KART OG PLAN N 61 / 1 5m 25 50 @ K10 \ \ NR. KOORO I NA TE R Y l6 4636.69 1& A 4628.09 21 4588.70 ~2 4607.61 23 4633.98 32 4567.85 33 4611.21 34 4635.17 1 1979 ISSN 0047-3278 x KOORO I NA TE R NR. Y x 208.94 51 4622.37 256.86 207.95 52 4603.21 255.06 53 4582.09 251.64 284.52 54 4561.68 246.86 290.72 291.26 278.~. 77. 4644.46 249.42 290.79 78 4676.77 213.40 291.07 79 4652.02 210.77 AV INNHOLDET: SPESIALNUMMER OM EIENOMSDELING KartFolitikk for 1980-årene Gjennomføring av delingsloven K.ommunens kart- og oppmålings ansvar Forskrifter Regler om eiendomsgrenser Grenseavmerking Eiendomsregistrering Grunnboken Tinglysing KART OG PLAN NR. l 39. BIND.. 71. ÅRGANG MARS 1979 6
DM 501 på minutt- teodolitt k1-se eller sekundteodolitt DkM2-AE... markedets letteste og mest kompakte, automatiske avstandsmåler. 1.6 kg. 2000 m. 15 sekunder ingen sjenerende ledninger fri dreiing fritt gjen nomslag I ~ ~ mm~ U'rr ' fi}' i ' 1 Drammensveien 127, Oslo 2. Tlf. 555690. Als T0RRKOPI Fortunen 1 5000 Bergen Tlf. (05) 21 4594 AlS T0RRKOPI Vår Fruegt. 2 7000 Trondheim Tlf. (075) 23080 AlS T0RRKOPI Hillevågsvn. 7 4000 Stavanger Tlf. (045) 88075 AlS T0RRKOPI Rønvikvn. 30 8000 Bodø Tlf. (081) 24980 AlS T0RRKOPI Kri stian IV's gate 22 4600 Kri stiansand Tlf. (042) 27205 Als T0RRKOPI Strand gt. 18 B 9400 Harstad Tlf. (082) 64604
1979 NR. 1 ARGANG '71 BINDjVOLUME 39 INN H O L D-eONTE NTS KART OG PLAN TIDSSKRIFT FOR GEODESI JORDSKIFTE KARTOGRAFI HYDROGRAFI FOTOGRAMMEIRI RETTSSPØRSMAL AREALVERDSETTING AREALFORVALTNING AREALPLANLEGGING UTGIVER NORGES JORDSKIFTEKANDIDAT FORENING NjKF i samarbeid med NORGES KARTTEKNISKE FORBUND NKTF REDAKTØR Gunnar Balle Postboks 29 1432 AS-NLH Telefon (02) 940060 REDAKSJONSSEKRET ÆR Aarstein Waade jordskifteverket Kongensgt. 60 7000 Trondheim Telefon (075) 31 650 KASSERER Inge Revhaug Postboks 34 1432 AS-NLH Telefon (02) 940060 ANNONSESEKREr ÆR Rolf Rødbotten Jordskifteverket Moerveien 4 1430 Ås Tel efon (02) 94 18 65 ABONNEMENT kr 75,-får Postgirokonto nr. 5781448 Bankgirokonto nr. 1315.20.36110 KART OG PLAN Postboks 34 1432 ÅS-NLH Kartpolitikk for 1980-årene l\!iap-policy for the eighties Øyvind Gustavsen, ekspedisjonssjef NliljøvemdejJartementet, DejJ, OSLO 1 Gjennomføring av delingsloven Accomplishment of the land sub-division and land-registration act Jan Alartin Larsen, overingeniør, Aifiljøvemdepartementet, Dep, OSLO 1 Kommunenes kart- og oppmålingsansvar The responsibility of the commune to make rna ps and surveying da ta Andreas Vlltveit-Aifoe, kartsjef Drammen kommune, 3000 DRANINIEN Forskrifter til delingsloven Regulations to the land sub-division and landregistration act Bjørn Nicolaisen, konsulent Nliljøvemdepartementet, OSLO 1 Regler for eiendomsgrenser 25 Rules and regulations concerning real estate boundaries Håkon V lvestad, jordskifteoverdommer Tunsberg jordskiftedømme, 3100 TØNSBERG Grenseavmerking. 43 Prosedure of Il1arking bounda6es in Norway Harald Haraldstad, jordskifteinsjjektør LandbruksdejJartementet, Dep, OSLO 1 Eiendomsregistrering 51 Land registration Helge Onsrud, konsulent NliljøverndejJartementet, DejJ, OSLO 1 Grunnboken. Opplegg til EDB-system 59 The use of EDP for the Register of Rights in Land Jon Bonnevie Høyer, b)!tåsjef Justisdepartementet, Dep, OSLO 1 3 9 13 19
Tinglysingsreglene under revisjon 69 The rules on legal notification under 'revision, Torgeir Austenå, professor, Institutt forjordskifte og eiendomsuifonning, 1432 AS-NLH Jordskifteverket i samfunnets tjeneste. 75 Samtale med avtroppende jordskiftesjef Halvard Farstad Litteratur FIG-nytt Minneord Personalia Notiser Fagkalender 78 82 83 84 86 88 Omslagillustrasjonen viser et redigert utsnitt av oversiktsplan over tomter i området Aschjemskogen Ill, Ås kommune. Utparsellert av kommunen i 1977. Opprinneljg målestokk l :500. Alle tomtehjørner koordinatbestemt. Spesialnummer om eiendomsdeling m.v. Lov om kartlegg1ing, deling og registrering av grunneiendom (delingsloven) av 23. juni 1978, nr. 70, ventes satt i kraft fra 1. januar 1980. Loven forvaltes av Mi,ljøverndepartementet. Den vil erstatte lov om skylddeling m.v. av 20. august 1909 og bygningslovens bestemmelser om oppmåling. Det blir dermed en lov for kartlegging av grunneiendom 'og festegrunn. Stortinget vedtok samti,dig med delingsl'oven å oppheve de gamle matrikkel-lover av 1818, 1863 og 1866 og vedtok endringer i åtte andre lover, jfr. selve lovteksten. V,ilGtig 10vendr,ing er i bygningslovens kapit-tel VIII som har fått ny overskrift: Deling av eiendommer og inneholder bare en paragraf, 63 Ordlyden er endret og tilpasset delingsloven. Bygningsrådet skal godkj enne all deling av grunneiendom og bortfeste av grunn for lenger -tid en 10 år. Det er gjort unntak for deling som skj er som ledd i j ordskifte. Da er bygningsrådets godkj enning ikke nødvendig. Ansvaret for forretninger eher delingsloven er lagt 1lil kommunene. Det.forutsettes at kostnadene ved,den enkelte forretning blir dekket ved gebyr som skal betales av rekvirenten. Miljøverndepartementet informerer om den nye loven og har satt i gang et 'omfahende arbeid med å forberede iverksettingen av loven. Som et ledd i dette a rbeidet har departementet tatt initiativet til Qg gi1t-t økonomisk støtte bil arrangement av kursvirksomhet om delingsloven med for,skrifter 'og om de praktiske konsekvenser loven får for kommunene. Kursene arrangeres i regi av Nor ske Sivilingeniørers Foreni,ngs kursseksj'on i samarbei.d med Miljøverndepartementet, Norges Ingeniøror,gwnisasjon, Norges Kar,ttekniske Forbund og Norske Kommuners Sentralforbund. DeHe spesialnummer av KART OG PLAN har s'om målsetting å medvi-rke i arbeidet med å formidle informasjon om noen viktige sider av etablering av et enhetlig system for kaptlegging, deling og registrer.ing av grunneiendom. Behovet for et bedre datagrunnlag for kommuna:l, fylkeskommunal og statlig planlegging og forva1tning er stort. ' Fylkeskartkontorene spiller en viktig rolle,j arbeidet med gj ennomføring av delingsloven. Det er bl.a. kom-' munens faglige k'ontaktpunkt når det gjelder spøvsmål vedrørende loven og prak,tiske si,der ved gj ennomføringen av,den. Dette spesialnummeret trykkes i et større opplag enn vanlig. Miljøverndepartementet har stilt eksemplarer til rådighet f.or fylkeskartkontorene for distribusjon til kommunene og andre som får med eiendomsdeeng å gjøre.
Kartpolitikk for 1980-årene. ~l< Av Øyvind Gustavsen. Abstract Øyvind Gustavsen: MaiJ -ijolicy for the eighties. The au~hor who,is head of the Department of Natural Resources, Min!istry of Environment, is po'inting out some headli,nes in tihe coming map-policy for the eighties. Ekspedisjons,sjef Øyvind Gustavsen, Ministry of Environment, Dep., N-OSLO 1. l Innledning. De fleste av dere kj enner i store trekk grunnlaget for den politikken som i dag ligger til grunn for norsk kart- og oppmålingsvirksomhet. I dette -innlegget skal jeg benytte anledningen til å,trekke no.en linjer videre inn i 1980-årene. 2 H ovedjjzlnhter i n01'sh hartjjolitihh. Først skal jeg likevel summere opp enkelte hovedpunkter i norsk kartpolitilde. La meg da minne om at hovedtrekkene i kartpolitikken er fastlagt i St.meld.nr. 27 for 1975-76. Her er bl.a. skissert ansvars- og oppgavefordelingen mellom sentrale myndigheter, fylkeskartkontorene og kommunene. I store trekk kan vi si at kartlegging i målestokker fra 1:5000 og mindre, samt etablering og drift av visse dataregistre, er et staltlig ansvar. Kartlegg,ing i større målestokker, samt eiendomsdeling og kartforretning, og bidrag,til vedlikehold av vis.se registre, er kommunale oppgaver. Fylkeskartkontorene, som ble etablert 1977, skal være den koordinerende o:. Innlegg ved fylkeskartkontorets orienteringsmøte på Solstrand, Hordaland 30. januar 1979. myndighet på fylkesnivå. Kontorene skal bl.a. forestå arbeidet med økonomi'sk kartverk og være serviceorgan overfor kommunene. Et karakteristisk trekk ved vår nåværende situasjon er at v,i er i en overgangsfase når det gjelder økonomisk kartverk og den landsomfattende hovedkar,tserien i l :50.000. For begge dis,se kartverkene står vi foran avslutningen av førstegangskartlegging, og er i ferd med å organisere regelmessig ajourføring og vedlikehold. I nasjonal sammenheng er det også verd å merke seg alt sjøkartleggingen er trappet vesentlig opp, og er i ferd med å få økende betydning på flere områder. Av større interesse for kommunene er det vel at forberedelsen.til gjennomføring av GAB-.systemet snar,t er avsluttet. Vi tar sikte på iverksetting av sys temet i 1980. Det som i øyeblikket interesserer kommunene sterkest, er likevel den nye loven om kartlegging, deling og registrering av grunneiendom. Jeg skal ikke komme nærmere inn på loven her og nå. La meg likevel peke på at del.ingsloven er et viktig ledd i en langsiktig omlegging og effektivisering av norsk kart- og oppmålingsvirksomhet. 3
3 Of}f}gaver i årene fra17wver. Jeg skal så redegjøre ganske kort for noen av de oppgavene vi står overfor i årene framover. La meg først peke på noen v,iktige grunner til at vi er i ferd med å trappe opp arbeidet på dette området. Det er 'ingen tvil om at nonsk samfunnsplanlegging og forvaltning, på alle nivåer, trenger et vesentlig bedre informasjonsgrunnlag å bygge planer log beslutninger på. Det er neppe mulig å beregne hva et dårlig beslutningsgrunnlag egentlig koster samfunnet, herunder også kommunene. De altfor mange kroner og årsverk som går med til tilfeldig datainnsamling og l1systeunatiske regi sltreringer og dobbeltarbeid, er antakelig den minste utgiftsposten i dette regnskapet. Hva koster det samfunnet å ha gående et unormalt høyt antall grensetvister? Hva l\ioster det kommunene at unøyaktige og feilaktige kotehøyder kan føre til store unødvendige masseflyttinger? Hva koster det at kartet ofte ikke stemmer med terrenget p.g.a. manglende ajourføring? Hva koster det av ekstra utgifter at kommunene ofte føler seg tvunget til å.sette igang ny flyfotografering og kartlegging på kort varsei og uten plan? Hva koster det egentlig av tid, penger og ekstraarbeid at eiendoms- og bygningsregistre ofte er mangelfulle, dårlig koordinerte og lagt opp etter meget arbeidskrevende systemer, hvis da systemer overhodet finnes? Hva koster det samfunnet, alt i alt, at mange av våre beslutninger bygger på et svært mangelfullt og delv,is feilaktig informasjonsgrunnlag? Jeg er klar over at mange kommuner føler at de nå i rask rekkefølge blir pålagt nye store oppgaver. på dette området. Og jeg kjenner såpass til norsk kommuneforvaltning at reaksjonene ikke overrasker meg. Det er i høy grad forståelig at mange ordførere og kommunale administra.sjonssjefer ser med bekymring på de kortsiktige bemanningsmes'sige og budsjettmessige konsekvensene av de nye tiltakene som 'er underveis. Og de må vi i fellesskap forsøke å løse. Jeg vil likevel gjerne henstille om at vi, i kampen med 4 d,e nære problemene, ikke taper av syne det perspektivet j eg har fo nsøm å skissere noen elementer av. 4 Et bedre informasjonsgrunnlag. På sentralt hold, og med medvirlming fra fylkeskartkontorene, er det i gang et omfattende, langsiktig arbeid for gradvis å bygge opp et bedre og mer systematisk informasjonsgrunnlag, som kan fungere mer effektivt og rasjonelt enn i dag. Mliljøverndepartementet arbeider med disse oppgavene gjennom Nonsk kalltplan. Fra dette arbeidet begynner det å avtegne seg noen hovedoppgaver for den kommende 10-års-perioden. I løpet av 80-årene går vi helt over i en vedlikeholdsfase når det gjelder de store landsomfattende landkartverk. Dette gjelder økonomisk kartverk og det gjelder hovedkartser,ien i l :50 000. Det er en viktig oppgave å komme fram til hensiktsmessige opplegg for dente vedlikeholdet. Vi står i ferd med å opprette flere landsomfahende registre med data om de 'samme ohjektene som Vii finner i kartet. Dette gjelder registre over grunneiendommer, adresser, bygninger, kulturminner, arealer, jord, vann, sand/grus osv. For brukerne av kart og registerdajta v,ii det være helt vesentlig at vi sikrer samhørighet mellom kart over og data om de samme objemene. Det er derfor et klart behov for samordning mellom kart og registre. Datateknikk vil bli tatt i bruk i kartproduksjonen. Det v,il gjøre det mulig å føre data fra kart til registre og omvendt fra registre,til kart. Oppgaven består egentlig i å bygge opp en helt ny form for kartverk, et kartverk,som består av infonnasjon dels i dataform og dels i grafisk form. Denne omlegg'ingen av kartverket må begynne de nærmeste årene og gå parallelt med oppbyggingen av registre. Grunnlaget for arbeidet er lagt ved at Miljøverndeparternen tet har engasjert seg i utvik Iling av nødvendige datasystemer, sammen med offentlige institusjoner, for.skningsinstitutter og firmaer. Et større fel-
les utviklingsprosj ekt som pågår på dette området har fått betegndsen «MAPRES». En.type informasjon som vi må legge særlig vekt på, er eiendomsdata. Gjennom den nye delingsloven har vi satt oss som mål å få en langt bedre registrering av eiendom overalt li landet. Vi bør så snart som mulig komme på nivå med våre naboland og Europa forøvr,ig. Dette vil være til fordel både for samfunnet og den enkelte - og ikke minst for kommunen. I vedlikeholdsfasen blir det en viktig oppgave å forbedre eiendomsinformasjonen i økonomisk kartverk og kople den sammen med grunneiendomsregistret. I St.meld.nr. 27 ble det varslet at det vil bli satt,igang en systematisk omløpsf01tografering. Det vil.si at alt norsk territorium vil bli flyfotografert med ca. 10 års mellomrom, etter en fastlagt plan. Disse flybildene vil være et viktig kildemateriale foir regelmessig oppdatering av kart og data. Omløpsfotograferingen vil danne grunnlag for ajourføringen av kartene, men også for fylkes- og kommuneplanlegging og planlegging f.eks. i jord- og skogbruk og annen virksomhet. V'i ser med særlig inter.esse på de mulighetene som utvidet bruk av ortofoto kan tilby. Ortofoto er som kjent et flybilde som er korrigert.sl,ik at det gir riktige forhold og målestokker, slik som på et kart. Det kan også være lagt inn høgdekurver på selve bildet. For mange kan et ortofoto være lettere å oppfatte enn et vanlig kart, og kan dermed gi bedre oversikt f.eks. til folkevalgte organer. Som kjent er ca. 96 % av landarealet vårt utmark. De tekniske inngrep i disse områdene er beskj edne, men Lor den næringsmessig'e utnyttelsen av områdene (f.eks. skogbruk) vil endringene i vegetasjon og naturforhold være av.stor interesse. Dette vil ortofotokart gi bedre informasjon om enn tradisjonelle kart. I de bebygde områdene kan ortofoto vise seg å være et særlig effektivt hjelpemiddel som ledd i ajourføringen, fordi vi lett kan sammenligne ny og gammel situasjon. I forbindelse med regional planlegging, særlig kommuneplanlegging, har datainnsamlingen vært omfattende. Men arbeidet har ofte foregått uten samlet plan, og dataene har derfor liten varig verdi. Arbeidet med å tilrettelegge informasjon for planlegging og ressursforvaltning må organiseres bedre og systematiseres,i form av tematiske kar,t og registre. Vi tar sikte på å bidra i dette arbeidet og tar i første omgang s ikte på forsøksvirksomhet både 'i fylker og kommuner. Tematisk kartlegging på nasjonalt nivå, i form av nasjonalatlas, må også starte. Bl.a. planlegges et nytt bosettingskart på grunnlag av folketellingen i 19S0. V,i har kommet et stykke på vei når det gjelder å ruste opp sjøkartleggingen, bl.a. ved å stille 4 oljevernbåter til disposisjon for Sjøkartverket. Gjennom innføring av mer rasjonell teknikk håper vi å øke framdriften i sjøkartleggingen ytterligere. Kar.t1eggingen av våre polarområder har vært lavt prioritert. Gjennom Norsk kantplan v,ii vi se spesielt på kartleggingen til lands og sjøs i disse områdene. Det burde være muligheter for å sette inn noe større ressurser enn hittil. Dette har vært et raskt streiftog gjennom noen ak:tuelle oppgaver iso-årene. Vi står overfor løsning av nye oppgaver og innføring av ny teknikk. De første 2-4 årene trenger vi derfor en omfattende forsøksv,irksomhet for å danne et bedre grunnlag for våre beslutninger. 5 Nye of}f}gaver og ny tehnihh i 1980-årene. Norsk planlegging og forvaltning påføres i dag.store forsinkelser og ekstra kostnader p.g.a. 'et svakt eller ufullstendig beslutningsgrunnlag. Vi ligger langt enter de fleste andre europeiske land. Konsekvensen av dette i form av feilaktige beslutninger er neppe mulig å måle. Men enkle overslag V1iser at det her er store gevinster å hente, både økonomisk og kvalitetsmessig, i form av mindre konflikter, mer effektiv planlegging og saksbehandling, bedre planer og mulig- 5
heter for reduserte kostnader ved utbygging og gjennomføring av planer og tiltale. Det er allerede tatt beslutninger om å sette igang registeroppbygging. Disse registrene må samordnes med kartverket om vi ikke skal skape et virvar som verken brukere eller produsenter finner ut av. Overgang til en vedlikeholdsfase for våre,to viktigste landkartserier vil,i alle tilfeller føre til betydelige strukturendringer. Endringene kan komme som :l:!ilfeldige hendinger og spredte tiltak. Vi foretrekker imidlertid å planlegge de endringene,som bør skj e. Vi er på mange måter inne i en overgangsfase i. norsk kart- og oppmålingsvirksomhel, V,i ønsker ikke å skyte spurver med k(].non. Vi ønsker ikke å pålegge kommuner og andre mer vidtløftige og omfahend ~ oppgaver enn de selv er tjent med. Vi.tror at også kommunene på lengre s,ikt vil høste klare fordeler av et bedre inr ormasjonsgrunnlag. Og vi mener å ha dekning for dette gjennom den summe-u av erfaring og kompetanse som finnes blant de medarbeidere vi har knyhet til O'8S. Men VIi erkjenner at ulike perspektiver og utgangspunkter kan føre til ulike vurderinger av problemer og behov i ulike kommuner til forskjellige tidspunkter. Derfor ønsker vi også å gi rom for tilpassing av regler og opplegg i ulike kommunetyper. På den annen side bør vi nå, ca. 1100 år etter slaget li Hafrsfjord, forsøke å samle Norge til ett rike, også når det gjelder kart- og oppmåling,svirksomheten. Silo tubearkiv For reguleringskart, skisser og annet kartgrunnlag. S I LO systemet gir optimale muligheter for arkivering av hele prosjekter med tilhørende underlag i forskjellige formater. SI LO skapene leveres med 70 eller 140 arkivrom og ti lhørende SI LO hylser. Standard arkivdybde på skapene er 67 cm og 93 cm, men på bestilling leveres alle arkivdybder oppt il 200 cm. Priseksempel : Lyslakkert eikeskap med 140 arkiv rom og 93 cm arkivdybde Kr. 3. 515,- + m.v.a. Be om prospekt og prisl iste! Sem & Stenersen _a s Akersbakken 10 12, Oslo 1. Tlf.: (02) 3331 90 6
CARTOGRAPH IC tegnefolie CUT'N'STRIP maskefolie Dagens kart hører fremt iden t i I. Konstruer på so.lid grunn. STABILENE har allerede rukket å passere 20 år. Dens ubestridte kval iteter har befestet deres ry. Gravørene vet «hvor de har den» og ved bruk sammen med nummerisk styrte tegnemaskiner er den en nødvendighet. Er Deres kart konstruert på STABILENE? 19 ~ mm~ 1J'rr i i " ' i l Drammensveien 127, Oslo 2. Tlf. 555690. AlS T0RRKOPI AlS T0RRKOPI AlS T0RRKOPI AlS T0RRKOPI AlS T0RRKOPI AlS T0RRKOPI Fortunen 1 Vår Fruegl. 2 Hillevågsvn. 7 Rønvikvn. 30 Kristian IV's gate 22 Strand gl. 18 B 5000 Bergen 7000 Trondheim 4000 Stavanger 8000 Bodø 4600 Kristiansand 9400 Harstad Tlf. (05) 214594 Tlf. (075) 23080 Tlf. (045) 88075 Tlf. (081) 24980 Tlf. (042) 27205 Tlf. (082) 64604 7
IfIJi Sekund- teodolitt 1~~gRI, ~VERNElANO ~.~. T ilpasset flere typer elektroniske avstandsmålere. Nøyaktig og rask grovi nnstilli ng med kryssd ioptersikte. Syl skarp optik. Store og enkle betjenings kna ppe r. Avlesningseksempel ~ 1269 19c 92cc (126, 1992) Alt nødvendig tilbehør på lager i Oslo. V I GJ ØR SPES IELT OPPM ERKSOM PA VART SERV ICE VERKSTED. Hovedforhandler for Norge : GE NERALAGENT A K INSTRUMENTER AfS OSLO nclersen ti. fjjkell Q S PILESTREDET 15, OSLO 1. RI NG (02) 20.11.49.
Gjenno mføring av delingsloven m.v. En kort introduksjon Av Jan Martin Larsen. Abstract Jan Martin Larsen: Acc01nplislunent of the land sub-d'ivision act. The,autJhor g,ives a s'hort introduction 'to the accomplis:hment of the new norwegian la-nd sub-division and land l'egi'stration ad. Over.ingeniør Jan Martin Larsen, Ministry of Envi'l'onment, Dep., N -OSLO 1. I 1,- I Den nr e delingsloven Itrer i kraft 1. januau 980. Samtidig forberedes innføring av GAB-sy,stemet. Dette representerer to vikjtige tiltak for å bringe landet vårt ut aven svært tilbakeliggende s'ituasjon når det gjelder dding, kartlegging og registrering av grunneiendom. Det kan itrygt slås fast at det er en anakronisme når eiendomsdelinger i store deler av landet har vært legmannsarbeide. Det har vært bred enighet om behovet for ny lovgivning og mer tidsmessig opplegg på dette fagfeltet. De nye tiltakene innebærer et økonomisk løft, og en kan selvsagt beklage at dette 'skj er li en tid med svært trange offentlige budsjetter både i den kommunale og statlige forvaltning. Men på tross av dette har en sett det slik at behovet for nyordninger er så stort at de ikke kan vente. De k'ommer heller for sent enn for,tidl,ig. Nå skal en ikke se bort fra at det også kan ha bydd på visse fordeler at disse reformene kommer sent hm os's. Det har gitt oss muligheter for å organisere ar-, beidet på en annen, og trolig bedre måte, enn hva tilfellet er li de fleste andre velutviklede land. Undersøker en hvordan arbeidet med deling og registrering er organisert i andre land, v,il en finne ajt statlige organer enten både er delingsog registermyndighet, (f.eks. Sverige) eller at et statsorgan er ansvarlig regijstermyndighet, mens de praktiske arbeider i forbindelse med en delingssak utføres av privatpraktiserende landmålere (f.eks. Danmark). I tillegg v,il en i disse landene finne meget omfattende manuelt førte regi.stre og registerkart. De representerer selvsagt et svært verdifullt arkivmateriale, men det :innebærer også at en overgang til elektronisk databehandling i 'praksis blir langt mer omfattende og kostbafit. Det er mye som :taler for at arbeidet med deling og registrering av grunneiendom bør desentral,iseres så langt som mulig. Arbeid~t er aven slik art at det bør administreres og utføres av organer nær de parter det gjelder. Spesielt gjelder det i vårt land med lliten befolkningstetthet og store avstander. Alle organer som har behandlet deling'sloven har derfor sett det som riktig å legge ansvaret for kart- og deling.sforretninger til en kommunaloppmålingsmyndighet. Utv,iklingen innenfor elektronisk databehandling har også lagt forholdene til rette for desentraliserte løsninger når det gj elder re~istrering. 9
En er jmidlertid klar over at mange mindre kommuner på kort sikt vil ha vanskelig for selv å utføre alle de tekniske arbeider i forbindelse med forretningene. Det har en ved lovarbeidet tatt hensyn til bl.a. ved at: kravene til den tekniske utførelse er avstemt i forhold til de lokale forutsetninger og behov. det er åpnet adgang til å benytte ek.sterne bestyrere som ikke er direkte knyttet tiloppmålingsmyndigheten (andre offentlige organer, private konsulenter). en del statlige etater som står bak et betydelig antall krav om forretninger, vil selv påta seg bestyrerarbeidet, f.eks. Statens vegvesen, ' Norges vassdrags-elektrisi,tetsvesen og J ordsalgskontoret i Finnmark. fylkeskartkontorene vil påta seg å utarbeide målebrev for visse typer eiendom i forbindelse med ordinære kartarbeider. Loven gir kommunene adgang til å pålegge rekv.irentene gebyrer som gir kommunen kostnadsdekning. Selv om dette i de fleste tilfeller innebærer høgere gebyrer enn hva ' tilfellet er i dag, synes det riktig at ko,s,tnadene bæres av den enkdte berørte grunneier og ikke av alle skahebetalere over skattseddel en. Dette vil gi kommunene mulighet for å etablere det økonomiske grunnlag for økt innsats på dette feltet. Jeg vil og1så peke på at staten vil sette i verk tiltak på dehe feltet som kommer kommunen til gode. Først og fremst ved at staten vil bære kostnadene ved etablering og drift av GAB-systemet. En har og.så fritatt kommunen for oppgaver i forbindelse med det økonomiske kartverket. Kartkontorene vil kunne bistå kommunen med råd og veiledning, og i v,isse tilfeller med praktisk hjelp f.eks. ved utarbeidelse av målebrev. Miljøverndepartementet har tatt initiativet til og i betydelig grad finansiert kurs og annen informasjonsvirksomhet om de nye tiltakene. Det har vært stor oppslutning om kursene om delingsloven. På kurset i Alta i februar,i år var f.eks. samtlige Finnmarks-kommuner representer,t. Selv om det har framkommet kritikk og motforestillinger tar vi både oppslutningen om kursene og de synspunkter som har kommet til uttrykk på kursene, som et tegn på at det er nødvendige tiltak :som nå blir gjennomført. GEOTEAM lo M RIF RADGIVENDE INGENI ØRER MNI F GEODESI GEOFYSIKK GEOTEKNIKK INGENiØRGEOLOGI MARINE UNDERSØKELSER PRESISJONSNAVIGASJON OSLO - BERGEN - KRISTIANSAND S u TRONDHEIM Hovedkontor: Wm. Thranesgt. 98, Osl o 1. Tlf. 02-379785 10
Il
LAND ~~gustri BLOMS OPPMÅLING ~ 1854-1878 o 25 RS o MALING AVDELINGER FOR: Off-Shore Kartografi Fotogrammetri EDB Reproduksjon Prosjekt styring DISTRIKTSKONTORER: Oslo og omegn Tønsberg Langesund Stavanger Bergen TromsØ HOVEDKONTOR: H0VBRÅTENVN.13 B, OSLO 10. Telf. (02) 391301. Telex: 17424. 12
Kommunens kart- og oppmålingsansvar Av Andreas Ulltveit-Moe. Abstraet Andreas Ul.ltveit-Moe: The res/jonsibility of the commune lo make ma/)s and su1"veying data. The author gives a short survey on the responsibility Ol the commune to make maps ClJnd surveying data for developing and planning pul'poses in the commune. Kartsjef AndreClJs Ulltveit-Moe, Drammen kommune, Engene l, N -3000 DRAMMEN. Innledning. Landmålingsfagene er,typiske servicefag,som har sin berettigelse på grunn av de tjenesteytelser fagutøverne kan by andre fagområder. Det aller meste utføres fordi det er nødvendig som et grunnlag for, eller en del av, planleggings- eller anleggsarbeid. Landmålingsarbeidet er på mange måter så selvfølgelig i denne sammenheng at mange synes å overse den betydning det i realiteten har for samfunnet. Faktum er at uten et grunnleggende landmålingsarbeid vil de fleste større og mindre anleggsarbeider umuliggjøres eller forsinkes. Spesielt viktig er det at grunnleggende arbeider som fastpunktmålinger og oversiktskartlegging er gjort før en i det hele tatt har tenkt på noe hestemt anleg~sarbeid i vedkommende område. Kart og oppmåling nødvendig. Landmålingsfagenes fundamentale betydning er forlengst forstått og ikke minst erhjent,i praktisk handling j de fleste land, i alle fall de det er naturlig å sammenlikne med. I vårt land er det bare et fåtall kommuner som fullt ut har kommet til denne erkjennelse. Det gjelder forresten ikke bare kommunene, men i like høy grad samfunnet som helhet. De mange interessenter av kart- og oppmålingsdata og den samlede fageksperti1se hilser med glede den utvikling som har vært 'og som pågår for fullt. Det stor.e gjennombruddet skjedde i og med St.meld.nr. 27 (1975-76). I dens kjølvann følger ddingsloven, kartnormen, en samlet kartplan (Norsk kar,tplan) og om ikke så lenge en.spesiell kartlov som og oppmål v,il omfatte samtlige kar.tingsfunks joner. [( ommunalte lmihh. Innenfor samlenavnet Iwmmunaltehnihh står derfor oppmålingsoppgavene sentralt. Langt mer enn andre kommunaltekniske arbeid.er, er kart og oppmåling et arbeidsredskap som må ny1ues under løsning av andre oppgaver. Det finnes f.eks. knapt en sak i sakjsforberedelsen hvor ikke kartmateriell inngår som grunnlag, hilag eller referansedokument. I forhold,til kommunens ;innbyggere, viser erfar,ingstall at mellom 1,/2 og 2/3 av alle henvendelser vedrører saker hvor oppmålingspersonell er implisert. 13
Kommunens hart- og oijijmålingsojjjjgaver. Kommunens oppgaver i dag innen kartlegging og oppmåling omfatter utarbeidelse av målebrev, geodetiske grunnlagsrnålinger, kartlegging og oppmålingstjenester av forskjellig art. De færreslte kommuner kan sies å ha en fullgod utbygget kart- og oppmålingsadministrasjon. Bare ca. 4% av landets kommuner har.eget oppmåloingsvesen. I andre kommuner er det ikke opprettet stillinger for personell med adekvat utdannelse til å ta seg av disse funksjonene. Således er det bare et mindre antall av landets kommuner.som har faglig kompetans.e og kapas-itet til fullt ut å dekke samtlige av de aktuelle oppgaver. Tradisjonsmessig har kommunene selv hatt ansvar for en rekke kart- og oppmålingsfunl<,sjoner, mens de mer eller mindre planmessig har vært delaktige eller sporadisk involvert i andre oppgaver. Organisatorisk praksis i kommunene vis.et en rekke variasjoner som har vært betinget av dels historiske, dels administrative og politiske/ økonomiske forhold. Situasjonen har vært diffus og lite tilfredsstillende i det store flertall av kommuner. Dette så meget mer som bygningsloven i mange saker pålegger kommunene et klart, direkte ansvar, og for de fleste andre oppmålingsteknislce og administra:tive oppgaver indirehte legger ansvaret i kommunens hender. Erfaringene og også statistiske dæta viser at målebrevarbeidene,,såvel dens formelle som tekniske side, utgjør omlag 1/ 3 av de løpende oppdrag. Selv om vi går så langt som å halvere ressur.shehovet til direkte eiendomsrnålinger og andre oppmål,ingstekniske arbeider, vil kommunens oppgaver være meget omfattende, såvel hva målebrev angår som generelle kartarbeider. Kommunalt lun"tverh. Regler for kommunene når det gjelder bygningslovens krav om kantverk, er gitt i byggeforskriftene. Selv om de fleste 14 kjenner d-i,sse, vil jeg referere kap. 21 i forskrif,tene som har følgende fo-rmulering: KaiJ. 21 Kartverh. «Bygningslovens 22. Kommunen skal påse at det blir utarbeidet kart for: Reguleringsplaner, bebyggelsesplaner, veg-, vann- og kloakkplaner og for andre formål som foreskrives i bygningslov eller forskrifter. Bygningsrådet skal fremme forslag om kartverk og påse at det holdes ajour. De tekniske krav til nøyaktighet, utførelse mv. skal være i samsvar med normalbestemmelsene for kommunale oppmålingsarbeid. Et kommunalt kar,tverks hovedkart skal normalt være i målestokk l :1000 og med ekvidistanse 1,0 m. For områder med særlig høy grunnverdi skal målestokk l :500 og ekvidistanse 0,5 m brukes. F or reguleringsplaner over store områder med ensartet grunnutnytting og som ikke omfatter tettbebygg.else, brukes målestokk l :5000 eller 1:10000 og ekvidistanse 5,0 eller 10,0 m som fastsatt for økonomisk kartverk. Med fylkesmannens samtykke kan det brukes mindre målestokker hvor det finnes hensiktsmessig og forsvarlig.» Kommunens ijlihter. Med utgang.spunkt i disse formuleringer, kan kommunens lovbestemte plikter utledes som en naturlig konsekvens, nemlig: KartlJliht er den plikt kommunen har til å utarbeide kart som grunnlag for løsning av kommunaltekniske oppgaver. AjourføringsiJliht er den pl1ikt l<,ommunen har til å ajourføre og oppdater.e kartene. ~MåleiJliht er den plikt som følger av 62 i bygningsloven med tilhørende forskrifter (og ev. vedtekter). Det innebærer innmåling (koordinajtbestemming) av eiendomsgrenser.
Måleplikten blir utvidet når den nye ddingsloven trer i kraft fra 1. januar 1980. For en del kommuner vil dette bety større arbeidsbyrde og øket omfang i ansvar. I prinsippet inneholder imidlertid bygningslovens ånd og bohstav klare plikter idet den gjelder hele landet, og omfatter alle tenkelige kommunaltekniske oppgav.er. Kommunale ojjjjgaver hrever lwrt- og måledata. I de fleste kommuner f.oregår en betydelig utbyggingsv.irksomhet. Gjennomføringen av kommunale oppgaver krever planlegging, regulering, anleggsvirksomhet, fremføring av veger og kommunaltekniske anlegg m.v. Samtidig må kommunene holde oversikt over eiendomssituasjonen og.søke å forvalte de lokale naturressurser og miljøkvaliteter på beste måte. Innen en rekke kommunale virksomhetsfelter kr.eves det et solid lwrt- og ojjjj7nålingsgrunnlag. Dermed er det i de fleste kommuner behov for teknisk kompetent personell til å ivareta disse oppgavene. Behovet er likevel sterkt varierende fra kommune til kommune. Bemanning og organisa.sjonsmønster må derfor tilpasses hver kommune etter dens aktivitet, struktur og økonomi. MinimumsojJjJgaver innen lwrt- og ojjijmåling. I St.meld. nr. 27 (1975-76) pekes det på at følgende minimumsojjijgaver bør tillegges og administreres av den enkelte kommune: l. Ansvar for nødvendig kartlegging i målestokkene 1:500, 1 :1000 og 1:2000, og ajourføring av dis,se kart. 2. Ansvar for utarbeidelse av situasjonskart i h.t. bygningslovens forskrifter. 3. Kontroll med at de formelle forutsetninger, for oppmåling, deling eller sammenføyning av eiendommer er til stede før slike oppgaver utføres. 4. Ansvar for de tekniske sider av oppmåling, deling og sammenføyning av eiendommer, herunder utarbeidelse av målebrev, i hele kommunen. 5. Ansvar for å føre og holde ajour et eiendomsregister for kommunen. 6. Ansvar for rapportering av nødvendige ajourføl1ingsdata. Punktene 1-4 og dels 5 og 6 er kommunene forpliktet til å utføre fra før i h.h.t. bygningslovens 62 og 64 og forskriftene til den. Delingslov.en gir den formelle hjemmel for cut kommunene tillegges det fulle ansvar også på de to siste punktene. Den ideelle målsetting for de oppgaver som allerede nå burde være innenfor kommunens ansvarsområde, men som på sikt må realiseres, omfatter li meldingen følgende: l. Kartgrunnlag og lwrtverh. være ansvarlig for etablering av og kontroll med grunnlagspunkter som er nødvendige for kartlegging og annen oppmålingsvirksomhet innen kommunen være ansvarlig for kartverk over kommunen i målestokkene 1:500, l :1000 og 1 :2000 føre kontroll med andre kartarheider innen kommunen godkjenne kart som brukes i kommunal planlegging og prosjekter.ing være ansvarlig for ajourhold av kartverket være det koordinerende organ for rapportering av alle endringer i forbindelse med ajourhold av det økonomiske kartverk mnen kommunens grenser. 2. Eiendomsdeling og eiendomsregistrering. være ansvarlig organ for all eiendomsdeling og kaj.'tforretning i:nnen kommunen, så langt som mulig selv forestå den tekniske utførelse og for øvrig påse at de kartforretninger som eventuelt forestås av andre blir utført og rapportert i h.t. gjeldende forskrifter. 15
være ansvarlig for kommunens eiendomsregister være ansvarlig overfor tinglysningsmyndighetene vedrørende eiendomsdeling være ansvarlig for utarbeidelse av si tuas jonskart. 3. RegistreringsojJjJgaver. være den koordinerende etat for regi.srtreringer av enhver art som kan effektivisere utnyttingen av et kartverk, bl.a. ledningskartverk foreta de oppmålingstekniske arbeider i forbindelse med slike registr.er,inger forestå utarbeidet spesialkarter for å imøtekomme kommunens eget behov foreta alle påvisninger som krever oppmålingstelmisk bistand. 4. OjJjJgaver som naturlig bør være ojjpmålingspersonalets ansvar. være et kommunalt servicekontor, hvor a~ldre etater og publikum kan henvende seg v.edrørende ' spørslmål om kart, oppmålinger, koordinater, registreringer, gravinger, ledningsanlegg m.m. være et serv,icekontor for all elendomsdeling i kommunen, herunder kontrollere at forutsetningene er oppfylt før deling finner sted og besørge nødv.endige påtegninger fra andre etater. Bak stikkordene her skjuler det seg et omfattende saksområde som mer og mer vil legge beslag på den tekniske etats oppmerksomhet, jfr. også forholdet med service/forespørlser foran. Oppgavene her er meget vesentlige og må ofres betydelig oppmerksomhet i alle kommuner - uansett størrelse og beliggenhet. 5. Andre op1jmålingstjenester. Andre kommunale oppmålingstjenester kan være tunnelmålinger, setningsmålinger, profileringer, nivåmålinger m.v. i forbindelse med vegbygging, vann- og avløpsanlegg og anleggsarbeider for- 16 øvrig. De fleste kommuner har begr.enset kapasitet til å utføre slike arbeider,i egen regi. Oppmålingsvesenet kan også bistå med påvisning av grenser, gjerder og byggelinjer, med veg.stikking i forbindelse med eiendomsmålinger osv. En forutsetning for å kunne ivar.eta dis-se oppgavene er at kommunens oppmål~ngsve9,en regelmessig blir tilstillet alle relevante opplysninger om f.eks. legging av ledninger, utførelse av kartforretninger osv. Det anses derfor nødvendig å instituere en plikt for alle etater og organer som utfører slikt arbeid innen kommunen, å rapportere dette til oppmålingsvesenet etter nærmere fastsatte regler og rutiner. Kommunalt ansvar. Kommunen har som dette viser et betydelig ansvar for kartlegging. De fleste av de oppgaver som nettopp er skissert, finner sin begrunnel.se og berettigelse i lov og forskrift. Noen er positivt uttalt, mens andre indireme fremtrer som kommunens lovbestemte oppgav.er. En erfaren kommunaltekniker vil sannsynl1igvis gi denne kommentaren: «Dette er oppgaver som naturlig må finne sin løsning på det kommunale plan. Samfunnets tekniske utvikling har aksentuert erkjennelsen av hvor nødvendige disse tjenester er.» I St.meld.nr. 27 unders'trekes følgende: «Bare et mindre antall av de større kommunene kan innen ovenskuelig fremtid tenkes å bli i stand til å dekke samtlige foran nevnte funksjoner, iallfall dersom arbeidene vesentlig skal utføres i egen regi. I mange kommuner vil for øvrig en rekke av oppgavene bare medføre behov for liten og/eller periodi1sk innsats. Utover det ansvar som til enhver tid er tillagt kommunene ved lov eller forskrift, bør den enkehe kommune stå fritt til selv å tildele arb~idsoppgaver til sitt 'oppmålingsvesen og organisere dette i samsvar med oppgavene.» Det synes klart at innenfor d.e ;gk;isserte minimumsoppgaver finner en også nød-
vendighetene av å realisere de ideelle funhs joner. Det understrekes at minimumsoppgavene for kommunen ihhe innebærer at kommunens oppmåengsvesen nødvendigvis behøver å foreta alle tekniske arbeider med eget personell. Det synes klart at en rekke kommuner vanskelig kan makte dette. Fylkeskartkontoret bør i så fall bistå disse kommuner med formidling av oppdrag til private kart- og oppmålingskontorer eller andre, eventuelt også med begrenset direkte teknisk bistand. Likevel bør det,innen hver kommune være minst en lwalifisert tjerson som står formelt ansvarlig for kart- og oppmålingsvir l~somheten. Kart- og oppmåling vil alltid stå sentralt i løsningen av oppgaver som knytter seg til fysisk og teknisk-økonomisk planlegging, utbygging og vern av lokalsamfunnet. Dette er ingen ny erkjennelse, men en stadig l,ike aktuell funksjon å ta vare på den politisk/adminis:tfative forvaltning. Kommunen er ansvarlig såvel i planfasen, som li etablering- og realiseringsfasen av ethvert kart- og oppmålings arbeide. Dagens kartlegging Hurtig - effektiv -presis. Tidligere tiderskartarbeide var omstendelig og svært tidkrevende. Kartene var sirlige håndtverksarbeider med begrensede bruksmuligheter. Dagens karter er spesialprodukter og dekker ethvert behov. Avansert utstyr, utstrakt bruk av datamaskiner og spesialiserte arbeidsoperasjoner gir rask og presis kartproduksjon. Vi påtar oss ethvert oppdrag innen oppmåling og fotogrammetri, alt fra planlegging til ferdig rentegnet kart. FDTDKART~~ OPPMÅLING OG FOTOGRAMMETRI SANDSVÆRVEIEN 228 - a60q KONGSBERG TELEFON(03~32350 17
'~. ZEI~X.., West Germany ELTA 4 ELTA 2 Selvreduserende Tachometer Computer Tachometer NYHETER FRA ZEISS Elektronisk avstandsmåler og teodolitt i en enhet, med innebygget regneprogram for koordinat-bestemmelse, høydebestemmelse, tilbakeskjæring av fire punkter. Flere allerede solgt i Norge. Vi leverer fortsatt våre andre elektroniske avstandsmålere SM 4 og ELDI modellene. Vi anbefaler vårt store program av nivellerer og teodolitter, alt i fotogrammetri, flyfoto, stikkstenger, målebånd, tegneutstyr, Ott pantografer o.s.v. Vi står til Deres tjeneste med demonstrasjon og service. BE OM VAR NYE HOVEDKATALOG. Tlf.: 02/201714 Telex 19726
Forskrifter til del ingsloven En overs ikt Av Bjørn Nicolaisen Abstraet Bjørn Nicolaisen: Regulations to the land sub-division act. A survey. The author giv es a short survey concerning the formulation of the regulations for the work on sub-division of lamd, authotized in the new act on land sub-divisi-on and landregistration of June 23, 1978, which is colning into force January l, 1980. Konsulent Bjørn Nicolaisen. Minis,try of Environment Dep., N-OSLO 1. Innledning Arbeidet med utforming av forskrifter til den nye delingsloven kom i gang høsten 1978. Seksjonsleder Burheim, Trondheim kommune, utarbeidet det første utkas1tet. Det fjerde utkastet, som foreløpig er det «.endeege» utkastet, sendes ut til høning i april 1979. Håndbok for ojjjjmålingsmyndigheten. Innen delingslov~n trer i kraft er det meningen at depo.rtementet skal ha utarbeidet en håndbok til bruk for oppmålingsmyndigheten. Denne håndboken skal inneholde delingsloven, forskriftene til delingsloven inkl. overgangsbestemmelsene og utfyllende lwmmentarer til såvel loven som forskriftene. Hvor omfattende forskrifter? Utkastet til forskrifter er bl,itt temmelig omfattende. Det er ahtid vanskelig å avgjøre hvor fyldige man skal gjøre de offentlige regdverk. De fleste har jo vanskeligheter med å finne fram i lover og bestemmelser. Departementet har imidlert1d fått inntrykk av at det er et utbredt ønske at forskrifltene gjøre.s så detal j erte som mulig. Dette skyldes at det er oppmålingsmyndighetene som til daglig skal bruke dilsse forskriftene. Forskriftene henvender seg stort sett til dem 'og ikke til publikum, og da har vi funnet ait myndighetenes ønske om detaljert veiledning bør veie tyngre enn menigmanns ønske om få regler. Dessuten finnes hovedreglene i loven, og den skulle være grei å finne fram i. Det er en fare ved å utarbeide et omfattende forskriftsverk til en lov. Faren blir enda større når man samtidig lager en hel håndbok med kommentar.er og' utfyllende merknader. Denne faren består i at selve loven lett kan komme til å tre i bakgrunnen for den enkelte rtjenes'temann. Han er opptatt av å løse dagens konkrete problemer og slår opp der i håndboken hvor han finner løsningen på sitt problem. Jeg trenger :ikke være noen fremragende spåmann for å forutsi at det vil kunne opps,tå situa.sjoner som de som har laget forskf1iftene ikke har tenkt på. Derved vil en kunne oppleve at forskriftene i større eller mindre grad strider mot det som står i loven. På samme måte kan det hende at de utfyllende kommentarene i :spesielle tilfeller kan sies å har- 19
monere dårlig med det som står i forskriftene. I slike konfliklttilfelle er det viktig å være klar over at den løsning som loven,stiller opp som et bredt utgangspunkt alltid må velges. Sier ikke loven noe om forholdet, må en henvende seg til forskriftene. De utfyllende kommentarer som vil framgå av den håndboken departementet vil utarbeide, er ikke rettsregler i delt hele tatt, men bare departementets syn på hvordan en bestemmelse er å forstå eller hvordan en kan løse et vanskelig problem i praksis. Altså - undersøk først loven, deretter for.skriftene og til slutt kommentarene bil loven og forskriftene. Departementet er imidlel1tid interessert i å få generelle synspunkter på hvorvidt en har lagt forskriftsarbeidet for omfattende opp. Delingsloven stiller nye hrav. Vi skal nå prøve å analysere 'situasjonen. Hvordan vil situasjonen bli eher at delingsloven trer i kraft, hvordan skal vi møte de nye krav delingsloven setter? Det er plikt til å avholde forretning etter delingsloven ved deling av eiendom og ved bortfeste av del av eiendom for enn 10 år. Antallet slike forretninger er vanskelig å anslå. Anslagsvis 10.000 forretninger pr. år utføres nå etter skylddelingsloven. Disse Y:il bli overfønt tiloppmålingsmyndighetene. Krav om oppmåling for avhendelse, bortfeste eller bebyggelse av elcsisterende, hel eiendom etter bygningsloven vil falle bort. Dette vil avlaste kommunene for anslagsvis 11.000 forretninger pr. år. Erverv av offentlig veggrunn vil komme,inn under lovens bestemmelser. Dette vil føre med seg ca. 12.000 forretninger pr. år. Det største arbeidet med di'sse, selve oppmålingen, bør vegmyndighdene fortsatt stå for. Resultatet av disse endringene vil være at antall enkelitforretninger som kommunene får ansvaret for, vil øhe noe fra dagens nivå. I tillegg kommer så 20 samlet kartlegging som kommunen selv eller fylkesmannen tar initiabivet til. Kommunene har i dag sanl1lsynligvis en belastning over lwmmunebudsjettet til kart- og oppmålingsforretninger på ca. 70 mill. hr. Om en ved å øke gebyrsatsene gjennomfører selvfinansieringsprinsippet, v,il disse midlene bli frigjort og kan f.eks. benyttes til kartlegging av eksisterende eiendommer. 7 elmishe hrav. I fonslaget,til forskrifter er det ikke direkte tatt inn otekniske krav til utførelsen av oppmålinger. Imidlertid er det gitt bestemmelser om målemetoder og måleutstyr og ganske strenge regler om kontroll av oppmålte punkter. Dersom disse reglene blir fulgt opp i praksis, skulle de fremtidige målebrev tilfredsstille ganske strenge tekni,ske normer slik at standarden på målebrevene blir bra. ] eg tror neppe det er noe stort problem rundt i kommunene å oppfylle kravene til kontroll av punkter, men kravene forutsetter at kommunene kan disponere et visst minimum av måleutstyr. Eiendomshartv~rh. I forskriftene er det foreslått regler om plikt til å opprette et eiendomskartverk i hver kommune. Denne plimen skulle ikke være uoverkommelig selv for kommuner med små ressurser, for i første omgang stilles det bare krav om at målebrev som har koordinatbestemte grenser, skal legges inn på eiendomskartverket. Midlertidige forretninger - attester. Attester eller såkalte midlertidige forretninger utgjør et problem departementet betrakter som viktig. Vi har i forskriftene foreslått regler som forhåpentligvis vil før.e til alt midlertidige attester ikke blir permanente når delingsloven trer i kraft. Nå er det slik at enkelte kommuner opererer med attester som er over 15 år gamle. Det er gitt regler om tidsrammen til å utstede slik attest i forskriftene. Dette er nytt i forhold til gjeldende lovgivning. Det er også verdt å merke seg at loven KART OG PLAN,1-79
ikke lenger heller gir den samme adgang til å utstede slik ajttest. Attest kan.bare utstedes dersom oppmålingsmyndigheten finner det hensiktsmessig, og problemer på grunn av generell utilstrekkelig bemanning ved oppmålingsmyndigheten faller ikke under dette. Og selv om man har utstedt midleridig llittest, må forretningen være gjennomfønt og målebrev gjort ferdig og underskrevet senest to år etterpå. I spesielle tilfeller kan fylkesmannen etter søknad forlenge denne fristen. Altså, selv om det blir utstedt attest, skal forretningen være fullfønt og målebrev utferdiget i løpet av 2 år. Departementet er innstilt på at det etter en overgangsperiode skal bli. vanskelig å få utsettelse utover 2-år.s fristen. N å er det mange som kan spørre!seg hvorvidt dette er holdballt i det hele tatt, tatt i betraktning kommunens kapasitet på dette området. Vi vurderer derfor å sette en 3-års frist i stedet for en 2 års frist for kommuner med mindre enn 5.000 innbyggere. Dessuten vil det Mi foreslått bestemmelser om at oppmåling av eiendommer på mer enn 5 mål utenfor tettbygd shøk, kan utføres av fylkeskartkontoret i forbindelse med ajourføring av økonomi\sk kartverk. Attes,ter over slike forretninger kan det derfor overlates til fylkeskartkontoret å få ut av verden. Fylhesmannen han gjennomføre forretningen. Dessuten er det foreslått en bestemmelse om at dersom kommunens oppmålingsmyndigheter ikke gjennomfører forretningene innenfor fastsatte frister, kan fylkesmannen gjennomføre forretningen for kommunens regning. Dette kan fungere som en hårdhendt regel i noen tilfeller, men kan også sees på som et tilbud til kommunene. Dersom kommunen utnytter reglene om fastsettelse av gebyr, vil <ikke gjennomføring ved fylkesmannen bety noen lwstnad for kommunen. Det er hjemmel for å fastsette gebyr som dekker utgif,tene ved forretningen. Tildeling av registernummer. N år delingsloven trer i kraft, er det oppmålingsmyndigheten som skal tildele registernummer )til eiendommene. Stort sett vil dette neppe by på problemer. Forholdene er imidlertid svært spesielle i Finnmark, når det gjelder registrering av fast eiendom. Fylkeskartkontoret i Finnmark har.sllitt li gang arbeidet med ny inndeling av eiendommene i fylket. Det foreligger alt nå oppsett til gårds- og bruksnumii\er!-inndelingl for alle eiendommene i Karasjok kommune. Dette vil kunne tas i bruk før delingsloven trer i kraft. Men det vil ta noen år før alle eiendommer i alle kommuner har fått tilddt gårds- og bruksnummer. Det reiser seg dermed spørsmål om hvem som.skal tildele registernummer før inndelingen i gårds- og bruksnummer er helt ferdig, og hvilke registernumme rsystemer som eventuelt 'skal brukes. Foreløpig har vi landet på den konklusjon at det gamle systemet må brukes inntil nyinndeling er foretatt, og at det er kommunene som skal tildele r.egisternummer også før nyinndelingen er foretatt. Krav til bestyrer av forretning. Vi vurderer å ta inn bestemmelser i forskriftene om krav til bestyrer. Kravene går på utdannelse, kunnskap om eiendomsrettslige forhold og kunnskap om gjennomføring av kart- og delingsforretninger. Kravene er nokså løst formulert, og særlig mht. krav til prakjsis vil det bli gitt overgangsordninger. Jfr. forskriftsutkastet del 3 og del 24. Tre vihtige forutsetninger. Det er tre ting som jeg betrakter som forholdsvis viktige forutsetninger for at resultatet skal bli fullgodt når loven trer kraft. Det.er: a. Gebyrsatser som dekker omkostningene. b. RaJsk ekspedisjon av attester. c. Informasjon. 21
a. Gebyrsatsene. Den første forutsetningen, og kanskje den viktigste, kan vi kalle høyere gebyrsatser. Vi har sett at kart- og delingsloven stiller økende krav til oppmålingsmyndigheten. Det er i lovens 5-2 gitt adgang for kommunen,til å vedta gebyrregulativer etter selvkostprinsippet, d.v.ls. slik at de.samlede kostnader forbundet med å holde en kart- eller delingsforretning blir dekket ved gebyret. Departementet vil anbefale at slike økede gebyrsatser vedtas av kommunene i størst mulig grad. Høyere gebyrsatser vil ofte være den enkleste måten å møte kravene i delingsloven på. Å forhøye gebyrsatsene slik ajt alle ko.stnader blir dekket, vil muligens vekke lokalpolitisk strid enkelte steder. Vi må da huske på at spørsmålet er ihhe om tomtekjøperen eller kommunen skal betale for oppmålingen. Spørsmålet er om tomtekjøperen eller kommunens skattebetalere skal betale for kart- eller delingsforretningen. For så vidt hkner situasjonen på den vi hadde da det ble jnført refusjonsplikt for opparbeidelse av vann, vei og kloakk. Det var muligens politisk strid om dette i sin tid, men det er nå Istort sett enighet om at det er rimelig at huseieren betaler dette og ikke den enkelte skættebetaler. b. Rash ehsijedisjon av attester. Når delingsloven trer i kraft, vil det foreligge mange attester etter tinglysningslovens 12a med vedtekt og etter skylddelingslovens 25, såkalte midlertidige attester. Haugevis av di.sse attestene er fra før 1965, og da spørres det hvor midlertidige de egentlig er. Vi har sett ajt forskriftene vil inneholde regler som medfører at attester utstedt etter lovens ikrafttreden, virkelig blir midlertidige. Når loven trer i kraf t, er det imidlertid også viktig å få bukt med de a:ttester som foreligger ved ikrafttredelsestidspunktet. Som et utgangspunk,t gjelder de fri,stene på 2 eller 3 år jeg nevnte foran. Dette vil i særlig «attestvillige» kommuner skape problemer, så i en overgangsperiode vil det bli lett å få 22 dispensasjon fra fylkesmannen for å få utført attester som foreligger ved lovens ikrafttreden. En rekke av attestene krever dessuten ingen utførelse etter delingslovens ikrafttreden. Dette gjelder forretninger over eksisterende, dvs. hele eiendommer. I disse tilfelle vil det bli gitt forskrifter om at mellomværendet mellom rekvirenten og kommunen kan gjøres opp ved alt rekvirenten får tilbakebetalt innbetalt gebyr med r.enter. (Regler om dette er foleslått 'i forskrifltsutkastets 24.2.) Dessuten kan regelen som jeg nevnte i sted om attester over forretninger som gjelder eiendommer på over 5 mål utenfor tettbygd strøk, anvendes. For attester over,slike eiendommer kan kommunen derfor overlate forretningen til fylkeskantkontoret i forbindelse med ajourføringen av økonomisk kartverk. Nå kan en selvsagt si alt manglende ekspedisjon av attester skyldes for dårlig bemanning som igjen skyldes økonomiske forhold. Det er derfor nøye sammenheng mellom de mange attesjter og de lave gebyrer. Også av hensyn til attestene er det derfor vikbig at kommunene øker gebyrsatsene. c. Informasjon. Det tredje hovedpunl~tet har jeg kalt informasjon. For det første er det viktig at de som skal praktisere reglene,' kjenner dem. Men det er ikke bare oppmålingsmyndighetene som trenger informasjon. Nå i startfasen er det også viktig at kommunalpolitikerne får vite om deengsloven. Før loven :trer i kraft skal kommunene ha oppr.ettet oppmåling;smyndighet, Ise lovens 1-2, 1. ledd. Dette er stont sett uproblematisk da de fleste kommuner allerede har oppmålingsmyndighet. Departementet vil ikke gi forskrifter om hvordan oppmålingsmyndigheten skal organiseres, da dette er underlag;t det kommunale selvstyre. Jeg vil likevel gjøre oppmerksom på bestemmelse i lovens 1-2, siste ledd. Der gis det adgang til med fylkesmannens samtykke å gå sammen med andre kommuner om