Arbeidsmarkedsanalyser med prognoser for Oppland Arbeidskraft: Etterspørsel - tilbud - arbeidsledighet Prognoser for november 2015 - desember 2016 NAV Oppland Lillehammer, 17. november 2015
Innhold 1 Sammendrag... 2 Utfordringer for NAV... 3 2 Vurdering av fjorårets anslag... 4 3. Etterspørsel etter arbeidskraft... 5 Historikk... 5 Anslag på sysselsettingsutviklinga fra 2015 til 2016... 7 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet... 10 Befolkningsutvikling... 10 Arbeidsstyrken... 12 Pendling... 12 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet... 13 6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2016... 14 Historikk... 14 Prognose - arbeidsledighet... 14 1 Sammendrag NAV Oppland anslår at arbeidsledigheten i fylket i gjennomsnitt vil øke marginalt med 100 fra et årsgjennomsnitt på 2065 registrerte helt ledige i 2015 til 2165 i 2016. Dermed vil ledighetsprosenten i fylket bli på 2,2 prosent av arbeidsstyrken i 2016, svakt opp fra 2,1 prosent i 2015. Justert for vanlige sesongsvingninger har situasjonen på arbeidsmarkedet nå vært forholdsvis stabil de siste 5,5 til 6 årene. Anslagene for de viktigste faktorene som resulterer i denne prognosen summerer seg opp slik: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -350 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 400 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag øker noe 200 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten med -100 Antall ordinære tiltaksplasser økes og reduserer ledigheten med -50 Sum endring i arbeidsledigheten 100 Når det gjelder etterspørselen etter arbeidskraft ventes fortsatt litt nedgang innen landbruket, omtrent uendret for industrien samlet sett, og for de andre næringsgruppene små endringer. Størst økning ventes innen bygg- og anlegg, samt innen helse- og sosialtjeneste. Dette gir en netto økning på 350 personer, tilsvarende 0,4 prosent i 2016. 2
Tilbudet av arbeidskraft er anslått å øke med 400 personer (0,4 % i 2016) til snaut 97 300 i 2015. Det er basert på at folkemengden i fylket i arbeidsfør alder mellom 15 og 74 år vil øke med ca. 850 personer når man legger SSBs middelalternativ i de nyeste befolkningsframskrivningene til grunn. Yrkesfrekvensene har falt noe de senere årene, dels som følge av større studietilbøyelighet blant de yngre etter finanskrisen, og dels som følge av pensjonsreformen som trådte i kraft fra 2011. Fra 2015 til 2016 antas det at disse endringene vil fortsette. I befolkningsframskrivningene ligger det innbakt fortsatt økt innvandring for personer som registreres som bosatt her i landet (opphold i minst et halvt år). I tillegg til disse, finnes det til enhver tid en del utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1291 lønnstakere på slikt korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal 2012. Antallet økte til 1418 i 2013, og økte ytterligere til 1754 i 4. kvartal 2014. Den bedrede etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, gir trolig grunn til å forvente at antall arbeidstakere på korttidsopphold øker noe. Også omfanget av arbeidspendling spiller en betydelig rolle for arbeidsledigheten i fylket. Omtrent dobbelt så mange pendler ut av fylket som inn i fylket, og netto utpendling er ifølge SSBs statistikk per 4. kvartal 2014 på drøyt 7572. Her spiller det også inn at Hadeland har en noe større andel av den antatte befolkningsøkningen enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. De siste årene har flere store bedrifter på Hadeland foretatt masseoppsigelser. Disse faktorene har trolig påvirket pendlingsstrømmene i retning av at man igjen får en økning i netto utpendling som i årene frem mot finanskrisen i 2008. Basert på en antagelse om at etterspørselen etter arbeidskraft de nærmeste månedene trolig øker noe mer i alle nabofylkene enn i Oppland, anslås det at netto utpendling vil øke noe. Omfanget av tiltaksplasser benyttet på ordinære arbeidssøkere påvirker antall helt ledige direkte i ledighetsstatistikken og hjelper mange til ordinært arbeid. Når det i prognosen for 2016 legges til grunn en viss økning i antall tiltaksplasser bidrar dette til å redusere arbeidsledigheten med drøyt 50 personer. Utfordringer for NAV Det kan ikke utelukkes at den svake utviklingen i både norsk økonomi og verdensøkonomien, især de fortsatt uavklarte gjeldsproblemene for land i eurosonen, kan komme til å skape vesentlige problemer for eksportbedriftene i Oppland det kommende året. Denne arbeidsmarkedsprognosen forutsetter imidlertid at disse problemene løses på en tilfredsstillende måte. I det følgende er fokuset her derfor på de utfordringene man uansett står overfor på arbeidsmarkedet i Oppland i 2016. Ifølge NAVs bedriftsundersøkelse fra våren 2015 er det mangel på mange typer arbeidskraft. For bedriftene i Oppland er mangelen anslått til i alt 650 ubesatte stillinger på grunn av rekrutteringsproblemer. Innen bygg- og anleggsbransjen er det mangel på fagarbeidere som elektrikere og bygningsingeniører. Innen helse- og sosialtjenesten er det mangel på både sykepleiere og deler av fylket har også problemer med å rekruttere legespesialister. Ellers er det registrert noe mangel innen undervisning etter førskole-, grunnskole- og yrkesfaglærere, samt innen transport og lagring etter sjåfører til buss, lastebil og vogntogførere. 3
I en situasjon hvor man har både et udekket behov for arbeidskraft og arbeidssøkere med til dels langvarig ledighet, er NAVs store utfordring å få til flere koplinger mellom arbeidssøkere og arbeidsgivere som resulterer i ansettelser. Dette kan NAV oppnå ved blant annet og: Påse at arbeidssøkernes CVer er oppdatert, slik at arbeidsgivere kan finne aktuelle kandidater i våre databaser. Tydeligere håndheving av kravet til geografisk mobilitet og påfølgende motivering av arbeidssøkere til å akseptere lengre pendlevei til jobb, eventuelt flytting. Motivere arbeidssøkere til å søke på et bredere spekter av jobber, eventuelt akseptere mindre optimale arbeidsbetingelser, og håndheve kravet til yrkesmessig mobilitet på en riktig måte. Motivere arbeidssøkere til, og tilby kompetanseheving rettet mot yrker som arbeidsgivere har problemer med å rekruttere til. Motivere arbeidsgivere til å prøve ut ordinære arbeidssøkere og personer med nedsatt arbeidsevne som i utgangspunktet ikke tilfredsstiller alle krav til en ledig stilling, herunder utnytte økonomiske og andre virkemidler på en mest mulig hensiktsmessig måte. Bistå arbeidsgivere med rekruttering fra andre deler av landet og utlandet i de tilfeller det ellers ikke kan skaffes aktuell arbeidskraft. Gjøre arbeidsgivere tilstrekkelig oppmerksomme på den bistand NAV kan gi. 2 Vurdering av fjorårets anslag I fjorårets prognoser, publisert 17.11.2015, ble det anslått at arbeidsledigheten i Oppland ville holde seg stabilt uten endringer fra 2014 til 2015. Fasiten per oktober 2015 er at ledigheten hittil i år gjennomsnittlig har blitt redusert med drøyt 90 personer (-4,2 %). Dette vil trolig også være den omtrentlige fasiten når året er omme. Per oktober 2015 er antallet helt ledige 36 færre enn i oktober 2014. Trass befolkningsnedgang, samt svekkede yrkesfrekvenser med færre i arbeidsstyrken, ved at flere yngre studerer lenger og flere eldre pensjonerer seg, indikerer dette at forholdene på arbeidsmarkedet i Oppland er stabile. 4
Figur 1: Antall helt ledige per måned fra januar 2014 til oktober 2015 sammen med prognosen for 2015. 3. Etterspørsel etter arbeidskraft Historikk Statistisk sentralbyrå publiserer registerbasert statistikk over antall sysselsatte per 4. kvartal hvert år. Tabell 1 viser utviklingen de siste seks årene. Man ser en sterk nedgang i 2009, som følge av finanskrisen i 2008. Oppland hentet seg like raskt inn igjen som landet for øvrig, med sysselsettingsvekst allerede i 2010. Imidlertid stagnerte utviklingen i 2011 og fylket hadde nedgang i 2012. I 2013 og 2014 har utviklingen gått i positiv retning igjen. Selv om sysselsettingstallene for Oppland har hentet seg inn igjen etter finanskrisen i 2008, er denne oppgangen prosentmessig langt svakere enn landet for øvrig. Utviklingen i Oppland sammenlignet med tilsvarende utvikling for landet, indikerer at fylket generelt sett har hatt lavere sysselsettingsvekst enn landet som helhet. Tabell 1: Antall sysselsatte i alderen 15-74 år etter arbeidssted Oppland og Norge per 4. kvartal. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Antall sysselsatte i Oppland 86 646 87 314 87 628 87 396 87 557 87 873 Endring fra året før -1 465 668 314-232 161 316 Endring i prosent, Oppland -1,7 % 0,8 % 0,4 % -0,3 % 0,2 % 0,4 % Antall sysselsatte i Norge 2 497 000 2 517 000 2 562 000 2 589 000 2 619 000 2 650 000 Endring fra året før -28 000 20 000 45 000 27 000 30 000 31 000 Endring i prosent, Norge -1,1 % 0,8 % 1,8 % 1,1 % 1,2 % 1,2 % 5
Tabell 2 viser antall sysselsatte på arbeidsplasser i Oppland i 2013 og 2014 fordelt på næringsgrupper, med endring i antall og prosent. Tabellen viser at antall sysselsatte i Oppland alt i alt økte med snaut 316 personer (0,4 %) fra 4. kvartal 2013 til 4. kvartal i 2014. I offentlig sektor kom den største økningen innen helse- og sosialtjenesten med 200 og undervisning med 124. For privat sektor sank totalt antall sysselsatte med drøyt 50, med visse forskjeller mellom næringsgruppene. Industrien hadde samlet sett en økning på 168 personer (mot en nedgang på 99 i 2013). Størst økning innen denne gruppen hadde produksjon av nærings- og nytelsesmidler med 123 flere sysselsatte, mens nedgangen er størst innen produksjon av annen industri med 85 færre. Tilsvarende har det vært en viss økning innen eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting med 122 flere sysselsatte. Tabell 2: Antall sysselsatte med arbeidssted i Oppland, etter næring. Per 4. kvartal. Med endring i antall og prosent fra 2013 til 2014. 4. kv. 2012 4. kv. 2013 4. kv. 2014 Endring 2013-14 Endring % Jordbruk, skogbruk og fiske 5 203 5 042 5 003-39 -0,8 % Bergverksdrift og utvinning 212 156 157 1 0,6 % Industri samlet 7 969 7 870 8 038 168 2,1 % Herav: - Nærings- og nytelsesmidler 1462 1 506 1 629 123 8,2 % - Tekstil- og lærvarer 234 223 242 19 8,5 % - Trevarer 1 162 1 111 1 129 18 1,6 % - Treforedling og grafisk prod. 114 135 118-17 -12,6 % - Petroleum og kjemiske prod. 163 168 196 28 16,7 % - Prod. av annen industri 1 077 965 880-85 -8,8 % - Prod. av metallvarer 1 794 1 761 1 804 43 2,4 % - Prod. av elektriske og optiske produkter 26 37 42 5 13,5 % - Prod. av maskiner og utstyr 1 937 1 964 1 998 34 1,7 % Elektrisitet, vann og renovasjon 1 331 1 360 1 360 0 0,0 % Bygge- og anleggsvirksomhet 8 008 8 207 8 192-15 -0,2 % Varehandel, motorvognreparasjoner 11 792 11 736 11 690-46 -0,4 % Transport og lagring 3 980 3 946 3 875-71 -1,8 % Overnattings- og serveringsvirksomhet 3 290 3 380 3 380 0 0,0 % Informasjon og kommunikasjon 1 729 1 787 1 778-9 -0,5 % Finansierings- og forsikringsvirksomhet 892 852 838-14 -1,6 % Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 6 236 6 262 6 384 122 1,9 % Offentlig forvaltning, forsvar 5 238 5 419 5 462 43 0,8 % Undervisning 7 265 7 347 7 471 124 1,7 % Helse- og sosialtjeneste 20 636 20 585 20 785 200 1,0 % Personlig tjenesteyting 3 046 3 075 2 927-148 -4,8 % Uoppgitt 569 533 533 0 0,0 % Sum alle næringer 87 396 87 557 87 873 316 0,4 % 6
Anslag på sysselsettingsutviklingen fra 2015 til 2016 SSB statistikk over sysselsatte etter arbeidssted i aldersgruppen 15-74 år per 4. kvartal 2013 viser at det var om lag 161 flere sysselsatte enn året før. Tilsvarende var det 316 flere sysselsatte i 4. kvartal 2014 sammenlignet med samme kvartal året før. I NAV Opplands egen bedriftsundersøkelse, med datainnhenting i februar og mars 2015, oppga 18 prosent av virksomhetene at de ventet økt bemanning ett år fram i tid, mens 9 prosent ventet reduksjon. Dette var langt mer optimistisk enn i tilsvarende undersøkelse året før. I bedriftsundersøkelsen fikk NAV Oppland i 2015 inn svar fra virksomheter med til sammen drøyt 26 700 ansatte, noe som utgjør ca. 27,5 prosent av arbeidsstyrken i fylket. Undersøkelsen viste videre at 8 prosent av virksomhetene har hatt vanskeligheter med rekruttering de siste 3 måneder, og for 7 prosent av virksomhetene skyldtes problemene for få kvalifiserte søkere. Ved driftsinnskrenkninger som berører minst 10 ansatte, plikter virksomheter å melde dette til NAV. I de ti første månedene i 2015 har omfanget ligget på gjennomsnittlig 21oppsagte eller permitterte per måned. Tilsvarende tall året før var 42. Driftsinnskrenkningene man er kjent med så langt i år kan gi noe høyere sysselsetting til neste år sammenlignet med inneværende år. Sentrale aktører med prognoser på landsnivå antar nå at Norge vil få noe vekst i sysselsettingen fra 2015 til 2016: Statistisk sentralbyrå (3.9.2015): 0,5 % Nasjonalbudsjettet (7.10.2015): 0,5 % Norges Bank (september 2015): 0,25 % Arbeids- og velferdsdirektoratet (29.10.2015): 0,7 % Som man ser av tabell 1 foran hadde Oppland svakere utvikling i antall sysselsatte i 2014 enn det landet hadde. Med unntak av 2010, har Oppland i de foregående år hatt svakere vekst enn landet, noe som henger sterkt sammen med svakere befolkningsvekst her i fylket enn i landet totalt. Forutsatt at gjeldskrisen i flere europeiske land i eurosonen ikke slår ut i enda mer alvorlige økonomiske problemer med virkninger også for Norge, er det grunn til å tro at den normale situasjonen vil vedvare i 2016 med svakere vekst i Oppland enn i landet ellers. Med dette som bakgrunn er det i tabell 3 gitt anslag for antall sysselsatte per næringsgruppe for 2015 og 2016. Utgangspunktet er beregnet årsgjennomsnitt for 2014 fra tabell 2. Som årsgjennomsnitt benyttes gjennomsnitt av data for 4. kvartal i det aktuelle året og 4. kvartal året før. Som det framgår av tabell 3, ventes antall sysselsatte i Oppland å øke med drøyt 260 personer (0,3 %) fra 2014 til 2015. For 2016 er anslaget en økning på 350 personer eller 0,4 prosent. I det følgende vil anslagene for enkelte næringsgrupper kommenteres. 7
Tabell 3: Sysselsatte 15-74 år med arbeidssted i Oppland, etter næring. Årsgjennomsnitt. Beregnede tall for 2014, anslag for 2015 og 2016. Faktisk 2014 Anslag 2015 Anslag 2016 Anslag endring 2015-2016 Jordbruk, skogbruk og fiske 5023 4975 4900-75 Bergverksdrift og utvinning 157 150 125-25 Industri samlet 7954 8059 8109 50 Herav: - Nærings- og nytelsemidler 1568 1620 1630 0 - Tekstil- og lærvarer 233 230 220-25 - Trevarer 1120 1120 1120 0 - Treforedling og grafisk prod. 127 125 100-25 - Petroleum og kjemiske prod. 182 180 180 0 - Prod. av annen industri 923 925 950 25 - Prod. av metallvarer 1783 1800 1825 25 - Prod. av elektriske og optiske produkter 40 45 45 0 - Prod. av maskiner og utstyr 1981 1960 1985 25 Elektrisitet, vann og renovasjon 1360 1370 1395 25 Bygge- og anleggsvirksomhet 8200 8375 8500 125 Varehandel, motorvognreparasjoner 11713 11725 11725 0 Transport og lagring 3911 3940 3965 25 Overnattings- og serveringsvirksomhet 3380 3420 3445 25 Informasjon og kommunikasjon 1783 1750 1725-25 Finansierings- og forsikringsvirksomhet 845 800 775-25 Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting 6323 6350 6375 25 Offentlig forvaltning 5441 5370 5420 50 Undervisning 7409 7460 7510 50 Helse- og sosialtjeneste 20685 20785 20935 150 Personlig tjenesteyting 3001 2970 2945 0 Uoppgitt 533 530 530 0 Sum alle næringer 87715 87975 88325 350 Endring fra året før 260 350 Endring i prosent 0,3 % 0,4 % Jord- og skogbruk Strukturendringene i landbruket i retning av nedleggelser, sambruk med færre bruksenheter, og økt effektivisering i maskinparken synes å fortsette. Dette gir seg utslag i gradvis færre sysselsatte. Bedriftsundersøkelsen indikerer at bemanningen står på stedet hvil, med like mange optimister som forventer økning kontra pessimister som forventer nedgang. Industri Sysselsettingsstatistikk fra SSB har gjennomgående i perioden fra 4. kvartal i årene 2008 til 2013 indikerte stadig synkende antall arbeidstakere for industrien samlet sett. Dette endret seg i positiv retning til bemanningsøkning i fjerde kvartal 2014. Det siste året har oljerelatert industri gradvis tapt terreng til fordel for den landbaserte eksportrettede industrien. Videre har krona svekket seg betydelig i forhold til pund, euro og dollar i denne perioden. Bedriftsundersøkelsen i 2015 indikerte at et betydelig flertall i industrien samlet sett ventet økning i bemanningssituasjonen ett år fram i tid. Økonomien i eurosonen viser tegn til svekkelse, med nullvekst og resesjon i de største økonomiene, mens veksten i USA har tiltatt. 8
På bakgrunn av disse faktorene ventes derfor stabilitet og forsiktig økning i sysselsettingen innen eksportrettet industri som produksjon av metallvarer, samt maskiner og utstyr. Bransjene trevarer, samt treforedling og grafisk produksjon har hatt betydelige utfordringer de siste årene, som kan føre til ytterligere nedgang i sysselsettingen for disse bransjene. Elektrisitet, vann og renovasjon Dette er en liten næringsgruppe med 1360 sysselsatte. Her har det vært jevn økning i sysselsettingen de senere årene. I følge bedriftsundersøkelsen for 2015 venter et betydelig flertall av bedriftene økning i sysselsettingen ett år frem i tid. Bygge- og anleggsvirksomhet Sysselsettingsstatistikken viser at bygge- og anleggsvirksomhetene har vært stabil i antall sysselsatte i 2013 og 2014. Byggearealstatistikken for årets åtte første måneder viser en økning på 20 prosent målt som igangsatt bruksareal totalt. Praktisk talt hele økningen gjelder flere igangsatte boliger som har økt med 47 prosent fra samme periode året før. Videre forventes det betydelig bemanningsøkning i anleggsdelen av denne bransjen med oppstart og gjennomføring av store prosjekter innen vei og kraftutbygging flere steder i Oppland. Bedriftsundersøkelsen indikerer at en klar overvekt av optimister forventer bemanningsøkning det kommende året. Varehandel, motorvognreparasjoner Sysselsettingsstatistikk fra SSB indikerte svak nedgang i antall sysselsatte fra 4. kvartal 2013 til 4. kvartal 2014. I nasjonalbudsjettet legger regjeringen til grunn en nedgang i privat konsum til 1,9 prosent i 2016 mot 2,5 prosent i inneværende år. Bedriftsundersøkelsen viser en tydelig overvekt av optimister som forventer økning i sysselsettingen. Transport og lagring SSBs sysselsettingsstatistikk viser en nedgang i antall sysselsatte fra fjerde kvartal 2013 til fjerde kvartal 2014. Bedriftsundersøkelsen indikerer at en liten overvekt av optimister forventer økning i sysselsettingen det kommende året. Behovet som melder seg i forbindelse med veiutbyggingene i fylket, gjør at en trolig kan forvente noe økning i sysselsettingen. Overnattings- og serveringsvirksomhet Statistikk fra SSB indikerer at sysselsettingen i denne bransjen har stått på stedet hvil mellom 2013 og 2014. Statistikk fra SSB viser en reduksjon på drøyt 10 overnattingsbedrifter over en toårsperiode, som kan tyde på en effektivisering innen bransjen for å møte færre overnattinger. Gitt at den norske kronen forholder seg svak vil dette trolig bidra til å øke turisttrafikken fra utlandet. Bedriftsundersøkelsen viser at en overvekt av optimister forventer økning i bemanningen. Informasjon og kommunikasjon Bedriftene i denne næringsgruppen har hatt en viss reduksjon i sysselsettingen fra fjerde kvartal 2013 til fjerde kvartal 2014. Bedriftsundersøkelsen indikerer en klar overvekt av pessimister i bransjen som venter nedgang i bemanningen. Finansierings- og forsikringsvirksomhet Sysselsettingsstatistikken fra SSB viser nedgang gjennom hele perioden fra 4. kvartal 2012 til 4. kvartal 2014. Bedriftsundersøkelsen antyder likevel en sterk overvekt av optimister som venter oppbemanning. Omstillingene i sektoren med nedleggelse av filialer i retning av mer selvbetjening tilsier like fullt ytterligere nedgang i denne bransjen det kommende året. 9
Eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting Dette er en bransje i vekst med bemanningsøkning gjennom hele perioden fra 4. kvartal 2012 til 4. kvartal 2014. Ifølge bedriftsundersøkelsen venter et klart flertall av bedriftene i bransjen økt sysselsetting. Offentlig forvaltning, herunder forsvar Bedriftsundersøkelsen indikerer at et lite flertall av foretakene er pessimister og venter nedgang i sysselsettingen det kommende året. Med unntak av en svak nedgang i 2010 viser sysselsettingsstatistikken en jevn økning i antall ansatte fra fjerde kvartal 2008 til fjerde kvartal i 2014. Mye av dette baserer seg anslagsvis på administrative stillinger som har kommet som følge av samhandlingsreformen som trådte i kraft i 2012. Økningen i antallet offentlige ansatte påvirkes også av satsningen på forsvaret i Oppland, fortrinnsvis i Lillehammer-regionen. Undervisning Statistikken viser jevn vekst i sysselsettingen i denne bransjen gjennom hele perioden fra 2008 til 2014. Bedriftsundersøkelsen indikerer derimot at denne sektoren har flest pessimister som venter redusert sysselsetting ett år fram i tid. Det ventes likefullt en viss økning i denne bransjen. Helse- og sosialtjeneste Sysselsettingsstatistikken fra SSB viser at antall sysselsatte har økt jevnt gjennom hele perioden fra 2008 til 2014. Bedriftsundersøkelsen viser en liten overvekt av optimister, som indikerer økt sysselsetting et år fram i tid. Med økning i antall eldre og pleietrengende de kommende årene, må det forventes økt behov for flere omsorgspersoner i denne sektoren for å kunne håndtere dette. 4. Tilbudet på arbeidsmarkedet For å utarbeide anslag på omfanget av tilbudet av arbeidskraft i år og neste år, kombineres antatt utvikling i folkemengden i yrkesaktiv alder med antatt utvikling i yrkesfrekvenser. Befolkningsutvikling Antall personer i yrkesaktiv alder, 15-74 år, har hatt en jevn økning de siste årene. Med utgangspunkt i SSBs befolkningsstatistikk per 1. januar er det i tabell 4 beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe for årene 2011 2014, samt endring i totaltallet fra året før. For 2015 og 2016 er tilsvarende årsgjennomsnitt basert på middelalternativet i Statistisk sentralbyrås befolkningsframskrivinger. Middelalternativet innebærer at det er lagt til grunn middels fruktbarhet, middels levealder, middels sentralisering og middels nettoinnvandring det som SSB anser for mest sannsynlig. 10
Tabell 4: Folkemengde i Oppland, 15 74 år. Beregnet årsgjennomsnitt per aldersgruppe. Statistikk for 2011 2014, framskrevet for 2015 og 2016. Faktisk Framskrevet Endring 2015-2016 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Antall Prosent 15-19-år 12236 12177 12080 12065 12037 11920-117 -1,0 % 20-24 år 11372 11716 11970 12130 12156 12117-39 -0,3 % 25-29 år 9430 9564 9692 10044 10462 10781 319 3,0 % 30-39 år 21649 21213 20851 20619 20498 20618 121 0,6 % 40-49 år 27134 27364 27486 27437 27307 26991-316 -1,2 % 50-59 år 25442 25546 25592 25790 26013 26228 215 0,8 % 60-74 år 30991 31697 32383 33001 33600 34274 675 2,0 % Sum 15-74 år 138251 139276 140052 141085 142071 142928 857 0,6 % Endring fra året før 1288 1025 776 1033 986 857 Endring i prosent 0,9 % 0,7 % 0,6 % 0,7 % 0,7 % 0,6 % I 2011 økte gjennomsnittsbefolkningen i arbeidsfør alder med drøyt 1300 personer eller 0,9 prosent. Denne utviklingen stagnerte fra 2012 og frem mot 2014 hadde Oppland en langt svakere befolkningsvekst. Ifølge disse framskrivningene vil denne trenden fortsette i 2015 og 2016 med en økning på 0,7 prosent i 2014 og 0,6 prosent i 2015. I nasjonalbudsjettet for 2015 fremgår det ikke hva regjeringen legger til grunn for landet samlet sett, men i årene 2007-2012 økte befolkningen i arbeidsfør alder årlig i gjennomsnitt med 1,6 prosent, 1,5 prosent i 2013, 1,4 prosent i 2014 og 1,2 prosent i 2015. I perioden mellom 2011 og 2014 har veksten i gjennomsnitts-befolkningen i arbeidsfør alder i Oppland vært mellom 0,6 og 0,9 prosent lavere enn på landsbasis. I tabellen inngår alle som er bosatt i fylket. Av alle 87 873 sysselsatte med bosted i Oppland per 4. kvartal 2014 var det 7828 innvandrere (8,9 %), hvorav den største gruppa av disse kom fra EU-land i Øst-Europa (2781 personer). Blant de 1983 helt ledige arbeidssøkerne registrert hos NAV i desember 2014 var det 536 innvandrere (27 %), hvorav 189 fra OECD-land og 347 fra ikke-oecd-land. I de framskrevne tallene for 2015 og 2016 ligger det inne en viss arbeidsinnvandring, særlig fra de nye nyere EU-landene i Øst-Europa. I tillegg til de bosatte som inngår i tabellen, finnes det utlendinger som arbeider her i landet så kort tid (inntil et halvt år) at de ikke regnes som bosatte her. SSBs statistikker viser at det var 1291 lønnstakere på korttidsopphold i Oppland i 4. kvartal 2012. Antallet økte til 1418 i 2013, og økte ytterligere til 1754 i 4. kvartal 2014. De største gruppene blant disse 1754 kom fra EU-land i Øst-Europa med 973, 506 fra Norden utenom Norge og 94 fra Øst-Europa ellers. De var i størst grad sysselsatt innen bygg- og anlegg med 382, landbruk med 361, 249 var knyttet til formidlings- og utleiebedrifter, 178 i overnatting og servering, og 110 i industrien. Denne veksten i perioden fra 2012 til 2014, kombinert med den bedrede økningen i etterspørselen etter arbeidskraft som kan ventes i Oppland på kort sikt, gir grunn til å vente at antall arbeidstakere på korttidsopphold øker noe. 11
Arbeidsstyrken Arbeidsstyrken er per definisjon summen av alle sysselsatte og helt ledige, og regnes som det eksisterende tilbudet av arbeidskraft. Ifølge SSBs arbeidskraftundersøkelser (AKU) for 1. og 2. kvartal i år hadde Oppland ca. 99 000 personer i arbeidsstyrken. Det tilsvarte 69,5 prosent av befolkningen i arbeidsdyktig alder, 15-74 år (yrkesfrekvensen). Situasjonen har forbedret seg noe fra samme periode året før. På landsbasis har SSB i Makroøkonomiske hovedstørrelser 2003-2018 anslått at yrkesandelen vil reduseres fra 71,0 % i 2014 til 70,6 % i 2015 og videre ned til 70,4 % i 2016. Regjeringen har på sin side i nasjonalbudsjettet for 2015 lagt til grunn at yrkesandelen vil øke marginalt fra 71,0 % i 2014 til 71,1 % i 2015 for deretter å reduseres til 70,7 % i 2016 og ytterligere ned til 70,5 % i 2017. Imidlertid har ulike aldersgrupper meget varierende yrkesfrekvenser opptil mer enn 88 % for gruppa 30-39 år. På grunnlag av foreløpige tall fra SSB er det foretatt beregninger for de ulike aldersgruppene. Disse beregningene viser at med uendrede yrkesfrekvenser per aldersgruppe kombinert med befolkningsframskrivingene i tabell 4 foran, vil den totale arbeidsstyrken i gjennomsnitt øke med om lag 525 personer fra 2014 til 2015, og drøyt 425 fra 2015 til 2016. Yrkesfrekvensene påvirkes blant annet av situasjonen på arbeidsmarkedet, studieplasstilbud og pensjoneringsregelverk. I Oppland har situasjonen på arbeidsmarkedet nå holdt seg svært stabil i over ett år korrigert for sesongmessige variasjoner. Studietilbøyeligheten økte etter finanskrisen i 2008 og bidrar trolig fortsatt til noe svekket yrkesfrekvens for de yngre aldersgrupper. Tall fra NAV viser også at antallet alderspensjonister i alderen 62-66 år har økt noe det siste året, og kan tyde på at færre kombinerer pensjon med redusert arbeidstid. Dette kan bidra til noe redusert yrkesfrekvens i den eldste yrkesgruppen. I de videre beregningene legges det her til grunn at yrkesfrekvensene i Oppland synker noe i de yngste og eldste aldersgruppene fra 2014 til 2015 og videre fra 2015 til 2016. De andre aldersgruppene holder seg i gjennomsnitt uendret i det samme tidsrommet. Dette betyr i så fall at tilbudet av arbeidskraft vil øke med ca. 400 personer eller 0,4 prosent til neste år. Pendling Omkring 15,6 prosent av de sysselsatte med bosted i Oppland har sin arbeidsplass utenfor fylkets grenser. Samtidig er 8,3 prosent av arbeidsplassene i fylket besatt av personer som bor utenfor fylket. Dette var ifølge SSBs pendlingsstatistikk status for 4. kvartal 2014. I tabell 5 vises utviklinga for pendling over fylkesgrensa de senere årene. I 2010 minket både inn- og utpendling som en konsekvens av finanskrisen, og netto utpendling ble redusert med 314 personer. I 2011 snudde dette ved at situasjonen trolig bedret seg mer i nabofylkene enn i Oppland, da særlig Oslo-området. Ved utgangen av 2012 var effekten av utpendlingen fra året før utradert. Imidlertid økte utpendlingen markant igjen i 2013, og ble ytterligere forsterket i 2014 med totalt 632 flere pendlere i løpet av disse to årene. Her spiller det også inn at Hadelandsregionen har en noe større andel av den antatte befolkningsøkningen enn gjennomsnittet i fylket, og mer enn en tredel av arbeidsstyrken derfra pendler til Oslo, Akershus eller Buskerud. De siste årene har flere store bedrifter i denne regionen foretatt 12
masseoppsigelser. Det antas at denne kombinasjonen har påvirket pendlingsstrømmene med økt netto utpendling som resultat. Tabell 5: Netto utpendling fra Oppland, med endring fra året før. Per 4. kvartal. Innpendling Utpendling Netto utpendling Endring fra året før 2010 6 779 13 696 6 917-314 2011 6 800 13 873 7 073 156 2012 7 040 13 980 6 940-133 2013 7 130 14 342 7 212 272 2014 7 293 14 865 7 572 360 For den videre utarbeidingen av ledighetsprognosene anslås det fra 2015 til 2016 noe økning i netto utpendling. Videre fra 2016 til 2017 vil man trolig se den samme utviklingen, men omfanget er høyst usikkert. 5. Tilpasningen på arbeidsmarkedet I tråd med anslagene for sysselsettingsendringene fra 2015 til 2016 gitt i tabell 3, ventes svakt økende etterspørsel etter arbeidskraft innen følgende bransjer: nærings- og nytelsesmidler produksjon av annen industri; metallvarer; maskiner og utstyr; elektrisitet, vann og renovasjon; bygge- og anleggsvirksomhet; transport og lagring; eiendomsdrift, forretningsmessig og faglig tjenesteyting; innen offentlig forvaltning, herunder forsvar; undervisning; samt helse- og sosialtjeneste. Totalsummen av antatt økning for alle næringsgruppene er imidlertid bare på drøyt 350 personer samlet sett, og det er fordelt på mange ulike yrker. For de fleste yrker vil det derfor bare dreie seg om små forandringer. Siden situasjonen på arbeidsmarkedet ikke har forandret seg mye siden bedriftsundersøkelsen ble gjennomført, er det grovt sett sannsynlig at den mangelen på arbeidskraft som ble avdekket der, i hovedtrekk fortsatt gjelder. For de næringsgruppene hvor det ventes økende sysselsetting dreier det seg først og fremst om: Bygg- og anleggsbransjen hadde mangel på fagarbeidere som bygningsingeniører, tømrere og snekkere. NAV-kontorene i de fleste regionene bekrefter at det er vanskelig å skaffe slike fagfolk nå og i tiden fremover. Hittil i år har EURESrådgiveren i Oppland bistått for å prøve å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 50 stillinger innen bygg og anlegg fordelt på en rekke stillingstyper. Elektrisitet, vann og renovasjon: NAV-kontorene i de fleste regionene har meldt om mangel på arbeidskraft for denne næringsgruppen. Dette gjelder særlig elektrikere. Varehandelen: Det er generelt sett liten mangel, men flere av regionene rapporterer om at det er vanskelig å skaffe faglært arbeidskraft som eksempelvis frisører og slaktere. Overnattings- og serveringsvirksomhet: Her er det fortsatt vanskelig å rekruttere kokker og hovmestere, servitører og barkeepere. EURES-rådgiveren har hittil i år jobbet for å skaffe arbeidskraft fra utlandet til drøyt 20 stillinger innen denne bransjen. Industri: Det er rapportert om mangel på sveisere, platearbeidere og industrimekanikere. Særlig gjelder dette i Gjøvik-regionen, og må ses i sammenheng med industrien i denne regionen. 13
Helse og sosialtjeneste: Her er det mangel på sykepleiere/spesialsykepleiere og på faglærte i ulike omsorgsyrker. Også leger er det vansker med å rekruttere i deler av fylket. Undervisning: Her er det mangel på førskole-, grunnskole- og yrkesfaglærere i flere av regionene i Oppland. Transport og lagring: Det er rapportert om liten mangel på sjåfører til mindre biler, buss-, lastebil og vogntog. Bortsett fra til dels vedvarende rekrutteringsproblemer nevnt foran, ser det ikke ut til at fylket vil få de store problemene på arbeidsmarkedet det kommende året. Samtlige seks regioner i Oppland har per oktober 2015 gjennomsnittlig arbeidsledighet som går fra markant lavere til noe under landsgjennomsnittet. Det som kan endre situasjonen er imidlertid den internasjonale økonomiske utviklingen. Hvis etterspørselen fra utlandet svikter, kan det igjen bli store vansker for industrien, noe som i så fall særlig vil kunne ramme Gjøvik/Toten området. 6. Prognose for registrert arbeidsledighet i 2015 Historikk I årene fra 1986 til 2014 - jf. tabell 6 - har den gjennomsnittlige årlige ledigheten her i fylket variert mellom 5,5 prosent av arbeidsstyrken i 1993 og 1,4 prosent i 2007 og 2008. Tabell 6: Helt ledige i Oppland. Årsgjennomsnitt 1986 2014 og anslag for 2015. Antall personer og antallet i prosent av arbeidsstyrken. År Antall *) Prosent År Antall *) Prosent 1986 1723 2,3 % 2001 1757 1,9 % 1987 1510 1,8 % 2002 2062 2,3 % 1988 2027 2,3 % 2003 2463 2,7 % 1989 3149 3,4 % 2004 2461 2,7 % 1990 3896 4,2 % 2005 2278 2,5 % 1991 4232 4,5 % 2006 1794 1,9 % 1992 4863 5,4 % 2007 1299 1,4 % 1993 4816 5,5 % 2008 1296 1,4 % 1994 4544 5,2 % 2009 2333 2,4 % 1995 4221 4,7 % 2010 2205 2,3 % 1996 3571 4,0 % 2011 2193 2,3 % 1997 2864 3,2 % 2012 2141 2,3 % 1998 2030 2,2 % 2013 2240 2,3 % 1999 1968 2,2 % 2014 2166 2,2 % 2000 1839 2,0 % 2015**) 2065 2,1 % *) For årene 1986 2005 omfatter antallet Oppland unntatt Jevnaker **) Anslag for 2015 som forutsetter bare vanlig sesongmessig endring fra oktober og ut året. Prognose - arbeidsledighet Hittil er det utarbeidet anslag på endringer i antatt tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft og vurdert mulige endringer i antall sysselsatte fra utlandet på korttidsopphold i fylket og for omfanget av pendling. 14
I tillegg vil omfanget av ordinære tiltaksplasser virke inn på ledigheten. Opprinnelig forslag til statsbudsjett for 2016, med fordeling fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, tilsier at Oppland i gjennomsnitt får midler til 385 tiltaksplasser beregnet for standard og situasjonsbestemt innsats (arbeidssøkere på tiltak). Dette er drøyt 50 flere tiltaksplasser enn tildelt for 2015. Hvis man sammenstiller anslagene foran, får man følgende beregning av endring i gjennomsnittlig arbeidsledighet fra 2015 til 2016: Antall personer Økt etterspørsel etter arbeidskraft vil redusere ledigheten med -350 Tilbudet av arbeidskraft/arbeidsstyrken vil trolig øke med 400 Utenlandsk arbeidskraft på korttidsoppdrag øker noe 200 Netto utpendling vil øke litt og dermed redusere ledigheten med -100 Antall ordinære tiltaksplasser økes og reduserer ledigheten med -50 Sum endring i arbeidsledigheten 100 Prognosen tilsier følgelig at årsgjennomsnittet for antall helt ledige vil ha en svak økning fra 2015 til 2016 på drøyt 100 personer. Dette vil i grove trekk fortsette den samme trend man har hatt i fem og et halvt år allerede, hvor endringene fra måned til måned har vært svært små ut over de vanlige sesongmessige variasjonene. Anslagene måned for måned vises i tabell 7 og figur 2. Tabell 7: Prognose for helt ledige per måned i Oppland, november 2014 til desember 2015. Faktisk Faktisk Prognose Prognose 2014 2015 2015 2016 Jan 2564 2361 2550 Feb 2435 2276 2350 Mar 2341 2296 2325 Apr 2283 2146 2275 Mai 2136 1911 2075 Jun 2093 1928 2000 Jul 2243 2096 2200 Aug 2195 2029 2150 Sep 1931 1844 1925 Okt 1877 1841 1975 Nov 1907 1975 2025 Des 1983 2075 2100 Årsgjennomsnitt 2166 2065 2165 Årsgjennomsnitt i % av arbeidsstyrken 2,2 % 2,1 % 2,2 % Endring fra året før -60-101 100 Endring fra året før i prosent -2,7 % -4,7 % 4,9 % Figur 2 indikerer at de sesongmessige svingningene er forholdsvis stabile, slik at med små endringer i ledigheten vil kurvene nesten følge hverandre gjennom året. 15
Figur 2: Antall registrerte helt ledige i Oppland. Faktiske tall for perioden jan. 2014 okt. 2015, prognose for nov. 2015 des. 2016 Det nyeste anslaget fra Statistisk sentralbyrå (publisert 3.9.2015) er at arbeidsledigheten for Norge vil økes fra 4,4 til 4,6 prosent fra 2015 til 2016, målt i deres arbeidskraftundersøkelser (AKU). I sine rapporter fra september/oktober anslår Arbeids- og velferdsdirektoratet at den registrerte ledigheten henholdsvis vil øke fra 2,9 til 3,3 prosent, mens Norges Bank på sin side antar at den vil øke fra 3,0 prosent i 2015 til 3,25 prosent i 2016. Oppland har betydelig lavere arbeidsledighet på 1,9 prosent mot 2,9 prosent på landsbasis i oktober 2015. Noe av forklaringen er synkende yrkesfrekvenser med færre yngre og flere eldre yrkesaktive. Gitt at denne utviklingen fortsetter, vil Oppland også i 2016 gjennomgående ha noe lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. På bakgrunn av dette ligger det an til at arbeidsledigheten i Oppland i 2015 justert for sesongvariasjoner vil følge det samme mønsteret som tidligere år med stabilitet og små endringer. 16