Møtereferat Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Skei i Jølster Møtedato/tid : 1. november kl. 09.30-16.00 Sted Deltagere : Referent Kopi : : Thon Hotel Jølster, Skei i Jølster : Mari Bjørke Antall innkalte tillitsvalgte 19 Antall frammøtte tillitsvalgte 14 Sted Dato Skei i Jølster 01.11.16 Kjønnsfordeling 6 kvinner og 8 menn Frammøteprosent 74 Sak 1 Sak 2 Sak 3 Velkomst, opprop og gjennomgang av sakliste ved Ole Magnar Undheim og Mari Bjørke Alle presenterte seg NRF-kua ute i verden ved Sverre Bjørnstad og Mari Bjørke Filmen om NRF-avlen ble vist, den ligger på youtube og kan lastes ned for visning i produsentlagene. God dokumentasjon på økt lønnsomhet ved innkrysning av NRF i USA og andre markeder. Felles merkevarekonsept med ABS er HYVIG, se mer på www.hyvig.com Organiseringen av landbruket i Norge er et viktig fortrinn. Det har skjedd noe også med denne regjeringen! Antibiotikaforbruk er et av disse områdene som har fått fokus. Geno- strategi og status ved adm.dir. Sverre Bjørnstad Strategi Vi har omtrent doblet den avslmessige framgangen de siste årene og ligger foran målene i strategien. Neste år vil vi legge fram for styret hvordan vi kan utnytte embryo for å lette avlsframgangen ytterligere med 30 prosent. Seminpris er ikke nådd, vi ligger noe bak, men jobber med både avvikling av hallsteingård, lean og kostnadsfokus. Kostnadsutviklingen er en utfordring også for Geno. Vi har vekstambisjon internasjonalt, men må ha kostnadsfokus også hjemme. Seminandelen går pent rett veg, oppover. En del av tiltakene som er gjort, har vist seg å ha effekt. Med mye fokus på kjøtt og ammekyr, vil ikke det dra ned seminprosenten? Ja, men seminbruken øker i rene ammekubesetninger også nå, så en positiv utvikling. Viktig å synliggjøre hjelpemidler for oss som må arbeide ved siden av bruket også, ble det bemerket. Omsetning fra internasjonalt marked har økt, men økonomisk resultat har likevel ikke nådd målene i strategien. Har derfor endret strategi med å avvikle døtre i Geno Møtereferat side 1
England og Italia, og inngå avtale med ABS i disse markedene. Vi må likevel betrakte dette som investeringer i disse markedene, og vi er stolte over å ha blitt valgt som partner av verdens største genetikkselskap. Vi opplever stor entusiasme også blant salgskorpset til ABS. Drifts-og økonomiresultat tom september Status hos Geno morselskap og hos de ulike døtrene ble gjennomgått. Spørsmål om nedsalg i Cryogenetics, men viktig å få opp verdien i selskapet før salg. Spørsmål om SpermVital beviser bedre effekt i forsøk, men ikke i kukontrolltall, men vi ser at Spermvital benyttes på omløpere. Vi opplever mange positive tilbakemeldinger. Salget nasjonalt og internasjonalt; vi forventer større ordre inn fra ABSmarkedene. Det ble fortalt om en amerikansk kunde som driver et «familiebruk» på 50 000 kyr og med utsstrakt bruk av NRF samt leverer inn i høgkvalitetsstrøm i USA. Spørsmål om vi blir et mer sårbart selskap når det internasjonale salget øker og en blir avhengig av å lykkes ute. Svar at om vi ikke hadde hatt internasjonal virksomhet, ville vi vært mer sårbare. Vi kan nå fordele kostnadene på flere doser. Mulighetene for oss som avlsorganisasjon å henge med på forskningsløpet er avhengig av internasjonalt arbeid. NRF er stort sett brukt i krysning ute, men det vi ser er at en del krysser videre på NRF, men egentlig ønsker vi ikke at de skal rekruttere inn ren NRF med tanke på at de kan etablere konkurrenter ute. NRF-kua og klimadebatten Vi ønsker å sjekke ut hvordan vi skal jobbe med avl og klima framover. Vi må se på hvilke muligheter vi har og ikke bare si nei til å være med på tiltak og forandringer. Lndbruket må vise seg offensive og kreve en respekt for at vi driver en biologisk produksjon, men greier vi å utvikle kua, er det smart. Fra diskusjonen: Vi spiser ikke graset selv, ei NRF-ku gir et bedre resultat enn ei ammeku totalt. Vi kan forske på ulikt metanutslipp i ulike kraftfôrrasjoner. Importert soya, mesteparten går til fisk. Ja, det er riktig å øke fôreffektivitet og undersøke om det er potensiale i GS til å finne noe der. Hva med antall grashøstinger og dokumentere effekt. Forbud mot drøvtygging er vel ikke helt aktuelt! NRF er allerede klimavennlig og viktig at vi i framtida ikke glemmer kjøttet. Viktig med fôreffektivitet om det ikke får konsekvenser for andre ting. Matproduksjon er politisk og vi som bønder har samfunnsansvar ut over det å få ei bedre ku må vi levere balanse i forhold til markedet og miljøet. Vi må være ærlige i forhold til hva vi kommuniserer ut. Avl og NRFkyrne viktig. Forskning og utvikling må prioriteres og Foods of Norway med framforskning av norsk fôr viktig. Som agronomer må vi bli flinkere til å produsere godt grovfôr. Kjøttet må ikke glemmes i avlen av kombinasjonskua, vi må tørre å stå fram og ta ansvar og vise til at vi gjør det også. Er det klimasmart å bli vegetarianer i Norge? Selvforsyning av kjøtt bør vi ta mer alvorlig. Politikken må fungere for næringa vår. Forskning på fôrseddelen/fôrsammensetningen til kyrne viktig, også i forhold til forbruker. Grasbasert produksjon og beitebruk må øke. Fôreffektivitet er det lik melkeevne? Trygve Solberg kommenterte at det er input minus output, både grovfôr og kraftfôr. Vi må bruke indirekte målinger for fôreffektivitet og utnytte de dataene vi har for å predikere en GENO Møtereferat - side 2
Sak 4 indeks her samt inkludere størrelse, det kan komme ila 2-3 år. Robot med vekt kan være en merverdi. Dyr som ikke har melkeegenskaper, blir overfôra og feite. Klimadebatten påvirker oss mer enn andre, krevende med mer nedbør. Næringa må på offensiven Norge er et grasland. Fokus på å utnytte en naturgitt gjenvinnbar ressurs NRF-Kua gir mer produkter totalt enn ammekyr Ulikt utslipp ift ulike kraftfôrrasjoner Hvor mye av soya n som importeres går til fisk? Bør legge ressurser i å arbeide for ei ku med bedre fôreffektivitet. Er vår høstingsmetode for grovfôr mer miljøvennlig enn det vi ser internasjonalt? Utgangspunktet er at NRF n er klimavennlig og viktig at vi ikke mister fokus på kjøtt Riktig å bruke ressurser på i mer klimavennlig ku. Fôreffektivitet vil både øke vår netto og samtidig gi en mer klimaeffektiv ku. Matproduksjon er politisk og vi som bønder har/tar samfunnsansvar. Produksjon i samsvar med markedet. Må være ærlige i vår kommunikasjon. (Ingen store «teknologiske månelandinger» som løsning på problemet) Må være vilje til å satse på FoU (Food s of Norway) Viktig med statlig risikoavlasning og videre innsats på forskning om fôring, fôrutnytting og klima Fokus på godt grovfôr. Husk kjøtt i avlen videre framover. Må ta ansvar i klimareduksjonen. Stiller spørsmål ved vegetarianerenes reelle bidra til klimareduksjon Dagens politikk funker for dårlig ift de utfordringene samfunnet står overfor framover Utnytte beite og grasbasert produksjon Medlemsundersøkelsen 2016 ved marketing- og kommunikasjonssjef Mari Bjørke Flere går i retning av både storfekjøtt og melk i kombinasjon Avlsplanene er ikke alltid like oppdaterte, da er det viktig for både inseminør og bonde og si fra slik at de kan følges opp for å bli bedre Neste år starter Geno arbeidet med at inseminør skal få avlsplanvalget opp på rapporteringsverktøyet, dette viktig når oksenes indekser oppdateres oftere. Bruk av fanghekk ved inseminering av kviger kan være diskusjonstema i produsentlagene, viktig å tenke på både HMS for inseminør og resultat med å få kalv i kviga her. Genokontakter gjør en god jobb i Geno sine felles lokallag med Tine, men ver obs og krev din plass på årssamlingene. Kan være aktuelt å sende årsmøteutsendinger på årssamlingene i 2017, iallfall der det er nye Genokontakter. Åpen post Vandreutstillinger: Genokontakter skal sørge for aktivitet i lokallagene, det at Geno ikke vil prioritere vandreutstillinger er vanskelig for oss i dette området. Tine-ansatte kan ikke internfakturere til produsentlagene. Ikke ton så tydelig at det ikke prioriteres fra Geno. Produsentlaget får et budsjett som vi ønsker å benytte til beste for medlemmene. Denne problematikken er ukjent for Geno i dag, men vi tar det med tilbake for diskusjon med Tine. Utfordringa til Geno er å engasjere bøndene rundt avl og flere vil møte i fjøsmøter. GENO Møtereferat - side 3
Sak 5 Prisnivået på Storfeskolen i Geno, fått flere klager på dette. Dette er en frivillig aktivitet som egentlig skal finansieres av deltagerne og det skal vel ikke så stor bedring til før en tjener inn igjen forbedret fruktbarhet. Årsmøteutsendinger benyttes mer, det er ønske om samkjøring av disse i forkant av årssamlingene. Det blir telefonmøte i Genoutvalget nå i etterkant av høstmøtene så dette kan evt også diskuteres der. Webinarer, savner det med Hans Storlien etter okseutvalgene, det er greit med webinar i opptak. Granskingskvelder med gjennomgang av okser er en god ide for aktivitet i lokallagene, gjerne med en avlsrådgiver (hvis mulig!). Viktig at vi også tar denne problematikken med innleie av Tine-folk til produsentlaget tilbake i hvert vårt produsentlag. Økonomiske verdier i vektene i avlen, innledning til diskusjon Genomisk seleksjon Viktig å forbedre genetikken i hver besetning. Ny teknologi gir oss muligheten til å lese av hvor godt dyret kan prestere basert på genetisk kode og vi kan da redusere generasjonsintervallet og doble genetisk framgang. Allerede i 2006 genotypet vi NRF-dyr med tanke på preseleksjon av dyr. En ny generasjon vil alltid være bedre enn den forrige. Ville vi fått utslag på avlsverdi om vi hadde GS på de gamle oksene? Noen av de gamle holder seg godt, men generelt er de nyeste oksene best. Hva er sikkerheten på GS-verdiene? Ja, riktig at sikkerheten på GSverdiene er generelt litt lavere enn på avkomsgranska. Derfor ønsker vi blant annet å satse på flere dyr. GS er ikke så sikkert som gransking, og da er det enklere å bruke egen okse og GS-teste den. Kommentar: I analysen ser vi om det er han eller hundyr og evt prøver fra handyr, får ikke svar. Evalueringssystemet ssgblup er Geno den eneste avlsorganisasjonen i verden som benytter som system. Det blir store mengder data og vi har også funnet en ny måte å kverne dataene på. Singlestep-GBlup ble forklart, og det er en av årsakene til at vi har hevet sikkerheten til mellom 50 og 80 i dag. I tillegg tjener vi mye på å senke generasjonsintervallet og det kompenserer også for litt lavere sikkerhet. Registreringer er minst like viktige i dag som før. Fenotyper holder ikke i mange generasjoner, de må fylles på hele tiden for å sikre kvalitet på data. Fenotyper er den egenskapen du registrerer/observerer, for eksempel kilo melk, slakteklasse, fettgruppe osv. Kan fenotypen endre tolkingen av genotypen eller det dere finner i analysene? Ja, hvis registreringen er feil, men hvis du har mange registreringer er det mindre sannsynlig med feil. Har dere gjort noen store bommerter undervegs? Nei, det har vi ikke gjort, men grunnen er at vi har kjøpt inn litt flere okser enn vi trenger. HD-Genomics Vi vil brande vårt genomiske seleksjonsprogram for NRF med dette navnet også internasjonalt. Vi ønsker å få med flest mulige kombinasjoner i utlistingen, derfor lister vi ut 6000 og ikke de 3000 fra starten. Slik får vi ut flest mulig kandidater. Når du snakker om innavl og USA, hvorfor er de mer utsatt enn oss? Vi sørger for å ha en spredning på oksefedrene og sikrer oss på den måten, det verktøyet hadde ikke de tidligere (optimal contribution). De har heller ikke mulighet til å kjøpe seminokser fra alle besetninger. GENO Møtereferat - side 4
50-60 okser skal benyttes hvert år. Da får du en god spredning og en effektiv populasjonsstørrelse på rundt 200 dyr. (antall ubeslekta dyr som bidrar til neste generasjon). I forhold til bærekraft bør ikke denne være under 100. Kjønnsseparering, hvordan ligger det i løypa nå? Dette er ikke avklart, men det kan være en ny mulighet via ABS, men vi jobber med saken for å få til flere okser på kjønnsseparert sæd. 11147 Enger, 11759 Kvalbein og 11789 Maele er sendt til England for dette nå. Med såpass stort og bredt utvalg av okser som nå, får du nå flere muligheter til gode kombinasjoner. Fra nyttår får du avlsverdier på alle egenskaper også for hundyra, og du kan lettere skreddersy paring. Hvis du GS-tester hundyra, vil du få en enda sikrere avlsverdi. Dette blir mulig tidlig i 2017, pris kr 500 som er subsidiert av Geno. Ønske om å få guidelines på hvilke dyr man bør teste; generelt prioriter kvigene! Bull-IT i januar 2017 Vi går over til kontinuerlig avlsverdiberegninger, enten hver 2. eller 3. uke. Det betyr også at seminokselista vil endres dynamisk. Oksekatalogen web: Klinisk mastitt mangler i oksekat web, ved søk i okser kommer vi til eliteutvalget og ikke til oksen (Jorunn F H bekrefter dette) GS-testing av hundyr bestilles via Kukontrollen. Svartid ca 5 uker. Øremerking? Ja, det testes ut med å ta en biopsi i forbindelse med øremerking. Kan bli aktuelt å kombinere med et merke for GS-testing. Respons på seleksjon Vi går over fra å tenke prosent vekt til å se på faktisk effekt og mulighet for å justere i samsvar med målet avhengig av faktisk respons. Det optimale er å få responsen positiv for alle egenskaper, men det er ikke lett med 46 ulike egenskaper. Hvis vi lenker dette opp mot økonomisk verdi, kan vi endre fra prosent vekt til respons. Gruppearbeid: Hva er de økonomiske driverne i ditt regnskap i din besetning? I forbindelse med lynne kunne vi ønske oss kommentarfelt, det er oppførsel under melking vi ønsker registrert. Men dette er nok en egenskap som må revurderes ja. Vi stanger i taket på inntektssida både på melk og kjøtt, så nå er det kan hende kostnadssiden som er viktigst for oss. Kostnadene viktige for oss med fruktbarhet, jurhelse, jur, bein for å hindre utrangering. Ble litt skuffet når vi kom i minus på klauv og bein. Dette er viktig for ei holdbar ku. Bein og klauvhelse er veldig viktig og med økt info fra klauvskjærerne blir dette bedre. Kalvingsvansker er noe en ikke skal slippe lenger ned. Justeringer må skje raskere nå enn tidligere. Nye muligheter i avlen Objektive, presise registreringer viktig, spesielt å øke kvaliteten i registreringene. GS gir mulighet for å benytte hundyr i større grad, men embryoproduksjon og raskere avlsmessig framgang. Vi har mulighet til å samle fenotyper fra roboter, melkespekteranalyser og ulike aktivitetsmålere. Dette er høgpresise mål fra besetninger. GENO Møtereferat - side 5
3dimensjonale bilder av for eksempel jur, der du får kart og høgdekoordinater på mm-nivå av jur og spener. Utmelkingshastighet må evt standardiseres slik at info fra ulike roboter kan benyttes. Populasjonen vår i framtida: Hvis forholdstallet går ned allerede fra 2017, hvis det går som verst tenkt, hvordan skal en da klare å opprettholde kutallet? I forhold til avlsarbeidet har volum melk vært nokså konstant. Avlsmessig kan vi drive avl for en mindre populasjon, Geno ser også mulighet for å hente inn data fra utlandet fra krysningsbesetninger. Viking sitt røde avlsmål avviker mer og mer fra vårt, men hvilke andre raser kan vi evt hente genetikk fra? Vi har ikke andre raser i tankene, men okser vi tar inn må gi oss en genetisk forbedring. Sak 6 Orientering fra valgkomiteen ved Marit Flatjord Årssamlingen i alle produsentlag skal stemme på sine representanter fylkesvis slik det foreslås av valgkomiteen. Utfordring i årssamlingen med hvem som har stemmerett, da Geno har foretaket som medlem og hvert medlem har bare en stemme. Ønske fra repr i møtet om å ha et fellesmøte i hvert eierområde framover der valg kan foregå. Fylkesvise valg ut fra antall medlemmer i fylkene. Det er viktig at de som blir valgt som årsmøteutsendinger, møter i årsmøtet! GENO Møtereferat - side 6