BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for plan og geodata Fagnotat Til: Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Fra: Etat for plan og geodata Dato: 19.01.2011 Saksnr.: 200813144/121 Emnekode: SARK 510 Saksbeh.: ORLI Kopi til: STRATEGI FOR PLANLEGGING OG BRUK AV BERGENS KYST- OG SJØOMRÅDER TIL SMÅBÅTHAVNER, BÅTUTFART OG FRILUFTSLIV PÅ SJØEN. Hva saken gjelder: I kommuneplanens arealdel 2006-2017 anbefales det å utrede behovet for småbåtplasser innenfor Bergen kommune, og hvor det kan være aktuelt å anlegge nye småbåthavner. På denne bakgrunn har Etat for plan og geodata fått utarbeidet rapporten Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen datert 30.10.2009. I rapporten er temaene småbåthavner og båtutfart vurdert i sammenheng med temaene friluftsliv på sjøen og friluftsliv på land i den funksjonelle standsonen. Rapporten ble sammen med forslag til mulige strategier lagt ut på høring (jf. forvaltningsloven 37) i perioden 30.05.2010-31.08.2010. Småbåttrafikken i Bergen er stor. Bruk av småbåt, kajakk og robåt er viktige fritidssysler for mange av byens innbyggere og det er en yndet måte å oppleve kystlandskap og kulturmiljø langs kysten på. Småbåthavner opptar betydelige arealer, og båtutfart skaper i mange områder konflikter med andre interesser. En videre utbygging av småbåthavner kan gi økte negative konsekvenser for annen bruk og vern av sjø- og kystområder. Nye eller utvidete småbåthavner kan ha negative effekter på friluftsliv i strandsonen, friluftsliv på sjøen, idrett og trening på sjøen, nærmiljø, forurensning og landskapsbilde. Etablering av én stor, ny småbåthavn vurderes av fagetaten som mindre konfliktfylt for allmenne interesser enn å utvide eksisterende havner, eller å bygge flere mindre havner for å oppnå samme antall båtplasser. I rapporten har fagetaten forsøkt å finne fram til lokaliteter i Bergen hvor omfanget av småbåthavner og utfart med motorbåt kan øke uten vesentlig konflikt med nærmiljø og friluftsliv. De eksisterende havnene i Bergen kan i svært liten grad utvides uten betydelige negative konsekvenser. Rapporten peker på Gjelevågen og Breivika i Fanafjorden som to alternativ for en eventuell stor ny småbåthavn i Bergen. Begge alternativene har likevel et betydelig konfliktpotensial i forhold til nærmiljø, rekreasjon og friluftsliv.
Etterspørselen etter båtplasser i Bergen vil ikke dekkes på lengre sikt selv om ei stor havn realiseres i Fanafjorden. Siden det ikke synes å være mulig å etablere mange nye småbåtplasser i Bergen uten betydelige negative konsekvenser for andre interesser anbefaler fagetaten at videre etablering av havneplasser vurderes i samarbeid med Bergens nabokommuner, hvor presset på arealene er mindre enn i Bergen. Tilbudet av utsettingsramper for småbåter oppbevart på tilhenger vurderes som lite. Hvis dette tilbudet hadde vært bedre, ville det trolig kunne dempe etterspørselen etter småbåthavner for de minste båtene noe. Det er relativt mange muligheter for å sette ut bærbare farkoster som kano og kajakk i Bergen, men i noen områder bør slik tilgang forbedres. Side 2av 13
Anbefalt forslag fra fagetaten: 1. Offentlige strandområder søkes tilrettelagt for utsetting av bærbare farkoster som kajakk og kano så fremt dette ikke er i konflikt med andre interesser. 2. Kommunen stiller seg generelt positiv til etablering av fellesnaust for padle- og roklubber som er åpne for allmenn innmelding. 3. Tilbudet av offentlige ramper for utsetting av mindre båter som oppbevares på tilhenger søkes forbedret. 4. Det kan arbeides videre med planer for mindre utvidelse av småbåthavner i Kjøkkelvik og Festtangen og med en ny mindre havn ved Trengereid. 5. Det tas kontakt med Bergens nabokommuner for å undersøke om det er grunnlag for et interkommunalt samarbeid for å dekke etterspørselen etter småbåtplasser. 6. Utvidelser ved eksisterende småbåthavner og etablering av nye skal vurderes i forhold til følgende kriterier: om området fra før er påvirket av menneskelig aktivitet, som ved nedlagte industriområder og kaianlegg om tiltaket er ønskelig ut fra en helhetlig vurdering i forbindelse med annen byutvikling konfliktnivå med bolig- og fritidsbebyggelse, fiskeriinteresser, farleier, forsvaret, kulturminner, verdifulle landskapsbilder, resipientforhold og biologisk mangfold parkeringsareal på land etter gjeldene forskrifter om det er areal til å sikre nødvendige anlegg på land (lagringsplasser, klubbhus, etc.) gjesteplasser for allmenn bruk universell utforming konsekvenser av båt- og biltrafikken anleggene medfører for friluftsliv og rekreasjon på land og på sjø. ETAT FOR PLAN OG GEODATA Mette Svanes plansjef / etatsleder Ole Roger Lindås prosjektleder Side 3av 13
SAKSUTREDNING Innhold 1. Bakgrunn...4 2. Behandling...6 3. Formålet med utredningen...6 4. Dagens situasjon - Gjeldende planer...7 5. Dagens situasjon - utviklingstrekk...7 6. Høring av rapport med forslag til strategier...8 7. Konsekvenser av de forskjellige strategiene...9 8. Fagetatens vurdering...10 9. Fagetatens anbefaling...13 1. Bakgrunn Planrapport (dat. 28.04.08) til kommuneplanens arealdel 2006-2017 sa: Det anbefales at det i fase 2 av planarbeidet i kystsonen foretas en utredning som avklarer det reelle behovet for småbåtplasser innenfor Bergen kommune, og hvor det kan være aktuelt å anlegge nye småbåthavner. Som et ledd i oppfølging av planarbeidet i kystsonen utarbeidet fagetaten rapporten Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen datert 30.10.2009. I rapporten er temaene småbåthavner og båtutfart vurdert i sammenheng med temaene friluftsliv på sjøen og friluftsliv på land i den funksjonelle standsonen, og man har forsøkt å avdekke om det finnes lokaliteter hvor omfanget av småbåthavner og utfart med motorbåt kan øke uten vesentlig konflikt med bl.a. nærmiljø og friluftsliv. Rapporten ble sammen med forslag til kriterier og mulige strategier lagt ut på høring jfr. forvaltningslovens 37 i perioden 30.05.2010-31.08.2010. Småbåtutfart er en populær og mangfoldig aktivitet. Småbåtutfarten har et vidt spekter av formål som for eksempel transport, opplevelse av natur og kulturmiljø, soling, bading, strandhogg, fiske og jakt, samt sportspregete aktiviteter som hurtigkjøring, vannskikjøring, bølgerafting og seiling. Aktivitetene padling, roing og jolleseiling er også former for båtutfart. De umotoriserte aktivitetene i lette farkoster er i rapporten skilt ut fra båtutfarten og definert som friluftsliv på sjøen. En definisjon av begrepet friluftsliv er gitt i Stortingsmelding nr. 39 om friluftsliv: Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse. Bare umotorisert ferdsel kommer inn under definisjonen. Småbåthavner og båtutfart kan være i konflikt med rekreasjonsinteresser i strandsonen. En småbåthavn kan gjøre et område uegnet som badeplass, fiskeplass eller for naturopplevelse, og kan også redusere opplevelsesmulighetene ved annen rekreasjonsbruk på land. Bruk av et område til offentlig badeplass medfører at området ikke kan brukes til småbåthavn eller båtutfart, jfr. forskrift om begrenset fart ved passering av badende og om forbud mot ferdsel m.v. innenfor oppmerkede badeområder (fig. 1). Side 4av 13
Figur 1. Ferdsel med motor- eller seildrevet fartøy er forbudt innenfor oppmerket badeområde. Forbudet er opprettet for å ivareta sikkerhet for badende. Foto: Bergen og omland friluftsråd Småbåttrafikk kan ha negativ virkning på bruken av enkelte kystområder til friluftsliv og bading pga. kollisjonsfare, støy, bølger og eksos. Småbåttrafikk kan likeledes gi negative konsekvenser for brukere av umotoriserte farkoster, og kan medvirke til at det blir en høy terskel for padlere, roere og jolleseilere for å ta i bruk sjøen til ønsket aktivitet. Figur 2. Eksempel på ulike typer bruk av sjøen: Roing og hurtigkjøring i Fanafjorden. Foto: Norconsult Det er generelt vanskelig å finne areal for nye småbåtplasser i Bergen fordi anleggene med tilhørende aktiviteter medfører store arealbeslag på land og i vann, de kan noen steder fortrenge friluftsbruk, de kan medføre konfliktfylt støy, de forurenser luft, vann og sedimenter, og de medfører biltrafikk, båttrafikk og parkering som kan være konfliktfylt. Småbåttrafikk må også avveies mot nyttetrafikk og mot Forsvarets interesser. Figur 3. Eksempel på kystområde i Bergen med høy tetthet av småbåtplasser: Åstveit. En illustrasjon for hvor arealkrevende småbåtplasser er kan gis i følgende: En småbåtplass inkludert brygge og manøvreringsareal beslaglegger ca 4 m x 25 m sjøareal. En slik plass til Side 5av 13
hver av Bergens 260 000 innbyggere vil beslaglegge et sjøareal på ca 26 000 daa, som er ca 60 ganger arealet av Store Lungegårdsvatn. I tillegg kommer arealbeslag på land. Det er pr. i dag vesentlig større etterspørsel etter båtplasser i Bergen enn det er tilbud. Dette var også situasjonen ved to tidligere gjennomførte småbåtutredninger, i Fana i 1971 og i Bergen i 1977. Tilbudet av utsettingsramper for småbåter oppbevart på tilhenger (fig. 4) vurderes av fagetaten som lite. Hvis dette tilbudet hadde vært bedre ville det muligens medvirket til å dempe etterspørselen etter småbåthavner noe. Men det er kun de med svært små og lette båter som kan benytte et slikt tilbud. Figur 4. Eksempel på rampe for allmenn utsetting av små småbåter fra tilhenger: Hjellestad. Foto: Norconsult. Det er relativt mange muligheter for å sette ut bærbare farkoster som kano og kajakk i Bergen, men i noen områder er slik tilgang dårlig. Det finnes et mindre antall klubbnaust (fig. 5) for kajakker, robåter og seiljoller. Disse er generelt populære, og noen klubber har større etterspørsel etter lagringsplass for farkoster enn de har tilbud, og opererer med venteliste. Klubblokalene kan ha en negativ virkning på allmennhetens adgang til strandsonen. Arealbeslaget i strandsonen pr. bruker er imidlertid langt mindre enn det er for småbåthavner. Figur 5. Eksempel på klubbnaust for sports- og friluftsbruk av sjøen: Fana roklubb ved Fjøsanger Foto: Fana roklubb 2. Behandling Byrådet behandlet saken i møte 21.04.2010 (sak 1137-10) og fattet følgende vedtak: I henhold til forvaltningslovens 37 sendes utkastet til Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen datert 30.10.2009 med tilhørende fagnotat av 25.03.2010 ut på høring. 3. Formålet med utredningen Utredningen og den gjennomførte høringens formål er å gi et beslutningsgrunnlag for arealdisponering i strandsona og i sjøarealene. Det har vært ønskelig å avklare hvordan og i hvilken grad etterspørselen etter nye småbåtplasser skal søkes imøtekommet. Det har også Side 6av 13
vært et mål å avklare hvordan forslag om nye småbåthavner skal behandles i overordnet kommunal arealplanlegging. 4. Dagens situasjon - Gjeldende planer Følgende bestemmelser er gitt til byggeområder i funksjonell strandsone i kommuneplanens arealdel 2006-2017: Innenfor 25-metersbeltet langs sjøen er følgende tiltak ikke tillatt: oppføring av nye bygninger vesentlig utvidelse av eksisterende bygninger tiltak som gir vesentlige terrenginngrep Unntak: Dette gjelder ikke innefor kommuneplanens senterområder. I senterområder og utenfor 25-metersbeltet i byggeområder skal tiltak plasseres og utformes slik at forvaltningsmålet for den funksjonelle strandsonen ikke påvirkes negativt. Forvaltningsmålet det vises til er gitt i følgende retningslinje for funksjonell strandsone, som gjelder for alle arealbruksformål: Innenfor den funksjonelle strandsonen er det et overordnet mål å ta vare på og å videreutvikle kvaliteter knyttet til biologisk mangfold, landskap, kulturminner, bygningsmiljø og allmenn ferdsel. Sjøarealene i Bergen er i kommuneplanens arealdel vist med et relativt grovt detaljnivå, der hoveddelen av arealet er disponert til fellesområder i sjø for fiske, ferdsel, natur og friluftsliv. For mindre områder er arealene disponert til fiskeområder, gyte- og oppvekstområder, naturområder, idrettsanlegg, friluftsområder, natur- og friluftsområder, akvakulturområder og havneområder (for småbåter og fritidsbåter). I områdene som er vist som havneområder i kommuneplanen er kapasiteten i hovedsak fullt utnyttet, slik at det ikke er vesentlig potensial for å øke antallet båtplasser innenfor arealene. Dagens båtkjøpere anskaffer seg ofte større båter enn før. Det fører til at de avsatte områdene rommer færre båter pr. daa. Kommuneplanens arealdel 2006-2017 gir i liten grad rom for nye småbåthavner, siden de viste områdene i hovedsak er fullt utbygd. Prioriterte interesser i strandsona er (jfr. gjeldende retningslinje) allmenn ferdsel, biologisk mangfold, landskap, kulturminner og bygningsmiljø. Forslag til arealdel til kommuneplan 2010 - Høringsversjon I forslag til arealdel til kommuneplanen er arealbruken i sjø, den funksjonelle strandsonen og byggeforbudet i 25-metersbeltet langs sjø videreført og tilpasset ny plan- og bygningslov. 5. Dagens situasjon - utviklingstrekk Det er i følge rapporten i overkant av 5000 småbåter fordelt på ca 60 småbåthavnene i Bergen og minst 1000 småbåter som ligger fortøyd spredt eller i udefinerte små havner. Dette gir et forholdstall mellom antall båtplasser i båthavner innen kommunen og antall innbyggere i kommunen på ca 1:50. Båtholdet blant bosatte i Bergen er nok større enn forholdstallet tilsier, bl.a. fordi mange bergensere har båtplass i andre kommuner. Side 7av 13
Antall småbåthavner og antall båtplasser har økt betydelig fra 1970-tallet og fram til i dag. I utredningen Småbåthavner i Bergen datert 06.07.1977 ble det registrert 2272 småbåtplasser fordelt på 19 båtforeninger og marinaer. En utvikling over tid mot større båter antas å ha medført at en del av småbåthavnene har måttet utvide arealene på bryggeanleggene sine for å opprettholde antall plasser. I 1974 var det betydelige ventelister for å få båtplass. Båtforeningene anslo den gangen behovet for nye havneplasser til ca 1600 på kort sikt. I rapporten er ventelistene i 2009 angitt til mellom 1000 og 2000 plasser. Det er usikkerhet knyttet til tallet. Det antas at en del potensielle interessenter lar være å lete etter båtplass i Bergen fordi det kan være enklere og billigere å skaffe plass i enkelte av nabokommunene og i populære hytteområder langs kysten. Bergen har et mindre antall klubbnaust for kajakker, robåter og seiljoller. Noen klubber har større etterspørsel etter lagringsplass for farkoster enn de har lagerkapasitet. Det er relativt mange muligheter for å sette ut bærbare farkoster som kano og kajakk i Bergen, men i noen områder er tilbudet lite. 6. Høring av rapport med forslag til strategier Rapporten "Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen" datert. 30. okt. 2009 ble sammen med forslag til mulige strategier lagt ut på høring i perioden 06.06.2010-31.08.2010. Det kom inn 46 merknader, hvorav 19 fra myndigheter inkludert kommunale etater, 13 fra organisasjoner / foreninger / bedrifter og 14 merknader kom fra beboere / grunneiere / lokale foreninger ved Krokeide og Breivika. Flere av merknadene fra Krokeide og Breivika er fellesuttalelser. Samlet kopi av alle merknader foreligger som utrykt vedlegg, dok. nr. 117. Sammendrag av merknadene med fagetatens kommentarer og behandling finnes i dok. nr. 120. Høringen avdekket at myndigheter og organisasjoner med interesser innenfor temaene friluftsliv og rekreasjon vurderer båttettheten i Bergen som så høy at det bør vises varsomhet med å planlegge for flere plasser i de områdene som har høy verdi for friluftsliv og rekreasjon. VA-etaten uttaler at de for å unngå forurensning frarår videre etablering av båtplasser i innelukka områder med dårlig vannutskifting som f. eks. Dolvik og indre del av Arnavågen. Aktører innenfor båtbransjen, båtforeninger og noen bydelsstyrer har foreslått utvidelser av eksisterende havner og bedt om at det blir etablert flere småbåtplasser i Bergen. På grunnlag av innspillene har fagetaten innarbeidet et forslag om ei mindre ny havn ved Trengereid i foreslått strategi. De øvrige foreslåtte utvidelsene anbefaler fagetaten at ikke tas til følge fordi ulempene for bl.a. nærmiljø, friluftsliv og resipient vurderes som betydelig større enn fordelene ved tiltakene. Fagetatens behandling av innspill framgår av dok. nr. 120. Høringen har avdekket at Dolvik og Øyrane i Arnavågen har for dårlige resipientforhold til at nye båtplasser kan anbefales. Forslaget om mindre utvidelser av disse havnene er tatt ut av foreslått strategi. I stedet for utvidelse ved Øyrane er en mindre utvidelse ved Festtangen innarbeidet ihht. forslag fra Arna bydelsstyre og VA-etaten. Side 8av 13
Det store antallet underskrifter på uttalelsene til beboere ved Fanafjordens sørside viser at nye store småbåthavner kan være svært lite ønsket i nabolag og nærmiljø. Forslaget har møtt markant motstand fra nærmiljø og grunneiere. Det er likevel trolig ikke avdekket forhold som umuliggjør en eventuell ny stor småbåthavn på en av lokalitetene i Fanafjorden, men fylkesmannen har satt som vilkår at store havner vurderes i et regionalt perspektiv. Det betyr mest trolig at Bergen kommune kan påregne innsigelse dersom det ikke gjøres en regional vurdering. Innsigelse kan trolig også påregnes dersom en regional vurdering konkluderer med at det er klart mindre konfliktfylt å tilrettelegge i Bergens nabokommuner. Det har i høringen kommet få konkrete forslag til nye lokaliteter for småbåthavner. Det har kommet forslag om havner i indre del av Fanafjorden, i Grimseidpollen og i Sælevatnet, men disse er ut fra fagetatens vurdering dårligere løsninger for allmennheten og nærmiljø enn ei havn i ytre del av Fanafjorden. Et forslag om en mindre havn ved Trengereid fremmet av bl.a. Arna bydelsstyre kan ut fra fagetatens vurdering tilrås innarbeidet i strategien. Høringen har avdekket at det generelt er tilslutning til tilrettelegging for utsetting av kano og kajakk og andre farkoster som kan oppbevares på biltak, og det er stor tilslutning til utsettingsramper for småbåter som kan oppbevares på tilhenger. Det er også generell tilslutning til interkommunalt samarbeid for å skaffe nye småbåthavner. 7. Konsekvenser av de forskjellige strategiene Fagetatens vurdering av konsekvensene av de enkelte strategiene etter gjennomført høring er som følger: Strategi 1: Mindre utvidelse av småbåthavn i Kjøkkelvik, etablering av en mindre ny havn ved Trengereid, en mindre utvidelse ved Festtangen, i kombinasjon med flere offentlig tilgjengelige utsettingsramper (inkludert tilkomst, parkering, informasjon) for lette småbåter som kan oppbevares på biltilhenger, og økt tilgjengelighet til sjøen for bruk av kano og kajakk Konsekvens: Tilrettelegging med kjørbare utsettingsramper og parkering forventes å gi små lokale negative konsekvenser for friluftsliv i strandsone og friluftsliv på sjøen. Økt satsing på utsettingsramper kan gi en liten demping i etterspørselen etter småbåtplasser. Tilrettelegging for utsetting av bærbare umotoriserte farkoster forventes å gi små positive konsekvenser for friluftsliv på sjøen. Strategi 2: Legge til rette for en ny stor havn for småbåter med omlag 800 plasser Konsekvens: Det må forventes stor negativ konsekvens for nærmiljø, rekreasjon og friluftsliv. Etableringen vil dekke noe av etterspørselen etter båtplass på kort sikt, men ikke på lang sikt. Etablering av en ny stor havn ved hjelp av molo i bølgeeksponerte kystavsnitt i Åsane bydel eller Arna bydel forventes å kunne utføres med middels store negative konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv. Store sjødyp gjør imidlertid dette til et kostbart tiltak som det er lite trolig at vil kunne realiseres. Et anlegg i Åsane vil ligge nærmere de mest attraktive områdene for båtutfart enn et anlegg i Arna og være attraktivt for flere enn de som bor nær anlegget. Strategi 3. Legge til rette for flere nye små og mellomstore småbåthavner, samt utvidelser av eksisterende småbåthavner. Side 9av 13
Konsekvens: Småbåthavner er svært arealkrevende, og en omfattende etablering av nye båtplasser og utvidelser av eksisterende havner vil gi store negative konsekvenser for andre interesser. Mange av de eksisterende småbåthavnene kan ikke utvides uten at økt båtutfart gir negative konsekvenser for friluftsliv på sjøen og i friluftsliv og rekreasjon i funksjonell strandsone. Det forventes større negative konsekvenser av denne strategien enn av strategi 2 (å legge til rette for en storhavn) hvis samme antall nye båtplasser legges til grunn. Vurderingen begrunnes med at de fleste havnene har fylt opp de arealene som ut fra planfaglige vurderinger synes å være tilgjengelige. Det er svært få lokaliteter som egner seg for økt antall båtplasser. Strategi 4: Interkommunalt samarbeid for å søke å skaffe en eller flere nye store småbåthavner i regionen. Konsekvens: Hvis nye store småbåthavner etableres i Bergen forventes stor negativ konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Hvis nye store småbåthavner etableres i nabokommuner til Bergen forventes liten negativ konsekvens i Bergen kommune, med mindre avstanden til Bergen er svært kort. Etablering av flere nye storhavner i Bergensregionen forventes å kunne dekke mye av etterspørsel etter småbåtplasser i Bergen på kort sikt. Muligens er det også mer rom for å opprette nye små og mellomstore havner i Bergens nabokommuner enn det er i Bergen, ettersom arealressursene i disse kommunene er større og befolkningstettheten mindre enn i Bergen. Fagetaten tar forbehold om at enkelte av Bergens nabokommuner kan ha et betydelig arealpress på deler av strandsona, og dermed kan ha problemer med å gi rom for nye småbåtplasser eller økt småbåtutfart. Generell kommentar Konsekvensene for nærmiljø og friluftsliv som inngår ovenfor er basert på generelle vurderinger, og vil derfor ikke være like relevante for alle forslag om etablering av nye småbåthavner. Vurderingene kan bli annerledes hvis etablering av nye småbåthavner utføres sammen med tiltak som gir positiv konsekvens for nærmiljø og friluftsliv. Det kan f. eks. skje hvis båter som i dag ligger enkeltvis fortøyd i land samles i fellesanlegg, samtidig som området tilrettelegges for allmenn bruk av strandsonen. Det kan også tenkes positive konsekvenser f. eks. ved at to eller flere anlegg slås sammen til ett etter en overordnet plan. 8. Fagetatens vurdering Etablering av nye havner og utvidelser av de eksisterende En eventuell etablering av nye småbåtplasser i Bergen bør fortrinnsvis skje som en stor ny småbåthavn framfor flere mindre eller mellomstore havner. Potensialet for å utvide eksisterende havner vurderes som svært lite, da eksisterende havner stort sett har fylt opp tilgjengelige arealer, eller ligger slik til at utvidelsene sammen med de eksisterende havneplassene vil gi betydelige negative konsekvenser for nærmiljø, friluftsliv og resipient. En strategi som bla. mange innenfor båtbransjen og noen av bydelsstyrene har gått inn for er å utvide flest mulig eksisterende havner. Fagetatens vurdering er at denne strategien ikke kan gi mange nye båtplasser uten store negative konsekvenser. I Bergen er det ingen nye strandområder som peker seg ut som godt egnet til omdisponering til nye småbåthavner. Langs de bølgeeksponerte delene av Åsane sin kystsone ville det trolig være mulig å opprette havner med moderate negative konsekvenser. Pga. behov for svært Side 10av 13
omfattende bølgedemping er det neppe interesse for disse lokalitetene i båtbransjen eller blant båtforeninger. Også i Arna bydel ville et anlegg i svært bølgeeksponert strandsone trolig være teoretisk mulig. Fagetaten antar at etterspørselen i denne bydelen ville være mindre enn i Åsane pga. lang avstand til de mest attraktive båtutfartsområdene. Ved eventuelle utvidelser eller ombygging av eksisterende småbåthavner bør det vurderes å sette vilkår om offentlig tilgang til strandsone og universell utforming. Figur 6. Småbåthavna i Kjøkkelvik er en av svært få havner i Bergen hvor fagetaten vurderer det som mulig å utvide antall plasser noe uten at de negative konsekvensene for andre interesser blir for store. Fagetaten vurderer det som lite realistisk å bygge ut havner i Bergen i et slikt omfang at etterspørselen dekkes, ettersom det må forventes store negative konsekvenser for friluftsliv, rekreasjon, nærmiljø og landskap i strandsoner med knapphet på arealer. Eventuell ny stor havn i Fanafjorden Det er betydelige konflikter knyttet til et eventuelt nytt anlegg i ytre Fanafjorden. Fagetaten vurderer det ikke som ønskelig å søke å innarbeide et slikt anlegg i kommuneplanen dersom det kan sannsynliggjøres at det kan skaffes nok småbåtplasser i Bergens nabokommuner. De aller fleste som er bosatt i Bergen kan være tilfredsstillende betjent av småbåtanlegg i en av nabokommunene. Småbåtplass i Bergen er et lite tilgjengelig gode som er forbeholdt en liten del av befolkningen. Byens befolkning vil i all hovedsak ikke kunne få tilgang til småbåtplass innenfor kommunen pga. arealknapphet og konflikt med annen bruk av strandsona. Den foreliggende utredningen har avdekket at det kanskje kan være mulig å etablere ei stor ny havn i Fanafjorden. Det er imidlertid ikke opplagt at fordelene for de som får båtplass er så store at dette oppveier for ulempene for allmennheten, for nærmiljøet ved den nye havna og for de ulemper som båtutfarten medfører for nærmiljø og friluftsliv. Bit for bit-utbygging av småbåthavner Utvidelser av de eksisterende havnene vil medføre at de bygges ut bit for bit. Fagetaten vil advare mot en slik utbygging av småbåthavner. Mange av de eksisterende havnene har oppstått som et resultat av en bit for bit utbygging. Denne framgangsmåten fører til en oppdeling av utbyggingen i etapper som medvirker til å bagatellisere de langsiktige konsekvensene. En bit for bit utbygging vil f. eks. for Breivika og Gjelevågen kunne innebære at det først anlegges små havner, som siden planlegges utvidet bit for bit til havnene har fylt opp det tilgjengelige arealet. Etter fagetatens vurdering kan dette gi mindre grunnlag for protester og motstand fra naboer, mens konsekvensene kan bli at anleggene får en dårligere utforming og Side 11av 13
får en større negativ konsekvens enn ved en samlet planlegging fra start av. Framgangsmåten vil heller ikke være i tråd med formålsparagrafen i pbl. 1-1 mht. åpenhet og forutsigbarhet i planleggingen. Båthotell med helårs innendørs båtplasser Fagetaten ser på forslagene om båthotell for helårs oppbevaring av båter på land som interessante pga. plassbesparelse på sjø og på land, redusert båtvedlikehold, redusert bruk av bunnstoff og redusert sedimentasjon pga. lensevirkning. Slike anlegg synes imidlertid å være kostbare og for lite utprøvd til at de kan anbefales som en sentral del av en strategi. Trolig vil slike anlegg være mest aktuelle å etablere hvis Bergen kommune har en restriktiv holdning til å utvide antall plasser på sjøen i de eksisterende småbåthavnene. Interkommunalt samarbeid Trolig kan det finnes lokaliteter i Bergens nabokommuner hvor småbåtplasser kan etableres med mindre konfliktnivå enn i Bergen. Fagetaten ser det som naturlig at Bergen kommune tar kontakt med aktuelle nabokommuner for å undersøke om det er grunnlag for et interkommunalt samarbeid for å skaffe nye småbåthavner. Farkoster som kan fraktes på biltak / utsettingsramper Tilrettelegging for små bærbare farkoster og for lettere båter som kan oppbevares på biltilhenger og settes ut fra rampe vurderes å være i tråd med gjeldende arealpolitikk og lite konfliktfylt. Slik tilrettelegging bør være en viktig del av strategien i framtidig planarbeid i kystsona. Det bør være en målsetning at det er utsettingssteder for bærbare umotoriserte farkoster i alle bydeler og minst et tilbud om utsettingsrampe i hver av bydelene Arna, Åsane, Laksevåg, Fyllingsdalen, Ytrebygda og Fana. Kriterier for nye småbåtplasser / nye havner Basert på rapporten og den gjennomførte høringen foreslås følgende kriterier for nye småbåthavner: Nye anlegg skal primært søkes anlagt i områder som a) fra før er påvirket av menneskelig aktivitet (eks. nedlagte industriområder og kaianlegg), b) i forbindelse med byutvikling, eller c) i områder hvor det ut fra en helhetlig vurdering er ønskelig med et slikt anlegg Nye anlegg skal primært søkes anlagt i områder som ikke kommer i vesentlig konflikt med bolig- og fritidsbebyggelse, fiskeriinteresser, kulturminner, verdifulle landskapsbilder, resipientforhold eller biologisk mangfold Nye anlegg skal ha parkeringsareal på land etter gjeldene forskrifter Nye anlegg skal ha tilstrekkelig med areal til å sikre nødvendige anlegg på land (lagringsplasser, klubbhus, etc.) Nye småbåthavner skal ha gjesteplasser for allmenn bruk Nye anlegg skal anlegges med tanke på universell utforming Nye anlegg skal lokaliseres slik at de ikke gir negative konsekvenser for friluftsliv og rekreasjon på land eller på sjø. Båt- og biltrafikken anleggene medfører skal vurderes opp mot dette. Side 12av 13
9. Fagetatens anbefaling Forslag til strategi: 1. Offentlige strandområder søkes tilrettelagt for utsetting av bærbare farkoster som kajakk og kano så fremt dette ikke er i konflikt med andre interesser. 2. Kommunen stiller seg generelt positiv til etablering av fellesnaust for padle- og roklubber som er åpne for allmenn innmelding. 3. Tilbudet av offentlige ramper for utsetting av mindre båter som oppbevares på tilhenger søkes forbedret. 4. Det kan arbeides videre med planer for mindre utvidelse av småbåthavner i Kjøkkelvik og Festtangen og med en ny mindre havn ved Trengereid. 5. Det tas kontakt med Bergens nabokommuner for å undersøke om det er grunnlag for et interkommunalt samarbeid for å dekke etterspørselen etter småbåtplasser. 6. Utvidelser ved eksisterende småbåthavner og etablering av nye skal vurderes i forhold til følgende kriterier: om området fra før er påvirket av menneskelig aktivitet, som ved nedlagte industriområder og kaianlegg om tiltaket er ønskelig ut fra en helhetlig vurdering i forbindelse med annen byutvikling konfliktnivå med bolig- og fritidsbebyggelse, fiskeriinteresser, farleier, forsvaret, kulturminner, verdifulle landskapsbilder, resipientforhold og biologisk mangfold parkeringsareal på land etter gjeldene forskrifter om det er areal til å sikre nødvendige anlegg på land (lagringsplasser, klubbhus, etc.) gjesteplasser for allmenn bruk universell utforming konsekvenser av båt- og biltrafikken anleggene medfører for friluftsliv og rekreasjon på land og på sjø. Vedlegg Dok. nr. 118. Rapport. Småbåthavner, båtutfart og friluftsliv på sjøen, Bergen kommune. Revidert 23.11.2010. 147 s. Dok. nr. 120. 23.12.2010. Sammendrag av merknader med fagetatens kommentarer og behandling Utrykt vedlegg: Dok. nr. 117. 18.11.2010. Merknadssamling (Kopi av alle innspill mottatt i høringen) Side 13av 13