Lindesnes kommune Vedlegg til Kommunedelplan for helse og omsorg 215-226 Utfordringer statistikker og analyser Utarbeidet av Agenda Kaupang, januar 215 1.1 Sammenlikning med sammenliknbare kommuner Lindesnes bruker relativt sett mye ressurser til pleie og omsorg og barnevern og relativt sett lite ressurser til helse og sosial. Pleie og omsorg: Kommunen har en klar hjemmetjenesteprofil. Ikke spesielt høy andel av utgiftene til funksjonshemmede eller psykisk helsearbeid. Relativ stort omfang av hjemmetjenester til eldre; mange får tjenester. En bruker lite ressurser til tjenestetildeling. Mange med tiltak spesielt plassert av barnevernet; er årsaken til høye barnevernsutgifter. Relativt sett lavt nivå når det gjelder helsesøstertjenesten. Mer detaljert beskrivelse er utdypet i resten av dette avsnittet. 1.2 Metode for sammenlikning Vi har sammenlignet Lindesnes med Risør og Stjørdal for å hente inspirasjon, nabokommunene Mandal og Lyngdal, Songdalen som også pleier å inngå, samt gjennomsnittet for fylket og for kommunegruppen. Vi har sammenlignet kommunenes KOSTRA-regnskaper for 2. KOSTRA-regnskapet er laget for å kunne sammenligne kommuner uavhengig av kommunenes organisering. Det er kostnader pr. tjeneste som måles. Kommunaldepartementets KOSTRA-veileder viser hvilken tjeneste ulike utgifter og inntekter skal føres på. Detaljert analyse av pleietjenesten: Agenda Kaupang har laget en egen database for pleie og omsorgstjenesten, da KOSTRA-regnskapet ikke skiller mellom eldreomsorg og tilbud til yngre brukere. Vi har fordelt utgiftene i pleie og omsorg mellom brukergrupper (funksjonshemmede, eldre og psykisk helse). I denne databasen har vi ikke informasjon fra alle kommuner. Her er derfor Lindesnes sammenliknet med noen andre kommuner.
Ved å sammenlikne hvor mye Lindesnes bruker i netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov for ulike tjenester sammenliknet med andre kommuner finner vi ett utrykk for hvor høyt Lindesnes prioriterer ulike tjenester. For å få en rettferdig sammenligning må nevneren innbygger korrigeres for ulikheter i behov (demografi, geografi og sosiale forhold). Vi tar utgangspunkt i behovsnøklene i statsbudsjettet. Det er en gjennomarbeidet og akseptert beregning. Det totale kriteriesettet er delt inn i delkriteriesett for ulike typer tjenester; dvs. for eksempel for pleie og omsorg, helse, sosial og barnevern. Det er disse delkriteriesettene som er brukt for korrigering. Nedenfor viser vi hvordan dette er gjort, med pleie og omsorg som eksempel. Det er gjort på tilsvarende måte for helse, barnevern og sosial. 1.2.1 Korrigering for behov og prioritering innenfor pleie og omsorg I figuren som følger viser vi det beregnede behovet for pleie- og omsorgstjenester i Lindesnes og sammenligningskommunene, basert på Kommunal- og moderniseringsdepartementets (KMD)kriteriesett for rammetildeling til kommunene. Her inngår i alt ti ulike kriterier, hvorav antall eldre (tre grupper, henholdsvis 67-79 år, 8-89 år og 9 år og over) og antall psykisk utviklingshemmede over 16 år er de fire kriteriene som er tillagt størst vekt. Disse kriteriene samt et vektet kriteriesett for pleie og omsorg totalt, vises derfor i figuren. Relativt behov pr. innnyggeri forhold til landsgjennomsnittet (1 %) Beregnet behov for tjenester ut fra KMDs delkostnadsnøkkel 4 % 35 % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Lindesnes 116,7 % 14,3 % 125,7 % Lyngdal Risør Mandal 12,8 % Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest-Agder Under 67år (11,46 prosent) 98 % 11 % 96 % 1 % 13 % 1 % 1 % 97 % Gruppe 2 67-79 år (11,2 prosent) 111 % 94 % 123 % 99 % 89 % 17 % 98 % 117 % 8-89 år (19,71 prosent) 11 % 94 % 121 % 13 % 7 % 91 % 96 % 127 % over 9 år (,83 prosent) 9 % 94 % 157 % 117 % 59 % 82 % 99 % 144 % Dødlighet (,23 prosent) 99 % 97 % 117 % 14 % 93 % 9 % 11 % 97 % PU 16 år og over (14 prosent) 145 % 149 % % 99 % 12 % 7 % 117 % 143 % Ikke-gifte (,23 prosent) 14 % 88 % 125 % 1 % 72 % 91 % 93 % 125 % Basistillegg (1,2 prosent) 246 % 148 % 171 % 77 % 187 % 53 % 1 % 35 % Sone (1,16 prosent) 184 % 72 % 173 % 77 % 177 % 83 % 83 % 21 % Nabo (1,16 prosent) 152 % 234 % 92 % 14 % 117 % 11 % 111 % 197 % PLO 116,7 % 14,3 % 125,7 % 12,8 % 88, % 98,6 % 1,4 % 127,1 % 88, % 98,6 % 1,4 % 127,1 % Figur -1 Kommunenes behov for pleie- og omsorgstjenester Vi ser at sammenligningskommunene har en befolkningssammensetning, størrelsesorden etc. som medfører ulikheter i behov. Behovet for pleie- og omsorgstjenester i Lindes er 116,7 % av gjennomsnittet for landet. Behovet i de andre kommunene spenner fra 88 % i Sogndalen til 125,7 % i Risør. Gjennomsnittet for gruppe 2 ligger på 127,1 %. Med grunnlag i det som ovenfor er beregnet å være befolkningens behov, kan vi forvente at Lindesnes har høyere utgifter pr. innbygger til pleie- og omsorgstjenester enn landet, gjennomsnittet for fylket og enkelte av sammenligningskommunene, men 2
lavere enn gjennomsnittet for kommunegruppen og Risør. Vi skal gå nærmere inn på detaljene nedenfor. Neste figur viser både netto driftsutgifter pr. innbygger (mørk blå søyle) og netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov (lys blå søyle). Utgifter pr. justert innbygger (lys blå søyle) gir det beste utgangspunktet for sammenligning av driftsutgiftene, fordi hver innbygger som telles i denne beregningen, antas å ha det samme omsorgsbehovet. Netto driftsutgifter til pleie og omsorg pr. innbygger og pr. innbygger justert for behov ut fra KMDs kriterier for PLO Netto utgifter justert for effekten av vertskommunetilskuddet 2 18 16 14 Kroner pr. innbygger 12 1 8 6 4 2 Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtjenesten Lindes nes Lyngda l Risør Manda l Songd alen Stjørda l Gj.snit t Vest- Agder Grupp e 2 17547 15584 1731 14587 1917 13 1449 18258 Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov 1533 14939 553 14186 12412 1447 1443 14364 Figur -2 Netto driftsutgifter pr. innbygger og pr. justert innbygger til pleie- og omsorgstjenester Figuren viser at dersom vi kun vurderer kostnadsnivået ut fra netto driftsutgifter pr. innbygger, ser det ut til at Lindesnes sammen med Risør har et høyt kostnadsnivå til pleie og omsorg. Når vi justerer for behovet ser vi at bildet endrer seg. Vi ser av figuren at Lindesnes relativt sett ligger høyest; Noe høyere (mellom kr 1 og kr 1 pr innbygger justert for behov) enn Lyngdal, Mandal og gjennomsnittet for fylket og kommunegruppen Klart høyere (mellom kr 15 og kr 45 høyere) enn Risør, Sogndalen og Stjørdal 1.3 Kommunenes prioritering I neste figur viser vi utgifter pr. innbygger korrigert for behov for helse, barnevern og helse i tillegg til pleie og omsorg. 3
25 Netto driftsutgifter pr. korrigerte antall innbyggere etter hovedformål 2 Kr pr. innbygger korrigert for behov 15 1 5 Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Gruppe 2 Barnevern 2695 1523 95 1685 1572 1799 158 1895 Sosial 775 2415 2823 236 1474 2154 2157 2163 Helse inkl samhandling 2512 2619 27 2978 2376 2782 2969 3329 Pleie og omsorg 1533 14939 553 14186 12412 1447 1443 14364 Figur -3 Netto driftsutgifter pr. innbygger justert for behov til pleie- og omsorgstjenester, helse, sosial og barnevern. Fra figuren ser vi at utgiftene til pleie omsorgstjenestene er klart dominerende innenfor helse og omsorg. Når det gjelder de andre tjenesteområdene ser vi at Lindesnes bruker; relativt sett mye ressurser til barnevern, betydelig mer enn alle sammenlikningskommunene. relativt sett lite ressurser til sosial. Betydelig mindre alle sammenlikningskommunene. relativt sett lite ressurser til helse og sosial. Nest minst blant sammenlikningskommunene. I neste figur viser hvor mye mer eller mindre Lindesnes ville brukt ved å kopiere kostnadsnivået i de andre kommunene. 4
Den skal forstås slik med barnevern i Lyngdal som eksempel. Dersom Lindesnes hadde hatt samme utgiftsnivå pr. innbygger justert for behov som Lyngdal ville Lindesnes brukt 6,1millioner mindre til barnevern i 2. Endring i kostnader hvis kommunen har samme kostnadsnivå som sammenlikningskommunene pr. relevant innbygger 15 1 5 Mill kr -5-1 -15-2 -25-3 -35 Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Gruppe 2 Barnevern -6,1-7,2-5,1-6,6-4,9-5,8-4,5 Sosial 6,2 7,7 4,7 2,6 5,2 5,2 5,4 Helse inkl samhandling,5 1,1 2,6 -,7 1,5 2,5 5, Pleie og omsorg -1,7-8,4-4,8-14,8-26, -3,6-3,9 Figur -4 Endring i Lindesnes kommunes netto utgifter til ulike helse og omsorgs-formål, dersom utgiftene pr. innbygger justert for behov hadde vært som i sammenlikningskommunene. Fra figuren ser vi Lindesnes ved å kopiere de andre kommunens utgiftsnivå ville brukt; Fra 4,5 til 7,2 millioner mindre til barnevern Fra 2,6 til 6,2 millioner mer til sosial Fra,7 mindre til 5 millioner mer til helse inkl. samhandling Fra 1,7 til 2 millioner mindre til pleie og omsorg I de neste avsnittene går vi nærmere inn på årsakene til dette kostnadsbildet for hvert område. 1.4 Pleie og omsorg Et av de spørsmålene som er mest diskutert innenfor pleie og omsorgssektoren, er fordelingen av ressursene mellom kjernetjenester til hjemmeboende og institusjonstjenester. Dels er det spørsmål om hva som er den rimeligste løsningen for kommunen, men det er i like stor grad et spørsmål om hva som er best for brukerne. 5
Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger (etter behov ut fra inntektssystemets kriterier) for pleie- og omsorgstjenester Justert for effekten av vertskommunetilskuddet (trukket fra utgifter i hj. tj.) 16 14 12 Kroner 1 8 6 4 2 Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest-Agder Gruppe 2 Pleie, omsorg, hjelp og botilbud i institusjon 4163 4946 596 6524 3738 313 638 6816 Aktivisering av eldre og funksjonshemmede 725 635 865 899 735 468 91 538 Pleie, omsorg og hjelp i hjemmet 1145 9159 6783 6763 7938 6876 7453 699 Figur -5 Netto driftsutgifter pr. korrigerte innbygger pleie- og omsorgstjenestene Vi ser av figuren at sammenligningskommunene har ulik fordeling mellom institusjonsomsorg og kjernetjenester til hjemmeboende som er de store utgiftsområdene. Vi ser at Lindesnes som hjemmetjenestekommune har større andel av ressurser til tjenester hjemmetjenester enn til institusjon enn gjennomsnittet for fylket og kommunegruppen. Samtidig ser vi at Sogndalen har tilsvarende profil og at Stjørdal i enda sterkere grad er en hjemmetjenestekommune. Neste figur viser netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov og fordelt på de tre sentrale brukergruppene i kommunen innen pleie- og omsorgstjenester. Her er tallene hentet fra vår base. Derfor er kommunene litt andre. 6
Netto driftsutgifter til Pleie og Omsorg pr. innbygger korrigert for behov 18 16 14 12 1 8 6 4 2 Lindesnes Lørenskog Fet Ringerike Søgne Askøy Orkdal Andre brukere, i hovedsak eldre 11273 113 9566 1156 8931 1692 134 Psykisk helsearbeid 77 77 1637 421 936 623 937 Funksjonshemmede 317 3638 2821 3873 4487 4528 2873 Figur -6 Netto driftsutgifter pr. innbygger fordelt på ulike brukergrupper, Kilde: Agenda Kaupangs database. Fra figuren ser vi at Lindesnes utgifter til både psykisk syke og funksjonshemmede er gjennomsnittlig til lavt, mens utgiftsnivået til eldre ligger relativt sett høyt. I neste figur ser vi derfor nærmere på dekningsgraden for hjemmebaserte tjenester og institusjonsomsorg i forhold til antallet eldre over 8 år. Andel av innbyggerne over 8 år som mottar PLO-tjenester 7% 6% 5% Andel 4% 3% 2% 1% % Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest-Agder Gruppe 2 Hjemmetjenester ellers 37,7 % 36,7 % 31,2 % 28,7 % 26,3 % 21, % 29,5 % 33,2 % I bolig med heldøgns bemanning 11,2 % 11,1 %, %, % 9,5 % 16,8 % 3,5 % 4,5 % I institusjon 9, % 6,7 % 12,2 % 12, % 6,5 % 5,2 % 11,9 % 14,8 % 7
Fra figuren gjenkjenner vi Lindesnes hjemmetjenesteprofil (sammen med Stjørdal, Lyngdal og Songdalen) med relativt sett liten andel i institusjon. Vi ser videre på at andelen som får tjenester totalt er 57 % i Lindesnes. Det er klart høyere enn de øvrige. At det er mange som får tjenester kan skyldes lav prioritering av ressurser til tjenestetildeling. Siden dette ikke finnes data for dette har Agenda Kaupang laget en egen database for dette. I neste tabell angis en sammenlikning med en del andre kommuner. Tabell -1 Tjenestekontor, årsverk, antall innbyggere og årsverk pr. 1 innbyggere. Kilde; Agenda Kaupang. Kommune/Bydel Årsverk Innbyggere Ansatte pr 1 innbygger Bydel Ullern/Oslo 11,5 31275,368 Gran 5 493,371 Drammen 21,7 64597,336 Røyken 8,9 19594,454 Bydel Stovner/Oslo 9,6 3554,314 Kristiansand 27,5 83243,33 Kongsberg 1,2 25479,4 Ringerike 12,8 29236,438 Nøtterøy 8,65 2995,412 Tønsberg (total) 2,65 4155,497 Tønsberg 17,65 4155,425 Namsos inkl Namdalseid 5 14488,345 Lyngdal 3,5 811,437 Lindesnes 1,2 4853,247 Vaksdal 1,6 414,386 Gjennomsnitt 11 28871,384 Fra tabellen ser vi at de 1,2 årsverkene som Lindesnes bruker bare utgjør,247 årsverk pr. 1 innbyggere. Det er klart lavere enn alle de øvrige kommunene. To kritiske faktorer for å ha en velfungerende pleie- og omsorgstjeneste er at har en relativt høy andel av plassene i sykehjem er korttidsplasser og at en har ansatte som er godt kvalifisert. Det er de to siste sammenlikningene som gjøres innenfor pleie og omsorg. Korttidsplass i sykehjem er for personer som i en overgangsperiode har omfattende pleiebehov som følge av akutt svikt eller sykdom, eller som i en overgangsperiode trenger trening/gjenopptrening eller avlastning. Et slikt tilbud har mye å bety for pasientflyten innenfor pleie- og omsorgstjenesten, og er en viktig del av en tiltakskjede som kan bidra til å dempe behovet for sykehjemsplasser og gi brukerne mulighet til å bo lengre i eget hjem. I figuren nedenfor har vi vist hvor stor andel av plassene på sykehjem som brukes til korttidsplasser. 8
Andelen plasser til korttidsopphold i sykehjem 45 4 35 Andel av total i prosent 3 25 2 15 1 5 Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Gj.snitt Stjørdal Vest-Agder Andel plasser avsatt til tidsbegrenset opphold 36 4 1 16 3 25 19 18 Gruppe 2 Figur -7 Andelen plasser til korttidsopphold av samlet antall plasser på sykehjem Vi ser av figuren at Lindesnes har definert 36 % av sykehjemsplassene i 2 som korttidsplasser, nest høyest andel i sammenligningsgrunnlaget og 18 % høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppen. I noen kommuner kan det være en utfordring at korttidsplassene i praksis ikke fungerer som planlagt ved at de fylles av personer som bruker plassene over lang tid. Det betyr at ikke alle korttidsplasser fungerer slik de er tenkt. Viktigst er altså hvor mange av plassene som i praksis fungerer som korttidsplasser uavhengig av hvordan plassene er definert. En viktig kvalitetsindikator i pleietjenesten er andelen pleiere med fagutdanning. Pleiere vil si andelen ansatte i pleiefunksjonene (234, 253 og 254) og benevnes helt presist årsverk i brukerrettede tjenester. Fagutdanning omfatter også helsefagarbeider fra videregående skole. Tall fremgår av figuren under. 9
Hvor stor andel av de ansatte har fagutdanning? 1 9 8 7 Prosent 6 5 4 3 2 1 Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra høyskole/universitet Andel årsverk i brukerrettede tjenester m/ fagutdanning fra videregående skole Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest-Agder Gruppe 2 39 39 3 38 33 38 35 31 48 44 48 51 41 43 44 45 Figur -8 Andel pleieansatte med fagutdanning. Kilde: KOSTRA 2 Andelen pleiere med fagutdanning er, som sammenligningsanalysene viser, god i Lindesnes. Andelen ble målt til 87 % i 2, hvorav 48 % av årsverkene i brukerrettede tjenester har fagutdanning fra høyskole-/universitetsnivå. Lindesnes ligger med dette resultatet nest høyest av sammenligningskommunene, 11 % høyere enn gjennomsnittet i kommunegruppe 2. 1.5 Helse En nærmere analyse av hvordan de samlede driftsutgiftene til helsetjenestene fordeler seg, gir nærmere kunnskap om hvordan ressursene er fordelt og om kommunen har opplagte innsparingsmuligheter eller behov for styrking på noen av områdene. En slik oversikt er presentert i neste figur. 1
Netto driftsutgifter pr. innbygger for helsetjenester pr. korrigerte 3 innbygger 2 5 Kroner pr. innbygger 2 1 5 1 5 Lindesne s Lyngdal Risør Mandal Songdal en Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Diagnose, behandling og rehabilitering 1116 1238 117 4 14 18 129 1817 Forebyggende arbeid, helse og sosial 122 147 17 67 98 125 119 Forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste 33 31 435 548 366 464 527 469 Helsetjenesteområdet diagnose, behandling og rehabilitering er det mest ressurskrevende av kommunenes helsetjeneste. Lindesnes kommune relativt sett lave driftsutgifter til dette området enn alle de andre kommunene. Forebyggende arbeid, helse og sosial er det minst ressurskrevende av de helsetjenestene som inngår i figuren ovenfor. Her har Lindesnes et moderat nivå. Lindesnes kommune har de laveste utgiftene til forebygging, skole og helsestasjonstjeneste enn det vi finner i de andre kommunene. I figuren nedenfor gjengir vi noen aktuelle tall for årsverksinnsatsen i kommunehelsetjenesten i Lindesnes kommune sammenliknet med de andre kommunene. Gruppe 2 11
Antall årsverk leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter helsesøstre og jordmødre i forhold til befolkningens størrelse, helsetjenesten samlet. 14 12 Årsverk pr. aktuelle innbyggere 1 8 6 4 2 Legeårsverk pr 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Fysioterapiårsverk per 1 innbyggere, kommunehelsetjenesten Årsverk av ergoterapeuter pr. 1 innbyggere (khelse+plo) Årsverk av helsesøstre pr. 1 innbyggere -5 år. Funksjon 232 Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Gruppe 2 12,6 12,3 9,6 9,2 12,7 1,2 1,5 12,8 8,2 2,6 1,1 8,2 1,3 6,7 7,9 9,8 4,3 1,2 1,4 2, 1,7 2,5 2,3 2,5 4,3 2,7 8,4 5,9 4,7 7,1 5,4 7, Årsverk av jordmødre pr. 1 fødte. Funksjon 232 9,4 4,4 8,2 6,8,, 5,1 11, Fra figuren ser vi at tallene varierende og til dels mangler. Dersom vi bruker gjennomsnittet for fylket som målestokk ser vi at Lindesnes kommune har: God dekning av leger, fysioterapeuter, ergoterapeuter og jordmødre Lav dekning av helsesøstre. 1.6 Sosial Vi har tidligere vist at utgiftsnivået til sosial er svært lavt i Lindesnes, Neste figur viser netto driftsutgifter pr. innbygger korrigert for behov, sortert etter utgifter til kvalifiseringsordningen kommunale sysselsettingstiltak tilbud til personer med rusproblemer økonomisk sosialhjelp råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid 12
Netto driftsutgifter til sosialtjenester pr. korrigerte innbygger 3 2 5 Kroner pr. korrigerte innbygger 2 15 1 5-5 -1 Lindesn es Lyngdal Risør Kvalifiseringsordningen 83 356 191 171 44 227 231 119 Kommunale sysselsettingstiltak 2 64 65 6 193 154 241 Tilbud til pers. med rusproblemer 49 368 4 546 38 168 33 57 Økonomisk sosialhjelp 98 959 39 674 494 653 844 96 Råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid -536 667 1289 581 763 9 597 88 Mandal Songdal en Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Gruppe 2 Figur -9 Netto driftsutgifter til sosiale tjenester pr. korrigerte innbygger. Figuren viser at Lindesnes kommune i forhold til sammenligningskommunene: har netto inntekter til ressurser til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid. Skyldes trolig feilføringer. bruker nest mest ressurser til økonomisk sosialhjelp, kr 1 mer enn gjennomsnittet fro kommunegruppen pr. korrigerte innbygger bruker lite ressurser til tilbud til personer med rusproblemer bruker noe mer ressurser til kommunale sysselsettingstiltak enn sammenlikningskommunene bruker netto kr 83 pr. innbygger til kvalifiseringsordningen, noe mindre enn de fleste andre. Årsaken til at Lindesnes kommune totalt sett har de laveste netto driftsutgiftene til sosiale tjenester av sammenligningsgrunnlaget, er å finne i ressurser til råd, veiledning og sosialt forebyggende arbeid, noe som antagelig er en feilføring. 1.7 Barnevern Vi har tidligere sett at Lindesnes bruker relativt sett mye utgifter til barnevern. En tjeneste som driftes gjennom et interkommunalt samarbeid. For å få et bedre grunnlag for å vurdere barneverntjenesten i Lindes sammenlignet med de andre kommunene, har vi sett nærmere på barnevernskostnadene fordelt på hovedområdene: barneverntjenesten (saksbehandling, oppfølging av vedtak, barnevernberedskap, utgifter til sakkyndig bistand m.m.) og hjelp i familien hjelp utenom familien Neste figur viser netto driftsutgifter pr. justert innbygger fordelt på disse funksjonene.
Netto driftsutgifter pr. justerte innbygger - barnevern 3 2 5 2 Kroner 1 5 1 5 Linde snes Lyng dal Risør Mand al Song dalen Hjelp til barn og unge som bor utenfor sin opprinnelige familie 1757 92 63 879 161 15 91 196 Hjelp til barn og unge som bor i sin opprinnelige familie samt saksbehandling 938 622 792 87 511 664 679 8 Erfaringsmessig er det vanskelig å skille ut hva som brukes til barneverntjeneste (saksbehandling m.m.) og hva som brukes til tiltak innenfor familien. Dette er derfor slått sammen Stjør dal Gj.sni tt Vest- Agde r Grup pe 2 Figur -1 Netto driftsutgifter pr. justert innbygger fordelt etter ulike funksjoner Fra figuren ser vi at Lindesnes kommunes relative utgiftsnivå er høyt innenfor opprinnelig familie/saksbehandling, lavest av alle svært høyt når det gjelder hjelp til barn utenfor opprinnelig familie, Årsaken til det høye utgiftsnivået er at det er mange med tiltak spesielt plassert av barnevernet slik det framgår av neste figur. 18, Barn med tiltak i løpet av året 16, Pr 1 innbyggere justert for behov 14, 12, 1, 8, 6, 4, 2, Barn som er plassert av barnevernet med tiltak (funksjon 252), Barn som ikke er plassert av barnevernet med tiltak (funksjon 251) Lindesnes Lyngdal Risør Mandal Songdalen Stjørdal Gj.snitt Vest- Agder Gruppe 2 9,7 4,5 6,2 6,3 4,5 3,9 4,8, 7,3 4,3 8,1 6,9 5,3 7,6 5,9, Figur -11 Antall barn med tiltak i løpet av året. 14