MØTEINNKALLING Offentlig versjon

MØTEINNKALLING Offentlig versjon Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.09.2014 Tid: 10:30 (Frammøte kl. 09:00) Eventuelt forfall meldes til tlf. 3215 0000 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE 79/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA 21.08.14... 2 80/14 KLAGE PÅ BYGGESTOPP VEDR. OPPFØRING BOLIG PÅ GNR. 187/56... 3 81/14 OMBYGGING/BRUKSENDRING GNR. 209 BNR. 1 FNR. 69 "TROMMALD BUTIKKEN NOREFJELL"... 7 82/14 "FRAMTIDIG VANNFORSYNING- KAPASITETSØKNING"... 9 83/14 KOMMUNESTRUKTURREFORM... 12 84/14 UTSMYKKING I HAMREMOKRYSSET... 17 85/14 KOLLEKTIVTRANSPORT OPPFØLGING/INNSPILL TIL BUSKERUD FYLKESKOMMUNE... 19 86/14 SØKNAD OM STARTLÅN... 20 87/14 SØKNAD OM PRIORITETSVIKELSE... 21 Noresund, 10.09.14 Olav Skinnes ordfører

79/14 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA 21.08.14 Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 14/748 Saksnr.: Utvalg Møtedato 79/14 FORMANNSKAPET 16.09.2014 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Administrasjonen har ikke mottatt innvendinger mot utsendt protokoll fra møtet 21.08.14. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Formannskapets protokoll fra møtet 21.08.14 godkjennes. Til saksliste 2

80/14 KLAGE PÅ BYGGESTOPP VEDR. OPPFØRING BOLIG PÅ GNR. 187/56 Saksbehandler: Britt Randi Råen Arkiv: GNR gnr.187 bnr.56 Arkivsaksnr.: 14/455 Saksnr.: Utvalg Møtedato 80/14 FORMANNSKAPET 16.09.2014 Vedlegg: 1. Byggetillatelse av 27.05.14 2. Godkjent situasjonsplan m/kotehøyder. 3. Målinger foretatt av HallingKonsult AS. 4. Snitt-tegninger av boligen 5. Brev av 11.08.14 fra nabo m/bilder. Sendt som mail. 6. Mail av 15.08.14 fra kommunen til ansvarlig søker om byggestopp. 7. Bilder fra naboens bolig som viser klagers bygg. Mottatt 21.08.14. 8. Mail av 21.08.14 fra kommuneplanlegger H.O.Wærsted. 9. Klage av 26.08.14 10. Tillegg til klagen. Datert 28.08.14 ( Vedleggene er samlet i separat dokument ) Klager: Karin Råen v/advokat Thor Einar Kristiansen Ansvarlig søker: Bygg og Entreprenør Magne Stenberg AS v/øistein Lysenstøen Pb. 30, 2711 Gran Eiendom: Bjertnes, gnr. 187, bnr. 56 Tiltak: Oppføring bolig med frittstående garasje Planstatus: Reguleringsplan Noresund - Bjertnes. Stadfestet 18.01.1984 Saksopplysninger/bakgrunn: Byggetillatelse for bolig med frittstående garasje ble gitt 27.05.14. Det forelå ingen merknader i forbindelse med nabovarslingen. I løpet av saksbehandlers sommerferie henvendte eier av naboeiendommen, gnr. 187, bnr. 47 seg til kommunen angående byggets totale høyde som hun mente ikke var samsvarende med den dokumentasjon hun mottok og samtykket i, i forbindelse med nabovarslingen. 11.august sendte naboen mail og tok telefonisk kontakt med saksbehandler om sin bekymring. Sammen med mailen lå også en del bilder som viste byggets daværende status. Se vedlegg 5. Beklageligvis var det benyttet feil mailadresse til saksbehandler, så kommunen mottok brevet først 17.august. Saksbehandler tok både telefonisk, og via mail, kontakt med ansvarlig søker og ba om en redegjørelse, og innførte byggestopp med øyeblikkelig virkning. Se vedlegg 6. 18.august ble det foretatt befaring på tomta hvor ansvarlig søker, ansvarlig utførende for grunnarbeidene, tiltakshaver, nabo og saksbehandler var tilstede. Måling av høyden ble foretatt. Avvik ble påvist i forhold til godkjent situasjonsplan, men siden måleutstyret ikke Til saksliste 3

var nøyaktig nok, ble det bestemt å kontakte et profesjonelt firma som kunne foreta korrekt måling med GPS. Resultatet etter nevnte måling viste et avvik på 0,78 m. Vedlegg 3. Avviket skyldtes for høy plassering av grunnmuren. Selve bygget hadde korrekt høyde (5,7 m) i hht tegninger godkjent i fbm byggetillatelsen. Den berørte naboen var imidlertid blitt forevist en tegning som viste en høyde på bygget på 5,5 m målt fra terrengnivå. I fbm befaringen 18.august var byggets reisverk og takstolene oppført. Se vedlegg 7. I brev av 26.08.14 har advokat Thor Einar Kristiansen på vegne av tiltakshaver påklaget avgjørelsen om byggestopp. Se vedlegg 9. Kommentarer til klagen: Advokaten har i sin klage benyttet feil bruksnummer. Han har skrevet 86 mens det riktige skal være 56. I medhold av plan- og bygningsloven (pbl) 32-4 kan kommunen innføre byggestopp med øyeblikkelig virkning dersom det er mistanke om avvik/mislighold. Slikt pålegg kan gis uten forhåndsvarsel etter pbl 32-2. Loven angir ikke noen vilkår for å gi pålegg med øyeblikkelig virkning ut over at dette må framstå som «nødvendig». I praksis vil det være opp til bygningsmyndighetenes skjønn å vurdere når det er behov for å gi et slikt pålegg. Siden kommunen i medhold av pbl 32-1 har plikt til å forfølge ulovligheter/mulige overtredelser, ble derfor øyeblikkelig byggestopp innført. Pbl angir ikke noe om hvordan en bekymringsmelding skal framstå, om den evnt skal være skriftlig, eller også kan framsettes muntlig. Naboen har varslet både skriftlig og telefonisk. Tiltaket er ikke oppført i henhold til gitt byggetillatelse. Som tidligere nevnt, er det et avvik på 0,78 m i forhold til kotehøyde på den godkjente situasjonsplanen. Avviket har skjedd i fbm utgravingen av byggegropa. Denne er ikke dyp nok. Når det i fbm en byggesøknad foreligger en situasjonsplan som viser angitte kotehøyder, er det en forutsetning at disse skal følges. Det er også disse kotehøydene naboen har forholdt seg til i fbm nabovarslingen og gitt samtykke til. Klager hevder tomta er vanskelig å bebygge grunnet terrengets helling, og at dette ble tatt opp med en representant fra kommunen, kommuneplanlegger Hans Ole Wærsted som var der på befaring. Saksbehandler har vært i kontakt med Wærsted som i mail 21.08.14 (Se vedlegg 8) sier han var på tomta for å vurdere hvorvidt kommunen kunne selge ytterligere tilleggsareal siden bygget var vanskelig å plassere grunnet dets størrelse. Han var positiv til dette, men ga tydelig uttrykk for at han ikke hadde fullmakt til å selge kommunalt areal. De fikk beskjed om å sende søknad om dette til kommunen. Han spurte entreprenør Åke Holtet under befaringen om tomta var opparbeidet som omsøkt, og fikk dette bekreftet. Dette er andre gang det trengs tilleggsareal. I fbm tomtekjøpet ble det også solgt tilleggsareal i forhold til opprinnelig tomt. Tiltakshaver valgte selv tomt. Hun ble ikke oppfordret av kommunen til å kjøpe den, men kommunen prøvde å legge forholdene til rette slik at hun kunne oppføre den boligtypen hun ønsket. Dersom det ved oppstart av grunnarbeidene viste seg at det ikke var mulig å plassere bygget på angjeldende tomt i forhold til godkjente kotehøyder, burde dette vært avklart før grunnarbeidene ble igangsatt. Til saksliste 4

Klager hevder tiltaket slik det nå framstår ikke er til hinder/ulempe for naboen, verken når det gjelder sol eller utsikt, at det er innenfor reguleringsplanens bestemmelser og ikke strider mot høydekravene i pbl. Betydningen for naboeiendommen er beklageligvis vesentlig, noe de vedlagte bildene viser. Se vedlegg 7. Det er neppe noen som ønsker å få utsikten mot fjorden totalt redusert når dette kunne vært unngått ved å forholde seg til gitt byggetillatelse. Reguleringsbestemmelsene for området sier ikke noe om verken gesims- eller mønehøyde, kun antall etasjer. Pbl 29-4 sier bl.a at bygning med gesimshøyde over 8 m og mønehøyde over 9 m bare kan føres opp hvor det har hjemmel i plan. I nyere reguleringsplaner framkommer høydeangivelse som oftest i reguleringsbestemmelsene, men i gjeldende reg.plan fra 1984 er ikke dette oppgitt. Klager hevder tiltakshaver ikke har økonomisk mulighet til å få boligen oppført dersom tiltaket slik det framstår i dag, må rives. Plan- og bygningsloven hensyntar verken økonomiske eller sosiale forhold. Tiltakshaver kan neppe lastes økonomisk for avviket, da hun er uskyldig part i dette. Det er utførende foretak/entreprenør som må dekke dette. I dag har de fleste foretak forsikringer som dekker slike feil/tabber. I mail 28.08.14 ba saksbehandler advokt Thor Einar Kristiansen om en bekreftelse på om klagen skulle realitetsbehandles. Det ble samtidig gjort oppmerksom på videre saksgang. Advokat Kristiansen har i mail 28.08.14 bekreftet dette og kommet med tilleggskommentarer. Se vedlegg 10. Klager sier bygget er plassert for høyt, men at dette har sin primære årsak i kommunens egen opptreden. Her vises til tidligere kommentarer vedr. Wærstedes befaring på tomta. Klager viser til pbl 31-1 annet ledd at kommunen har anledning til å akseptere avvik fra oppføring i strid med gitt byggetillatelse når avviket er av mindre betydning. Paragrafen klager viser til har ikke relevans i saken. 31-1 omhandler ivaretakelse av kulturell verdi ved arbeid på eksisterende byggverk. Det antas han mener 32-1 som gjelder kommunens plikt til å forfølge ulovligheter. I andre ledd heter det at kommunen kan avstå fra å forfølge ulovligheter når overtredelsen er av mindre betydning. Overtredelsen i denne saken kan ikke ses å være av mindre betydning. Et avvik på 0,78 m i forhold til høyde kan ikke betegnes å være av mindre betydning. Klager etterlyser skriftlig klage av 11.08.14 som kommunen har mottatt fra naboen av gnr. 187/47. Denne er han sendt sammen med bildene. Både klager og nabo er gjort kjent med at klagen vil bli lagt fram for formannskapets behandling 16.september i år. Konklusjon: Avviket er av en slik art at klagen bør avslås. Tiltaket må oppføres i henhold til gitt byggetillatelse, eller annen akseptabel løsning. Klagers argumentasjon for å opprettholde tiltaket slik det står i dag, og at byggestoppen oppheves, er kun vurdert i forhold til egen situasjon. Naboen blir den lidende part i dette tiltaket. Hun mister utsikten mot fjorden og får Til saksliste 5

derved boligen sin forringet, både visuelt og økonomisk dersom bygget skal få stå slik det nå er plassert. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Klagen avslås. Avslaget er fattet med bakgrunn i gjeldende byggetillatelse av 27.05.14, avvikets størrelse og naboens meget reduserte utsiktsforhold. Til saksliste 6

81/14 OMBYGGING/BRUKSENDRING GNR. 209 BNR. 1 FNR. 69 "TROMMALD BUTIKKEN NOREFJELL" Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: L44 Arkivsaksnr.: 14/514 Saksnr.: Utvalg Møtedato 81/14 FORMANNSKAPET 16.09.2014 Vedlegg: Søknad datert 20.5.2014 fra Georg Tromald Utfyllende opplysninger, brev datert 8.7.2014 fra Georg Tromald ( Vedlegg i separat dokument ) Bakgrunn Georg Tromald har i brev av 20.5.2014 oversendt søknad om bruksendring av gnr 209, bnr 1, festenr 69, «Tromaldbutikken». Fra delvis næringsformål til fritidsbebyggelse. Byggesaken vil bli behandlet administrativt i etterkant av formannskapets behandling av søknad om bruksendring, dersom søknaden om bruksendring vedtas. Bakgrunnen for søknaden er at ny dagligvarehandel er etablert i Mountainlodge, og at det ikke er grunnlag for å drive to dagligvarehandler oppe på Norefjell. Dagens «Tromaldbutikk» har stått ubrukt de siste 12 år. Administrasjonen uttrykte deretter et ønske om at forslagsstiller skulle vurdere alternative former for næringsvirksomhet, annen handel eller utleieformål. Forslagsstiller har i brev av 8.7.2014 utdypet søknaden, og presisert følgende: - Bygget består i dag av kombinert bruk, hvor leilighet for fritidsbruk er 95 m2 og butikklokalet er 55 m2. - Det foreligger en festekontrakt med grunneier, hvor det er klausul mot utleie og å drive bevertning. - Forslagsstiller beskriver en generell omregulering fra «varme» til «kalde» senger i området. Vurdering «Tromaldbutikken» befinner seg innenfor «Alpinlandsbyen». Dette området er bygget ut før det ble etablert rutiner rundt reguleringsplanlegging. Det foreligger heller ikke planer for å regulere område, siden dette er ferdig utbygget. Siden området ikke omfattes av en konkret regulering er det byggetillatelsene og innvilget bruksområde som er styrende for videre bruk. Krødsherad kommune er generelt restriktive med å tillate bruksendring fra næringsformål til fritidsformål. Det medfører riktighet slik forslagsstiller beskriver at det har blitt gjort i et relativt stort antall historisk, men denne praksisen er strammet veldig inn, og dagens Til saksliste 7

formannskap har i stor grad vektlagt viktigheten av å opprettholde næringsvirksomhet for å fremme aktivitet også utenfor ferier og helger. Det må derfor foreligge særlige grunner for at bruksendring skal innvilges. Hvorvidt særlige grunner foreligger i denne saken er en politisk vurdering. Et moment som kan vurderes er hvorvidt det er grunnlag for to dagligvarebutikker i dette området. En kan også vurdere hvorvidt lokalet er egnet som butikk da det er lite egnede parkeringsmuligheter. Administrasjonen har undersøkt med grunneier hvorvidt han kan tenke seg å endre festekontrakten, slik at det kan tillates en utleieleilighet i bygget. Dette svarte grunneier unnvikende på, og administrasjonen har ikke forfulgt denne muligheten, da privatrettslige kontrakter ikke skal overstyres av det offentlige. Oppsummering Generelt ønsker kommunen at næringstomter ikke skal omdisponeres til fritidsbolig. Vedtak om bruksendring må begrunnes med at særskilte grunner foreligger. Saken legges frem uten innstilling. Innstilling: Saken legges fram uten innstilling. Til saksliste 8

82/14 "FRAMTIDIG VANNFORSYNING- KAPASITETSØKNING" Saksbehandler: Inger Merete Bjerkerud Arkiv: M10 Arkivsaksnr.: 14/723 Saksnr.: Utvalg Møtedato 82/14 FORMANNSKAPET 16.09.2014 Vedlegg: Ingen Saksopplysninger: Bakgrunn Kommunestyret vedtok i møtesak 70/13 følgende: «Administrasjonen får i oppgave å etablere ny sjøledning (vann) fra Sunnelykkja til Olberg. Det skal gjøres tiltak på Sunnelykkja vannverk som sikrer brannvann til Villa Fridheim via den nye sjøledningen i løpet av høsten 2014. Sjøledningen skal også være en framtidig forsyningsstreng mot et nytt høydebasseng ved Bjertnes/Olberg som vil sikre tilstrekkelig kapasitet for vann til kommunalt boligområde ved Bjertnes. Investeringen finansieres via restmidler, gjenstående av innvilget lån kr 3,1 mill., fra tidligere vedtatt låneopptak, ref K-sak 68/10 om finansiering Slettemoen Vannverk.» Administrasjonen har, sommeren 2014, gjennomført anbudsprosess for dette oppdraget. Bakgrunnen for at kommunestyret fattet sitt vedtak i møtesak 70/13 var administrasjonens vurdering av tre ulike alternative løsninger for å sikre tilstrekkelig trykk til Villa Fridheims installerte sprinkleranlegg. Administrasjonen vurderte at å etablere egen borebrønn (separat anlegg for brannvann til Villa Fridheim) eller å pumpe vann fra Krøderfjorden (også et separat anlegg for brannvann til Villa Fridheim) ikke var å anbefale. Administrasjonen vurderte at det ville være hensiktsmessig å se følgende behov i sammenheng: - Framtidig vannforsyning (øke kapasiteten på kommunens ledningsnett) med tanke på videre boligutvikling i området Bjertnes og Noresundområdet forøvrig - For å sikre forsyning av framtidig høydebasseng i området Bjertnes/Olberg - Sikre tilstrekkelig kapasitet og trykk til eksisterende boligområde i Bjertnes/Noresund. Dette vil også bedre leveringssikkerheten, da Noresund sentrum vil kunne forsynes fra to kanter. - Sikre levering av vann til installert sprinkleranlegg på Villa Fridheim Basert på disse behovene og anslåtte kostnader, anbefalte administrasjonen kommunestyret å fatte sitt vedtak. Til saksliste 9

Prosjektering og anbudsprosess Asplan Viak har, forsommeren 2014, prosjektert anlegget og utarbeidet anbudsgrunnlag. Anbudet ble kunngjort på DOFFIN i begynnelsen av juli og frist for innlevering av tilbud var 26.08.14. Fem tilbydere har levert tilbud. ØPD Subsea AS har laveste tilbud, kr 4 415 766,- eks mva. Det er i anbudsdokumentene tatt forbehold om finansieringsvedtak i kommunestyret. Gjennomføring er planlagt høsten 2014. Kommunen ønsker å bruke synkerør fra Hallingsplast. Grunnen til dette er at disse rørene er bedre beskyttet pga tykkere gods i yttermantel, de vil være mindre til sjenanse i forhold til ankring av båter, andre rørkonstruksjoner og kryssende rør på bunnen. Ved å bruke denne type rør, er det ikke behov for å bruke ytre belastningslodd. Slike betonglodd blir over tid et vedlikeholdsproblem (smuldrer opp/løsner), samt at slike lodd i perioder med lav vannstand vil kunne være til sjenanse for aktiviteter i fjorden. Økonomi Kommunestyret har i møtesak 70/13 vedtatt at «Investeringen finansieres via restmidler, gjenstående av innvilget lån kr 3,1 mill., fra tidligere vedtatt låneopptak, ref K-sak 68/10 om finansiering Slettemoen Vannverk.» Anbudsprosessen viser at dette ikke er tilstrekkelig for gjennomføring av prosjektet. Det er behov for følgende økonomiske ramme for prosjektet: Entreprise via kontrakt med ØPD Subsea AS Kr 4 415 766,- eks mva Uforutsett (15 % av kontraktssum) kr 663 000,- eks mva Ombygging inne på Sunnelykkja kr 500 000,- eks mva Prosjektering, anbudsprosess (påløpte kostnader) kr 300 000,- eks mva Byggeledelse (ekstern bistand) kr 100 000,- eks mva Grunneieravtaler kr 50 000,- eks mva Total ramme kr 6 028 766,- eks mva For gjennomføring av kapasitetsøkningen med tanke på framtidig vannforsyning og tilstrekkelig trykk til Villa Fridheims sprinkleranlegg er nødvendig at det tilleggsbevilges kr 2,9 mill. Finansieringen bør gjøres via låneopptak. Rådmannens vurdering Det er beklagelig at prosjektet viser seg å bli betydelig mer kostbart enn opprinnelig anslått. Årsaken er dels et for lavt anslag fra et firma kommunen har benyttet til kalkulasjonsarbeidet. Dette er for øvrig samme firma som utarbeidet kostnadsoverslag for overvannsprosjektet på Noresund og som gjorde de opprinnelige kostnadsoverslag for fremtidig renseløsning. Sistnevnte er kvalitetsvurdert av Rambøll. Gjennomgangen til Rambøll gav som kjent betydelig høyere priser. For fremtiden vil administrasjonen benytte andre firma til å forestå denne type oppdrag. For øvrig vil en alltid ståoverfor usikkerhet frem til anbudsprosessen er gjennomført. Markedssituasjonen vil alltid innebære usikkerhet og det er først når anlegget er prosjektert og anbudsprosessen gjennomført at det korrekte kostnadsbildet framkommer. Til saksliste 10

En annen årsak til merkostnaden i dette prosjektet er at det er kommet til flere kostnadselementer som behov for ombygging på selve vannverket og uforutsettposten. Dette er også elementer man i bedre grad må ta høyde for i senere kalkuleringer. Man står overfor to alternativer. Det ene er å utsette prosjektet og eventuelt kun gjennomføre tiltak for å sikre vann til Villa Fridheim. Dette må i så fall dekkes over kommunens ordinære driftsregnskap, noe man ikke har inne i budsjettet. Dette innebærer at kommunen må prosjektere, gjennomføre en anbudsprosess og etablere en pumpeløsning for vann fra Krøderfjorden til Villa Fridheims sprinkleranlegg. Dette blir et driftspunkt som kommunen må påregne å drifte, uten at kostnadene kan dekkes inn som del av kommunens gebyrregulativ. Finansiering av et slikt prosjekt må legges fram for politisk behandling når prosjektering og anbudsprosess er gjennomført. Man vil da ikke få dekket behovet for økt trykk til eksisterende og nye boliger i Bjertnes og Øvre Ruud feltet mv. Trykket er som nevnt ikke godt nok i dag. Alternativ to er å godkjenne ny prosjektramme. Rådmannen vil utfra det behov man har for kapasitetsøkning på vannettet anbefale at man gjennomfører tiltaket. Dersom man skal få gjennomført tiltaket i høst må det igangsettes straks. Saken legges derfor frem til vedtak i formannskapet etter kommelovens hasteparagraf 13. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Kostnadsrammen for prosjektet ny sjøledning (vann) fra Sunnelykkja til Olberg økes med 2,9 mill. kroner fra 3,1 mill. kroner til 6 mill. kroner. Finansiering via låneopptak. Vedtaket fattes i medhold av kommunelovens 13 (hasteparagrafen) for at tiltaket skal kunne gjennomføres i 2014. Vedtaket legges fram for kommunestyret som orientering. Til saksliste 11

83/14 KOMMUNESTRUKTURREFORM Saksbehandler: Olav Skinnes Arkiv: 020 Arkivsaksnr.: 14/746 Saksnr.: Utvalg Møtedato 83/14 FORMANNSKAPET 16.09.2014 Vedlegg: Ingen Bakgrunn Regjeringen utgått av Høyre og Fremskrittspartiet, som tiltrådte høsten 2013, har i sin politiske plattform varslet en «kommunereform». I regjeringsplattformen skriver regjeringen at hensikten med kommunereformen er å gi mer myndighet og å overføre nye oppgaver til kommunene fra staten og fylkeskommunene. Regjeringen hevder også at interkommunalt samarbeid og interkommunale selskap har svekket lokaldemokratiet. Grunnlaget for en reform ble utredet av det regjeringsoppnevnte Vabo-utvalget, som ble oppnevnt i januar 2014 og som leverte sin første innstilling etter tre måneders arbeid. Dette utvalget gikk blant annet inn for at kommunene burde ha et minste innbyggertall på 15-20.000 innbyggere. Vabo-utvalgets forslag er presentert i kommuneproposisjonen regjeringen la fram i mai. Regjeringen avviste da forslaget om at kommunene skulle ha et minste innbyggertall: «Regjeringen mener det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall.» Proposisjonen ble behandlet i Stortinget 18 juni. Stortingsbehandlingen viste at det ikke er flertall for å legge ned fylkeskommunene. I stedet avga komiteens flertall følgende kommentar: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at regionalt folkevalgt nivå og endringer i kommunestrukturen henger sammen. Flertallet mener det er behov for folkevalgt styring på regionalt nivå i Norge og at dette må være et grunnleggende prinsipp for arbeidet med endringer i kommunestrukturen. Oppgaver bør løses på et folkevalgt nivå nærmest mulig innbyggerne. Selv etter endringer i kommunestrukturen, vil det være oppgaver som mange kommuner er for små til å utføre og staten for langt unna til å utføre. Derfor har vi fortsatt behov for et folkevalgt nivå mellom kommune og stat. Eventuelle endringer i fylkesstrukturen må på samme måte som ved endringer i kommunestrukturen bygge på lokale ønsker. Regjeringen har varslet en vurdering av hvilke nye oppgaver som kan tilføres primærkommune. Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre imøteser denne gjennomgangen. Det er viktig at regionalt nivå og deres oppgaver blir en del av denne gjennomgangen samtidig, siden det er et flertall i Stortinget for tre folkevalgte nivåer. Til saksliste 12

Stortingsflertallet har dermed endret en viktig forutsetning for hele forslaget om en kommunereform. Det er ikke klart hvilke konsekvenser dette får for kommunene. Det framstår umiddelbart som usannsynlig at vesentlige oppgaver vil bli flyttet fra fylkeskommunene til kommunene etter dette. I kommuneproposisjonen foreslo regjeringen også økonomiske virkemidler som skulle stimulere kommunesammenslåing i form av «reformstøtte» og «dekning av engangskostnader». Virkemidlene som ble foreslått var betinget av at de nye kommunene fikk minst 10.000 innbyggere. Under stortingsbehandlingen avviste flertallet også dette kravet og det er ikke lenger noe krav til antall innbyggere i en kommune for at den skal få del i tilskudd som skal dekke kostnader som følge av sammenslåing. I komiteens innstilling står det dessuten: Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, merker seg at regjeringen mener det ikke er naturlig å stille et absolutt krav til innbyggertall i kommunene. Det er viktig å merke seg at kommunalkomiteen skriver videre: Samtidig er flertallet opptatt av at det skal være reell frivillighet for de kommunene som deltar i sammenslåingsprosesser. Dersom kommuner etter en helthetlig vurdering og etter å ha innhentet synspunkter fra sine innbyggere konkluderer med at sammenslåing ikke er aktuelt på det nåværende tidspunkt, er dette en konklusjon flertallet mener må respekteres. Unntak fra dette frivillighetsprinsippet vil likevel kunne være aktuelt i helt spesielle situasjoner der enkeltkommuner ikke må kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn. Stortingsflertallet understreker altså at «frivillighetsprinsippet» skal gjelde, selv om man åpner for å fravike prinsippet i spesielle tilfeller. Regjeringspartiene og de to støttepartiene Krf og Venstre går i komitemerknadene inn for en stram tidsplan for utredning av sammenslåing i alle kommuner: Fleirtalet understreker at det er viktig at alle kommunar gjennomfører lokale prosessar knytt til kommunereforma og melder tilbake innan fristen. Fylkesmennene må fylgje opp dei kommunane som ikkje på eige initiativ tar nødvendig lokalt leiarskap. Fleirtalet vil understreke at det er eit utredningsansvar for alle kommunar. Regjeringens plan Regjeringen presenterer i kommuneproposisjonen en helhetlig plan for en kommunereform i denne stortingsperioden. Det legges opp til to ulike løp i reformperioden. Kommuner som vedtar sammenslåing senest høsten 2015 følges opp med kongelige resolusjoner. Til saksliste 13

For de andre kommunene legges det opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Fylkesmennene får ansvar for å starte regionale prosesser høsten 2014. KS regionalt vil bli invitert til å samarbeide med fylkesmennene om prosessene. Regjeringen tar også sikte på å legge fram en melding til stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til kommunene. Dermed vil kommunene vite hvilke oppgaver de eventuelt kan få før de fatter sine vedtak om sammenslåing. Tidsplanen regjeringen legger opp til er som følger: Vår 2015: Regjeringen legger frem forslag til nye oppgaver for kommunene. Stortingsbehandling av denne meldingen. Høst 2015 og vår 2016: Kommunale vedtak om sammenslåing. Vår 2016: Vedtak i kongelige resolusjoner om sammenslåing av kommuner for de kommuner som er tidligst ute med lokale vedtak. Vår 2017: Regjeringen fremme proposisjoner om ny kommunestruktur og om nye oppgaver til kommunene. Stortingsbehandling av disse proposisjonene. Ekspertutvalgets endelige tilråding vil foreligge ved årsskiftet 2014-2015. Departementet vil foreslå nye oppgaver våren 2015. Ytterligere informasjon om kommunereformen fremkommer her: www.kommunereform.no Vurderinger: Stortingsflertallet har vedtatt at alle kommuner skal gjennomføre en utredning av om de ønsker å slå seg sammen. Dagens kommunestruktur er svært variert og alle kommuner har allerede i prinsippet de samme oppgaver og rettigheter, med unntak for Oslo. Oslo kommune er en kombinert kommune som har både fylkeskommunale og kommunale oppgaver. Det er grunn til å regne med at kommunestrukturen også i fremtiden vil være like variert, selv om det skulle bli færre kommuner. Kommunene løser i dag oppgavene de er pålagt selv eller i samarbeid med andre kommuner. Samarbeid mellom kommuner, interkommunalt samarbeid, er alternativet til sammenslåing av kommuner. Interkommunalt samarbeid vil også i fremtiden være alternativet til kommunesammenslåing. I en slik utredning som stortinget har bedt om er det derfor nødvendig at kommunene samtidig analyserer det interkommunale samarbeidet man deltar i. Samarbeid mellom kommuner bidrar til å løse en del oppgaver effektivt og realiserer faglige og økonomiske gevinster. Kritikken Til saksliste 14

mot dette samarbeidet dreier seg om at kommunestyret ikke har oversikt over eller innflytelse på samarbeidet. En utredning bør derfor beskrive omfanget av samarbeidet, eventuelle demokratiske utfordringer og mulige løsninger på de utfordringer man står overfor. Eksempelvis har mange kommuner samarbeidet om eierskapsmeldinger som beskriver samarbeidet og sikrer politisk behandling av dette hvert år, Innbyggernes vurderinger av de kommunale tjenestene bør kartlegges og inngå i en utredning av om Krødsherad kommunen bør slå seg sammen eller ikke. Kommunene er ansvarlige for produksjon av en rekke viktige tjenester for sine innbyggere og DIFI (Direktoratet for IKT i forvaltningen) har kartlagt innbyggernes vurdering av de ulike tjenestene gjennom «Innbyggerundersøkelsen» i 2010 og 2013. Undersøkelsen viser store forskjeller mellom kommunene, for eksempel at innbyggerne er mest tilfreds med helse- og omsorgstjenestene i de minste kommunene og mest fornøyd med kollektivtilbudet i de største kommunene. Denne undersøkelsen har et datamateriale som enkelt kan benyttes til å analysere forskjellene også mellom grupper av kommuner i de enkelte fylker. Andre temaer som bør belyses Kommunestrukturens betydning for det lokale folkestyret og folks deltagelse i lokalpolitikken. Innbyggerundersøkelsen har viktige indikatorer også her. Konsekvensen av kommunesammenslåing for lokaliseringsbeslutninger for infrastruktur som skoler, barnehager, sykehjem i fremtiden. Konsekvenser av en kommunesammenslåing for utviklingen i næringslivet i de ulike delene av den eventuelle nye kommunen. Kommunene er meget store kompetansebedrifter og de kommunalt ansatte har rettigheter etter lov og avtaleverk som må ivaretas på riktig måte. Avvikling av en folkeavstemning om sammenslåingsforslaget. Det er viktig at Krødsherad kommune i denne prosessen gjennomfører grundige utredninger av alle konsekvenser av en mulig sammenslåing med en eller flere nabokommuner, og at innbyggerne og ansatte i kommunen blir involvert i dette. Tradisjonelt har slike utredningsprosesser vært omfattende og grundige. Det som eventuelt skal besluttes er tross alt fusjoner mellom svært store organisasjoner med viktige konsekvenser for tusenvis av medarbeidere og innbyggere. Fylkesmennene og KS kan bistå kommunene i disse prosessene dersom det oppleves som nødvendig. Lokale folkeavstemninger har vært benyttet i de fleste slike sammenslåingsprosesser de siste 20 årene. Enhver kommunesammenslåing vil være kontroversiell, og flere av de som er gjennomført har vært årsak til diskusjon og strid i mange år etterpå. Sammenslåinger som gjennomføres UTEN den legitimiteten som en lokal folkeavstemning gir, vil være noe nytt, kan bli langt skjørere og vanskeligere å håndtere i ettertid. Regjeringen skriver at lokale meningsmålinger kan være et alternativ til folkeavstemning. Det er imidlertid flere forhold som taler for folkeavstemning: - det er en sterk tradisjon for folkeavstemning i slike saker i Norge - temaet er godt egnet for en slik prosess. En markedsundersøkelse vil framstå som hypotetisk mens en folkeavstemning vil bidra til at velgerne får debattert spørsmålet grundig. Til saksliste 15

- det er ingen tradisjon i norsk forvaltning for å bruke markedsundersøkelser som erstatning for valgprosesser - markedsundersøkelser må alltid vektes og bearbeides på grunn av utvalgsproblematikk, noe som kan skape diskusjon og uklarhet - det er neppe vesentlig rimeligere å gjennomføre, ettersom folkeavstemning kan avholdes parallelt med lokalvalget i 2015. Regjeringen og Stortinget har understreket at kommunene selv må avgjøre om man ønsker å gjennomføre folkeavstemning. Konsekvensene av sammenslåing vil være omfattende og sammensatte og det vil være argumenter både for og mot. Av den grunn er det viktig at innbyggerne får anledning til å sette seg inn i spørsmålet og at det er gjenstand for en grundig offentlig debatt. KS har tidligere anbefalt at lokale folkeavstemninger gjennomføres i forbindelse med ordinære valg. En slik framgangsmåte bidrar til å øke valgdeltakelsen og oppslutningen om folkeavstemningen, samtidig som kostnadene blir lavere. Dersom kommunen skal tilfredsstille den framdriftsplanen regjeringen har skissert vil det være naturlig at en lokal folkeavstemning gjennomføres samtidig som kommunevalget høsten 2015. Det kan være naturlig at det ordføreren tar kontakt med nabokommuner, for å vurdere om det er grunnlag for et samarbeid om deler av prosessen videre. For å kunne gjøre dette med trygghet oppfattes det naturlig at ordførers oppdrag og ansvar forankres i kommunestyret. I henhold til ovenstående vil ordfører be formannskapet gi slik innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret slutter seg til vurderingene i saksframlegget og ber om at det gjennomføres en lokal utredning slik Stortinget har ønsket. Utredningen skal belyse de temaer som er omtalt i saksframlegget. Rådmannen bes vurdere om det er mulig og forsvarlig å gjennomføre dette innen den fristen som Stortinget har satt og hvilke ressurser som er nødvendige. 2. Ordfører bes kontakte nabokommuner for å undersøke i hvilken grad flere kommuner kan samarbeide om deler av utredningsoppdraget. Et slikt arbeid bør avvente regjeringens vurdering av nye oppgaver til kommunene. 3. Kommunestyret viser til at Stortinget har forutsatt at kommunesammenslåing skal være frivillig og ber om at det forberedes en folkeavstemning om kommunesammenslåingsspørsmålet i tilknytning til kommunevalget 2015, eventuelt våren 2016 om det nødvendige saksgrunnlaget ikke foreligger høsten 2015. 4. Kommunestyret tar stilling til sammenslåingsspørsmålet etter kommunevalget og folkeavstemningen. Til saksliste 16

84/14 UTSMYKKING I HAMREMOKRYSSET Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: C40 Arkivsaksnr.: 14/747 Saksnr.: Utvalg Møtedato 84/14 FORMANNSKAPET 16.09.2014 Vedlegg: Skisse av utsmykkingsforslaget Saksopplysninger: Etter initiativ fra ordfører er Anders Kjær forespurt om å utarbeide et forslag til utsmykking i den nye rundkjøringa i Hamremokrysset, og hans forslag følger vedlagt. For denne jobben skal Kjær ha kr. 30.000, mens det er innhentet pristilbud fra Bergan Smie om å produsere monumentet. Prisforlangende derfra er kr. 74.000 inkl. mva. Som det framgår av skissen er OL-ringer tenkt brukt, og det er avklart med IOC at vi kan benytte disse som tidligere OL arena. Vegvesenet har sagt seg villig til å foreta montering av monumentet i forbindelse med de anleggsarbeidene som pågår. Det har vært arbeidet med å få Vegvesenet til å ta hele kostnaden men konklusjonen er at kommunen må dekke selve utsmykkingen. Stoppet ved Hamremoen vil være et viktig område både som informasjonssted og profilering av kommunen og det anbefales derfor at kommunen bekoster utsmykkingen. På grunn av fremdriften i veiprosjektet må saken avgjøres nå og da finansieringen gjøres fra disposisjonsfondet må saken avgjøres i formannskapet etter hasteparagrafen 13 i kommuneloven. I henhold til ovenstående vil rådmannen be formannskapet vedta følgende etter hasteparagrafen 13 i kommuneloven: Det bevilges kr. 110.000 til utsmykking i Hamremokrysset. Bevilgningen dekkes med midler fra disposisjonsfondet. Saken legges frem som melding til kommunestyret. Til saksliste 17

Til saksliste 18

85/14 KOLLEKTIVTRANSPORT OPPFØLGING/INNSPILL TIL BUSKERUD FYLKESKOMMUNE Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: N02 Arkivsaksnr.: 14/749 Saksnr.: Utvalg Møtedato 85/14 FORMANNSKAPET 16.09.2014 Vedlegg: Saksopplysninger: Saksframlegg og innstilling vil bli ettersendt, evt. framlagt i møtet. Innstilling: Ut fra ovenstående vil rådmannen anbefale formannskapet å fatte slikt vedtak: Til saksliste 19

86/14 SØKNAD OM STARTLÅN Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 252 Arkivsaksnr.: 14/673 Unntatt offentlig ofl 13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 86/14 FORMANNSKAPET 16.09.2014 Til saksliste 20

87/14 SØKNAD OM PRIORITETSVIKELSE Saksbehandler: Helge Skjeggerud Arkiv: 252 Arkivsaksnr.: 14/699 Unntatt offentlig ofl 13 Saksnr.: Utvalg Møtedato 87/14 FORMANNSKAPET 16.09.2014 Til saksliste 21