Prosjektrapport Askim kommune. Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Like dokumenter
:05 QuestBack eksport - Brukerundersøkelse om brukermedvirkning

Brukerundersøkelse hjemmebaserte tjenester

Rapport Gjemnes kommune 2018:

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Brukerundersøkelser helse og omsorg 2017

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

Psykisk helsetjeneste 2010

TRONDHEIM KOMMUNE. Tilbud på gård. Brukerundersøkelse

KONTINUERLIG EVALUERING AV UNDERVISNING

Omsorgstjenestene - Bruker-/pårørendeundersøkelse 2010

Brukerundersøkelse helsestasjonstjenesten

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

Brukerundersøkelse for hjemmesykepleien i Bergen kommune

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Minoriteters møte med helsevesenet

ORIENTERINGSNOTAT - BRUKERUNDERSØKELSER, PLEIE OG OMSORG I INSTITUSJON

Generelle spørsmål om deg som pårørende

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

Omsorgstjenestene - Bruker og pårørendeundersøkelsen 2011

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

Brukerundersøkelse institusjonstjenester

Tjenester til utviklingshemmede 2010 Brukerrepresentanter

Sammenstilling av resultatene fra brukerundersøkelsen fysioterapi ved Kirurgisk poliklinikk høsten 2015

Brukermedvirkning og selvbestemmelse i Tiltak funksjonshemmede Tone Borge Løkhaug

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUKERUNDERSØKELSE I KOMMUNALE BARNEHAGER 2004 Arkivsaksnr.: 04/29663

Institusjonstjenesten består av beboere på sykehjem og i korttids/ rehabiliteringsavdelingen

Marthe Løkken, konsulent i brukermedvirkning.

Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark

Saksframlegg. Trondheim kommune. BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til vedtak:

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

SLUTTRAPPORT. ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering

«Et friskere liv med forebygging»

Saksframlegg. Brukerundersøkelse Bistand og omsorg Rådmannens forslag til vedtak. Bakgrunn

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Anne Lyngroth Prosjektleder Østre Agder. Gode pasientforløp Et kvalitetssystem Erfaringskonferansen 2015

BRUKERUNDERSØKELSE 2013 LIVSKRISEHJELPEN BERGEN LEGEVAKT

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Veileder Forhåndssamtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt for pasienter på sykehjem

Friskere liv med forebygging

Evalueringsrapport. Symfoni et forebyggende og nettverksskapende prosjekt for eldre. Dato april Side 1

Brukerundersøkelse. Spørreskjema: 1) Spørreskjemaet er utfylt av. Spørreskjema: 1) Spørreskjemaet er utfylt av

Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: G11 Arkivsaksnr.: 19/883. Hovedutvalg helse og omsorg

Byrådet vil fortsette å gjennomføre regelmessige brukerundersøkelser slik at brukernes innspill kan benyttes i forbedringsarbeidet.

Resultat fra spørreundersøkelse ang. benyttelse av digitale verktøy;

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Rapport publisert Eldre og rus. Kompetanseutviklingsprosjekt

Røde Kors Frivillighet som treningsarena for arbeidslivet

Bruker- og pårørende undersøkelse

Norske kommuner tar brukerne på alvor. Rådgiver Lisbeth Frydenlund KS, Bergen 19. november 2010

lettlest utgave Brukerundersøkelse ved Signos virksomheter Hovedprosjekt

Bruker og pårørendeundersøkelse

Brukermedvirkning og selvbestemmelse i Tiltak funksjonshemmede

Pasienterfaringer med døgnopphold innen TSB Hvordan vurderes Tyrili sammenliknet med de andre TSBinstitusjonene

Hvorfor brukermedvirkning på systemnivå hvilke erfaringer har vi gjort? Arne Lein

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv Rørvik Arkiv: F47 Arkivsaksnr.: 19/2037 BARNEVERNTJENESTEN - BRUKERUNDERSØKELSE 2019

Innspill fra Private Ideelle Institusjoners Interesseforening i Bergen. (PIIB)

Pasientens perm og individuell plan; er de til nytte i oppfølgingen av kreftpasienter i palliativ fase?

Konfliktrådenes brukerundersøkelsen løper kontinuerlig som del av vårt arbeid for å kvalitetssikre tjenesten.

Informasjon til deg som er brukerrepresentant og skal være med og holde kurs for pasienter og pårørende

Hva er dine erfaringer med døgnopphold i rusinstitusjon?

Brukerundersøkelse blant døgnpasienter i psykisk helsevern for voksne 2003 og 2007

Slik vil jeg ha det. Selvhevdelse og selvbestemmelse hos personer med utviklingshemming

I Foreldreundersøkelsen får foreldre og foresatte si sin mening om barnehagetilbudet, barnas trivsel og samarbeidet mellom hjem og barnehage.

Brukerundersøkelser 2017

Bakgrunn for prosjektet:

Resultat for brukerne. % besvarelse 54 69,2 38,5 54,5 Hvor fornøyd er du med tilbudet når det gjelder:

Brukerundersøkelsen 2015

Kort og Godt refleksjonskort Pasientrettighetsloven kapittel 4A. Etikk i helse og omsorgstjenestene Bergen 16. mars 2011

BRUKERMEDVIRKNING OG PAKKEFORLØP FOR KREFT. Beate Heieren Hundhammer leder Politisk sekretariat - OUS

Aktivt seniornettverk

Konfliktrådenes brukerundersøkelse Tilbakemeldinger fra noen av de som valgte å møtes i konfliktråd

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Brukermedvirkning i kontakt med barneverntjenesten

Rapport fra Kvalitetsutvalget 2015/2016

AVLASTNINGSHJEMMET IKS VIRKSOMHETSPLAN KJERNEVIRKSOMHET / FORMÅL

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Regional pasienterfaringsundersøkelse i Helse Vest

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

-en reell og innflytelsesrik stemme?

Bruk av tolketjenester. Ved Ragnhild Magelssen Cand.polit./sosialantropolog og sykepleier E-post: Tlf.

Rapport Bruker- og pårørendeundersøkelser innen helse og velferd

Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Et liv verd å leve i kommunen

75-åringers kunnskap om velferdsteknologi

Tjenester til utviklingshemmede Brukere

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Brukertilfredshet blant beboere ved sykehjem i Ringerike Kommune. Rapport Ringerike Kommune 2015:

Samlerapport fra brukerundersøkelse ved hjemmetjenestene i Ålesund kommune

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra rehabiliteringsinstitusjoner

:17 QuestBack eksport - BRUKERUNDERSØKELSE BRUKER AV HJEMMESYKEPLEIEN

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

SLIK VIL JEG HA DET! Selvhevdelse og selvbestemmelse for mennesker med utviklingshemming Et prosjekt der personer med utviklingshemming er

Veileder Forberedende samtaler; felles planlegging av tiden fremover og helsehjelp ved livets slutt

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege / sykehuset. Gi beskjed til lege / sykepleier om at du har individuell plan.

Reidun E. Helgheim Swan Rådgiver. Møre og Romsdal

Pasienterfaringsundersøkelse K3 Jan Des 2017

Pasienterfaringsundersøkelse K2 Jan Des 2017

Pasienterfaringsundersøkelse K1 Jan Des 2017

Transkript:

Prosjektrapport 2012 Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien

Prosjektrapport for Frie midler Askim kommune Brukermedvirkning for psykisk syke/rusavhengige som mottar tjenester fra hjemmesykepleien. Beskrivelse av prosjektets formål Prosjektet har hatt to hovedmål: Brukeren har mest mulig innflytelse i eget liv Pleiepersonalet styrker sin bevissthet i forhold til brukermedvirkning Hjemmesykepleien opplever et sterkt behov for å bedre tjenesten som gis til psykisk syke/rusavhengige. Som et ledd i dette var tanken å lage en gruppe av pleiere som i første omgang ble bedre kjent med brukeren og dermed brukerens ressurser. Brukeren ville få færre personer å forholde seg til, noe vi håpet kunne bety en bedring av relasjonskvaliteten skape tillit og allianse. Når den gode kontakten var etablert, kunne det bety at brukeren ønsket i større grad å åpne seg og ta mer ansvar for eget liv. Vi ønsket å finne ut om mer kontinuitet i kontakten med pleiepersonell kunne bety en forskjell for brukeren - Om de opplevde å bli bedre hørt og forstått? - Om de opplevde å få den hjelpen de trenger? - Om de opplevde å ha større innflytelse på sitt eget liv? Vi ønsket også å finne ut om pleiepersonalet, når de gikk til samme bruker over tid - ble mer bevisst i forhold til brukermedvirkning - opplevde større tilfredshet med det arbeidet de utførte - fikk økt kompetanse i pleie/behandling av psykisk syke/rusavhengige Vi så det som helt nødvendig at både bruker og tjenesteyter fikk samme opplæring i hva brukermedvirkning er og hva det innebærer i praksis. Etiske vurderinger relatert til prosjektet Brukerne ble spurt før prosjektet starter. Siden vi skulle måle effekten ved hjelp av et spørreskjema så var vi avhengig av at de var villige til å uttale seg. Det kunne være et etisk dilemma å tilby noe som vi ikke vet om vi kunne fortsette med. Vi søkte derfor om andre midler også for å sikre en videreføring av arbeidet, noe vi har fått.

Brukerundersøkelsen juni 2011 Skjemaet for undersøkelsen ble utarbeidet etter ideer om brukermedvirkning fra doktorgradsstudiet til Marianne Storm (2011). Kort sammendrag av resultatene: 40 personer fikk levert spørreundersøkelsen av hjemmesykepleien. Det var totalt 14 som svarte på undersøkelsen. 64% (9 personer) er i en alder mellom 51-65 år. 21,4% er under 50 år og 14,3% er over 65 år. Det var 9 kvinner som svarte og 5 menn. Brukerne ble spurt om de selv hadde tatt initiativ til å få hjelp av hjemmesykepleien. Her svarte 9 personer nei, mens 5 personer hadde tatt initiativ selv. 8 personer sier de ikke har primærkontakt, mens 4 sier de har. Her er det 2 som ikke svarte. Av de 8 personene som ikke har primærkontakt er det 70% (7 personer) som mener de trenger det. Det er 10 av 13 som har individuell plan. En person svarte ikke, mens bare 5 personer svarer ja på at de deltar på møter som angår dem selv og den hjelpen de får. 57,1% ønsker mer innflytelse på den hjelpen de får. Dette er 8 personer.

Brukerne ble spurt om de hadde noen påvirkning på hvem de fikk hjelp av. 10 personer svarte at det hadde de ikke, mens 4 personer svarte ja på dette spørsmålet. Ca 60% sier de vet hvem som samarbeider om å gi hjelp til brukeren. 5 personer svarer nei, mens en person svarte ikke på spørsmålet. Brukerne fikk videre spørsmål hvor de kunne gradere svarene fra svært lite tilfredsstillende (1) til svært tilfredsstillende (6). Svaralternativene med svar: I hvor stor grad blir du møtt med vennlighet av ansatte? 0% 0% 7,1% 42,9% 50% I hvor stor grad blir du tatt på alvor av ansatte? 1% 7,1% 14,3% 28,6% 50% I hvor stor grad opplever du at de ansatte lytter til deg? 0% 0% 21,4% 35,7% 42,9% I hvor stor grad opplever du at vi tar hensyn til dine ønsker og behov? 0% 0% 21,4% 21,4% 57,1% I hvor stor grad har du tillit til ansatte? 7,7% 0% 7,7% 38,5% 46,2% I hvor stor grad tar de ansatte deg med på råd/planlegging? 7,7% 30,8% 30,8% 15,4% 15,4%

I hvor stor grad har du fått informasjon om hvilke rettigheter du har som bruker? 7,1% 14,3% 50% 14,3% 14,3% I hvor stor grad har du fått informasjon om hvilke tilbud som fins i kommunen? 28,6% 14,3% 42,9% 14,3% 0% I hvor stor grad har du fått svar på spørsmål du har om din helsetilstand? 0% 28,6% 28,6% 28,6% 14,3% I hvor stor grad opplever du at dine pårørende blir tatt med på råd slik du ønsker? 18,2% 18,2% 18,2% 18,2% 18,2% Undersøkelsen viser at brukerne er relativt godt tilfreds med hvordan de blir møtt av tjenesteyter. Det kan se ut som det er større utfordringer i forhold til hvordan brukerens stemme blir hørt og graden av informasjon. Brukermedvirkning handler om å ta ansvar for sitt eget liv empowerment. Til det trenger bruker å kjenne til sine rettigheter og muligheter, ha kunnskaper om sin egen helsetilstand og bli tatt med på råd og planlegging av tjenesten gjennom individuell plan, deltagelse i ansvarsgruppemøte og samarbeid med sin koordinator. Pårørende kan også være en viktig ressurs for brukeren. Brukerundersøkelsen er ment å gjentas årlig for å se om vi er på rett vei. For å få større svarprosent må vi vurdere mer oppfølging av hver enkelt i forhold til å svare på skjemaene. Arbeidet med forbedring av tjenesten Ressursgruppa i hjemmesykepleien Det ble etablert en ressursgruppe i hjemmesykepleien. Det vil si at 8 ansatte + en sykepleier i prosjektstilling (rus/psykiatri-prosjekt med midler fra helsedirektoratet) står fast på listene med brukere som har rus/psykiatriproblematikk. Dette innebærer at brukerne får færre ansatte å forholde seg til og brukere og ansatte blir bedre kjent med hverandre. Ressursgruppa har faste møter med psykosoialt team i kommunen.

Sykepleieren i prosjektstillingen går også fast på møter i psykososialt team sammen med bofellesskap og andre relaterte kontakter. Vi jobber med å få utvidet kontakt med andre tjenestesteder som har felles brukere. Opplæring av brukere og ansatte Brukermedvirkning er et kjent begrep, men spørsmålet er om brukere og ansatte tenker over hva dette innebærer i praksis? Vi startet opplæringen med en undervisningsrekke for ansatte. Temaene som ble tatt opp var blant annet: forståelse av brukers perspektiv/verden individuell plan ansvarsgruppemøter rusforståelse En sentral del av brukermedvirknings-tenkningen er at tidligere brukere er med å underviser ansatte. Vi hadde en brukerrepresentant fra RIO som underviste oss i tillegg til representant fra KoRus. Vi har også gjennomført første undervisning for brukere. Også her var det brukerrepresentant som sto for mye av undervisningen. Han snakket deres språk og skapte tydelig kontakt og forståelse. Neste møte var et samarbeidmøte mellom psykososialt team, hjemmesykepleien og brukere hvor vi forberedte en brukercafè. Innholdet her ble bestemt ut fra brukernes behov og ideer. Brukerne ønsket blant annet å invitere frivillige organisasjoner til dette møtet i tillegg til representant fra rådmannsteamet. Kommunalsjef, Røde Kors og kulturetaten har takket ja til invitasjonen. Møtet blir i mai 2012. Evaluering Prosjekt har kanskje en tendens til å ha litt treg start. Vi kom ikke i gang med prosjektet før utpå høsten selv om brukerundersøkelsen kom ut i juni. Ressursgruppa ble etablert tidlig, men også her tok det sin tid før gruppa fant en god arbeidsform og ble tydelig blant andre ansatte. Tanken var nok også at disse listene skulle ha noe mer tid hos den enkelte bruker, men de kan ofte bli like hektiske som de andre listene. Vi har allikevel opplevd mye positivt med prosjektet. Det viktigste er at brukerne uttrykker at de er glad for endringen. Flere sier at de opplever større grad av trygghet nå når de kjenner tjenesteyterne bedre. Det var svært få som kom på den første undervisningsdagen for brukere. Vi håper at flere vil komme neste gang. Undersøkelsen viste at det var mangelen på informasjon som var størst. Vi kan bli flinkere til å informere hver enkelt. Vi kan også lage brosjyrer for å informere brukeren om blant annet deres rettigheter og vi kan fortsette med brukermøter/cafè.

De ansatte har fått mer kunnskap om rus/psykiatriproblematikken. Dette gir igjen etterspørring etter videre oppfølging. Tanken var også den at hele personalgruppa skulle få større innsikt i rus/psykiatri problematikken. Dette må vi jobbe videre med i tiden framover. Framdriftsplanen for prosjektet ble i forkant skissert slik: 1. Etablering av ressursgruppe 2. Planlegging 3. Utvelgelse av brukere informasjon til brukere 4. Etablering av brukergruppe 5. Arbeidsfase brukere får besøk av de samme personene over tid primærkontakt - personalet får veiledning over tid 6. Intervjufase brukerne blir spurt om Hva hjelper 7. Evaluering i samtale med den enkelte og i brukergrupper 8. Videre arbeid 9. Intervjufase 10. Evaluering 11. Videre arbeid 12. Rapportskriving 13. Publisering Vi har gjennomført punkt 1 til 5. I punkt 6 valgte vi brukerundersøkelse og ikke intervju. Vi har heller ikke fått etablert brukergruppe mer enn det vi har fra før, men vi er mer åpne for evaluering i samtalen med brukerne. Prosjektstillingen gjør at vi i større grad kan være noe fleksible med tidsbruken hos noen brukere. Vi har tenkt en videre evaluering (pkt 10) ved å sende ut brukerundersøkelsen på ny. Askim den 19.4.12 Prosjektleder