrastrukturell utbygging i vertsbyen. Tromsø 2018 blir en vitamininnsprøytning for hele landsdelen, og en del av satsingen på nordområdene. Tromsø er et naturlig sentrum for

1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept landets sterkeste regionale vekstområde, hvor det vil skapes nye, varige arbeidsplasser og et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Lekene skal også bidra til å vise urfolkenes tilstedeværelse, gjennom å involvere samiske interesser og aktører i søker- og planleggingsprosessen. Tidenes første olympiske leker nord for Polarsirkelen vil dessuten bidra til å gi Norge en ny giv som turistnasjon. Reiseliv er Nord-Norges tredje største næring, etter olje/gass og fiskeri, og er samtidig næringen som sysselsetter flest i nord. Her ligger et stort potensial. Det underbygges av internasjonale reisetrender. Tromsø 2018 skal være olympiske leker praktisk talt uten utslipp og forurensing. Tromsø skal være et utstillingsvindu for norsk miljøteknologi. Vi ønsker å bruke den olympiske bevegelses store symbolkraft for å introdusere IOC og verden for to nye miljøkonsepter: Clean Games og Environmental Fair Play. Motivasjonen vår for å søke styrkes av den solide støtten som Tromsøs kandidatur har. Ikke bare lokalt og regionalt, men også i resten av den nasjonale opinionen, i norsk reiseliv og i øvrig næringsliv. I søknaden og blant vedleggene er det henvist til en rekke uavhengige undersøkelser som dokumenterer den entusiasmen og fremtidstroen som er knyttet til konseptet vårt. Tromsø 2018 har brukt erfaringene fra og evalueringen av 2014-søknaden til å optimalisere vårt olympiske konsept. Når norsk idrett nå har bestemt seg på nytt for å søke, bør man legge mest vekt på den kandidaten som har størst sjanser for å nå opp internasjonalt. Tromsø 2018 vil styrke idrettens samfunnsstatus. Vi ønsker å øke entusiasmen for idrettslig b) Hva utgjør den idrettslige interessen og bakgrunnen for kandidaturet? Landsdelen har betydelig mangel på idrettsanlegg, til tross for høy grad av idrettslig og frivillig engasjement. Et OL lagt til Tromsø vil samle Norge til én idrettsnasjon, og gi landsdelen det anleggsmessige og idrettslige løftet den trenger. frivillighetsarbeid, som før og etter Lillehammer-OL. Idretten vil få et velfortjent oppsving og sin andel av landets tidsriktige idrettsanlegg. Idretten står sterkt i nord og folket er glade i å bruke naturen. Men i anlegg, infrastruktur og ressurser ligger Nord-Norge bak resten av landet. Dette innebærer at rekrutteringen til idretten har store utfordringer, både i bredde og topp. Samtidig vil landsdelen oppleve en enorm vekst de kommende tiårene. Behovet for idrettsanlegg, treningsfasiliteter og idrettsfaglig kompetanse vil vokse sterkt. Seks ganger tidligere har vi i Norge hatt æren av å være vertskap for de store vinteridrettsarrangementene. Oslo hadde OL i 1952, Ski-VM i 1930, 1966 og 1982. Byen skal dessuten arrangere Ski-VM igjen i 2011. OL ble arrangert på Lillehammer i 1994. Trondheim hadde Ski-VM i 1997. Disse arrangementene har lagt igjen regionale verdier, i form av kjente og kjære signalanlegg og nasjonal og internasjonal anerkjennelse. Arrangementene var ikke minst et løft for breddeidretten. Vi ønsker å bringe det samme idrettslige løftet til den landsdelen som de nærmeste tiårene vil gi Norge vekst og utvikling. Nordnorsk idrett stiller seg bak våre visjoner og ambisjoner. Samisk idrett har engasjert seg og arktiske urfolks idrettsgrener kan vises for et stort publikum under OL. Kandidaturet har også bred støtte i Sametinget. Tinget peker spesielt på effektene av en global oppmerksomhet rundt urfolk. Sametinget legger også vekt på samisk identitetsbygging, mulighetene for samiske næringer og mulighetene for å gjennomføre et arrangement i tråd med prinsipper for en bærekraftig miljøutvikling. Nord-Norge har en lang og stolt tradisjon i vintersport. Trass begrensede ressurser økonomisk, befolkningsmessig og infrastrukturelt, har landsdelen fostret mange av landets største idrettshelter gjennom tidene. Nå ønsker vi å bringe verdens største vinteridrettsarrangement til Nordkalotten. 2

1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept Miljømessig bærekraft: Tromsø skal introdusere verden for to nye olympiske verdier. c) Gjør rede for prosjektets økonomiske, sosiale og miljømessige bærekraft Vår visjon for dette temaet er at den olympiske familie skal etterlate seg Tromsø og hele Norge i en mer bærekraftig forfatning enn før lekene. På denne måten skal vi bidra til at IOC bringer med seg disse verdiene videre. Clean Games og Environmental fair play skal sette et varig avtrykk i den olympiske bevegelse. Verdiene skal være med på å gjøre de olympiske ringene til verdens mest kjente miljømerke. Den arktiske, magiske og ville naturen er kulisse for lekene. Dessuten: Tromsøs plassering ved en rik, men sårbar arktisk kyststripe pålegger oss spesielt ansvar. Det finnes ingen bedre bakgrunn for å demonstrere miljømessig bærekraft for en hel verden. Det er 11 år til åpning av OL i 2018. I denne perioden forventer vi å dra nytte av store miljøteknologiske fremskritt. Tromsø 2018 ønsker å bruke denne utviklingen som springbrett for et arbeid mot to svært ambisiøse mål: 1. Clean Games : Hovedprinsippet skal være et OL som i sitt eget fotavtrykk er på vei mot et arrangement uten utslipp og forurensning. Etter det olympiske besøket skal Tromsø være en ren by, og et miljøteknologisk utstillingsvindu. OL i Tromsø 2018 skal være selve definisjonen på hvordan man gjennomfører arrangementer etter nullforurensningsprinsippet. Målene skal nåes gjennom bruk av den meste avanserte miljøteknologien som er tilgjengelig. Bruk av klimakvoter forutsettes i alle faser av arrangementet. Tromsø 2018s miljøsatsing berøres nærmere i kapittel 1e. 2. Environmental fair play : Fair play-begrepet, som er kjent fra idretten, skal også være prinsippet for hvordan vi håndterer naturen og naboene våre. Dette prinsippet skal sikre at vi tar hånd om vårt eget avfall, uten å skyve problemene over på andre. Verken regionen for øvrig, naboregionene eller naboland skal påvirkes negativt. Økonomisk bærekraft: Et OL i Tromsø vil være en vitamininnsprøytning for verdiskapningen i regionen. En ringvirkningsanalyse gjennomført av Econ i februar 2007 viser blant annet at OL vil skape 22 500 arbeidsplasser frem mot 2018. Om lag 4 700 av disse vil være nye, varige arbeidsplasser som ikke ville kommet uten OL, de fleste i privat sektor og i kunnskapsintensive næringer. Det vil gi et varig løft for innbyggernes velferd og levekår. Et OL vil være en ny faktor i satsingen på nordområdene. Econ uthever i sin rapport at Tromsø-regionen som følge av OL vil oppleve en langsiktig økning i turismen på rundt 70 prosent. Dette underbygges av en analyse fra Norut Samfunnsforskning, som viser at det særlig er kompetansebedrifter og turisme som kommer til å få varige verdier av et OL. Tromsø er midtpunktet i den enorme utviklingen Nord-Norge står overfor i de kommende tiår. De olympiske leker vil forsterke den bærekraftige strategien for regional utvikling. Denne strategien har resultert i en rekke pågående prosjekter. En olympisk arrangementskomité i Tromsø vil arbeide for å forsterke og videreutvikle slike prosjekter. «Aktiv involvering av ungdom» «varige verdier også etter OL» «...50 prosent av alle lederfunksjoner skal være kvinner...» Sosial bærekraft: Et OL i Tromsø blir en bidragsyter for å heve livskvaliteten i hele Nord-Norge. Det skapes et sterkere grunnlag for vekst og utvikling ved å forbedre landsdelens attraktivitet, og markedsføre den over hele verden. Den sosiale bærekraften vil også styrkes gjennom det samhold, tilhørighet, den stolthet og begeistring som lekene vil skape. Samholdet vil ytterligere forsterkes gjennom å involvere ungdom. Unge mennesker vil bli tatt med på råd og gitt mulighet til å bidra med sitt i ulike deler av arrangementet. Arbeidsoppdrag tilknyttet lekene vil gi barn og unge en bredere erfaring og innsikt i hva som må til når et så stort arrangement finner sted. Tromsø 2018 har et prinsippvedtak om at 50 prosent av alle lederfunksjoner i samtlige besluttende organer tilknyttet søkerselskapet og organisasjonskomiteen, senest ved inngangen til 2008, skal være kvinner. 3

1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept Tromsø-OL er egnet som katalysator i Regjeringens nordområdestrategi og den generelle d) Hvordan er prosjektet relatert til eksisterende planer og strategier for kommunal- og regionplanlegging? Tromsø 2018 er kommet langt i planleggingen av lekene. Alle arenaer er allerede tatt med i kommunale planprosesser i forbindelse med evaluering av kommuneplanen. regionale utviklingen i nord. En rekke rapporter og strategier som er vedlagt denne søknaden understreker dette, blant dem Regjeringens nordområdestrategi, utredninger fra NORISS, Econ og flere. Disse dokumentene er berørt flere steder i denne søknaden. I tillegg kommer prosjektets forbindelser til kommunale og fylkeskommunale strategiprosesser. Det kompakte OL-konseptet bygger opp under kommunens foreslåtte utbyggingsstrategi. Det legges vekt på å utnytte eksisterende infrastruktur, forsterke viktige knutepunkter og å legge ny utbygging langs viktige traseer for kollektivtrafikk. OL-anleggene utløser behov for utbygging av hovedvegnettet, forbedring av kollektivtraseer og gangveisystem. Alt dette er i samsvar med de planer som fremmes uavhengig av OL. Dette vil være Tromsø kommunes innspill til Nasjonal transportplan. Dette sikrer at anleggene ikke vil overdimensjoneres med hensyn til etterbruk. Samtidig legges det til rette for anleggsstart allerede i 2009. OL forankres i kommuneplanen som er planlagt behandlet politisk våren 2007. Aktuelle tomter/areal for lekene blir båndlagt inntil det foreligger en avgjørelse om Tromsø som arrangørsted. Alle de arenakonseptene som presenteres i denne søknaden blir nå tatt inn i kommuneplanens arealdel. Kommunen ønsker at OL-anleggene skal inngå i en prosess: Kravet til en kompakt byutvikling inngår i en felles strategi, kombinert med ønsket om et kompakt OL. Støtten til et OL i Tromsø er sterk, lokalt og regionalt. Disse har alle formalisert sin støtte til Tromsø 2018: Vertskommunene for anleggene (Tromsø og Balsfjord), Troms Fylkeskommune og de øvrige fylkene i nord gjennom Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Namdalen, Sametinget og Samenes Idrettsforbund, de tre nordnorske idrettskretsene og Nordnorsk Kulturråd. Samtidig skal miljøløsningene våre sette en ny standard som vil ha varig verdi for hele e) Gjør rede for faktorer som berører natur, miljø og ressursbruk Korte reiseavstander gir store miljøfordeler under lekene. Vår fremste ressurs er den storslagne arktiske naturen. Den skal tas vare på og vernes av den olympiske bevegelse, slik at den kan oppleves like ren og spektakulær av fremtidige generasjoner den olympiske familie. Vi vil bruke den olympiske bevegelsens kraft, og Tromsøs beliggenhet på Nordkalotten, til å rette verdens oppmerksomhet mot klodens miljø- og klimautfordringer. Som nevnt i kapitelet om bærekraft (1c), har Tromsø 2018 to svært ambisiøse miljømål for sitt arrangementskonsept. Clean Games og Environmental Fair Play er tidligere nevnt. Tromsø 2018 ønsker at de to miljøprinsippene skal introduseres for den olympiske familie allerede under den internasjonale søkerfasen. Målet vårt er at dette blir varige verdier, som IOC tar med seg videre. Tromsø 2018s miljøarbeid får et startskudd når FNs internasjonale miljødag åpnes i Tromsø 5. juni 2007. Vi ønsker deretter å heve miljødimensjonen i OL til et nytt nivå. Allerede i perioden 2009 til 2011, når de ulike internasjonale kandidatene skal markedsføre sine kandidaturer, er det Tromsø 2018s plan å ha en klar strategi for hvordan miljøbyen Tromsø skal utformes og driftes. Dessuten er det et viktig mål å bruke lekene til å bevare og utvikle samisk kultur, historie og miljø for ettertiden. Vi ønsker å gi verden kunnskap om den arktiske naturs miljøverdier og sårbarhet, sett i sammenheng med urfolks tilstedeværelse og tilpasninger. Ved å gjøre dette synlig, vil vi bidra til å beskytte reindriftens naturgrunnlag for fremtiden. 4

1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept Tromsø er en av fem byer i det nasjonale miljøbyprosjektet. Byen har allerede mye å vise frem på miljøsiden. Men Tromsø skal bli mye bedre. De ambisiøse miljømålene Tromsø 2018 har satt seg skal nås gjennom blant annet følgende miljøtiltak: SERTIFISERING/KRAV Høye krav: Alle leverandører og samarbeidspartnere skal være miljøsertifiserte etter høyeste mulige standarder. Krav til utstyr og produkter: Kravspesifikasjon til nytt utstyr skal være gjenbruk, resirkulering og null avfall. Alt utstyr skal lages slik at det varer lengst mulig, slitedeler kan lett byttes ut og at hele produktet til slutt kan inngå mest mulig direkte i produksjonen av nye varer. (Eksempel: Edelmetallet i medaljene og minnemyntene skal være resirkulert.) Konsekvensvurderinger: Ethvert natur- og miljøinngrep underlegges en grundig konsekvensutredning. Det vil vises størst mulig skånsomhet med hensyn til flora og fauna i forbindelse med all utbygging og inngrep i naturen. Miljø- og kvalitetsrevisjon: Miljø- og kvalitetsrevisjon skal benyttes ved planlegging og utbygging av anlegg og for arrangementer. Det skal utgis årlige miljørapporter f.o.m 2011. Tredjepartsløsninger: For å nøytralisere eventuelle utslipp av klimagasser forårsaket av lekene skal det gjennomføres direkte klimatiltak, eventuelle supplert med kjøp av kvoter. Dette skal gi større synlighet, lavere utslipssreduksjonskostnader og teknologiutvikling og engasjement også utenfor Tromsø. Dokumentasjon: Energi- og råvareforbruket skal alltid være dokumentert av en uavhengig instans, slik at innkjøper kan velge det minst belastende produktet. Vugge til grav : Alle leveranser til og forbruk under lekene skal ha gjennomgått en vugge til grav vurdering med dokumenterbar sporbarhet (LCA livssyklus-analyse). Konkurranser: Det vil bli laget nasjonale og internasjonale konkurranser for å få frem helt nye og enda mer miljøriktige materialer, produkter og metoder. Tromsø 2018 vil tidlig i prosessen utlyse en konkurranse. Den kommer i forbindelse med lisensieringsprogrammet og anbudsrundene. Konkurransene skal vise at integrerte miljøhensyn og innovasjon også skal gi gode økonomiske resultater. Listen under tar for seg identifiserte tiltak under miljøtilknyttede nøkkelområder: ENERGI Ren/fornybar energi: Energibehovet under lekene skal dekkes av ren fossil og/eller fornybar energi. Oppvarming med sjøvann: Oppvarmingen under lekene skal blant annet skje ved bruk av sjøvann en uutømmelig energikilde. AVFALL Avfallshåndtering: Avfallsmengden skal først og fremst minimeres og/eller inngå som en viktig ressurs for materialgjenvinning og energiproduksjon TRANSPORT/INNKVARTERING Nullutslipp-transport: Transporten under lekene skal i hovedsak foregå kollektivt og betjenes av nullutslippskjøretøy/løsninger. Eksisterende samferdselsstruktur vil bli oppgradert og benyttet under lekene. Bruk av cruiseskip: Bruk av cruiseskip reduserer behovet for å bygge midlertidige boligløsninger. I 2018 vil cruiseskipene også operere med lavere negative miljøkonsekvenser enn i dag. Blant annet skal de innleide skipene ikke benytte dagens sterkt forurensende bunkersolje. Det forutsettes at deler av energitilførselen til skipene blir gjort gjennom landstrømkabler. Gang og sykkelveier: Det vil bli bygget et omfattende gang- og sykkelveisystem, inkludert snarveier. Det vil legge til rette for en betydelig økning i sykkelbruken for Tromsøs innbyggere. 5

1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept NATUR/DYRELIV Rødlistearter/ansvarsarter/nøkkelbiotoper: Ingen rødlistearter, ansvarsarter eller nøkkelbiotoper vil bli vesentlig påvirket av noe inngrep eller arrangement. Landskapsrom som er viktige for totalopplevelsen av naturen vil ikke ta skade av OL. Avstandsestetiske vurderingskriterier: Alle anlegg planlegges ut ifra såkalte avstandsestetiske vurderingskriterier. Anleggene blir planlagt i områder der inngrepene i naturen i minst mulig grad får varige konsekvenser. MATERIALER OG VARER Natur, miljø, helse: Permanente eller provisoriske bygg, anlegg og generelt utstyr skal benytte materialer som ikke er skadelige for natur, miljø eller helse. Vi vil legge vekt på materialer tilknyttet regionen. KULTUR Utforming: Det skal legges stor vekt på arkitektur, design, landskapstilpasning, bevisst fargevalg og enhetlig og diskret reklame. Kulturminner: Det skal legges vekt på vern og beskyttelse av kulturminner under planleggingen og gjennomføringen av arrangementet. f) Hvordan søkes finansieringen av vinterlekene løst? Behovet for statstilskudd (inklusive non OCOG kostnader) er i budsjettet nedenfor beregnet til NOK 9,3 milliarder (2007-kroner). Dette representerer en reduksjon på mer enn 10% sammenlignet med Lillehammer-OL i 1994 (justert til 2007-kroner). Tromsø 2018 legger med dette frem et realistisk, men moderat budsjett. Samlede inntekter er beregnet til NOK 6,2 milliarder. De største inntektspostene (salg av TV-rettigheter, sponsorinntekter og lisensinntekter) er beregnet av NOC på vegne av søkerbyene. Tilsvarende gjelder for IKT-kostnader og kostnader til seremonier og kultur. For øvrig vises det til vedlegget Tromsø 2018 Finansiell oversikt. Brutto kostnader for gjennomføring av arrangementet er beregnet til NOK 15,5 milliarder. Av dette er statens investeringer i infrastruktur på NOK 2,3 milliarder. Prosjektets investeringer i idrettsanlegg er på 2,3 milliarder og investeringer i øvrige anlegg er på 0,6 milliarder. De øvrige kostnadene er hovedsakelig drift og gjennomføring av arrangementet. Det er uklart i hvilken grad OL-arrangementet vil ha rett til å kreve fradrag for mva ved kjøp av varer og tjenester. Tromsø 2018 har derfor, etter avtale med NOC, i budsjettet forutsatt at det ikke vil bli gitt slikt fradrag. Tromsø 2018 anser inntektsanslaget for salg av TV-rettigheter som konservativt. Leder av IOCs markedskommisjon, Gerhard Heiberg, har ved flere anledninger gitt uttrykk for at inntektspotensialet fra salg av TV-rettigheter og sponsorinntekter er i sterk vekst. Gerhard Heiberg har anslått at Vancouver 2010 får ca. 1 milliard dollar i inntekter fra internasjonale TV-rettigheter og at TV-inntektene og de kommersielle inntektene ved disse lekene vil beløpe seg til ca. 2 mill. dollar, dvs ca det dobbelte av budsjettet for Tromsø 2018. Heiberg har gitt uttrykk for at han tror at betalingsviljen vil øke ytterligere frem mot 2018 Tromsø 2018 tror derfor at behovet for statstilskudd vil kunne bli betydelig lavere enn forutsatt i budsjettet. Internasjonal kampanje 2008-2011: Skulle Tromsø bli valgt som Norges søkerkandidat for vinter-ol i 2018, er alle kostnader i forbindelse med nasjonal og internasjonal markedsføring av kandidaturet kostnadsregnet til maksimalt NOK 120 millioner. I arbeidet med finansieringsplanen har styret i Tromsø 2018 vært i kontakt med regionalt og nasjonalt næringsliv for å avklare finansiell støtte. Markedsarbeidet vil i hovedsak bli finansiert av private sponsorer. Det vil følgelig ikke berøre offentlige penger eller spillemidler som ellers ville være øremerket annen idrettslig, kulturell eller samfunnstilknyttet aktivitet. 6

1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept BUDSJETT, TROMSØ 2018: A Inntekter MNOK 1 TV-rettigheter 2 065 2 TOP sponsor 1 166 3 Nasjonal sponsor 830 4 Billetter, sport 458 4 Billetter, kultur 30 5 Lisensinntekter 250 7 Donasjoner etc - 8 Salg av eiendeler 483 10 Andre inntekter 875 10 Paralympics, inntekter 20 OCOG s inntekter 6 177 9 Statstilskudd OL og Paralympics 9 300 11 Underskudd - 12 Sum finansiering 15 478 B Utgifter B1-13Anleggsinvesteringer Ishall 1: Kunstløp/Kortbane 241 Ishall 2: Skøytehall 328 Ishall 3: Ishockey I 190 Ishall 4: Ishockey II 165 Ishall 5: Curling 145 Ishall 6: Ishockey trening 41 Ishall 7: Ishockey trening 11 Ishall 8: Trening Kunstløp/kortbane 3 Bob og aking 300 Utfor/Super-G 212 Slalom/Storslalom 88 Freestyle/Snowboard/Skicross 101 Hopp 376 Langrenn og skiskyting 121 Andre tiltak - Sum idrettsarenaer 2 322 B1 Øvrige anleggsinvesteringer 13 Deltakerlandsby (utføres av tredjepart) - 13 Medialandsby (utføres av tredjepart) - 13 MPC/IBC 337 13 Seremoniarenaer og kulturbygg 246 13 Annet Sum øvrige anleggsinvesteringer 583 B1 Totalsum anleggsinvesteringer 2 905 B2 Gjennomføringsutgifter 14 Idrett, arenaer og drift 960 14 Deltakerlandsby 950 14 Mediainnkvartering 451 14 Annen innkvartering 589 14 MPC 80 14 IBC 141 7

1 Tromsøs olympiske arrangementskonsept Utfyllende informasjon for kapittel 1 i følgende vedlegg: 1.1. NORISS - Nordområdene 2018 noen fremtidsbilder 1.2. NORISS - Nordområdene 2018 et sammendrag 1.3. NORISS - Nordområdene 2018 noen fremtidsbilder indikatorer 1.4. NORISS - Nordområdene 2018 statistikk 1.5. Econ - Næringsvirkninger av et OL i Tromsø 1.6. Tromsø 2018 - Finansielt hovedvedlegg 1.7. Tromsø 2018 - Revenue Budget Spectators 1.8. Tromsø 2018 - Billettstrategi 1.9. NORUT Samfunnsforskning - Næringspotensiale som følge av Tromsø 2018 1.10. NORUT Samfunnsforskning - Ringer rundt Tromsø 1.11. Sametinget - Idretten og Regjeringen må velge Tromsø 1.12. Tromsø 2018 - Urfolks deltagelse under Tromsø 2018 1.13. Tromsø 2018 - Etnisk og kulturelt mangfold 1.14. Nord Norsk Idrett - OL 2018 til Norge, i Tromsø! 1.15. Nordnorsk Kulturråd - uttalelse 1.16. KS Troms - Pressemelding vedrørende Tromsø 2018 1.17. Landsdelsutvalget for Nord-Norge - Uttalelse 1.18. Troms Fylkeskommune Forslag til uttalelse fra fylkesrådet 1.19. Tromsø Kommune Vedtak fra kommunestyret 1.20. Utenriksdepartementet - Regjeringens Nordområdestrategi 1.21. Tromsø 2018 - Bred folkelig støtte 1.22. IOC - Olympic Games Study Comissions rapport 1.23. Tromsø 2018 - Vedtak om 50 prosent kvinneandel 1.24. Tromsø 2018 - Samlet oversikt over ressursgruppene 1.25. Tromsø 2018 - Organisasjonskart ressursgruppene 1.26. Tromsø 2018 - Oversikt andre bidragsytere B2 Gjennomføringsutgifter (forts.) MNOK 15 Ansatte og frivillige 1 550 16 Teknologi, data 1 560 16 Telekommunikasjon 390 16 Internett 40 17 Seremonier og kultur 600 18 Helse og sanitet 98 19 Forpleining 154 20 Transport 400 21 Sikkerhet 282 22 Paralympics 205 23 Marked, profilering og informasjon 224 24 Administrasjon 710 25 Før-olympiske arrangementer 55 26 Annet 374 26 Reserve 500 B2 Sum gjennomføringsutgifter 10 313 C Anleggsinvesteringer non OCOG-kostnader - gjelder tiltak betalt av staten som ikke vil bli realisert uten OL Statlige non OCOG-kostnader 1 Politi og forsvar (inkl. reise og innkvartering) 2 Midler til planlegging og infrastruktur i kommunene 552 3 Stats-og fylkesveger 1 038 4 Jernbane 5 Havneinvesteringer 6 Evt. bidrag utbygging av tele/bredbåndstjenester 50 7 Sivil luftfart 245 8 Andre transporttiltak i statlig og fylkeskommunal regi 175 9 Etterbruksfond 200 C Sum statlige non OCOG-kostnader 2 260 C2 Tredjeparts non-ocog-kostnader 1 IBC 2 MPC 3 MAC 4 Deltakerlandsby 1 2 100 4 Deltakerlandsby 2 5 Medialandsby 1 5 Medialandsby 2 5 Medialandsby 3 6 Andre bygg og anlegg 7 Utbygging av infrastruktur for telekommunikasjon C2 Sum tredjeparts non OCOG-kostnader 2 100 Sammenstilling MNOK B1 OCOG investeringer 2 905 B2 OCOG gjennomføring 10 313 A OCOG inntekter 6 177 A9 OCOG netto kostnader 7 040 C Statens non OCOG 2 260 Statens netto bidrag 9 300 8

2 Klima og naturgitte forhold «optimal scene for verdens største vinteridrettsarrangement» «så nær alle anlegg vil lokaliseres utenfor kritiske verneområder» a) Hvordan er klimaforholdene i den olympiske perioden? Grundige analyser viser at klimaet i Tromsø danner et godt utgangspunkt for vinteridrett i februar/mars, i årene før og etter 2018. Værstatistikk for den olympiske perioden viser at Tromsø kan tilby gode konkurranseforhold hva gjelder klima, snø og sol. Området har historisk vist seg pålitelig for mengde og kvalitet av snø på en årlig basis de siste 30 år. Den foreslåtte OL-perioden gir den høyeste sikkerheten for kvalitetssnø, i tillegg til stabilt vintervær. Snøforhold: Gjennomsnittlige snødybde i Tromsø mellom 1. desember og 1. mai er i et normalår i overkant av 80 cm snø ved starten av lekene, basert på målinger i perioden 1977 2006. Snødybden øker gjennom hele mars måned. Det er også rikelig med snø i forkant av lekene. Det er gunstig for forberedelser og preparering. Tromsø 2018 har gjennomført omfattende analyser av forventet utvikling i klima frem mot 2018, i tillegg til å presentere historiske klimadata. Data og analyser er hentet fra Meteorologisk institutts (met.no) klimadatabase. Observasjonene er fra Værvarslinga for Nord-Norge. Dersom det skulle inntreffe et ekstremt snøfattig år, viser en studie av historiske og fremtidige temperaturforhold at det ventes temperaturer godt egnet for produksjon av kunstsnø i perioden forut for lekene. Gjennomsnittlig, samt maksimums- og minimumsverdier, for en del værparametre for perioden 16.2-25.3. Data fra årene 1977-2006. Typisk vær i Tromsø i perioden 23. februar til 25. mars Middeltemperatur i denne perioden C -2,9 Døgnets gjennomsnittlige minimumstemperatur C -5,0 Gjennomsnittlig daglig maksimumstemperatur C -0,4 Lavest målte temperatur denne perioden C -17,0 Høyest målte temperatur denne perioden C +8,2 Total forventet nedbør for perioden (38 dg) i mm 99 Forventet antall dager med nedbør for perioden 21,4 Forventet antall dager med mer enn 5 mm nedbør 7,1 Forventet antall dager med mer enn 20 mm nedbør 0,4 Snødybden gjennomsnitt i perioden i cm 92 Største målte snødybde i perioden 23/2 til 11/3 i cm 198 Gjennomsnittlig antall soltimer 16/2 til 25/3 110,2 Største antall soltimer målt hele måneden: i februar 83 i mars 177 Minste antall soltimer målt i hele måneden: i februar 2,5 i mars 46 Gjennomsnittlig skydekke i åttedeler (klart = 0, overskyet = 8) 5,4 Forventet antall klarværsdager for perioden 4,5 Forventet antall dager med helt overskyet vær for perioden 17,8 Dagslys: Det er foretatt flere lysmålinger med proft utstyr fra NRK. Disse har bekreftet tilstrekkelig med dagslys for TVproduksjon. I perioden 14.-16.februar 2007 er det av NRK foretatt nye målinger som kontroll, og disse bekrefter at det er tilstrekkelig produksjonslys i Tromsø under den aktuelle perioden for et OL. Tabellen på neste side gir data for soloppgang og solnedgang i februar og mars måned i Tromsø. I programskjemaet fra de siste vinter-ol har stadig flere øvelser blitt flyttet fra dagtid til kveldstid, når lyssetting av hele konkurranseområdet har vært mulig. Dette er både i arrangørens og kringkastingsselskapers interesse: Arrangøren får mer publikum, og det gir en bedre totalløsning for logistikken. Kringkastingsselskapene får mindre kollisjoner av øvelser på dagtid. Øvelsestilbudet mellom 16:00 og 20:00 lokal tid blir bedre. I Tromsøs tilfelle vil øvelsesprogrammet være godt tilpasset amerikanske TV-seere, da de er spesielt viktige for de store TOP-sponsorene. I tillegg krever spesialkameraer for det nye TV-overføringssystemet HDTV mindre lys en dagens TV-teknologi. 9

2 Klima og naturgitte forhold Soloppgang, solnedgang og dagslengde i Tromsø Dato Opp Ned Soltimer Daglengde Februar 16 0810 1550 7t 40 min 9t 40 min 23 0745 1615 8t 30 min 10t 30 min b) Hva er muligheten for at det skal oppstå værforhold som kan påvirke transport, telekom og TVoverføringer? Slik blir muligheten for å arrangere øvelser i overgangslys og fortsatt ha bra TV-bilder bedre. HDTV innføres som standard OL-format med Beijing 2008. Vind: Fremherskende vindretning i Tromsø om vinteren er fra sørvest. Gjennom-snittlig vindhastighet er 3 m/s (svak vind) med et gjennomsnittlig daglig maksimum på 4 m/s (lett bris). Antall dager (snitt) med frisk bris eller mer (for 38 dager) er tre. Vinden kan variere på kort avstand. Den er vanligvis sterkere jo høyere man kommer opp i terrenget. Tromsø ligger skjermet for de fleste vindretninger, på grunn av fjell i omgivelsene. Tilfeller med sterk vind opptrer i forbindelse med passasjer av nedbørsområder. De er vanligvis av få timers varighet, og opptrer historisk sjelden i denne perioden. 28 0720 1635 9t 15 min 11t 15 min Mars 3 0705 1650 9t 45 min 11t 45 min 8 0640 1710 10t 30 min 12t 30 min 15 0610 1740 11t 30 min 13t 30 min 24 0525 1815 13t 50 min 15t 50 min *Soltimer er tiden solsenteret er over horisonten. I tillegg må en ta i betraktning tiden når sola er så nær horisonten at det er relativt lyst. Når denne tiden inkluderes, har vi kalt dette daglengde. Fremtidsklima: Vinteren 2006-2007 har vært et forvarsel om de klimaendringene verden kan stå overfor i fremtiden. Så langt har vinteren vært varmere enn normalt over hele landet, med lite eller ingen snø i store områder av lavlandet sør for Nordland fylke. Tromsø lufthavn er åpen i mer enn 98 prosent av tiden på årsbasis (Gardemoen 97,7 prosent). Hyppigste årsak til stengning er glatt rullebane, kombinert med kraftig vind på tvers av rullebanen. Disse forholdene opptrer sjelden og er av kort varighet. Middels- og normaltemperaturer i Tromsø Det er ikke større risiko for værtilknyttede problemer i Tromsø enn andre steder i landet, basert på historiske fakta og kvalifiserte fremtidsberegninger. November 2006 Desember 2006 Januar 2007 Middel Normal Middel Normal Middel Normal Tromsø 1,1-1,1 0,7-3,3-3,2-4,4 Tromsøs plassering, i en lomme i vill arktisk natur, skapte grunnlaget for byens posisjon c) Hvordan er terrengets egnethet og tilgjengelighet for arenaer og infrastruktur? Utfyllende informasjon for kapittel 2 i følgende vedlegg: 2.1. Meteorologisk Institutt - Klimaforholdende under olympiske leker i Tromsø 2.2. Meteorologisk Institutt - Temperaturobservasjoner og -scenarier 2.3. Meteorologisk Institutt - Snødybder 2.4. NRK - Lysmålinger Utarbeidelsen av arenaplanen har hatt et grunnleggende prinsipp: Det er å ivareta den arktiske naturen og legge arenaene der terrenget gir best mulig naturlige forutsetninger. Tromsø ligger i et stort, naturlig amfi omkranset av hvite høyfjell i syd, øst og vest. som landsdelens største by. Byen fremstår i dag som en spennende scene for verdens største vinteridrettsarrangement. Fjellene og landskapet som omkranser byen gir muligheter for særdeles kompakte olymp-iske leker. Det er kort vei fra byens gater til høyfjellet. Reisetid fra sentrum til Blåtind, som er arenaen som ligger lengst fra bysentrum, er 38 minutter. Det er gåavstand til de fleste arenaer. Terrenget rundt Tromsø er svært variert. Gode eksempler er Blåtinds stupbratte fjellsider og det lett kuperte terrenget ved langrennsarenaen i Movika. Terrenget og snøsikkerheten i området skaper ypperlige forhold for traseer som vil gi de olympiske utøverne svært gode konkurranseforhold. Konstruksjonen av de olympiske anleggene vil føre til små inngrep i naturen. Alle anlegg vil lokaliseres utenfor kritiske verneområder. 10

3 Transportkonsept «korte avstander og høy kollektivandel» «publikum kan gå til alle sentrale arenaer» Det blir korte avstander mellom arenaene, og store deler av trafikken kan avvikles både til fots og ved kollektive tilbud. Tromsø er meget tilgjengelig for besøkende. Ankomst er mulig fra sjøen, luften og gjennom et velutviklet veinett. Isfrie sund, fjorder og havner er blant fortrinnene. To flyplasser i kjerneområdet sikrer effektiv trafikkavvikling for langveisfarende. Antatt transportbehov for de enkelte gjestekategorier Deltakerkategori Til Tromsø Under OL Ut av Tromsø Deltakere og støtteapparat Fly, egen bil Buss, dedikert bil Fly, egen bil Den olympiske familie Fly Dedikert bil Fly IF-NOC gjester Fly Buss, bil Fly Dommere Fly, bil Buss, dedikert bil Fly, bil Media Fly, bil, båt Buss, bil, båt Fly, bil, båt Right-holder broadcasting gjester Fly Bil, buss Fly TOP-sponsorer Fly Bil, buss Fly Teknisk støttesponsorer Fly, bil Bil Fly, bil Statsoverhoder Fly Dedikert bil Fly Fremtidige NOC Fly Bil Fly Tilskuere Fly, egen bil, buss, båt Buss, båt, til fots Fly, egen bil, buss, båt Frivillige Fly, egen bil, buss, båt Buss, båt, til fots Fly, egen bil, buss, båt Leverandører Fly, egen buss, båt Buss, egen bil Fly, egen buss, båt Politi Fly, buss, Egen transport Fly, buss, Militære Buss, egen transport Egen transport Buss, egen transport Et godt hovedveisystem vil sikre en effektiv trafikkavvikling mellom Bardufoss Lufthavn og Tromsø, og fra Tromsø til arenaer utenfor bykjernen. Tromsø Lufthavn og Bardufoss Lufthavn har begge god kapasitet. Sammen anses de for å være del av en svært gunstig transportløsning. Transport til og fra arenaene og deltagerlandsbyen blir effektivt gjennom korte avstander. Det blir fleksibelt ved bruk både av høy kollektivandel, gang- og sykkelveisystem, meget strenge restriksjoner på bilbruk, effektiv organisering av et omfattende busstilbud kombinert med hurtigbåter/personferger til enkelte arenaer og mediesenteret. Besøkende kan gå til fots mellom seks av ti sentrale arenaområder. Av hensyn til luftromskapasitet og bakkeoperasjoner er det fornuftig å fordele a) Internasjonale og regionale flyplasser som skal benyttes og kapasiteten ved disse Av hensyn til luftromskapasitet og bakkeoperasjoner er det fornuftig å fordele trafikken mellom Bardufoss og Tromsø. I hovedsak vil charter- og privatflytrafikk, gods, bagasje og spesialtransporter gå over Bardufoss. Fly med akkrediterte gjester og øvrig tidskritisk trafikk vil gå over Tromsø. I normal drift vil Tromsø lufthavn kunne avvikle opp mot 28 flybevegelser i timen. Bardufoss lufthavn vil kunne ha 20, tilsammen opp mot 50 flybevegelser i timen. Den overlegent travleste dagen i et OL vil være avslutningsdagen. De to flyplassene har kapasitet til beregnet avvikling av trafikken også denne toppdagen. 11

3 Transportkonsept Tromsø Lufthavn: Forventet økning i ordinær fremtidig trafikk over Tromsø Lufthavn krever forlengelse av taxebanen, økt antall oppstillingsplasser og utvidelse av terminalkapasiteten her. For å dekke OL-behovet vil det bli etablert midlertidige løsninger for passasjerog bagasjehåndtering. Tromsø Lufthavn ligger bare syv kilometer fra deltakerlandsbyen og seks kilometer fra mediesenteret og IOC-hotellet i sentrum. Flyplassen er godt utrustet for å møte krav om effektiv trafikkavvikling og kan holde høy kapasitet. Bardufoss Lufthavn: Bardufoss Lufthavn ligger cirka 12 mil fra Tromsø, rundt to timer med buss. Flyplassen har store hangarer, andre rom og fasiliteter som er tilpasset store trafikkmengder (passasjerer og materiell, arealer for parkering) i forbindelse med førstegangstjenesten og militære øvelser. Det vil bli behov for å investere i midlertidige løsninger for passasjer- og bagasjehåndtering, og for sikkerhetskontroll. Det finnes velegnet transportkompetanse i vår nordlige landsdel. Spredt bosetting b) Lokalt og regionalt nettverk og transportkapasitet Det finnes velegnet transportkompetanse i vår nordlige landsdel. Spredt bosetting og en geografi preget av øyer og fjorder har gitt god erfaring i å frakte folk. Denne lokale kompetansen vil bidra til å sikre gjennomføringen av transportkonseptet, også i et nært samarbeid med Forsvaret. Transportkapasitet: Et kompakt OL-konsept krever betydelig færre busser enn det som er normalt ved gjennomføring av olympiske vinterleker. Under Lillehammer-OL var det i bruk cirka 2 000 busser. I Tromsø i 2018 vil det være behov for cirka 1 250 busser. Etablering av buss-, ferge og hurtigbåttransport mellom arenaene og overnattingssteder gir også økonomiske fordeler, fordi dette begrenser andre investeringer i infrastruktur. Utfyllende informasjon for kapittel 3 i følgende vedlegg: 3.1. Tromsø 2018 - Innspill fra ressursgruppen for transport 3.2. Avinor - OL i Tromsø utfordringer for Avinor 3.3. Statens Vegvesen - Samferdselsutfordringer i forbindelse med OL i Tromsø i 2018 3.4. Statens Vegvesen - Behov for veginvesteringer i forbindelse med OL i Tromsø 2018 3.5. Troms Fylkeskommune - OL i forhold til fylkeskommunalt planarbeid innenfor samferdselssektoren 3.6. Tromsø 2018 - Kollektivtrafikken, dimensjonering og kostnader Veinettet: Hovedveisystemet mellom Bardufoss og Tromsø (E6 og E8) er av gjennomgående høy riksveistandard, med unntak av traseen gjennom Ramfjorden. Denne traseen er også den eneste strekningen hvor det ikke eksisterer en alternativ trasé langs E8. Alternative traséløsninger vurderes, og arbeidet med kommunedelplan er påbegynt. Hovedvegnettet i Tromsø by er av meget høy kvalitet. Det er bygget ut de siste 10-12 årene. Fastlandet og Tromsøya er bundet sammen med en firefelttunnel og en tofelts bru. På øya er det et utstrakt tofelts høystandard tunnelsystem. Det binder nord og sør, øst og vest sammen. Det er firefelts riksvei fra flyplassen. Statens vegvesen har vurdert nødvendige tiltak og investeringer på hovedinnfartsåren til Tromsø, og til arenaene og deltagerlandsbyen i Tromsdalen. Tilsvarende vurderinger er gjort for arenaene i Kroken, Movika og Håkøybotn samt for arenaene på Tromsøya. Vegvesenet har tatt hensyn til behovet for tilførselsveier, gangveier og parkering. De stam- og riksveiprosjektene som Statens vegvesen vurderer som nødvendige i forbindelse med et OL i Tromsø, er investeringer som også vil være nødvendige uten et slikt arrangement. Utgangspunktet for dette er behovet for veiopprustning i årene fremover. Utbyggingen vil derfor representere en forsering av nødvendige veginvesteringer i Troms fylke. Nødvendige investeringer i stam- og riksveier er med i vurderingen i NTPsammenheng for perioden 2010-2019 uavhengig av OL. Aktuelle fylkesvegprosjekter vil uavhengig av et OL bli vurdert av Statens vegvesen. Det skjer i forbindelse med revisjon av Nasjonal transportplan. Nødvendig opprusting av det kommunale veinettet vil på samme måte bli vurdert i tilknytning til vegvesenets vurderinger i Nasjonal transportplansammenheng. Parkeringsområder: Det skal etableres midlertidige terminaler/parkeringsplasser for omstigning fra bil til buss, og parkering av tungt materiell. Det vil skje langs E8 ved Lavangsdalen sør, på planlagte næringsarealer ved Ramnfjordmoen samt på Kvaløya, områder på fastlandet og nordøya. I Tromsø sentrum er det i dag cirka 4 000 parkeringsplasser, hvorav 920 offentlig tilgjengelige plasser i fjell. 500 nye parkeringsplasser i fjell i sentrum er under planlegging. Ved mediesenteret og medielandsbyen disponeres store parkeringsarealer. De vil bli tilrettelagt for lekene. På Tromsø Lufthavn er det cirka 2 000 parkeringsplasser, hvorav i 12

3 Transportkonsept Ved tidligere leker har IOCs evalueringsteam vært opptatt av å redusere langdistanse- c) Reiseavstand og reisetider mellom arenaer og deltakerlandsbyer 13 alle fall cirka 1 000 plasser vil være under tak i 2018. Disse plassene vil bli stilt til disposisjon for nattparkering under OL. Det etableres arealer for oppstilling av akkrediterte kjøretøy. De vil være under kontinuerlig bevoktning. Parkeringsanlegget i fjell i sentrum vil være en del av dette tilbudet. Kollektivtrafikk: Transportløsningene kjennetegnes av en meget høy kollektivandel. Det innføres restriksjoner på ordinær trafikk i det aktuelle tidsrommet. Sentrale deler av sentrum skal være forbeholdt fotgjengere, med unntak av nyttetransport, buss og drosje i enkelte gater samt VIP-transport til hotellene. Med unntak for busstransport stenges Tromsøbrua for motorisert transport og forbeholdes gang- og sykkeltrafikk. Det blir etablert kollektivtilbud til alle arenaer. Unntakene er åpnings-/avslutningsarena, og arenaen for seremoni- og premieutdeling. Bussene vil ha sin hovedterminal i sentrum. Terminalen vil betjene hurtigbåtruter. Det ordinære rutebusstilbudet skal styrkes. Behovet for publikumstransport til og fra arenaene skal løses med et tilbud av bussruter og charterbusser, tilpasset konkurransetidspunktene ved den enkelte arena. Behovet for ferger, hurtigbåter, busser og mannskap skal dekkes gjennom innleie. Et stort antall lavgulvbusser vil sikre funksjons-hemmede gode transportløsninger under både de olympiske og de paralympiske vinterleker. Det etableres en felles trafikksentral for å overvåke og styre flytrafikken, veitrafikken, buss- og båttrafikken. Gang- og sykkelnett: Det kompakte arenakonseptet utnyttes maksimalt slik at publikum kan gå til alle sentrale arenaer. Fleksibilitet og fremkommelighet sikres gjennom et planlagt gang- og sykkelveisystem, inkludert snarveier. Det reduserer behovet for motoriserte transportløsninger i Tromsø sentrum. Ved tidligere leker har IOCs evalueringsteam vært opptatt av å redusere langdistanse- reisene for utøvere og leder. Tromsø setter en ny olympisk standard for den kompakte visjonen. Det innebærer blant annet at normal reisetid med bil eller buss til Blåtind, som er arenaområdet som ligger lengst unna sentrum, vil være 38 minutter. Gjennomsnittlig reisetid fra arenaene Grønnåsen (hopp), Movika (langrenn, kombinert og skiskyting,) og Kroken (slalåm, storslalåm, freestyle, bobsleigh, aking) til deltagerlandsbyen vil være henholdsvis 12, 10 og 4 minutter. Gjennomsnittlig reisetid for utøvere fra deltagerlandsbyen til alle arenaene vil være 11 minutter. For media vil alle arenaer kunne nås med bil på under 12 minutter. Unntakene er Blåtind (utfor, super-g og superkombinajonen) og Håkøybotn (skicross Avstander i kilometer/reisetid i minutter med bil/ buss Sentrum Deltaker- Mediesenteret Åpningsarena Tromsø landsby Breivika Vallhal Lufthavn km min km min km min km min km min Sentrum 0 0 1,5 4 3,5 5 1,5 3 5 12 Deltakerlandsby 1,5 4 0 0 6 4 2,5 3 6,5 16 Mediesenter 2,5 5 6 5 0 0 4 4 6 5 Valhall Seremonier 2 3 2,5 7 4 4 0 0 5 10 Tromsø Lufthavn 5 12 6,5 14 6 5 5 10 0 0 Tromsøhallen Ishockey 1 2,5 5 6 9 2 4 3 8 4,5 5 Nordlyshallen Ishockey 2 5,5 10 7 7 0,5 2 7 10 6,5 10 Ishavshallen Lengdeløp skøyter 3 6 1 2 6 5 3 8 8 14 Mandelahallen Short Track/Kunstløp 2,5 5 0,5 1 6 5 2,5 7 6,5 13 Tromsø Arena Curling 1 2 2,5 4 4,5 6 2,5 4 6 12 Grønnåsen Hopp 5 10 6,5 12 3 4 4 10 3 5 Movika Langrenn/Kombinert/Skiskyting 11 15 8,5 10 7,5 12 8 17 13 20 Kroken Slalåm /Storslalåm/Freestyle / Bobsleigh /Aking 8 10 4,5 4 5,5 7 8 12 8 15 Blåtind Utfor/Super-G/Super-kombinasj. 45 38 43 36 44 40 43,5 38 49 50 Håkøybotn Snowboard/Skicross 17 20 18,5 24 19,5 20 19 20 13 14 og snowboard). Mediefolk, VIP-gjester og publikum vil faktisk kunne spasere fra sentrum til seks av de totalt ti arenaområdene. Spasertider Utvalgte spasertider, normalt vandretempo Ishavshallen - Tromsø sentrum 27 min Mandelahallen - Tromsø sentrum 24 min Tromsø arena - Tromsø sentrum 8 min Vallhall - Tromsø sentrum 18 min Arctic Olympic Hall- Tromsø sentrum 40 min Grønnåsen - Tromsø sentrum 53 min NB! Snarveier er ikke benyttet under vandringen. Køfri gåing.

4 Overnattingskonsept «bruk av cruiseskip vil sikre at det ikke bygges hotellkapasitet som blir stående tom etter OL» «deltakerne skal bo samlet i èn landsby midt i hjertet av OL.» Tromsø vil kunne tilby nesten 90 000 senger i tillegg til IOCs basiskrav på 22 800 a-e) Antall rom i a) 3, 4 og 5- stjerners hoteller b) andre hotellkategorier c) planlagte hoteller d) midlertidig overnatting e) privat innkvartering Tromsø vil kunne tilby nesten 90 000 senger i tillegg til IOCs basiskrav på 22 800 rom. Vårt overnattingskonsept reflekterer mange krav og ønsker: kompakthet, fleksibilitet, fornuftig standard og korte avstander. Tromsøregionen er en voksende nasjonal og internasjonal konferanse- og turistdestinasjon. Den trekker sportsinteresserte, kulturinteresserte og opplevelsesturister hele året. Derfor har byen allerede en velutviklet, ekspanderende hotellindustri. Vertsbyens kvantifiserte behov fra IOC er 22 800 rom. Disse rommene vil bli skaffet til veie gjennom en kombinasjon av eksisterende og allerede planlagt utbygd overnattingskapasitet, samt gjennom midlertidige løsninger. Disse løsningene er hovedsakelig to: Cruisebåter med god standard og midlertidige boliger som oppfyller IOCs standardkrav. Tromsø vil kunne tilby følgende overnattingskonsept: Gjestene fra den olympiske familie vil i all hovedsak bli innkvartert på Radisson SAS Hotel, Rica Ishavshotell og det planlagte hotellet på Prostneset. Ett cruiseskip blir liggende på kaia rett nedenfor de tre IOC-hotellene. Det vil ta seg av innlosjering av statsoverhoder, den resterende del av den olympiske familie og gjester tilhørende TV-selskapet som skal produsere lekene. Radisson SAS Hotel dekker det behovet som IOC har for rom til IOC-kongressen, IOC-kontorer, pressekonferanser og mer. Scandic Hotel er et velegnet alternativ for å dekke overnattings- og møteromsbehov for NOCrepresentantene. Dommere, som må bo atskilt fra deltakerne, vil bli innlosjert i studentboliger. 16 prosent av de 22 800 rommene ligger innenfor en radius på 250 meter i sentrum av Tromsø. 90 prosent av IOCs basiskrav vil bli dekket innenfor en radius på 4 kilometer fra Tromsø sentrum. Innenfor denne sirkelen finner vi også Tromsø Lufthavn. Innkvartering i cruiseskip vil sikre at det ikke bygges ut hotellkapasitet som blir stående tom etter OL. Skipene vil ankre opp i sentrumsnære havneområder. Det legges vekt på komfort, lugarkvalitet og tilgjengelige konferansefasiliteter for pressekonferanser, sponsorarrangementer og annet. Vi kan dokumentere at planene våre om bruk av skip til dette formålet er realistiske (ref. egen utredning). Tromsø har en rekke øvrige muligheter for ulike typer sponsorarrangementer, utover de møteroms- og representasjonsarealene som kan tilbys om bord på cruiseskipene og i hotellene. Per i dag finnes 206 lokaler med skjenkebevilling i Tromsø. De har til sammen 14

4 Overnattingskonsept rundt 20 000 sitteplasser. Flere velrenommerte restauranter står på denne listen. I tillegg tilbys en rekke andre møteplasser for sammenkomster beregnet for fra 50 til 1 500 personer. Eksempler er Topprestauranten på Fjellheisen, Fjellanlegget, Hålogaland Teater, Kulturhuset, Universitetet og Forskningsparken. Medielandsbyen: En medielandsby med 9 000 rom vil bli etablert i Breivika. Landsbyen blir vegg i vegg med IBC/MPC, i form av midlertidige boenheter og innleie av cruiseskip. Ved behov tilbys ytterligere 1000 rom i umiddelbar nærhet til medielandsbyen. Breivika ligger bare seks kilometer fra Tromsø Lufthavn, 3,5 kilometer fra Tromsø sentrum. Medierepresentantene får optimale arbeidsforhold, med gang- og skyttelbuss-avstand mellom medielandsbyen og mediesenteret. Deltakerlandsbyen: Deltakerne skal bo samlet i én landsby, i hjertet av OL-byen. Et helt nytt utbyggingsområde i Tromsdalen er regulert for å utvikle en fremtidsrettet deltakerlandsby. Byen planlegges med 3000 rom, med tilhørende servicefunksjoner for cirka 5 000 deltakere/lagledere. Investor/utbygger tar ansvaret for utbyggingen. De leier boligene ut til arrangørselskapet under OL. Denne organiseringen er drøftet med ledende lokale aktører som ser realisme i en slik investering. Tromsø kommune har de siste årene hatt en boligproduksjon på cirka 700 leiligheter i året. Derfor vurderes risikoen som liten når det gjelder å få tilstrekkelig forhåndssalg, og salg av leilighetene etter at OL er over. Utvikling av deltakerlandsbyen vil skje i nært samarbeid med søkerselskapet og investor/utbygger. Det er fullt mulig å utvide deltakerlandsbyen med ytterligere 1 000 rom, dersom utviklingen av vinter-ol tilsier et slikt behov innen 2018. Denne økningen er ikke tatt inn i budsjettet. Det vil i tillegg være behov for cirka 375 rom (extra officials) for utøvere, trenere og ledere. Disse vil tilbys bolig gjennom samarbeid med Studentsamskipnaden i Tromsø. Utfyllende informasjon for kapittel 4 i følgende vedlegg: 4.1. Tromsø 2018 - Grunnlagsdata for innkvartering inkl. kildehenvisninger 4.2. Tromsø 2018 - Logistikkplan for innkvartering 4.3. Floating Hotels AB - Cruiserapport fra Floating Hotels AB 4.4. Hurtigruten Group - Intensjonsavtale med Hurtigruten Group 4.5. Vision Quest Lines - Letter of Intent Vision Quest Lines Ltd 4.6. Tromsø 2018 - Cruiserapport fra sommer-ol i Athen i 2004 4.7. Norsk Respons - Potensialanalyse fra Norsk Respons 4.8. Tromsø 2018 - Kommersiell innkvarteringskapasitet innenfor 2 timers reiseavstand fra Tromsø med bil eller hurtigbåt 4.9. Tromsø 2018 - Etablerte og planlagte hyttebyer innenfor 2 timers reiseavstand fra Tromsø med bil eller hurtigbåt 4.10. Studentsamskipnaden i Tromsø - Letter of intent 4.11. Tromsø 2018 - Kapasitetsoversikt møterom/utstillingsareal Frivillige: Innkvartering av politi, leverandører, frivillige og militære, totalt 14 000, blir løst gjennom bruk av cruiseferger, privat innkvartering, skoler og feltmessig forpleining i umiddelbar nærhet til Tromsø. Publikum: En undersøkelse gjennomført av Norsk Respons i januar 2007 viser at de sentrumsnære områder kan tilby opptil 70 000 senger i et organisert utleieopplegg (Tromsø Olympic Rental Program). Disse sengene vil tilbys tilskuere sammen med kommersielle senger i overnattingsbedrifter og etablerte/planlagte hyttebyer innenfor en reiseavstand på maksimalt to timer fra Tromsø med bil/buss og hurtigbåt. Bruk av feltmessig forpleining til militære og frivillige vil frigjøre ytterligere 4 000 senger i Forsvarets leirer innefor en kjøreavstand fra en til to timer fra Tromsø. Tromsø 2018 AS: Oppsummering innkvartering Type Antall rom Antall senger Antall senger Antall senger Antall innkvartering Offisielle gjester Frivillige Publikum Publikum senger 0-50 km 0-50 km 0-50 km 1-2 timer totalt fra Tromsø fratromsø fra Tromsø fra Tromsø 3-, 4- og 5- stjerners hotell 1 339 126 1 720 1 846 Annen innkvartering 2 115 * 5 750 ** 344 7 392 13 486 Planlagte hoteller 1 778 240 240 Midlertidig innkvartering 7 976 4 000 4 000 Innkvartering cruiseskip*** 8 404 4 198 4 198 Privat innkvartering**** 2 000 4 052 60 000 64 052 Totalt pr. gjestekategori 23 612 14 000 60 470 13 352 87 822 * Hytter og leiligheter av topp standard ** Skoler i Tromsø (1 750) og militærleirer (4 000) *** Ref. rapport fra Floating Hotel A B **** Ref. potensialanalyse fra Norsk Respons 15

5 Arenakonsept «...en slik samlet lokalisering gir betydelige miljøgevinster..» «...vil vise Tromsøs unike kontraster mellom natur og byliv» Arenaoversikt Det skal bygges 15 olympiske arenaer i Tromsø. 14 av dem vil ligge innenfor en radius på 11 kilometer. Arkitektur, design og profilering av disse skal komplettere og understøtte naturforholdene, stedets egenart og arktiske lokalisering. Anlegg og arenaer blir lokalisert og konstruert med tanke på optimal idrettslig funksjonalitet og publikumsopplevelse. Fjernsynsbilder skal fange opp den helt spesielle naturen rundt, med nærhet til fjell og hav. Tromsø kommune har satt i gang arbeidet med samfunns- og arealdelen i kommuneplanenen for 2007-2018 hvor det er tatt hensyn til plassering av arenaene. Det er også etablert kommunikasjon med alle berørte grunneiere. Det kompakte konseptet gir fordeler både for deltakere og publikum. Lokaliseringen gir betydelige miljøgevinster, ikke minst knyttet til transporten mellom de forskjellige arenaene. Hovedtyngden av anleggene, inkludert deltakerlandsbyen, legges langs en transportåre fra Tromsdalen til Movika. Øvrige haller og medielandsbyen får god tilknytning til hovedvegnettet. IOCs kriterier har vært førende for arbeidet vårt. Samtlige av arenaene oppfyller de kriteriene som fremkommer i IOC-rapporten The Olympic Games Study Report. Tidligere direktør i IOC, Simon Toulson, har kvalitetssikret planene. Tromsø 2018 har dessuten tatt utgangspunkt i følgende prinsipper, forutsetninger og krav i utarbeidelsen av anleggskonseptet: Regionale og lokale etterbruksbehov Mulig tilskuerpotensial Naturlige forutsetninger Hensyn til de lokale miljøforhold Fornuftig økonomi Kartref. Arena Øvelser Tilskuerkapasitet Valhall Seremoniarena Openening Ceremoni / Closing Ceremony 30 000 Templarheimen Tromsøhallen Icehockey 1 10 000 Breivika Nordlyshallen Icehockey 2 6 000 Tromsdalen Park N Ishavshallen Speedskating 10 000 Tromsdalen Park S Mandelahallen Short track / Figure skating / trening 12 000 Tromsø sentrum Tromsø Arena Curling 3 000 Grønnåsen Grønnåsen Skijumping / Nordic combined 25 000 Movika Movika Cross-country / Biathlon 30 000 Kantornes Blåtind Alpine Downhill / Super-G / Combination 25 000 Kroken Kroken Alpine Slalom / Giant Slalom 18 000 Kroken Kroken Bobsleigh / Luge / Skeleton 7 000 Kroken Kroken Freestyle Aerials, Moguls 18 000 Håkøybotn Håkøybotn Snowboard / Skicross 14 000 Håkøybotn Håkøybotn Snowboard, Halfpipe / Boardercross / PSB 14 000 Breivika IBC/MPC Mediesenter 70 000 kvm. Tromsdalen Deltakerlandsbyen Deltakerinnkvartering 6 000 delt./ledere Storelva Kvaløyhallen Trening 1 Ishockey Breivang Breivanghallen Trening 2 Ishockey Arenaene for alpint er bare ett eksempel på hvordan TV-bildene fra Tromsø vil vise byens fantastiske natur for et internasjonalt publikum. Utforløypa som stuper ned mot den dypblå Balsfjorden fra kritthvite Blåtind beskrives av aktive og andre fagpersoner som verdens kanskje mest spektakulære. 16

5 Arenakonsept De olympiske bygninger skal oppføres ut fra et bærende prinsipp: Det som skal bygges for varig bruk skal være solid, estetisk og bygget med miljøriktige materialer. Det enkelte anlegg vil bli underlagt de strengeste krav for energieffektivitet og størst mulig grad av utnyttelse av lokale energiressurser. a-c) Planlagte og status for planlagte arenaer 17 Eksisterende anlegg som trenger oppgraderinger: Kroken, slalåm og storslalåm: Det ligger i dag et alpinanlegg i Kroken. Det skal oppgra- deres før de olympiske leker. Investeringer i et moderne snøkanonanlegg, tråkkemaskiner, heiser og mer vil gi et bedre anlegg og sikrere snøforhold. I tillegg vil en utbedring av lysanlegget gjøre Kroken i stand til å arrangere internas- jonale konkurranser om kvelden, i henholdsvis slalåm og storslalåm. Nye heiser vil øke kapasiteten i anlegget. Alpinmiljøet i Tromsø trenger et oppgradert anlegg for å kunne opprettholde rekrutteringen av unge alpinister. Her vil det arrangeres slalåm og storslalåm for begge kjønn, med tilskuerkapasitet 18 000. I tillegg kommer freestyle, hopp og kulekjøring med samme kapasitet. Disse idrettene vil ha felles målområde. I Kroken vil også anlegget for bob, aking og skeleton legges. Her er tilskuerkapasiteten på 7 000. Dette vil bli Nord-Europas eneste sentrumsnære anlegg i sitt slag. Det vil fremstå spesielt attraktivt for den yngre delen av befolkningen. Av hensyn til nærheten til sentrum og fremtidige brukere er det en bevisst strategi at disse disiplinene er lagt til Kroken. Planlagte arenaer: Valhall, sermoniarena: Dette vil være arena for åpnings- og avslutningsseremoniene og alle premieseremonier. Valhall blir lokalisert i et naturlig amfi rundt en eksisterende friidrettsarena midt på Tromsøya, med kort gangavstand til byens sentrum. Stedet gir en fantastisk utsikt mot Tromsdalstinden, Ishavskatedralen og Tromsøysundet. Mange av de øvrige arenaene er synlige herfra. Arenaen gir store eksponeringsmuligheter i mediene. Utøvere og VIP-gjester vil bli brakt til arenaen gjennom fjelltunnelsystemet. Håkøybotn, freestyle og snowboard: I Håkøybotn har det i lengre tid vært planlagt et større alpinanlegg, Arctic Center. Dette vil bygges uavhengig av OL, som en del av et større reiselivsprosjekt. Tromsø kommunestyre har i eget vedtak av 2006 gitt sin tilslutning til full utbygging av anlegget. Det foreligger en godkjent reguleringsplan for hele området. Anlegget vi sette Tromsø Slalåmklubb i stand til å søke både nasjonale og internasjonale mesterskap i alpint. Blåtind, utfor, super-g og alpin kombinasjon: Blåtind er planlagt som arena for utfor, super-g og alpin kombinasjon. De naturgitte forutsetninger er meget gode. Løypene vil bli i verdensklasse, en av de mest utfordrende utforløyper i verden. Blåtind ligger sørvendt. Arenaen vil dermed gi optimale lysforhold. Det er spesielt viktig for fartsdisiplinene. Den arktiske naturen der fjord møter fjell vil gi tilskuere, fjernsynsseere og ikke minst deltagerne en fantastisk opplevelse. Movika, langrenn, kombinert langrenn, skiskyting: Langrenns- og skiskytteridretten i Troms og Finmark har et stort behov for et anlegg av nasjonal og internasjonal klasse. Regionen har i dag ikke mulighet til å arrangere store internasjonale konkurranser. Anlegget vil være et multianlegg. Eliteidrett vil gå hånd i hånd med skileik og turrenn. Sommerstid vil både langrennsutøvere og skiskyttere kunne bruke Movika som treningsanlegg. Det vil også være god mulighet for å avvikle orienterings- og terrengsykkelløp. Området kan også benyttes til skateboard, inline og andre parkaktiviteter. Etterbruk er viktig: Deler av de store logistikkarealene kan legges ut til ballidrettsflater. Tribuneanleggene er lagt sentralt. De er felles for begge disiplinene. Deler av anlegget vil være mobile tribuneplasser som rigges ned når OL er over. Atkomsten til arenaen løses med to hovedinnfarter, henholdsvis med publikum rett opp fra hurtigbåt/fergeanlegget og bussparkering. Det blir en egen kjørbar trasé for utøvere og VIP-er.

5 Arenakonsept d) Midlertidige arenaer e) IBC/MPC Grønnåsen, hopp: Hopparenaen er lokalisert til dagens hoppanlegg i Grønnåsen. Det nye hoppsenteret bygges ut med to hoppbakker, K-95 og K-125, samt to mindre bakker. Alle bakker forutsettes plastbelagt. Det legges også opp til at anlegget vil bli den nye nasjonale hopparenaen for sommerhopp. Lokaliseringen er optimal, med kort avstand til sentrum. Anlegget vil bli hoppsentrum for hele Nordkalotten. Det vil bidra til å videreføre landsdelens stolte tradisjoner innenfor hopp og kombinert. Det er inngått intensjonsavtale med Universitetet i Tromsø, som er grunneier for en del av tomtearealet. Universitetet gir sin tilslutning til planene. Mandelahallen, kunstløp og short track: Hallen vil bli bygget på sydsiden av utløpet på Tromsdalselva. Hallen vil ha 12 000 seter under lekene. En del av disse setene vil være provisorier. De vil bli tatt ned når hallen skal benyttes som Tromsøfotballens innendørs storstue før og etter lekene. Det vil bli tatt spesielt hensyn til at arkitekturen her. Mandelahallen skal stå i harmoni med Ishavskatedralen. Ishavshallen, skøyter: Skøytehallen vil ha 10 000 seter. Den bygges helt nede i sjøkanten nord for utløpet av Tromsdalselven. Hallen fungerer som regionanlegg (Nord-Norge og Barentsregionen) for hurtigløp på skøyter. Hele den kunstfrosne flaten vil kunne brukes for ulike is-idretter, og for rekreasjonsskøyting for alle aldersgrupper, etter lekene. Tromsøhallen, ishockey 1: Dette vil være den store hockeyhallen med 10 000 seter. Den vil erstatte den nåværende Tromsøhallen på toppen av Tromsøya. Etter OL vil hallen bli bygget om til flerbrukshall, med flere flater for ballidretter. Nordlyshallen, ishockey 2: Denne hallen vil ha 6 000 seteplasser. Den bygges i tilknytning til Universitetsområdet, ned mot Breivika. Hallen vil bli brukt av bedriftsidretten og disponert av UNN og Forskningsparken. Tromsø Arena, curling: Hallen vil få en fin plassering som nabo til Polarmiljøsenteret og Hålogaland Teaters nye bygg. Setekapasiteten vil være 3 000. Dette vil være Tromsøs storstue etter OL, med fellesbruk for idrett, kultur og messer/konferanser. Trenings-isflater: Vi vil ha to treningshaller for ishockey, henholdsvis ved Storelva på Kvaløya og Breivang på Tromsøya. Disse hallene vil være permanente hockeyarenaer, før og etter lekene. De vil bygges etter den mal Norges Ishockeyforbund har utviklet. Det vil bli en temporær isflate med enkel overbygning i tilknytning til Mandelahallen, for kunstløp og shorttrack. IOC understreker sterkt at det ikke skal stå igjen byggverk etter OL som er unaturlige for vedkommende by. Vi har planlagt at de fleste anleggene skal forbli i Tromsø etter OL, og dekke områdets meget store behov for idrettshaller. Det er helt i tråd med IOCs intensjoner å å omgjøre noen ishaller til flerbrukshaller, og nedskalere tribunekapasitet. Mediesenteret, bokstavelig talt midt i begivenhetenes sentrum, blir en betydelig bygn- ingsmasse 2 på ca 70.000 m gulvareal. Tromsø har godkjent reguleringsplan for et stort havneområde hvor mediesenteret er lokalisert. Det ligger sentralt i forhold til de øvrige OL-anleggene. Det er inngått en intensjonsavtale mellom Tromsø 2018 og Tromsø Havn som sikrere arealtilgjengelighet. Videre vil før- og etterbruk være av interesse for Tromsø Havn. Dette er viktig for etterbruken av mediesenterets store bygningsmasse. OL 2018 skal ferdigstille en utvendig bygningskonstruksjon (skall). Vi vil gjøre nødvendige innvendige arbeider etter mediebedriftenes krav når lekene nærmer seg. For øvrig henvises til kapittel 6 (før- og etterbruk), der banebrytende byggeprinsipper for mediesenteret er beskrevet. Media innkvarteres i cruiseskip ved egen brygge langs mediesenteret. Fra mediesenteret vil pressens folk komme til arenaene med buss eller båt, direkte fra senteret. For 18