Miljøteknologirapporten 2011-2013 1
2 Bilde: Knut Opeide
Miljøteknologiprogrammet - et fornybart næringsliv Transnova ble etablert for å bidra til å redusere klimagassutslippene fra transportsektoren. Vi prioriterer derfor klimaeffekten av prosjektene vi støtter. I Miljøteknologiprogrammet skulle vi støtte prosjekter som både hadde klimapotensial og industripotensial. Det har gitt positive resultater. Gjennom Miljøteknologiprogrammet fikk vi inn mange spennende søknader, blant annet fra norsk skipsindustri. Sjøtransporten i Norge står for 21 % av klimagassutslippene som kommer fra transport, og de representerer store aktører. Dessuten har skipsindustrien en sterk posisjon i et internasjonalt marked. Gjennom å støtte utviklingen av ny maritim miljøteknologi har Transnova bidratt til at norsk skipsindustri har utviklet internasjonale konkurransefortrinn og samtidig bidratt til å redusere klimagassutslippene fra internasjonal sjøtransport. I siste utlysning fikk Miljøteknologi- programmet enda en dimensjon da vi mottok en søknad fra et selskap som ønsket å overføre kunnskap og teknologi fra offshore til fornybar. Dersom vi får norsk offshoreindustri med på klimalaget øker virkelig potensialet. Søknadsomfanget i programmet har økt fra 1,5 ganger utlysningsbeløpet det første året, via 3 ganger søknadsbeløpet det andre året, til 7 ganger søknadsbeløpet det siste året. Hvis vi skal finne noe som ikke er utelukkende positivt med Miljøteknologiprogrammet, må det være at vi gjerne skulle fortsatt programmet et par år til. Erlend Solem, Direktør Transnova 3
4 Miljøteknologiprogrammet på 30 sekunder
5
Nye muligheter 6 Bilde: Equator Aircraft Norway SA
Miljøteknologiprogrammet er i likhet med Transnovas åpne program en utlysning som dekker hele Transnovas mandat. Men Miljøteknologiprogrammet har i tillegg krav til et betydelig potensial for næringsutvikling i prosjektene. Gjennom å satse målrettet med programmet har Transnova fått en klar økning i prosjekter som bidrar til produktutvikling og arbeidsplasser. Antall miljøteknologiprosjekter 14 12 Antall prosjekter 10 8 6 4 2 0 2010 2011 2012 2013 1.1.2014 Andre programmer Miljøteknologiprogrammet Tildelinger til miljøteknologiprosjekter 35 30 Millioner NOK 25 20 15 10 5 0 2010 2011 2012 2013 1.1.2014 Andre programmer Miljøteknologiprogrammet Grafene illustrerer utviklingen i antall prosjekter og tildelt støtte til prosjekter med et betydelig potensial for næringsutvikling. Veksten viser muligheten Miljøteknologiprogrammet har gitt Transnova til å støtte teknologiprosjekter med vesentlig klima- og industripotensial. 7
Nytt satsningsområde - Skipsfart Med Miljøteknologiprogrammet kom muligheten og behovet for å satse stort på skipsfart, og i 2012 gjorde vi et særlige fremstøt mot nettopp denne næringen. Resultatet er tydelig og Transnova opplever nå en stadig sterkere etterspørsel etter støtte til maritim innovasjon. Elektriske skip og hybride skip med energilagring i store batterier kan gi betydelige reduksjoner i drivstoffkostnader, vedlikehold og utslipp samt forbedret funksjonalitet og pålitelighet. Betydningen av en renere og energieffektiv skipsfart gjør at bruk av batterier blir stadig viktigere. Vi tror at de fleste skip i fremtiden vil være hybride eller plugin hybride, på samme måte som ledende bilprodusentene mener at 80 % av de litt større privatbilene vil være hybride allerede i 2020. Det går nok helt sikkert noe saktere innen maritim sektor, men fordelene er mange og store. Narve Mjøs, DNV GL Antall prosjekter 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 Visste du at et batterisystem kan være en stor fordel for supply og slepebåter med tanke på sikkerhet? Et batterielektrisk system kan reagere på svært kort tid og dermed sikre skipet hvis det skulle komme ut av kontroll... Grafen under viser utviklingen i antall tildelinger til maritime prosjekter. 2009 2010 2011 2012 2013 Andre programmer Miljøteknologi 8
En ny norsk industri Med en av verdens største elbilparker og et teknologifrelst og løsningsorientert forbrukersegment, er Norge et eldorado for utvikling og demonstrasjon av nye muligheter innen elektrisk mobilitet. En ny norsk industri er i ferd med å utvikle seg som følge av det økende behovet for smarte ladere, ladestasjoner og informasjonssystemer. ZapCharger - en smart lader Transnova støttet høsten 2013 firmaet Zaptec AS med 4 millioner kroner for utvikling av ny ladeteknologi for elbiler. Grunnlaget for løsningen baserer seg på teknologi hentet fra offshore industri. Den nye løsningen vil gi elbilistene mulighet til å lade bilen hjemme med høyere effekt enn det som så langt har vært vanlig. Aktive elbilbrukere kan ha behov for raskere lading enn vanlig «husholdningsstrøm» og ønsker ladere som gjør dette mulig. Konseptet ZapCharger vil sikre en enkel og sikker ladeteknologi som gir semihurtig lading (11 kw). Trafoen er svært liten og energieffektiv. Elbilene kan lades med vekselstrøm (AC) og effekt opp til 11 kw ved hjelp av ladere til en langt lavere pris enn det som hittil har vært mulig. Videre kan ladestasjonene kommunisere med strømselskaper, hus og bil, og på den måten sikre et smart strømnett. Selskapet ønsker senere å utvikle likestrømsladere (DC) som kan tilpasses både den japanske standarden CHAdeMO og den nye europeiske CCS-løsningen (Combined Charging System). Zaptecs mål er å bidra til å lage verdens beste ladestasjon for hjem og p-plasser, og responsen fra bransjen har så langt vært meget god. Bilde: Zaptec AS Visste du at med en ZapCharger kan man fullade hjemme på ca. 1/4 av tiden det tar fra en normal stikkontakt. 9
Visste du at en elbil ikke klarer å trekke maksimal effekt ut av en hurtiglader hele veien fra tomt til fullt batteri? Ved å benytte effektdeling kan man ta hensyn til dette og tilby flere ladestolper uten å måtte øke det maksimale effektbehovet. 10 Bilde: Artem Kliatchkine / Shutterstock.com
Ladestasjoner Salto Powerpark Salto Ladestasjoner AS setter opp en framtidsrettet ladestasjon på Skøyen i januar 2014. Noe av det nye er at de bruker et batteri som buffer, og har en sentral fordeling av strøm til flere uttak. Brukerne får den ladefarta de trenger og kapasiteten blir bedre utnyttet. Stasjonen på Skøyen er midlertidig, og vil gi nyttig kunnskap om teknologien og hvordan folk bruker den. Salto Ladestasjoner AS samarbeider med flere aktører, blant annet EVTRONIC. Bilde: Salto Ladestasjoner AS For oss har støtten fra Transnova vært avgjørende for gjennomføring av dette prosjektet. Vi har fått større spillerom og ikke minst mulighet til nå å kunne teste teori i praksis. Ladere for elbiler er et nytt produktområde for folk flest og det krever innføring og forståelse begge veier, både for oss som tilbyr et helt nytt produkt, men også for de som skal bruke det. Testperioden vil være avgjørende for den endelige løsningen og vil komme til nytte for alle brukerne av produktet i forhold til funksjoner og brukeropplevelsen. Hedda Heyerdahl Braathen, Salto Ladestasjoner AS 11
Helelektrisk Kystfiskebåt Selfa arbeider med utviklingen av en helelektrisk kystfiskebåt. Båten skal være en fullverdig erstatter for tradisjonelle båter og vil bidra med et støy- og eksosfritt arbeidsmiljø for fiskerne. Båten planlegges klar for demonstrasjon til vinterfisket i 2015. 12 Bilde: Selfa Arctic
Helt Elektrisk Visste du at Selfas elektriske kystfiskebåt vil være nesten helt lydløs? I Danmark er det strenge støybegrensninger på dekket til en fiskebåt og Selfas båt vil dermed ha en konkurransefordel. En ny hverdag til sjøs Etter en rivende utvikling de siste årene innen elektriske kjøretøy og batteriteknologi, er det nå den maritime sektoren sin tur til å være med. Med elektrisk fremdrift følger lavere driftsutgifter, bedret arbeidsmiljø og potensielt en høyere sikkerhet. Alt burde dermed være lagt til rette for en spennende maritim fremtid. Bilde: Pål Stial Olsen 13
For oss har det vore ein utløysande faktor at Transvova ville støtte prosjektet vårt. Vi trur dette vert eit spanande miljøprojekt som kan få ringverknader over i andre skipstyper hvor elektrisk framdrift kombineres med for eksempel LNG eller diesel. Hallvard Slettevoll, Stadt AS Jorge Felix Costa / Shutterstock.com Batterihybrider - et konkurransefortrinn Bruk av batterielektriske løsninger om bord i skip har fått et solid oppsving de siste årene. Konseptet har beveget seg fra tegnebrett og utredninger til nybygg og ombyggingsmarkedet. Flere skip som bruker batterier for å effektivisere kraftproduksjon og fremdrift, er i dag under bygging. I tillegg bygges det en ren batterielektrisk ferje for drift i sambandet Lavik Oppedal. Transnova er involvert i flere av disse prosjektene, ofte i samspill med Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Selv om norske aktører i dag ikke produserer battericeller, er det flere aktører som posisjonerer seg på sammenstilling av batteripakker, utvikling av styringssystemer og leveranser av hele systemløsninger. Stadt utvikler et batterielektrisk fremdriftssystem for blant annet kystkatamaranene som brukes ved norske oppdrettsanlegg. Båten vil gi en lydløs og eksosfri arbeidsplattform for oppdretterne, samtidig som den ivaretar kravene til sikkerhet og pålitelighet. Visste du at ABB leder et Transnovastøttet prosjekt som ser på hvordan batterier om bord i offshore supply skip kan bidra til økt energieffektivitet, reduserte kostnader og økt sikkerhet? Prosjektet drives i nært samarbeid med Marintek og bidrar til oppbygging av en batteri-elektrisk modul i laboratoriet... 14
Visste du at man kan bli kurset i maritime batterisystemer av ZEM og DNV? Kurset er støttet av Transnova. Miljøteknologiprogrammet, Transnova 160 (143 millioner kr) Miljøteknologimidlene 140 har gitt Transnova nye muligheter. Vi har fått styrket vår prosjektportefølje og ført 120 Transnova inn på nye områder. Gjennom tre år har vi styrket samarbeidet med andre deler (98 millioner kr) av virkemiddelapparatet 100 og gjennomført prosjekter i samarbeid med andre. Når programmet nå avsluttes, er det vi alene som må ta stafettpinnen innen transport videre. Millioner NOK 80 60 Utviklingen 40 innen mange nye miljøteknologier nærmer seg nå markedet. Maritime batterisystemer og ladeteknologi 20 er gode eksempler på dette. Det vil være viktig for Transnova å kunne fortsette å 2011 2012 2013 støtte opp under disse projektene og få en sterk norsk miljøteknologiindustri. 0 (31 millioner kr) Utlyst Søknadsbeløp Grafen under viser utviklingen i søknadsbeløp på Miljøteknologiprogrammet til Transnova gjennom 3 år. Økningen indikerer et stort vekstpotensial for utviklingen av norsk miljøteknologi. 160 140 (143 millioner kr) Millioner NOK 120 100 80 60 (98 millioner kr) 40 20 0 (31 millioner kr) 2011 2012 2013 Utlyst Søknadsbeløp 15
16