TRITA-NA-E04040
Numerisk analys och datalogi Department of Numerical Analysis KTH and Computer Science 100 44 Stockholm Royal Institute of Technology SE-100 44 Stockholm, Sweden Parallellpublisering av telefonkataloger TRITA-NA-E04040 Examensarbete i medieteknik om 20 poäng vid Programmet för medieteknik, Kungliga Tekniska Högskolan år 2004 Handledare var Rune Hjelsvold Examinator var Nils Enlund
Forord Denne diplomoppgaven har blitt utført ved Høgskolen i Gjøvik med Findexa som oppdragsgiver. Findexa har en sterk stilling innen områdene bruker- og annonsørbetalte kataloger, databaseformidling og elektroniske medieprodukter. De har kjente produkter som Telefonkatalogen TM, Gule Sider, Ditt Distrikt TM og BizKit. Jeg vil gi en stor takk til Lars Thorsrud som har vært min kontaktperson for Findexa, han har vært behjelpelig og lagt alt til rette for at denne diplomoppgaven skulle bli bra. Jeg vil også gi en takk til Rune Hjelsvold som har vært veilederen min i denne diplomoppgaven. Til slutt vil jeg takke de som har tatt seg tid til å hjelpe meg, og de som har funnet frem dokumentasjon som jeg har trengt; spesielt Anne Marit Lundås og Kurt Henry Haug. -1-
Sammendrag Findexa har en sterk stilling innen områdene bruker- og annonsørbetalte kataloger, databaseformidling og elektroniske medieprodukter. Selskapet produserer kjente produkter som Telefonkatalogen TM, Gule Sider, Ditt Distrikt TM og BizKit. Disse produktene er tilgjengelig i flere forskjellige mediekanaler, og det er viktig for Findexa å ha gode parallellpubliseringsløsninger. Løsningene som finnes i dag er ikke optimale, og selskapet er interessert i å utbedre disse. Det er spesielt bildeannonsene i de forskjellige «katalogene» som Findexa vil forbedre. For å hjelpe Findexa til å finne bedre parallellpubliseringsløsninger er oppgaven hovedsakelig oppdelt i to deler: «Systemforbedringer» og «Eksperiment». Det førstnevnte gikk ut på å finne løsninger innen systemene som selskapet allerede benyttet seg av. Dette endte opp i flere forskjellige forslag: bruke XML og stylesheets benytte en egen database til bildeannonsene på Internett endre bildeannonsene kontinuerlig lage Internett-filer automatisk i annonseproduksjonen Målet med eksperimentet var å lage dynamiske bildeannonser, som var mest mulig like de originale bildeannonsene. Hensikten med dette var å se om bildeannonser laget av XHTML og SVG, var gode nok i forhold til de originale bildeannonsene. Det ble plukket ut fire bildeannonser fra telefonkatalogen Ditt Distrikt TM som ble brukt i eksperimentet. For å få oversikt over de komplekse systemene til Findexa, ble det kartlagt hvilke systemer og programmer selskapet benytter seg av. Arbeidsflyten for både trykte og elektroniske produkter er også beskrevet. Dagens parallellpubliseringsløsninger av Findexas produkter er også beskrevet. -3-
Abstract Findexa has a strong position in the area of user and advertiser paid directories, database procurement and electronic media products. The company produces well known products like Telefonkatalogen TM, Gule Sider, Ditt Distrikt TM og BizKit. These products are available in several different media channels, and it is important to Findexa to have good solutions in multipublishing. The solutions which are used today are not optimal, and it is in the interest of the company to improve them. Particularly, Findexa would like to improve the picture ads in their directories. To help Findexa to find better solutions in multipublishing, the work mainly has to consist of to parts: System improvement and Experiment. System improvement can be explained as an tool to find solutions which the company already has. The work resulted in several ideas: to use XML and stylesheets to use a separate database for the picture ads at Internet edit the picture ads continually to produce Internet files automatic in the ad production The goal of the experiment was to produce dynamic picture ads, which were as similar to the originals as possible. The purpose with this was to figure out if the picture ads made by XHTML and SVG, was good enough comparing to the original picture ads. Four picture ads were chosen from the Ditt Distrikt TM directory to be used in the experiment. To get an overview of the complex systems in Findexa, the systems and the data programs the company uses, were enlighted. The work flow for both printed and electronic products were described. Findexas solutions of multipublishing today are also described. -5-
Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING...11 1.1 BAKGRUNN...11 1.2 PROBLEMFORMULERING...11 1.3 FORMÅL...11 1.4 AVGRENSNING...11 1.5 METODE...12 1.6 FINDEXA...13 1.6.1 Visjon...13 1.6.2 Forretningsidé...13 1.6.3 Eier...13 1.6.4 Datterselskaper...13 1.6.5 Produkter...13 2 PROSESSEN...15 2.1 HVA FINNES AV SYSTEMER OG PROGRAMMER...15 2.1.1 net-linx Directory System Multi Platform - nxdsmp...15 2.1.2 Pilar...15 2.1.3 Net-linx Edge nxedge...16 2.2 ARBEIDSFLYT FOR TRYKTE PRODUKTER...17 2.3 ARBEIDSFLYT FOR ELEKTRONISKE PRODUKTER...18 2.4 GRUNNDATA...19 2.5 INFORMASJONSFIL...19 2.6 LISTINGER...20 2.7 FILTYPER...20 2.8 ANTALL BILDEANNONSER I FINDEXAS PRODUKTER...21 2.9 SYKLUSER...22 2.10 ENIRO SVERIGES SVAR PÅ FINDEXA NORGE...22 3 DAGENS LØSNINGER...25 3.1 BILDEANNONSER PÅ INTERNETT OG CD-ROM...25 3.2 GENERERING AV BILDEANNONSER...26 3.3 DATABASER TILKNYTTET INTERNETTVARER...27 3.3.1 Direkte fra nxdsmp til Internett med XML...27 3.4 OPPDATERE BILDEANNONSENE AUTOMATISK...28 3.4.1 Hente opplysninger fra nxdsmp til nxedge...29 4 TEKNOLOGIER...31 4.1 XML - EXTENSIBLE MARKUP LANGUAGE...31 4.1.1 Hva er XML...31 4.1.2 XML vs HTML...31 4.1.3 SGML...31 4.1.4 Hvorfor XML...32 4.1.5 Arbeidsflyt med XML...32 4.1.6 XSL - The Extensible Stylesheet Language...33 4.2 SVG SCALABLE VECTOR GRAPHICS...33 4.3 XHTML EXTENSIBLE HYPER TEXT MARKUP LANGUAGE...33 4.4 AMAYA...33-7-
5 SYSTEMFORBEDRINGER...35 6 EKSPERIMENT...37 6.1 HENSIKT...37 6.2 VALG AV BILDEANNONSER...38 6.3 VALG AV REDIGERINGSVERKTØY...38 7 RESULTATER...39 7.1 SYSTEMFORBEDRINGER...39 7.1.1 Bruk av XML i bildeannonsene...39 7.1.2 Egen database for bildeannonser på Internett...40 7.1.3 Endre bildeannonsene kontinuerlig i nxdsmp...42 7.1.4 Lage Internett-filer automatisk i annonseproduksjonen...43 7.2 EKSPERIMENT...45 7.2.1 Generelt om bildeannonsene...45 7.2.2 Bildeannonse 1 Statoil...45 7.2.3 Bildeannonse 2 Den norske Bank...46 7.2.4 Bildeannonse 3 Elfag...47 7.2.5 Bildeannonse 4 Blikk og Takservice...48 8 VIDERE ARBEID...49 8.1 SYSTEMFORBEDRINGER...49 8.2 EKSPERIMENT...49 9 REFERANSER...51 INTERVJUER OG MØTER...53 9.1 INTERNT I FINDEXA...53 9.2 LEVERANDØRER...53 9.3 ANDRE...53 VEDLEGG 1 ORDLISTE OG FORKORTELSER...54 VEDLEGG 2 KOPI AV EN INFORMASJONSFIL...57 VEDLEGG 3 KODINGEN TIL BILDEANNONSENE...59 STATOIL...59 DEN NORSKE BANK...61 ELFAG...62 HÅNDVERKEREN...65 VEDLEGG 4 UTVIKLING OG BRUK AV FINDEXAS PRODUKTER...69-8-
Figurliste Figur 1 Oversikt over nxdsmp, Pilar og nxedge...17 Figur 2 Arbeidsflyt for trykte produkter, samt kopi av bildeannonser til Internett..18 Figur 3 Arbeidsflyt for elektroniske produkter....19 Figur 4 Skjermbilde fra hvordan en bildeannonse vises i Ditt Distrikt...26 Figur 5 Viser hvordan informasjon som skal på Internett flyter....28 Figur 6 Arbeidsflyt med XML...32 Figur 7 Samme figur som figur 1, men eksperimentet er lagt til...37 Figur 8 En database består av kopier med bildeannonsene i QuarkXPress-format..42 Figur 9 Bildeannonser av Statoil...45 Figur 10 Bildeannonser av Den norske Bank...46 Figur 11 Bildeannonser av Elfag....47 Figur 12 Bildeannonser av Blikk og Takservice...48 Figur 13 Kopi av en dat-fil som tilhører en bildeannonse...57 Figur 14 Mediekanaler som blir brukt i den daglige bruken av Telefonkatalogen...69 Figur 15 Mediekanaler som blir brukt i den daglige bruken av Gule Sider...70 Tabelloversikt Tabell 1 Findexas hovedprodukter i Norge og hvilke medier de publiseres i...13 Tabell 2 Antall bildeannonser i de forskjellige katalogene...21 Tabell 3 Ordliste og forkortelser....54-9-
1 Innledning 1.1 Bakgrunn Parallellpublisering har blitt et meget viktig tema de siste årene. For noen år tilbake var det trykte produkter forskjellige bedrifter hadde å tilby. I dag tilbyr de fleste av de samme bedriftene sine produkter også på elektronisk form; så som Internett, SMS (Short Message Service), MMS (Multimedia Messaging Service) og WAP (Wireless Application Protocol). Denne diplomoppgaven er om parallellpublisering av telefonkataloger, og i hovedsakelig om dynamiske bildeannonser. Det er viktig å få en samlet og sammenkjørt arbeidsflyt på de like produktene selv om de skal publiseres i forskjellige medier. Det fører til en mer effektiv og kontrollerbar produksjon av produktene, samt at man blir bedre rustet til fremtiden. 1.2 Problemformulering Denne diplomoppgaven kan sees på som todelt. Den ene delen går på hva Findexa kan gjøre for å bedre parallellpubliseringen ved å utbedre sine eksisterende systemer. For å forstå hvordan Findexa arbeider for å utarbeide sine produkter blir arbeidsflyten for både de trykte og elektroniske produktene beskrevet. Det er flere spørsmål som blir arbeidet med i oppgaven, ett av dem er om Findexa bør arbeide for å få et rent XML-basert system eller om det er andre løsninger som gir bedre produkter. XML er forkortelse for Extensible Markup Language (kapittel 4.1). Den andre delen er et eksperiment som går ut på å lage dynamiske bildeannonser som er mest mulig like de originale bildeannonsene som profesjonelle ansatte i Findexa har laget. Dette eksperimentet er gjennomført for å se om SVG (Scalable Vector Graphics) og XHTML (Extensible Hyper Text Markup Language) er godt nok til bruk i bildeannonser. 1.3 Formål Formålet med denne diplomoppgaven er først og fremst å hjelpe Findexa med å få til en mer effektiv parallellpublisering av sine produkter. Eksperimentet som omhandler dynamiske bildeannonser vil også være av stor interesse for andre bedrifter som tilbyr produkter og tjenester både på papir og på elektronisk form. 1.4 Avgrensning I denne diplomoppgaven vil jeg komme med forskjellige forslag på hva Findexa kan gjøre for å bedre sine løsninger på parallellpublisering. Det er bildeannonser som det blir lagt vekt på i denne oppgaven. De andre produktene er også behandlet, men -11-
ikke i den grad som bildeannonsene er. Bildeannonser i denne oppgaven er begrenset til å gjelde annonser som blir brukt både i den trykte katalogen og på Internett. Grunnen til dette er at Findexa ikke har en endelig løsning på hvordan det skal gjøres i fremtiden. Internett er et mye brukt medium og det er viktig å publisere bildeannonsene på en hensiktsmessig måte. Bannere som blir brukt på Internett, går ikke inn under bildeannonser i denne oppgaven selv om mye av det som beskrives også kan gjelde bannere. Vanlige oppføringer som blir brukt i Findexas produkter, blir ikke omhandlet i vesentlig grad. Allikevel blir disse oppføringene mye omtalt på grunn av at de er viktige for parallellpublisering av bildeannonsene. Oppgaven går ikke helt inn i kjernen på det tekniske og koding av de forskjellige løsningene er ikke tatt med. Når det gjelder eksperimentet, går dette ut på å lage dynamiske bildeannonser som ser mest mulig like ut som de trykte bildeannonsene. Det som har vært viktig er å få bildeannonsene dynamiske og utseendemessig like de trykte bildeannonsene. Eksperimentet sier ikke noe om arbeidsflyten og hvordan man skal produsere disse bildeannonsene i praksis. 1.5 Metode Mye av arbeidet i diplomoppgaven går ut på å få oversikt over arbeidsflyten og de systemene som brukes hos Findexa. Systemene er så store og komplekse at det er ingen som har en fullstendig oversikt over disse. En viktig del av arbeidet går derfor ut på å studere dokumentasjon av systemene. Mye av dette er skriftlig dokumentasjon som selskapet selv har utarbeidet. Denne dokumentasjonen er mangelfull i flere deler av systemet, og flere av de ansatte må intervjues for å få en god oversikt. Lars Thorsrud og undertegnede skal ha møte med to leverandører av parallellpubliseringsløsninger som er interessert i å levere sine løsninger til Findexa. Disse møtene skal vi i hovedsak ha for å se hva leverandører har å tilby innen parallellpubliseringsløsninger for et så stort selskap som Findexa. En viktig del av diplomoppgaven er eksperimentet med bildeannonser. Dette eksperimentet går ut på å lage fire dynamiske bildeannonser som er mest mulig like de originale bildeannonsene. De originale bildeannonsene er plukket ut fra den trykte telefonkatalogen Ditt Distrikt TM i samarbeid med Rune Hjelsvold og Rune Lossius ved Høgskolen i Gjøvik. Utvalgskriteriene for bildeannonsene, er at de i fellesskap gir en visuell bredde. De skal dekke et bredt spekter når det gjelder fonter, kolonnebredder, logoer og farger. -12-
1.6 Findexa Findexa har en sterk stilling innen områdene bruker- og annonsørbetalte kataloger, databaseformidling og elektroniske medieprodukter. Findexa har to forretningsområder: Norsk og Internasjonal virksomhet. Internasjonalt har selskapet ca. 3200 ansatte og i Norge ca. 900 per 2002. Selskapet er et av Norges største innen media- og informasjonsvirksomhet. I Norge har selskapet 94 % av katalogmarkedet og 10 % av mediemarkedet. [1] 1.6.1 Visjon Findexas visjon er: «Et ledende europeisk informasjonsselskap». [2] 1.6.2 Forretningsidé Findexas forretningsidé er: «Findexa AS skal utvikle informasjonsprodukter og markedsplasser basert på brukeres og kunders behov, og distribuere disse gjennom ulike medier». [2] 1.6.3 Eier Findexa ble solgt ut av Telenor ASA 16. november 2001 til det amerikanske investeringsselskapet Texas Pacific Group, som ble etablert i 1993. Selskapet søker utfordrende investeringsmuligheter hovedsakelig i USA og Europa. Investeringer er gjort både i børsnoterte og privateide selskaper. [3] 1.6.4 Datterselskaper Findexa har datterselskaper i 9 forskjellige land utenom Norge; Russland, Polen, Latvia, Estland, Litauen, Tsjekkia, Frankrike, Finland og Ukraina. I Norge er det to datterselskaper: DM-Huset (34 %) og Kartforlaget (100 %). [2] 1.6.5 Produkter I Norge har Findexa flere produkter som publiseres i forskjellige medier. I tabell 1 er det vist hvilke hovedprodukter selskapet har og mediene de publiseres i. Tabell 1 Findexas hovedprodukter i Norge og hvilke medier de publiseres i. [4] Medier Produkter Print Internett Online CD-ROM SMS Telefon PDA Telefonkatalogen TM X X X X X Gule Sider X X X X X Ditt Distrikt TM X X X BizKit X X X X Telefakskatalogen X Kvalex X X -13-
Telefonkatalogen TM distribueres til alle husstander og næringsdrivende i Norge. Den er delt inn i Hvite Sider hvor man finner privatpersoner og i Rosa Sider hvor alle bedrifter og offentlige instanser er representert. [4] Gule Sider er en bransjeinndelt oversikt over norsk næringsliv. Gule Sider er også representert i mange av Ditt Distrikt TM -katalogene. [4] I Ditt Distrikt TM finnes informasjon om organisasjoner, foreninger og næringslivet i nærmiljøet samt telefonregister og kart. [4] BizKit er en innkjøpsguide som dekker det norske næringslivet. Her finner man firmanavn og kontaktinformasjoner til bedrifter og næringsdrivende i Norge. [4] Telefakskatalogen inneholder telefaksoppføringer for hele Norge. De som har typegodkjente telefaksapparater, kan stå oppført i denne katalogen. [4] Kvalex er katalog som inneholder informasjon om bedrifter som er akkreditert for sertifisering av kvalitets- og miljøledelsessystemer i Norge. [4] -14-
2 Prosessen 2.1 Hva finnes av systemer og programmer 2.1.1 net-linx Directory System Multi Platform - nxdsmp nxdsmp er en ende-til-ende løsning for bedrifter som publiserer kataloger. Det er et prosessverktøy som man kan bruke for å planlegge og administrere kataloger. Dette er et omfattende system med en enkelt database som behandler oppdatert informasjon på tvers av avdelinger. Systemet behandler alt som har med trykte produkter å gjøre. nxdsmp håndterer også elektroniske produkter, men dette er ikke godt nok utviklet for at Findexa kan ta dette i bruk. Derfor har Findexa utviklet sitt eget system for de elektroniske produktene som heter Pilar. I figur 1 vises hvordan disse to systemene står i forhold til hverandre. Målsettingen med å innføre nxdsmp som verktøy for prosessen med trykte medier, var å hente ut effektiviseringsgevinster i form av: forenkling av arbeidsprosesser bedre utnyttelse av ressurser raskere saksbehandling sikre kvalitet i grunndata redusere tapsrisiko All informasjon om kundene kan hentes fra nxdsmp, som for eksempel hva slags produkter kunden har kjøpt, annonser og kundeopplysninger. Hvis kunder endrer sine kundeopplysninger eller kjøper nye produkter registreres dette i systemet slik at det er tilgjengelig senere. [6] 2.1.2 Pilar Pilar er et applikasjonssystem/database som brukes for elektroniske produkter, og det er utviklet av Findexa. Dette systemet brukes for elektroniske produkter på tilsvarende måte som nxdsmp brukes for de trykte produktene (se figur 1). Pilar tar seg av fakturering, bestillinger, statusendringer på ordrer og liknende. En av de største forskjellene på disse systemene er at i nxdsmp går produktet i årlige sykluser, mens i Pilar blir produktene oppdatert kontinuerlig. Alle de elektroniske produktene har tilknytning til Pilar. Pilar-databasen er realisert i en Oracle-database som kjører på en Digital Unix 4.0d-maskin. [7] -15-
Grensesnitt fra Pilar finnes mot følgende IT-systemer: Gule Sider Internett (GSI) Spør Gule Sider (SGS) Produksjonssystemet for annonser (AdSys) Bannersystemet for Gule Sider Internett (BEA) Ditt Distrikt TM Internett (DDI) Gulehandel Audiotex Kvalex CDROM Agresso (Faktureringssystem) Kredittinforsmasjon (Kreinfo) KundeInformasjonsSystem (KIS) 2.1.3 Net-linx Edge nxedge nxedge er en «composition management» og en grafisk jobbkontrolløsning som er spesielt egnet til å publisere telefonkataloger. Systemet integrerer alle aspekter i en annonseproduksjon og «workload management» inn i ett omfattende system. nxedge kan integreres med Adobe suite og Quark Xpress. [8] nxedge er et system som styrer alt som har med bildeannonser å gjøre (se figur 1). Det er dette systemet som brukes i annonseproduksjonen. Her står det hva annonseprodusentene skal gjøre med bildeannonsene, som for eksempel hva slags endring som skal gjøres i en bildeannonse eller om det skal lages en ny. Jobbene som annonseprodusentene får, gjøres lokalt på maskinene, og dette oppdateres mot nxdsmp etter hvert som jobbene blir ferdig. Når man skal lage en ny trykt katalog, er det mange av bildeannonsene i forrige katalog som blir brukt på nytt. Hvis det skal gjøres endringer på dem, hentes de opp i QuarkXPress, og det som skal endres må gjøres manuelt. Etter at bildeannonsen er endret, legges den tilbake i nxedge, og det gamle eksemplaret blir overskrevet. -16-
Gule Sider Trykk Katalogdata Gule Sider Elektronisk Lage annonse Annonsedata Annonsegenerator Internettannonse (Pilar) Trykt annonse (nxdsmp) Scanning Kundedata Figur 1 En oversikt over hvordan nxdsmp, Pilar og nxedge står i forhold til hverandre. I kapittel 2.2 og 2.3 er arbeidsflyten beskrevet. 2.2 Arbeidsflyt for trykte produkter Selgere kontakter kunder for å selge annonser i katalogene og Internett. Ved salg utarbeides det forslag til annonse, og når kunden er fornøyd skrives det kontrakt. Etter endelig godkjenning fra annonsøren sendes kontrakten og manuset til produksjonsmottaket. De sjekker at alt innholdet er i forskriftsmessig stand og av akseptabel kvalitet. Logoer og bilder som ikke er på elektronisk form scannes i scannerstua. Kunder kan sende inn grafiske elementer på <www.mottakmedia.no> etter avtale med selger. Etter at alt som har med annonsen å gjøre har vært innom mottaket sendes kontrakten til etterbehandling som må godkjenne kontrakten juridisk. Når etterbehandlingen har godkjent dette, sendes den videre til annonseproduksjonen. Når annonsen er ferdig laget, går den tilbake til etterbehandling for å se om annonsen er riktig. Når annonsen er korrekt, blir den sendt til kunden for korrektur. Når annonsen er ferdig produsert, blir det tatt en kopi av annonsen som skal brukes til annonsering på Internett. Etter at annonsene er ferdig laget og godkjent av kunden, blir de sendt til sideproduksjon. Under ombrekking settes alle annonsene sammen på sider som skal -17-
trykkes i Telefonkatalogen TM. Når sidene er ferdig, blir de sendt som PDF-fil til trykkeriene. PDF (Portable Document Format) er et filformat for dokumenter som kan inneholde både tekst og grafikk, og som kan hentes frem uavhengig av maskinplattform [18]. Skjetten Sportsklubb Distribusjon har ansvaret for distribuering av de trykte katalogene. De gir fordelingsoppdraget til lag og foreninger rundt omkring i landet som får penger for å levere katalogene helt frem til kunden. Etter at katalogen er kommet ut, sender kredittavdelingen faktura til kunden. Arbeidsflyt for trykte produkter Korrektur Kundemappe fra selger Mottak Etterbehandling Annonseproduksjon trykk Sideproduksjon Trykk Distribusjon Elektronisk materiell fra kunde Elektronisk mottak Scannerstua Kopi av annonse til Internett Figur 2 Arbeidsflyt for trykte produkter, samt kopi av bildeannonser til Internett. 2.3 Arbeidsflyt for elektroniske produkter Selger lager en kontrakt mellom Findexa og kunden når hun eller han får solgt en annonse. Kontrakten sendes til mottaket for å få den kontrollert og distribuert. Hvis kontrakten må endres, sendes den tilbake til selgeren for å bli rettet. Når kontrakten er tilfredsstillende, registreres den i Pilar (kapittel 2.1.2). Deretter blir produktet produsert enten for «Nettprofil», «Banner» eller «Rett på nett» avhengig av hva slags produkt kunden har kjøpt. «Nettprofil» er malbaserte nettløsninger for kunder, «Banner» er produksjonen av bannere som brukes på Internett og «Rett på nett» er skreddersydde nettløsninger for kunder. AdSys er produksjonssystemet for annonser og BEA er bannersystemet for Gule Sider Internett (GSI) [7]. Etter at «Nettprofil» er produsert, blir den sendt til -18-
kunden for korrektur. Når kunden er fornøyd med produktet, blir den publisert på Gule Sider Internett. Materiale blir sendt tilbake til kunden og kontrakten blir sendt til kundesenteret for arkivering. Etter at produksjonene av «Rett på nett» er ferdig, blir også disse sendt til kundesenteret for arkivering. Arbeidsflyt for elektroniske produkter Salg Kontrakt klar til registrering Produksjon elektroniske produkter Kontrakt Mottak, kontroll og distribusjon av kontrakt Registrering av kontrakt OK! PILAR Kontrakt returnert til Salg Kontrakt SGS Produksjon av Nettprofil Produksjon av Banner Produksjon av "Rett På Nett" Salg Kunde Mottak og retur av korrektur Korrektur Send korrektur til kunde Produkt publisert på GSI AdSys BEA Mottak av materiell Registrering PILAR Kundesenteret Hovedarkiv Retur av materiale til kunde Send kontrakt til Kundesenteret AIDA Figur 3 Arbeidsflyt for elektroniske produkter. 2.4 Grunndata Grunndata er informasjon om kundene til Findexa, som for eksempel navn, adresse, telefonnummer og e-postadresse. Alle disse opplysningene skal ligge lagret i nxdsmp, og når det skal gjøres endringer, skal dette gjøres her. [6] 2.5 Informasjonsfil Når en bildeannonse skal lages, sendes det en informasjonsfil til annonseproduksjonen. Denne inneholder blant annet all grunndata om kunden og hvordan bildeannonsen skal se ut, for eksempel størrelsen og bakgrunnsfargen til bildeannonsen. I vedlegg 2 er det vist en kopi av en slik informasjonsfil. Når -19-
annonseprodusenten henter opp bildeannonsen i nxedge kommer det opp tekstfelter med grunndataopplysningene som hentes fra informasjonsfilen. 2.6 Listinger En listing er en forekomst av grunndata, og data fra listinger brukes til å opprette oppføringer (varer). Dataene kan vedlikeholdes enten direkte mot varen eller via endringer mot listingen som er basis for oppføringen. Det vedlikeholdes automatisk kobling mellom oppføring og opprinnelig listing. [6]. Hvis man skal bruke informasjonsfilen aktivt, har man to mulige måter å gjøre dette på. Den ene måten å gjøre det på er å lage nye listinger i nxdsmp som gjelder for bildeannonser. Den andre måten er å benytte de listingene som allerede finnes, men gjøre det på dagens måte med de andre bildeannonsene. Hvis man skal lage nye listinger i nxdsmp, må man få disse inn i informasjonsfilen slik at de opplysningene som skal være med i bildeannonsen kommer opp i boksene når man åpner den i nxedge. Når det kommer korrektur på bildeannonser, må «Etterbehandling»/«Oppdateringsgruppen» legge dette inn i de nye listingene i nxdsmp i stedet for å sende korrekturen på ark. Hvis man bruker listingene som allerede finnes, kan man bruke systemet slik det er i dag. Det som må endres, er rutinene til annonseprodusentene. I stedet for å klikke bort boksene som kommer opp når annonseprodusentene åpner bildeannonsene for redigering, må de bruke disse aktivt. Annonseprodusentene er de ansatte i Findexa som lager annonsene som selskapet bruker i sine elektroniske og trykte kataloger. Når det åpnes en bildeannonse etter en grunndataendring, vil dette være endret med de nye opplysningene. Da må annonseprodusentene kontrollere at de nye opplysningene passer inn i bildeannonsen, og deretter kan de generere den. Etter en grunndataendring vil det også komme opp en informasjonsboks når man åpner bildeannonsen, denne kommer også opp i dagens løsning. I denne boksen står det hvilke grunndataendringer som er gjort og de nye opplysningene. 2.7 Filtyper Alle bildeannonsene blir lagret i Edge, et system tilknyttet nxdsmp. Her blir det lagret flere forskjellige filer for hver annonse; Portable Document Format (PDF), Encapsulated Post-Script (EPS), QuarkXPress (QXP) og to informasjonsfiler;.dat og.graphics. DAT-filen inneholder informasjon som skal i bildeannonsen, mens graphics-filen inneholder henvisninger til hvilke logoer som er brukt i bildeannonsen. -20-
Databasen for bildeannonsene består av 155 000 mapper som inneholder 687 000 filer. Til sammen er disse på 254 GB. DAT-filen og graphics-filen har en størrelse på 1 KB hver, og disse er til sammen på 268 MB. EPS-filen er på 1,7 MB, og totalt blir dette 227,5 GB. PDF-filen og QXP-filen er på 100 KB hver, og disse er til sammen på 26,2 GB. Alle disse tallene er hentet ut fra databasen «dsmpstorage». 2.8 Antall bildeannonser i Findexas produkter Det er totalt 40698 bildeannonser i de forskjellige trykte katalogene til Findexa. Av disse er det grunndataendringer i 3565 av dem årlig, dette utgjør 8,76 %. I tabell 2 er det vist hvor mange bildeannonser som er fordelt på de enkelte katalogene og hvor mange grunndataendringer det er i disse. Tabell 2 Antall bildeannonser i de forskjellige katalogene og hvor mange av disse som har grunndataendringer i løpet av året. Tallene er hentet ut av Anne Marit Lundås fra databasen. Telefonkatalogen TM (Hvite Sider TM, Gule Sider, Rosa Sider) Antall Antall grunndataendringer Grunndataendringer bildeannonser i bildeannonsene i % 26252 2077 7,91 % Ditt Distrikt TM 11661 1210 10,38 % BizKit 2785 278 9,98 % Totalt 40698 3565 8,76 % Når det gjelder bildeannonser på Internett, som er en kopi av de trykte bildeannonsene, så er det ingen slike i Telefonkatalogen TM (Hvite Sider TM, Gule Sider, Rosa Sider). På Ditt Distrikt TM er cirka 1100 av bildeannonsene lagt ut på Internett, mens på BizKit er alle lagt ut. -21-
2.9 Sykluser Hovedårsaken til at det finnes ett system for trykte annonser og ett system for elektroniske annonser er de forskjellige syklusene disse varene har. De trykte produktene går i årlige sykluser, mens arbeidet med de elektroniske produktene foregår kontinuerlig. Dette kan føre til konflikter når disse produktene skal arbeides med samtidig i en felles arbeidsflyt. nxdsmp inneholder et sett av statusvariable som sier noe om hvilken fase varene er i forhold til behandlingsprosessen; behandlingsprosessen kalles også generasjonsløpet. Enhver vare må være knyttet til en kontrakt som på samme måte som varer bruker statusvariable som verktøy for prosesskontroll. nxdsmp er et kampanjeorientert system der kunder tilhører en eller flere kampanjer om gangen avhengig av kampanjens dekningsområde, tillatte kontraktstype og produktgruppe. Det er en tett sammenheng mellom kampanjer og katalogutgaver. Like før katalogen går i trykken er det en kampanjerullering. Da kopieres alle annonsene og kontraktene til neste utgave av katalogene, uavhengig av om alt salg er avsluttet. De trykte produktene har en deadline på når de skal være klare til trykking, og da må alt være på plass. Dette fører til at de forskjellige prosessene i arbeidsflyten også får deadline. Selgerne har en viss tid på å selge så mange produkter som mulig før de skal til produksjon, og annonseprodusentene må bli ferdig før deres deadline. Det finnes kontrakter som ikke følger den vanlige kontraktsflyten, disse kalles KATL-kontrakter. Disse kontraktene fordeler ikke kundene gjennom kampanjer, og det kan gjøres oppdateringer og salg til kunder gjennom så og si hele året. HOMEkontrakter er de tradisjonelle kontraktene som følger kontraktsflyten. [6] Det kan oppstå konflikter mellom de trykte og elektroniske produktene på grunn av de trykte produktenes syklus og status. Et problem er for eksempel bildeannonser som både brukes i trykk og legges ut på Internett. Hvis det skal være forandringer i annonsen, blir ikke disse endret før neste generasjonsløp; dette gjelder altså for de elektroniske bildeannonsene som er en kopi av de trykte. 2.10 Eniro Sveriges svar på Findexa Norge Eniro eier de «Gula Sidorna» i Sverige. De gir ut produktene sine både på trykk og elektronisk. Eniro tar seg av informasjonsinnsamling og ordrehåndtering, men selve produksjonen er det Elanders Anymedia som utfører. Det er ingen sammenheng mellom produktene på trykk og Internett. Format, innhold, ordre- og produksjonsflyt er helt avskilt mellom disse. Elanders Anymedia ser at skilte bildeannonseproduksjoner mellom trykk og elektronisk er dyrt. Men de mener at -22-
denne løsningen gir kunden full frihet i utformingen av bildeannonsene for både for trykk og elektronisk. Elanders Anymedia arbeider nå med å få frem en mer kostnadseffektiv og standardisert løsning for annonseproduksjonen. Dette går ut på at kunden velger en mal og lager annonsen sin direkte via et web-grensesnitt, kunden i dette tilfellet kan både være Eniros selgere og Eniros kunder direkte. Målsettingen med dette er å tilby en full variasjon i kostnader og utforming. Elanders Anymedia får oppdateringer på ordrer og kunder en gang i døgnet fra Eniro. Dette kommer med XML-formaterte tekstfiler som batchvis oppdateres i systemet til Elanders Anymedia. Dette er rent metadata skilt fra annonseinnholdet. Innholdet i annonsene leveres via e-post, fax og andre medier. (Stig Jansson, Elanders Anymedia). -23-
-24-
3 Dagens løsninger 3.1 Bildeannonser på Internett og CD-ROM Kundeopplysninger blir oppdatert i nxdsmp kontinuerlig etter hvert som de kommer inn til Findexa. Pilar oppdaterer seg mot nxdsmp en gang i døgnet [7]. Dette gjør at nye opplysninger om kunden blir oppdatert på Internett senest ett døgn etter at de er registrert. Dette gjelder sågar bare opplysninger som ligger som vanlige oppføringer i katalogen på Internett, altså ikke bildeannonser. Bildeannonsene som skal på Internett og CD-ROM, blir laget ved å ta en kopi av bildeannonsene for de trykte katalogene. Dette gjelder i skrivende stund bare Ditt Distrikt TM Internett, BizKit Internett og Telefonkatalogen TM CD-ROM. På Ditt Distrikt TM ligger bildeannonsene ved siden av de vanlige oppføringene (figur 4). Hvis man klikker på annonsen, får man opp et nytt vindu med annonsen forstørret. På BizKit ligger det en link under de vanlige oppføringene som heter «Katalogannonse», denne linken ligger bare hos de som har bildeannonser i den trykte katalogen. -25-
Figur 4 Skjermbilde fra hvordan en bildeannonse vises i Ditt Distrikt TM. Her står vanlige oppføringer i venstre kolonne, mens bildeannonser står i høyre kolonne. Klikker man på bildeannonsen, kommer den opp i et nytt vindu forstørret. På dette skjermbildet er det bare Rørlegger Morten Jensen som har bildeannonse. 3.2 Generering av bildeannonser Når annonseprodusentene er ferdig med å lage en bildeannonse må denne kjøres gjennom flere script som er utviklet av Findexa. Disse scriptene genererer filene som skal brukes senere; QXP, PDF og EPS. Denne prosessen tar omtrent to minutter for hver annonse. I dag gjøres dette lokalt hos annonseprodusentene. Mens denne prosessen pågår, er det ikke mulig å jobbe med noe annet på maskinen. På grunn av at prosessen tar så lang tid, har ikke annonseprodusentene tid til å gjøre dette etter hvert som de blir ferdig med hver bildeannonse. Det som praktiseres i dag, er at de samler opp bildeannonsene og kjører bildeannonsene når de ikke trenger maskinen til annet arbeid, for eksempel i lunsjen. På høsten 2003 ble det satt opp en egen maskin som genererer filene når en bildeannonse er ferdig og kjøres. Det ble satt opp en pilotgruppe som skal prøve -26-
løsningen før den settes i drift. Hvis denne maskinen blir tatt i bruk i den daglige driften, slipper annonseprodusentene å generere bildeannonsene lokalt på sine maskiner. Dette vil gjøre det lettere for annonseprodusentene å generere bildeannonsene som de har produsert. De slipper å samle opp annonsene og generere disse i ledige stunder, de kan sende bildeannonsene kontinuerlig til den eksterne maskinen som gjør jobben for dem. 3.3 Databaser tilknyttet Internettvarer nxdsmp tar i dag hovedsaklig for seg printvarer og oppføringsvarer, mens Pilar tar seg av Internettvarer. Unntaket med dette er Internettvaren «Infoside». Dette er sider som inneholder informasjon om bedriften. Linkene til disse sidene ligger under de vanlige oppføringene på Gule Sider Internett. Vanlige oppføringer som skal ut på Internett, går fra nxdsmp til hpgs1 via GB (figur 5). hpgs1 og hpgs2 er Internett-databaser. GB er en hovedbase for grensesnitt som er tilknyttet andre parter. Internettjenestene som Findexa tilbyr (unntatt «Infoside») behandles i Pilar, noe som altså skaper behov for kunder i dette systemet. Pilar linker ordrer opp til oppføringer via GB og sender så ordreinformasjonen til hpgs1 for visning på Internett. (Figur 5). Det kan være problematisk at ordren blir linket til en oppføring og ikke en kunde. En kunde kan ha flere oppføringer, og det ideelle hadde vært at ordrene hadde vært knyttet opp mot kunden. En oppføring kan for eksempel «gå ut på dato», og det kan føre til at ordren fra Pilar blir hengende på en død oppføring. Da vil Internettvarene som går gjennom Pilar, ligge ute på Internett selv om de ikke blir vist på Internettsidene. Et annet problem med løsningen som finnes i dag, er at kundedataene opprettes i Pilar. Det er bestemt at grunndata skal være i nxdsmp, slik at all denne informasjonen ligger på ett sted. Hvis grunndata blir lagt inn og endret i Pilar, vil ikke nxdsmp bli oppdatert med disse opplysningene. Da vil informasjonen i disse to systemene ikke stemme overens med hverandre, og informasjonen i nxdsmp kan være mangelfull eller feil. 3.3.1 Direkte fra nxdsmp til Internett med XML For å unngå opprettelse av kundedata i Pilar er det laget en direkte overføring fra nxdsmp til hpgs1. (Figur 5). Informasjonen fra nxdsmp blir konvertert til XML og sendes til Internettdatabasene. Denne løsningen blir i dag bare brukt til Internettvaren «Infoside». -27-
nxdsmp GB BizKit Ditt Distrikt TM Internett BANAID (bannere) Gulesider XML Pilar Kø hpgs1 hpgs2 Infofix XML XML Applikasjonsservere Internett Figur 5 En forenklet figur som viser hvordan informasjon som skal på Internett flyter. 3.4 Oppdatere bildeannonsene automatisk I dagens system blir ikke bildeannonsene automatisk oppdatert, og det er flere grunner til dette. For det første er ikke tekstfeltene i annonsene tagget i QuarkXPress (programmet annonseprodusentene produserer bildeannonsene i). Dette betyr at tekstfeltene ikke har noen kjennetegn, så man kan ikke skille mellom for eksempel et telefonnummer og telefaksnummer. Dette kan løses ved å bruke en -28-
informasjonsfil (kapittel 2.5) som allerede finnes i dagens system. Et annet problem er at mange av kundene har flere forskjellige adresser og telefonnumre. Det er ikke registrert i nxdsmp hvilken adresse eller hvilket telefonnummer som skal brukes i bildeannonsen. Det er ikke alltid at det som skal brukes i bildeannonsen er registrert i nxdsmp i det hele tatt. Det som brukes i bildeannonsen er informasjon på manus som annonseprodusentene får når de skal lage bildeannonsen. 3.4.1 Hente opplysninger fra nxdsmp til nxedge I dagens system blir det laget en informasjonsfil (kapittel 2.5) som sendes til annonseproduksjonen når de skal lage en bildeannonse. Denne blir i dag ikke brukt aktivt i bildeannonsen på grunn av at opplysningene ikke nødvendigvis er de som skal være med i bildeannonsen. Grunnen til dette er at kunder ofte vil ha andre opplysninger i bildeannonsen enn det firmaet er registrert med. Et eksempel på dette er at kunden vil ha en av de ansattes internnummer i bildeannonsen, kanskje på grunn av at den ansatte har ansvaret for det bildeannonsen inneholder. Hvis oppføringene i tekstfeltene hadde vært korrekte, kunne de settes direkte inn i bildeannonsen. Disse brukes ikke og feltene i bildeannonsen må skrives inn manuelt. For å løse dette kunne man bruke opplysningene som følger med informasjonsfilen, men dette lar seg ikke gjøre i dagens løsning da disse opplysningene ikke nødvendigvis stemmer med de opplysningene kundene vil ha i bildeannonsen. Hvis man bruker informasjonsfilen som følger med bildeannonsen, kan man gjøre endringer i bildeannonsen ved hjelp av denne. Endringene skjer automatisk i informasjonsfilen når det gjøres endringer i nxdsmp. Da kan man bruke opplysningene som står oppført i tekstfeltene som kommer opp i nxedge. Når man åpner bildeannonsen i nxedge, vil de nye opplysningene være tilgjengelige der, og det er bare å lagre bildeannonsen med disse. Det som er ulempen med denne løsningen, er at bildeannonsen må åpnes i QuarkXPress og lagres på nytt. Dette blir sågar en kvalitetssikring av bildeannonsene der annonseprodusentene kan se om bildeannonsen ser bra ut. Det som kan være feil med en bildeannonse etter en oppdatering, er formatet tekstboksene har i bildeannonsen. Hvis for eksempel den gamle adressen til kunden var veldig kort før oppdatering, kan det bli problemer hvis den nye er lang. Det som kan skje er at den nye adressen ikke passer inn i den gamle bildeannonsen, og adressen kan for eksempel bli på to linjer. Da må annonseprodusentene tilpasse -29-
adressen slik at den passer. Dette blir ikke noe vesentlig problem med telefonnumre og telefaksnumre da disse har samme lengde, alle består av åtte sifre. Når det er endringer på grunndata, mottar «Etterbehandling» melding på dette. Der legges de nye opplysningene inn i nxdsmp. Deretter sjekkes det om bildeannonsen til kunden inneholder noen av de endrede opplysningene. Hvis dette er tilfelle, sender de korrektur til annonseproduksjonen som henter opp bildeannonsen og legger inn de nye opplysningene. Slik det er i dag sendes korrekturen på ark til annonseproduksjonen. -30-
4 Teknologier 4.1 XML - Extensible Markup Language 4.1.1 Hva er XML XML er et markeringsspråk for tekstdokumenter som inneholder strukturert informasjon. Markeringsspråk er en mekanisme for å identifisere strukturer i et dokument, og dokumenter som eksisterer har som oftest en struktur. [9]. Informasjonen består av tekststrenger som er omsluttet av markeringstekst som beskriver disse. Et element er området fra start-tagen til den tilhørende slutt-tagen. XML-spesifikasjonen definerer syntaksen som disse markeringene må følge. Dette er hvordan elementene er avgrenset av tagene, hvordan en tag ser ut, hva slags navn som er lovlige for elementene, hvor attributter skal plasseres osv. Markeringene i et XML-dokument beskriver dokumentets struktur. De sier hvordan elementene er tilknyttet til hverandre. [10]. XML bruker Document Type Definition (DTD) eller XML Schema for å beskrive data. XML med DTD eller XML Schema er designet til å være selvbeskrivende. Et XML-dokument spesifiserer ikke semantikken, så dette blir definert av applikasjonene som kjører dem eller av stylesheets [11]. 4.1.2 XML vs HTML Selv om XML og HTML forholdsvis ser likt ut er det store forskjeller mellom dem. XML brukes til å beskrive data og fokuserer på hva data er. HTML derimot brukes til å vise data og fokuserer på hvordan data ser ut. En vesentlig forskjell på disse to språkene er at HTML har forhåndsdefinerte tagger, mens XML ikke har det. Det betyr at man i HTML bare kan bruke de taggene som er forhåndsdefinert, mens i XML må man definere sine egne tagger. [11]. 4.1.3 SGML SGML står for Standard Generalized Markup Language og er definert i ISO 8879 [12]. XML er definert som en applikasjonsprofil av SGML, eller man kan si at det er en innskrenket form av SGML. Det betyr at SGML-systemer er i stand til å lese XML-dokumenter, men det betyr ikke at XML-dokumenter krever systemer som forstår SGML i sin helhet. SGML tilbyr tilfeldig struktur på dokumenter, men det er for vanskelig å implementere for nettleseren. Dette er en hovedgrunn til at XML oppstod, at man kan levere strukturerte dokumenter over nettet. For å få dette til har noen av mulighetene som SGML har forsvunnet, og dette gjør at SGML kan gi en bedre løsning av utarbeidelse og langtidslagring av komplekse dokumenter enn -31-
det XML kan. På grunn av dette er det ikke meningen at XML skal erstatte SGML fullt og helt. [12]. 4.1.4 Hvorfor XML Grunnen til at XML ble skapt, er at man kan sende strukturerte dokumenter over nettet. De to alternativene til dette formålet, HTML og SGML, er ikke velegnet til dette formålet. [13]. Hovedrunnene til dette er at HTML fokuserer på hvordan data ser ut (kapittel 4.1.2), mens SGML er for vanskelig å implementere for nettleseren (kapittel 4.1.3). [13]. 4.1.5 Arbeidsflyt med XML Når man bruker XML, holder det at man lagrer informasjonen på «ett sted» uansett hva slags mediekanaler man skal publisere informasjonen i. Informasjonen lagres nøytralt og man bruker stylesheets for å få dette publisert i de forskjellige mediekanalene. Når man skal endre på informasjonen, holder det å gjøre dette ett sted, og det blir forandret i alle mediene. Nedenfor er det vist en figur som viser hvordan dette fungerer. SMS Internett MMS Print PDA XML Annet Editering Database Figur 6 Arbeidsflyt med XML. -32-
4.1.6 XSL - The Extensible Stylesheet Language XSL er et språk for å utrykke stylesheets, det er en fil som beskriver hvordan man skal vise et XML-dokument av en gitt type. XSL består av tre deler; XSL Transformations (XSLT), XML Path Language (XPath) og XSL Formatting Objects (XSL-FO). XSLT er et språk for å transformere XML-dokumenter til andre XMLdokumenter. Det kan også brukes til å generere HTML-sider av XML-dokumenter. XPath er et uttrykksspråk brukt av XSLT for å få tilgang til eller referere til deler av et XML-dokument. XLS-FO er et XML-vokabular for å spesifisere formatert semantikk. [14]. 4.2 SVG Scalable Vector Graphics SVG er språk som beskriver todimensjonal grafikk i XML. Det er tre grafiske objekter som kan brukes i SVG: grafiske vektorfigurer, bilder og tekst. De grafiske objektene kan grupperes, formes, transformeres og lages inne i tidligere lagde objekter. Tekst kan være i hvilken som helst XML-namespace som passer til applikasjonen, og dette effektiviserer søkbarheten og tilgangen i SVG-grafikk. [15]. 4.3 XHTML Extensible Hyper Text Markup Language XHTML er en familie av dagens og kommende dokument-typer og moduler som reproduserer, deler og utvider HTML. XHTML er XML-basert, og den er designet til å fungere sammen med XML-baserte brukeragenter. [16]. 4.4 Amaya Amaya er et nettredigeringsverktøy som kan brukes til å lage og oppdatere dokumenter direkte på Internett. Arbeidet med Amaya startet i 1996 av W3C, og hovedmålet var å tilby et rammeverk som kunne integrere så mange W3Cteknologier som mulig. Det hele startet med å være et redigeringsverktøy for HTML og CSS. I dag støtter Amaya XML og et økende antall XML-applikasjoner som XHTML-familien, MathML og SVG. Alle disse kan bli redigert samtidig i sammensatte dokumenter. [17]. -33-
-34-
5 Systemforbedringer Hensikten med å gjøre forbedringer i dagens systemer er å få en mer effektiv produksjon av bildeannonsene, få bedre kvalitet på bildeannonsene og å få bildeannonsene oppdatert til enhver tid. I dette kapittelet diskuteres hva som er svakhetene i dagens system og forslag til systemforbedringer blir nevnt. I kapittel 7 blir forslagene til systemforbedringer beskrevet og diskutert. Som nevnt i kapittel 3.1 blir bildeannonsene som skal på Internett og CD-ROM laget ved å ta en kopi av bildeannonsene for de trykte katalogene. Ulempen med å ta en kopi av den trykte bildeannonsen er at bildeannonsene er bilder som er statiske, og endringer på disse må gjøres manuelt. Hvis en kunde for eksempel får nytt telefonnummer, er ikke dette mulig å endre før neste produksjon av bildeannonsen for den trykte katalogen, og dette kan i verste fall ta et helt år. Hvis annonsene på Internett skal kunne endres i dagens løsning, må det lages en ny bildeannonse for den skriftlige, men dette lar seg ikke gjøre i dagens system hovedsakelig på grunn av nxdsmp. nxdsmp setter alle varer i statuser (kapittel 2.8) som sier hvilken fase de er i forhold til behandlingsprosessen. Det er bare i visse faser at det er mulig å endre og lage annonser, og dette hindrer muligheten til å oppdatere bildeannonser kontinuerlig. En løsning på dette kan være å ha en egen database for bildeannonsene som skal på Internett (kapittel 7.1.2). En annen mulighet er å endre systemet slik at nxdsmp ikke setter varene i forskjellige statuser (kapittel 7.1.3). Hvis annonsekunder får endret sine opplysninger, som for eksempel telefonnummer eller adresse, blir ikke dette oppdatert i bildeannonsene på Internett. Da har kunden to valg når det gjelder bildeannonsen som inneholder feil opplysninger: enten å ta bort annonsen fra Internett eller la den fortsatt være der med feil opplysninger. Hvis det er store feil i forhold til den nye informasjonen, kan dette medføre problemer for kunden. Hvis adressen ikke er riktig, vil brev og pakker komme til den gamle adressen. Er det feil telefonnummer, vil for eksempel kunder av bedriften ikke komme frem på telefon. Bildeannonsene på Internett er ikke dynamiske i dagens løsning, samt at kvaliteten på annonsene varierer. Kundene av Telefonkatalogen TM forstår at oppdateringer i den trykte katalogen ikke kommer før neste utgivelse av katalogen. Men det at bildeannonsene ikke kan bli oppdatert på Internett kontinuerlig, kan være litt vanskeligere å forstå. For å få elektroniske bildeannonser til å bli oppdatert kontinuerlig, kan en mulighet være å benytte seg av XML (kapittel 7.1.1). -35-
-36-
6 Eksperiment 6.1 Hensikt For å se om det går an å produsere dynamiske bildeannonser som har det samme særpreget som dagens trykte bildeannonser i Telefonkatalogen TM, er det gjort et eksperiment. I eksperimentet er bildeannonsene laget XML-baserte for å få dem dynamiske. Bildeannonsene er laget av en kombinasjon med SVG (kapittel 4.2) og XHTML (kapittel 4.3). Eksperimentet har gått ut på å lage dynamiske bildeannonser som er mest mulig like de originale bildeannonsene utseendemessig. Eksperimentet vil vise om kombinasjonen av SVG og XHTML er godt nok til å lage bildeannonser som skal brukes i «Telefonkatalogen». I figur 7 er det vist hvor eksperimentet kommer inn i forhold til annonsegeneratoren, Pilar og scanning. SVG-viewer Eksperiment Gule Sider Trykk Katalogdata Gule Sider Elektronisk Lage annonse Annonsedata Annonsegenerator Internettannonse (Pilar) Trykt annonse (nxdsmp) Scanning Kundedata Figur 7 Samme figur som figur 1, men eksperimentet er lagt til for å vise hvor dette kommer inn i systemet. -37-
6.2 Valg av bildeannonser Hjelsvold, Lossius og undertegnede valgte ut fire bildeannonser fra Ditt Distrikt TM, som eksperimentet skulle bygge på. Bakgrunnen for valgene av bildeannonsene, er at de dekker et vidt område av grafiske utfordringer. De har rammer, tabeller, farger, tegninger, bilder og logoer. De fire bildeannonsene dekker mange av bildeannonsene i telefonkatalogene når det gjelder grafiske utfordringer, men alle bildeannonsene dekkes ikke. For eksempel er det ikke laget bildeannonser som har bilder som bakgrunn, overskrevet med tekst og logoer. Bakgrunn som går fra en farge til en annen med jevn overgang er det heller ikke eksperimentert på. Skulle man laget alle bildeannonsene i de forskjellige telefonkatalogene, ville man nok truffet på utfordringer som ikke er prøvet i eksperimentet. 6.3 Valg av redigeringsverktøy Redigeringsprogrammet Amaya (kapittel 4.4) ble brukt til å lage bildeannonsene. Dette verktøyet ble valgt fordi det støtter XML, XHTML og SVG. En annen viktig grunn for at Amaya ble valgt er at World Wide Web Consortium (W3C) har utviklet verktøyet. Denne organisasjonen ble grunnlagt med det formål å utvikle felles protokoller og standarder for World Wide Web (WWW), samt å promotere utviklingen av WWW [18]. -38-
7 Resultater 7.1 Systemforbedringer 7.1.1 Bruk av XML i bildeannonsene I dagens system blir oppføringer på Internett oppdatert kontinuerlig. Dette kan videreføres til også å kunne gjelde bildeannonsene på Internett. Hvis man bruker verktøy, for eksempel XML og stylesheets, som automatisk produserer bildeannonsene på Internett kan informasjonen endres samtidig som vanlige oppføringer oppdateres. Da vil bildeannonsene være oppdatert til enhver tid. Annonsekunder slipper dermed å ta bort annonsen sin fra Internett hvis det blir betydelige endringer i opplysninger. 7.1.1.1 Oppsettet til annonsene Man kan bruke XML og stylesheets som automatisk lager bildeannonsene. Hvis dette skal gjøres enklest mulig uten en avansert «generator» vil mange av bildeannonsene ha samme oppsett. Logoen, navnet, adressen og telefonnummeret vil stå på samme sted, og dette medfører at annonsene mister sitt særpreg i forhold til bildeannonsene som skal til trykk. Det går an å lage flere forskjellige stylesheets som gjør at annonsene blir forskjellige, men uansett vil de ikke få det særpreget som i den trykte katalogen. En løsning for å få mer særpregede annonser er å benytte seg av dynamiske stylesheets, dette blir omtalt i kapittel 7.1.1.4. En mulighet for å unngå standardiserte bildeannonser er å bruke XHTML og SVG. For å se om disse språkene kan brukes til å produsere dynamiske bildeannonser som har samme kvalitet og særpreg som dagens trykte bildeannonser er det gjort et eksperiment som blir omhandlet i kapittel 7.2. 7.1.1.2 Kvalitet Dagens bildeannonser har ikke alltid tilfredsstillende kvalitet, og grunnen er at de er kopier av de trykte annonsene. Kopien blir tatt av en PDF-fil, og denne filen har lav oppløsning. De trykte bildeannonsene har en større oppløsning enn de elektroniske. På grunn av dette, er det ikke alltid at de lavoppløselige Internett-filene klarer å vise de som er laget for den trykte katalogen på en tilfredsstillende måte. De elektroniske bildeannonsene får en bedre kvalitet hvis de får en større oppløsning. Dette vil sågar gjøre Internettsidene tregere å laste ned, og dette er ikke ønskelig. Telefonkatalogene skal være lette og raske å bruke for brukerne, og dermed må sidene være raske å laste ned. Hvis alle brukerne hadde hatt bredbånd ville ikke dette vært noe problem, men det er fortsatt mange som sitter på Internett koblet til et analogt modem som må taes hensyn til. Hvis bildeannonsene på Internett blir -39-