TYDALKOMMUNE Dato:06.01.2012 Formannskapet s medlemmerog varamedlemmer Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Øyfjellet, Rådhus2 Dato: 16.01.2012 Tidspunkt: 09:00 Eventueltforfall meldessnarestil ordfører. Vararepresentantermøterkun etternærmereinnkalling. JohnPaulsby ordfører
Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Unntatt offentlighet Arkiv - saksnr PS1/12 REFERATER PS2/12 ORGANISASJONS- OG UTVIKLINGSPORSESS VED TYDAL KOMMUNALE ENERGIVERK- BEHANDLING AV SLUTTRAPPORT 2011/278 PS3/12 PLANSTRATEGI OGPLANPROGRAM KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012/8 PS4/12 OMPOSTERINGERKOMMUNALT NÆRINGSFONDOG REGIONALE UTVIKLINGSMIDLER 2011 2012/7
PS 1/12 Referater RS 1/12 Mçteprotokoll F-skapet 05.12.2011 RS 2/12 Mçtereferat RR 301111 Mçtereferat RR 301111 Værnesregionen RS 3/12 Vedrçrende pendlerrute Selbu - Trondheim tur/retur (kopi av brev til AtB) Vedrçrende pendlerrute Selbu - Trondheim tur/retur (kopi av brev til AtB) Åse Julseth RS 4/12 Svar på sçknad om skjenkebevilling - julebord 15. desember 2011 Patrusli Gaard Svar på sçknad om skjenkebevilling - julebord 15. desember 2011 Patrusli Gaard Patrusli Gaard RS 5/12 Svar på sçknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning UL Vårfryd 28.12.2011 Svar på sçknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning UL Vårfryd 28.12.2011 U. L. Vårfryd RS 6/12 Svar på sçknad om skjenkebevilling på offentlig arrangement i Idrettshuset 26/12-2011 Svar på sçknad om skjenkebevilling på offentlig arrangement i Idrettshuset 26/12-2011 Selbu lensmannskontor v/morten Kulseth m.fl. RS 7/12 Svar på sçknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning - Karolinerspelet 14.01.2012 Svar på sçknad om skjenkebevilling for en bestemt anledning - Karolinerspelet 14.01.2012 Karolinerspelet 2012 RS 8/12 Sçknad om utsetting av arbeidsfrist for SMIL-tilskudd til restaurering av seterhus Sçknad om utsetting av arbeidsfrist for SMIL-tilskudd til restaurering av seterhus Ragnhild Almåsbakk RS 9/12 Tilskudd til spesielle miljçtiltak i jordbruket - Aksjon kantslått i Tydal 2012 Tilskudd til spesielle miljçtiltak i jordbruket - Aksjon kantslått i Tydal 2012 Svein Unsgård m.fl. RS 10/12 Tilskudd til spesielle miljçtiltak i jordbruket - beitekartlegging
2012-2013 i Tydal Tilskudd til spesielle miljçtiltak i jordbruket - beitekartlegging 2012-2013 i Tydal Tydal avlçserlag RS 11/12 Tilskudd til nærings- og miljçtiltak i skogbruket til rekrutteringstiltak i Tydal - NMSK 2011 Tilskudd til nærings- og miljçtiltak i skogbruket til rekrutteringstiltak i Tydal - NMSK 2011 Fylkesmannen i Sçr-Trçndelag RS 12/12 Rapport fra tilsyn med Tydal overformynderi 29.09.2011 (kopi av brev sendt Tydal overformynderi) Rapport fra tilsyn med Tydal overformynderi 29.09.2011 (kopi av brev sendt Tydal overformynderi) Fylkesmannen i Sçr-Trçndelag RS 13/12 NVE` s svar på henvendelser om konsesjonskraftmengde og nettap NVE` s svar på henvendelser om konsesjonskraftmengde og nettap NVE RS 14/12 Pris på konsesjonskraft år 2012 for konsesjoner gitt etter 10.04.1954 Pris på konsesjonskraft år 2012 for konsesjoner gitt etter 10.04.1954 Norges vassdrags- og energidirektorat
TYDALKOMMUNE Arkiv: 000 Arkivsaksnr: 2011/278-9 Saksbehandler: GunnbjørnBerggård Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 2/12 16.01.2012 Kommunestyret ORGANISASJONS- OG UTVIKLINGSPORSESS VED TYDAL KOMMUNALE ENERGIVERK - BEHANDLING AV SLUTTRAPPORT Vedlegg: OU-prosessvedTydalkommunalee-verk StyresakOU-rapporten KommentarerfraEL-IT vedrørendeou prosessenvedtke Uttalelsefra FagforbundetvedrørendeOU prosessenvedtke Saksopplysninger Tydal formannskapvedtokat detskullekjøresenorganisasjons - og utviklingsprosessvedtke. Formannskapetharværtstyringsgruppefor prosjektet.prosessenstartetmeddetforrige formannskapet.nytt formannskapkom direkteinn i prosessenettervalget. Etteranbudsinnhenti ng ble AgendaKaupangvalgt til å utføreoppdraget. Endeligrapportble avlagt21.11.11,sevedlegg. Rapportenredegjørfor metodeog gjennomføringavarbeidet.
Det nye styretfor TKE harbehandletrapporteni sitt møte14.12.11.styret sluttetseg enstemmigtil rapportenskonklusjoner.det foreliggerogsåuttalelserfra El & It og Fagforbundet. Vurdering Det er formannskapetsomstyringsgruppesomharsendtrapportenpåhøring.rådmannenhar deltattaktivt i prosessenegjennomintervju og i møter.detansesderforikke riktig eller nødvendigå kommemedtilleggsvurderingernåfra rådmannenside.det visestil vurderingene i rapporten. Det er verdtå påpekeat konklusjonenei rapportenbetingeroppfølging,medjusteringav vedtekterog videreutarbeidelseaveierstrategi.styretmåutarbeideforretningsplan. Rådmannensinnstilling Tydal kommunestyre sluttersegtil framlagtrapportfra OU-prosessvedTKE.
Tydal kommune OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk Evaluering Eierstrategi RAPPORT 21.11.2011 AGENDA
AGEN "11 - Oppdragsgiver: Tydal kommune Rapportnr.: R7341 Rapportens tittel: OU-prosess ved tydal kommunale e-verk Ansvarlig konsulent: Bjørn Arthur Brox Kvalitetssikret av: Kaare Granheim Dato: 21.11.2011 2
R7341 OU- prosess ved Tydal kommunale e- verk Innhold 1 SAMMEN DRAG 7 2 MANDAT OG METODE 10 2.1 MANDAT 2.2 METODE 2.2.1 Evaluering 2.2.2 Eierstrategi 3 ORGANISERING 3.1 SELGE ELLER BEHOLDE? 3.2 AS ELLER FORETAK? 3.3 STRATEGISK SAMARBEID 4 FORRETNINGSDRIFTEN 10 10 10 11 11 12 12 13 14 4.1 ØKONOMISK STATUS FORTKE 14 4.2 NETT 16 4.2.1 Kvalitet nettet 17 4.2.2 Kompetanse og internkontroll 18 4.2.3 Eierstrategi 19 4.3 KRAFTSALG 19 4.3.1 Marked 20 4.3.2 Kompetanse 20 4.3.3 Eierstrategi 21 4.4 INSTALLASJON 21 4.4.1 Marked 21 4.4.2 Kompetanse 21 4.4.3 Styring og redelse 21 4.4.4 Strategi 22 4.5 BUT1KK 22 4.5.1 Marked 22 4.5.2 Kompetanse 23 4.5.3 Eierstrategi 23 4.6 BREDBAND 23 4.6.1 Marked 24 4.6.2 Kompetanse 24 4.6.3 Strateai 4.7 ANDRE FORRETNINGSOMRÅDER 25 EIERSTYRING 25 5.1 VEDTEKTENE 25 5.1.1 Eierstrategi og årlige krav til foretaket 26 5.1.2 Eiermøter 26 5.2 VALG AV STYRE 27 5.3 EIERSTRATEGI 27 5.4 RAPPORTERING 28 R7341 OU-prosess ved Tyda! kommunale e-verk 3
AGENCIA'. Vedlegg [Skriv her] 4
R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk Forord Denne rapporten er laget av Agenda Kaupang AS på oppdrag av Tydal kommune ved rådmann Gunnbjørn Berggård, Tydal kommunale Energiverk er et kommunalt foretak i Tydal kommune. Prosjektet "OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk" skal bidra til å forbedre organiseringen, eierstyringen og forretningsdriften ved e-verket. Denne rapporten oppsummerer prosjektet. I rapportens del I gis en evaluering av situasjonen i det kommunale foretaket i dag og konsulentenes anbefalinger. Del gjengir styringsgruppens konklusjon og anbefalinger. Styringsgruppen for prosjektets har vært Formannskapet og rådmannen i kommunen. Formannskapets medlemmer ble endret etter valget i høst. Det avgående Formannskapet deltok dermed i prosjektets del I og det nye Formannskapet deltok styringsgruppen i prosjektets del Il. Administrasjonen i e-verket bisto styringsgruppen som observatører. Agenda Kaupangs konsulenter har vært Bjørn Brox (ansvarlig konsulent) og Per-Trygve Hoff (del II), i samarbeid med Helge Mjøen. Vi takker for godt samarbeld med Informanter og tilretteleggere i kommunen. Vi har fått god hjelp av konstituert daglig leder i e-verket, John H. Evjen og rådmann Gunnbjørn Berggård Høvik, 21.11.2011 Agenda Kaupang AS R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk 5
.~N DA KAUPANG 6
R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk 1 Sammendrag Tydal kommune har satt i gang en prosess for å videreutvikle det kommunale foretaket Tydal Kommunale Energiverk. Utviklingsarbeidet konsentrerer seg om strategiske forhold i foretaket. Følgende temaer er valgt ut: Organiseringen av e-verket: skal e-verket være et foretak eller et aksjeselskap? Forretningsområdene: hvilke områder skal e-verket drive forretning i? Eierstyringen: Hvordan skal eieren samarbeide med styret? Det er definert to faser i prosjektet: Fase 1: Evaluering av dagens situasjon. Fase 2: Strategiprosess i formannskapet Formannskapet er kommunens eierorgan og styringsgruppe for prosjektet. Rapportens avsnitt 3, 4 og 5 oppsummerer fase 1. Her gis en evaluering av dagens situasjon i foretaket og forslag til forbedringer. Avsnitt 6 gjengir styringsgruppens (Formannskapets) strategidrøfting og anbefalinger i prosjektets fase 2. Fase 1 ga følgende konklusjoner og forslag til forbedringer: Organisering: E-verket er så lite at det er svært vanskelig å få til den kvalitet som kreves og samtidig oppnå lønnsom drift. Driften er svært avhengig av noen få enkertpersoner. Ut fra rene bedriftsøkonomiske vurderinger bør Tydal kommune selge e-verket. Det er nødvendig å styrke selskapet med et mer profesjonelt styre. Hvis kommunen av politiske årsaker ønsker å beholde e-verket, så bør det omdannes til et aksjeselskap. Foretaket har lite samarbeid med andre selskaper i dag. Det bør utredes muligheter for mer forpliktende samarbeid med ett eller flere selskaper for å oppnå stordriftsfordeler og økt kompetanse. Forretningsområder: Foretaket driver med nett-drift, kraftsalg, el-installasjon, elbutikk og bredbånd. Foretaket strever med kvaliteten på flere av forretningsområdene, spesielt innenfor nett-driften. Det er vanskelig å få opp kvaliteten innenfor alle fagområdene for et så lite selskap som TKE. Driften bør konsentreres om færre forretningsområder. Butikken og satsingen på bredbånd er ulønnsom. Utsiktene til lønnsomhet på lang sikt er svært små. Butikk og bredbånd bør legges ned eller selges. Nettdriften er lønnsom i dag, men det kommer av at nødvendig utbedring og vedlikehnld pr utsåtr. NPttdriften vi! ikke bli lønns^m de nærmeste årene, når nødvendige utbedringsarbeider gjennomføres. Nettdriften mangler en langsiktig plan. Samarbeid med andre selskaper innenfor nettdriften bør utredes. Kraftomsetningen går bra, så lenge prisene til forbruker er lave. Kraftsalget bør baseres på en mer langsiktig avtale med kommunen. Installasjonsvirksomheten har store muligheter, som ikke utnyttes fullt ut i dag. Den daglige driften bør styres bedre. R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk 7
AGENDA Eierstyring: Eierstyringen av TKE har ikke vært tilfredsstinende til nå. Den viktigste svakheten har vært mangelen på en klar eierstrategi. Styret har vært oppnevnt på politisk grunnlag, ikke på faglig grunnlag. Eierstrategien har vært uklar. Det har vært uheldig for den langsiktige utviklingen i foretaket. De nye vedtektene fra 2010 gir et mye bedre grunnlag for eierstyringen av foretaket. Følgende forbedringer foreslås: Eier bør vedta langsiktige og årlige resultatkrav for foretaket (tildelingsbrev) Eier skal ikke vedta styrets forretningsplan/budsjett. 1 fase 2 ga styringsgruppen (Formannskapet) strategiske føringer for kommunens videre eierskap og den videre 011-prosessen TKE: Overordnet strategisk føring: Å drive kommersiell drift er i strid med hva som er forenlig med en kommunes oppgaver/ aktiviteter. Strategiske valg og krav til nettdriften: Administrasjonen ved TKE starter et arbeld som skal kvalitetssikre de totale kostnadene ved å utvikle/ forbedre et nett som tilfredsstiller krav fra myndighetene i forhold tll sikre leveranser. En rapport vil bli lagt fram for styret løpet 1. kvartal 2012, med sikte på en politisk beslutning før sommeren 2012. TKE skal tii enhver tid ha en langsiktig plan for opprusting av strømnettet og sikre tilstrekkelig kapasitet i nettet TKE må løpende rapportere på status for kvalitet og drift av nettet TKE må innen april 2012 legge frem et budsjett for nødvenenge investeringer i nettet Styret bes samtidig vurdere om AS vil være en hensiktsmessig selskapsform for TKE og legge frem en gjennomføringsplan for eventuell omdannelse av KF-et til AS Strategiske valg vedrørende kraftsalget: Et påslag på strømprisen vedtas hvert tierde år som en de/av eierstrategien, med forbehold om justeringer forhold til utviklingen i markedsprisen. Foretaket bør utrede hva kraftomsetningen koster på lang sikt. Strategiske valg vedrørende butikken Euronics: larbeidet med pågående økonomiplan for 2012 viser tallene at det er vanskelig å få butikken tli å være lønnsom i er sterkt konkurranseutst riwked Biltikken legges ned. Strategiske valg vedrørende bredbåndstjenester og drift av kabel-tv/ bredbåndskabel: Det er opprettet en prosjektgruppe som ska1 utrede muligheter og trusler forhold til videre drift av hhv tjenesteoperatøroppgavene og infrastruktur. Prosjektrapport med konklusjoner skal være ferdig løpet av 7. kvartal 2012, og deretter oversendes til TKE's styre for videre behandling. Styret bes komme tilbake med en anbefaling til formannskapet mht det videre eierskapet til operatørtjenester og videre cirift/ utbygging av selskapets fiberoptiske nett. 8
R7341 01J-prosess ved Tydal kommunale e-verk Strategiske valg vedrørende installasjonsvirksomheten: Kommunen ser et godt potensial for Installasjonsvirksomheten. Styret bes utrede hvordan virksomheten bør drives (bedre) videre. Kommersiell drift er i strid med hva som er forenlig med en kommunes oppgaver. Styret bes derfor også vurdere alternative organisasjons- og eierformer. Strategiske vaig vedrørende eierstyringen: Vedtektene for Tydal kommunale E-verk KF revideres med fokus på tydelige roller (eier - styre - administrasjon av selskapet). Arbeidet ses i sammenheng med styrets vurdering av AS som mulig selskapsform for deler av virksomheten. Strategiske valg vedrørende nytt styre for TKE: Det rekrutteres nytt styre (kompetanse). Styrets rolle, oppgaver og ansvar implementeres Inntil nytt styre er rekruttert etableres et interimsstyre med ansvar for å bistå TKE-leder og eier mht videre fremdrift av 011-prosessen og etableringen av et profesjonelt styre. R7341 OU-prosess ved Tvdal kommunale e-verk 9
DA 2 Mandat og metode 2.1 Mandat Tydal kommune har et energiverk organisert som kommunalt foretak. I dag driver Tydal Kommunale Energiverk (TKE) innenfor følgende forretningsområder: Drift av strømnettet i kommunen Salg av konsesjonskraft Installasjon i det lokale marked Elektrisk butikk Bredbånd Kommunen har engasjert ekstern bistand for å gå gjennom dagens drift i foretaket og videreutvikle foretaket. Kommunen ønsker å se på: Organiseringen av e-verket Eierstyringen Forretningsområdene Formannskapet i Tydal kommune er styringsgruppe for prosjektet. Styret i foretaket er referansegruppe. Kontaktperson/prosjektleder i kommunen er rådmannen. Prosjektet skal være ferdig i løpet av året. 2.2 Metode Det er de strategiske spørsmålene for eieren som først og fremst skal håndteres i prosjektet. Styret i foretaket er referansegruppe i prosjektet. På grunnlag av eierstrategien må styret I neste omgang lage en forretningsplan for å gjennomføre eierens ønsker. Prosjektet omfatter ikke arbeidet med å lage forretningsplanen. Det er en oppgave som sorterer under styret for foretaket, ikke under formannskapet. Prosjektet har to naturlige deler: evaluering og videreutvilding. Del i er en evaluering av dagens drift. Del 2 er en strategiprosess for å lage kommunens eierstrategi. Vi antar siktemålet med denne prosessen må være bartimot i 0 år. 2,2.1 Evoluering Svake oa sterke sider vpri riagpns strategi o organsering kartlegges gjennom intervjuer med nøkkelpersoner og gjennomgang av tilgjengelige dokumenter. Følgende personer er Intervjuet: Ordfører Formannskapet (bare en av fire møtte) Rådmann Styret i foretaket Daglig leder i foretaket 9 TiIIItsvalgte i foretaket 10
R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk Forretningsforbindelser (ansatte i DSB og andre kommunale everk) Dokumenter som er gjennomgått Årsmeldinger 2008-2010 Styrepapirer 2011 Tilsynsrapporter fra DSB 201009 2011 Sak om salg av nettet 2009 Revisjonsrapport fra 2010 om internkontrollen i TKE Utredning fra TREN om investeringsbeliov i nettet (2008) Evalueringsrapport legges fram for styringsgruppen i prosjektet (formannskapet). Evalueringsrapporten danner grunnlaget for en strategipian. Styringsgruppen må lage et mandat for det videre arbeidet med strategiprosess (overordnete premisser, deltakere, tidspian). Styringsgruppen kan legge mer eiler mindre detaljerte føringer på prosessen. 2.2.2 Eierstrategi Fase to i prosjektet er denne strategiprosessen. Utvalgte temaer: Mål for seiskapet Organisering Forretningsområder Eierstyringen Disse spørsmålene vil bli drøftet i en serie møter i styringsgruppen. Styringsgruppen bestemmer om styret og eventuelt administrasjonen i selskapet skal delta i disse møtene. Agenda Kaupang vii til slutt lage et forslag til eierstrategi basert på styringsgruppens diskusjoner. Kommunen vil så kunne ta stilling til saken i sine ordinære politiske fora. 3 Organisering Det mest grunnleggende spørsmålet for Tydal kommune som eier, er om TKE skal drives videre i egen regi eller selges. Eventuelt om deler av foretaket skal selges. Dersom kommunen vil drive vklere kraftbransjri, er det ei: spørsmåi hvordan det skai skje. Skal TKE fortsette som et foretak, eller er et aksjeselskap en bedre løsning? intervjuene tyder på at organiseringen av selskapet har vært lite diskutert etter at foretaket ble opprettet i 2003. Agenda Kaupangs vurdering er at TKE bør gjøres om til et aksjeselskap, siden selskapet driver kommersiell virksomhet. De aller fleste andre kommunale kraftselskaper er aksjeselskaper. R7341 OU-orosess ved Tydal kommunale e-verk 11
3.1 Selge eller beholde? Det er både et politisk og et forretningsmessig spørsmål om Tydal kommune skal drive i kraftbransjen. Det er mange kommuner som eier kraftverk og nett. En del kommuner har valgt å selge seg ut de siste ti årene. Årsakene har antakelig vært både politiske og forretningsmessige. bitervjuene viser at det er først og fremst politiske grunner til at Tydal kommune ønsker å eie et kraftselskap. TKE skal ikke først og fremst skaffe penger til kommunekassen. Kommunestyret ønsker å sikre arbeidsplasser og et variert tjenestetilbud i kommunen. Sikre arbeidsplasser i kommunen: TKE sysselsetter ca i S årsverk. TKE er en betydelig arbeidsplass i kommunen. Hvis kommunen selger selskapet, er det vanskekg å vite hva som skjer med disse arbeidsplassene. I teorien kan både nettdriften, installasjonsvirksomheten og kraftomsetningen skje i regi av firmaer utenfor kommunen. Sikre et variert tjenestetilbud til innbyggerne: Dette gjelder elektrisk butikk og bredbånd. Markedet for bredbånd og elektrisk butikk i Tydal er marginalt. Det er en langstrakt utkantkommune med få innbyggere. Engasjement i kraftsektoren og varehandelen er utenfor kommunens lovpålagte oppgaver. Tydal Kommune må vurdere hvor grensene for engasjementet i næringslivet går. Tydal har gått lenger enn de fleste kommuner. Det er få kommuner som eier elektriske butikker og installasjonsvirksomhet. Eierskap i TKE må også vurderes ut fra rent forretningsmessige vurderinger. Alle informantene er enig i at driften i TKE må gå med overskudd. Alle informantene er enig at det må være grenser for hvor store underskudd enkeite forretningsområder kan ha, for eksempel butikken. TKE går ikke dårlig. Foretaket går med overskudd, og har gjort det de siste årene. Driften gjennomgås i kapittel 4. Driftsresultatet i seg selv er ikke noen god grunn for å selge seg ut. Frerntidsutsiktene er for selskapet er etter Agenda Kaupangs vurdering ikke gode. TKE er et meget lite selskap med mange forretningsområder. Det skjer en stadig fusjonering i kraftbransjen av forretningsmessige grunner. Man må anta at følgende faktorer er viktige: Kravet til kompetanse øker, på grunn av teknologisk utvikling og krav fra myndigheter og kunder. Dette gjelder spesielt nettdrift og bredbånd Det blir antakelig vanskeligere å rekruttere og vedlikeholde teknisk kompetanse tir et seiskap med et iite teknoiogimhjø. Teknologiske endringer gjør stordrift stadig mer iønnsom. Kravene til selskapet vil antakelig stige i årene som kommer. Hvis Tydal kommune ønsker å beholde selskapet, er det viktig å legge til rette for mest mulig effektiv og profesjonell drift. 3.2 AS eller foretak? Tydal Kommunale Energiverk er et kommunalt foretak, opprettet i 2003 i medhold av kommunelovens kapittel 11. En alternativ organisering er aksjeselskap. De aller fleste 12
R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk kommunale kraftselskaper er organisert som aksjeselskap. Etter Agenda Kaupangs vurdering bør TKE være organisert som aksjeselskap. Et kommunait foretak er en del av den kommunale organisasjonen. Det er ikke en egen juridisk person. Kommunen står ansvarlig for alle forpliktelser foretaket påtar seg. Regnskapet inngår i kommunens konsoliderte regnskap. Denne organisasjonsformen benyttes mest for kommunale tjenester, ikke for kommersiell drift. Kommunale eiendomsforetak er vanlige. Målet med kommunale eiendomsforetak er profesjonell eiendomsdrift. Driften skal baseres på klare avtaler med kommunestyret. Styret i et foretak skal bidra med bransjeerfaring. Vedtektene for TKE fra 201 0 sier at styremedlemrnene skal ha relevant faglig bakgrunn. Det er i tråd med anbefalt praksis innenfor eierstyring av foretak. Kommunale aksjeseiskaperreguleres av aksjeloven. De er formelt skilt fra kommunen. De er selvstendige juridiske personer. Kommuner med konkurranseutsatt virksomhet satser vanligvis på aksjeselskaper. Aksjeselskap har større selvstendighet enn foretak og kan ta raskere beslutninger. Fordelen med et aksjeseiskap er først og fremst at styret får større ansvar. Styremedlemmene i et aksjeseiskap har personlig strafferettslig ansvar for beslutninger de er med på. Styret I et foretak har bare et politisk ansvar. De kan bii kastet av kommunestyret. En overgang til aksjeselskap vil ikke bety store endringer i den daglige driften. TKE fører alierede regnskapet etter private regler (regnskapsloven). Omdannelse til aksjeselskap vil gi selskapet skatteplikt. 3.3 Strategisk samarbeid Her forutsetter vi at kommunen ønsker å drive TKE videre i egen regi, enten som foretak eiler aksjeselskap. En standardmetode for å overieve for små kommuner er interkommunalt samarbeid. Den samme strategien er antakelig nyttig også for små kraftselskaper. Interkommunalt samarbeid har vist seg svært nyttig i både store og små kommuner. Kommunene har mange tjenester og høye krav til kompetanse i en rekke av disse. Samarbeidet skjer på alle nivåer og fagområder, for eksempel: Felles håndbøker og rutiner Felles opplæring Feiles drift av tjenester (vertskornmune) Interkommunale selskaper Tydal kommune er et qodt eksempel på en kommune SCIM har sgtt verdien i slike iøsninger. Samarbeidet mehom Tydai og nabokornmunene (Værnesregionen) om lønn og regnskap er strategisk. Det er et forpliktende samarbeid om løsningen av viktige oppgaver på lang sikt. I nabolaget I Sør-Trøndefag er det flere mindre kommunale kraftselskaper, som kanskje kunne samarbeide tettere. Det gjelder for eksempel Malvik, Selbu og Røros. Det er de samme forretningsmessige og faglige krav som stilles tii alle selskapene. Selskapene konkurrerer ikke. De dekker stort sett markeder innenfor egen kommune. dag samarbeider selskapene i området i en viss grad. Det er samarbeid om innkjøp og opplæring. Samarbeidet kunne kanskje utvides til: R7341 OU-prosess ved Tydat kommunale e-verk 13
AGENDA Felles internkontrollsystem (håndbøker og kontrollrutiner) Felles opplæringsplaner og tiltak Felles utviklingstiltak (for eksempel innføring av elektronisk måleravlesing AMS) Det er ikke sikkert det er lett å få tll strategisk samarbeid. Det krever stor vilje til standardisering av løsninger. Det krever ressurser og tålmodighet i oppstarten. Det krever god ledelse og må drives framover av topplederne i organisasjonene. Strategisk samarbeid er enklere å få i stand med få parter innblandet. Det naturlige vil være et tett samarbeid med ett annet selskap. Det er styret som må ta ansvaret for eventuelle strategiske allianser med andre kraftselskaper. Kommunestyret som eier bør kreve en utredning av mulige strategiske allianser. Her kan for eksempel spørsmål om lokal bemanning håndteres. 4 Forretningsdriften Eieren bør bestemme hvilke oppgaver et kommunalt foretak skal løse. Foretaket er en del av den kommunale organisasjonen. Det er ingen selvstendig juridisk person. Kommunen hefter for alle forpliktelsene til foretaket. Kommunen bør ta stilling til risikonivået. I et aksjeselskap kan i større grad disse risikovurderingene overlates til styret. Da er eierens ansvar begrenset til innskutt aksjekapital. Vedtektene til TKE sier at foretaket skal engasjere seg i følgende forretningsområder: nettdrift, kraftsalg, installasjon, el-butikk og bredbånd. Foretaket skal dessuten "utvikle nye forretningsområder". Flere av forretningsområdene er konkurranseutsatt. Noen går med underskudd eller har svak lønnsomhet. Forretningsområdene bør velges ut etter en realistisk vurdering av forretningsmessige muligheter. De kritiske faktorene ser ut til å være kompetanse og marked. Etter vår vurdering bør foretaket slutte med butikk og bredbånd. Foretaket bør konsentrere seg om nettdrift, kraftsalg og installasjon. 4.1 økonomisk status for TKE Den økonomiske situasjonen i TKE som helhet er akseptabel. Foretaket er lønnsomt, solid og likvid. Foretaket fører regnskap etter regnskapsloven, ikke etter kommuneloven. Foretaket betaler ikke skatt. Eier har ikke tatt ut noe utbytte fra foretaket de siste fire årene, bortsett fra 750.000 kroner i 2009. Lønnsomhet: De fire siste årene har foretaket gått med overskudd. Overskuddet har ligget på et par millioner kroner. Driften i år går også med overskudd, se figuren under. 14
R7341 OU-prosess ved Tydal kommunaie e-verk Årsresuitat TKE Tall i 1000 kr 2007 2008 2009 2010 2011-06 Driftsinntekter 19 804 23012 23 865 26 246 12 999 Driftsutgifter -18 117-19777 -21 735-23 909-12 217 Driftsresultat 1. 1 687 r 3 235 2 130 r 2 337 782 Finansposter 2 060 258 238 255-29 Ekstraordinære poster 0 - - Årsresultat 3 747 3 493 2 368 2 592 753 Resultatgrad (årsresultat/1 nntekter) 19 % 15 % 10 % 10 % 6 % Eier har ikke formulert noe klart mål for lønnsomheten i foretaket. Intervjuene viser at eier ønsker overskudd i driften, men ut over det stilles det ikke konkrete krav. Det er ikke alle forretningsområdene som bidrar til overskudd i bedriften. De konkurranseutsatte delene går dårligst. De blir subsidiert av nettdrift og kraftsalg. Både butikken og bredbånd har gått med underskudd de siste årene. Installasjon gikk godt i fjor, men går dårlig i år. Tjenestene med minst konkurranse går i pluss (nettdrift og kraftomsetning). Resultater for hvert forretningsområde fremgår av figuren under. Årsresultat TKE 2008-2011 etter område Soliditet: Foretaket er meget solid. Samlet gjeld er redusert de siste fire årene, og utgjør nå bare 17 prosent av samlede eiendeler, se figuren under. Selskapet har et beskjedent pantelån, som nedbetales årlig. Lånegjelden er under en million kroner per 31.12.2010. Det er tatt opp et nytt, mindre pantelån i 2011. Bildet endres ikke. Balanse TKE Likviditet: Foretaket mangler ikke penger til den daglige driften. Arbeidskapitalen er god. Omløpsmidlene (bankinnskudd og kundefordringer osv.) er omtrent tre ganger så R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk 15
AGENDA store som kortsiktig gjeld (leverandørgjeld og lignende). Nøkkeltall for de fire siste årene fremkommer i figuren over, 4.2 Nett TKE har en avdeling for nett-drift. Avdelingsleder nett har faglig ansvar for nettet. Avdelingen har 7 årsverk, inkludert andel administrasjon. Foretaket produserer ikke strøm selv, men eier nettet for overføring av strøm tii abonnenter i Tydal kommune. Strømmen kommer fra Nea-kraftverkene til Statkraft. TKE eier både høyspentnett og lavspentnett i linje og kabei. Det er totalt ca 1.8 00 kunder som får strøm fra dette nettet. Antallet kunder har vokst jevnt de siste årene, i takt med hyttebyggingen i kommunen, se figuren under. Leyert strøm til abonnentene i Tydal År Kunder Levert MWH Tap i nettet % 2004 1404 17800 8% 2005 1461 18100 8% 2006 1516 18400 7% 2007 1 606 19200 8% 2008 1 680 19700 9% 2009 1 701 21000 7% 2010 1 745 23700 7% Figur 1: Kunder i TKE og levert strøm. TKE Blant kundene er det omtrent 400 husholdninger, 1.100 hytter og 200 bedrifter. Figuren over viser også utviklingen i levert mengde strøm. Den ligger nå på ca 24 millioner kilowatt-timer (kwh). Tapet i nettet lå på 6,5 prosent i 201 0. Avdelingen for nett går med overskudd. Overskuddet var på 2,3 millioner kroner i 2010, og har llgget rundt 2 millioner kroner de siste årene. Nettleien i Tydal er svært høy. Det er bare ett av 1 l selskaper i Sør-Trøndelag som har høyere nettleie. For en vanlig husholdning med årsforbruk på 20.00 0 kwh utgjør nettleien i Tydal 11.70 0 kroner i året i 2011. Det er 3.000 kroner mer enn nettleien hos Trønderenergi AS) (omtrent I 5 øre per kwh). Nettleie for en del selskaper fremgår av tabellen under. (Trønder Energi Nett er kalt Trondheim Energinett AS i tabellen under, selskapet er nettopp oppstått ved fusjon mellom Trondheim Energi Nett AS og Trønderenergi AS), Nettleie september 2011 inki Mva og forbruksavgift Figur 2: Nettleie september 2011, husholdninger. Kilde NVE Fastledd Per kwt ved Sum kr ved Seiskap per kunde Per kwh 20.000 kwh 20.000 kwh Tydal Kommunale Energiverk KF 3150 0,43 0,59 11 720 MahAk Everk AS 2375 0,38 0,49 Q 86n Selbu Energiverk AS 3250 0,40 0,57 11 300 Trondheim Energinett AS 1625 0,36 0,44 8 780 Røros Elektrisitetsverk AS 1875 0,36 0,45 9 060 Gjennomsnitt Sør-Trøndelag 2481 0,38 0,51 10 120 Gjennomsnitt Norge 1980 0,37 0,47 9 440 16
R7341 OU- prosess ved Tydal kommunale e- verk Det er svært vanskelig å holde nettleien i Tydal nede på et rimelig nivå. Tydal har lange avstander og lite innbyggere. Tydal er ett av 24 selskaper som får statstilskudd for å holde nede nettleien. I år får TKE tilskudd på ca 1,0 million kroner. Likevel er altså nettleien temmelig høy. Som netteier har TKE også et ansvar for å kontroliere bruken av lavspentnettet (DLE). Det vil si kontroll av alle typer elekto-installasjoner i private hjem og i næringslivet. Dette ansvaret ligger også til nett-avdelingen. 4.2.1 Kvalitet i nettet Som nett-leverandør har TKE et stort ansvar. Nettet må ha høy kvalitet. Det vil si tilstrekkelig kapasitet og jevn spenning. Det skal ikke være avbrudd i forsyningen. Både høy- og lavspentstrøm er svært farlig. Installasjonene må sikres mot uhell, både for publikum og egne ansatte. Det er vanskelig å vurdere om kvaliteten på. strømnettet i Tydal er god nok. TKE mangler en tilstandsvurdering av anleggene. Det foreligger en analyse gjort i regi av Trondheim Energi Nett (TREN) fra 2008, laget i forbindelse med at TREN la inn bud på TKEs nett. I denne analysen konkluderes det med at nettet trenger investeringer for rundt 30 millioner kroner innen 2012. Dette er opprustning av eksisterende anlegg for å få ønsket kvalitet, utvidelse av kapasiteten, dokurnentasjon av nettet og oppretting av etterslep i vedlikeholdet. Inforrnantene i Tydal tar summene i rapporten med en klype salt, siden den ble laget av tilbyder i forbindelse med budet på nettet. Det er imidlertid ingen som bestrider at nettet har kostbare mangler. Flere av informantene påpeker at store deler av høyspentnettet nærmer seg 60 år, som er over antatt levealder. Ifølge rapporten fra TREN er det stor risiko for langvarige utfall i nettet å grunn av byggemetoden (strålenett uten alternative linjer) og stor belastning i perioder. Kvaliteten i strømforsyningen i Tydal er forsøkt sammenlignet med andre nettselskap. Vi har sett på pålitelighet i forsyningen og tap i nettet. Tydal ligger midt i laget. Tall for Tydal for 201 0 er sammenlignet med landsgjennomsnittet og fire naboselskaper som ligner: mindre nettselskaper med mange hyttekunder. Omfanget av strømutkobling måles som KILE-kostnad i nettselskaperies regnskap. KILE-kostnaden er en rabatt nettselskapet må betale kundene når strømmen uteblir. Kilekostnaden i TKE var 244,000 kroner i 2010. Det er 10 kroner per levert TWH. Gjennomsnittet blant norske nettselskaper var 5 kroner. Tre av de fire samrnenligningsselskapene har lavere kilekostnad per MWH. Kile-kostnaden kan også ses i forhold til lengden på linjenettet. Høyspentnettet i Tydal utgjør 95 kilometer. TKE hadde kilekostnad på 2,54 kroner per kilometer høyspentlinje/kabel. Det er nest høyest blant sammenlignings-selskapene. Det er likevel lavere enn landsgjennomsnittet. Strømtapet 1 nettet er en annen kvalitetsindikaror Strømtappt i Tk.F i 201 0 var ikka særlig stort. Det rapporterte tapet utgjorde 6,9 prosent. Det reelle tapet kan avvike noe. Selskapet opplyser at målemetoden er usikker. Tapet er midt aget blant sarnmenligningsseiskapene og itt lavere enn gjennomsnittet blant alle nettselskapene, se figuren under. R7341 01.3- prosess ved Tydal kommunale e- verk 17
AGENDA, 1Kile kr Kile kr per Nettap Tap neuet Leverl NIWB_ kivm p6r _ km høyspent prosee.; :, nett! - 3 569 6 510 1647. 4 856 5 858 6 452433.., 81 665 725 5,37 4,44 7,9 % Figur 3: Avbruddskostnad og nett-tap i Tydal KE og andre norske nettselskaper. Kilde: NVE.no/inntektsrammer 2012/grunnlagsdata. Selskapet må også oppfylle nye krav fra det offentlige, for eksempel krav om automatisk/elektronisk avlesing av strøm-målere. Alle målere må byttes ut. Kravet gjelder fra 2017. Inntektene fra nettleie utgjorde ca 10 millioner kroner i 2010, ifølge TKEs årsrapport. Det gav et overskudd på ca 2 rriiliiorier kroner, ifølge internregnskapet i foretaket (note 2). Nettleien skal dekke nødvendige kostnader med opprustning og drift av nettet, inkludert avskrivninger. Nettleien kan ikke settes fritt. Den styres av statlige regler. Statens regler kan endre seg. Det er kommet signaler om at rammen for nettleie kan bli satt ned i selskaper med eldre nett. Overskuddet på nettdriften må skyldes at nødvendige investeringer og planlagt vedlikehold er blitt utsatt. Intervjuene bekrefter en slik hypotese. Selskapet har manglet ledelse og kapasitet når det gjelder langsiktig planlegging de siste par årene. Med bedre planiegging og tilstrekkelig ledelse i selskapet må det bli en viktig oppgave å ruste opp nettet. Da er det ingen grunn til å tro at driften av nettet vil gi overskudd i regnskapet verken på kort eller lang sikt. 4.2.2 Kompetanse og internkontroll Det er store krav til elektrofaglig kompetanse i et nettselskap. Det er en rekke forskrifter som regulerer virksomheten. Det er nylig kommet krav fra staten om at selskapene må ha kompetansen selv (kompetanseforskr1ften av 11.3.2011). Det er ikke lov å gjøre seg avhengig av innkjøpt kompetanse. Forskriften gjelder fra 1.7. 2013 og må legges til grunn for foretakets planlegging. Kompetansekravene gjelder følgende områder: 78 256 2,16 0,57 4,6 % 141 344 2,38 1,16 4,e% 23 779 10,26 2,54 6,9 % 65 969 14,29 4,39 7,4 % 59 463 3,60 0,64 9,9 % Nettforvaltning (sikkerhet og beredskap, forholdet til offentlige myndigheter) Driftskontroll (overvåke og styre nettet) Måling og avregning hos kundene Tekniske forhold (rette feil) Planlegging og prosjektering av nyanlegg Kompetanseforskriften hindrer ikke samarbeld orn opplæring, rutiner eher feiies driftssentraler. DIrektoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)gjennomfører hvert år tilsyn med nettselskapene. Tilsynene ved TKE de siste årene har påvist betydellge mangler ved nettdriften og rollen som lokalt el- tilsyn (DLE). Intervjuer med tilsynsmyndighetene gir oss grunn til å tro at TKE har manglet både kompetanse og ressurser/bemanning når det gjelder nettdriften de siste årene. Avvikene har vært mange, og det har tatt lang tid å rette dem opp. Tilsynsmyndighetene mener internkontrollen i nettdriften er i bedring. 18
R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk TKE har en vanskelig oppgave. Selskapet er et av de minste nettselskapene i landet. Det er vanskelig for et lite nettselskap å bygge opp tilstekkelig kompetanse, siden hver ansatt må dekke store fagfelt.1 større selskaper kan den enkerte konsentrere seg om færre oppgaver. TKE er svært avhengig av flinke folk for å få det til. 4.2.3 Eierstrategi Det viktigste målet i nettdriften er å holde høy kvalitet på nettet, samtidig som nettleien holdes nede. Dette er vanskelig i et lite selskap. Noen tiltak eieren kan iverksette: Langtidsplanlegging: Selskapet bør ha en plan for opprusting av strømnettet, økt kapasitet og bedre vedlikehold. Planen må sikre at kvaliteten på nettet blir akseptabel ut fra alminnelige bransjekrav. Denne planen bør ha minst 4 års (10 års?) horisont og revideres årlig. Hvis ikke planen kan gjennomføres innenfor vedtatte rammer for nettleie, bør nettet selges. Bedre rapportering: Eier bør forlange mye bedre rapportering fra nettdriften. Aktuelle målevariable for kvartalsvise rapporter o o o o Fremdrift på vedtatt plan for DLE-tilsyn (sikre at plan lages og at tilsyn blir gjennomført) Fremdrift på vedtatt plan for opprusting/utvidelse av linjenettet Håndtering av avvik fra tilsynsmyndighetene Håndtering av egne avvik (sikre at internkontrollen fungerer) Strategisk samarbeid om nettdriften: I dag har TKE et visst samarbeid med andre mindre kraftselskaper, men mest på innkjøp. Mulige samarbeidstiltak: o o o internkontroll (håndbok, rutiner for å håndtere avvik) Opplæringstiltak (ansatte og ledere) Utviklingsprosjekter, for eksempel måleravlesing AMS Salg av nettet: Tydal kommune bør selge nettet til et større nettselskap, dersom resultatene uteblir. Risikoen for kvalitetssvikt vil bli mindre ved salg av nettet til et større selskap. Ut fra en ren bedriftsøkonomisk vurdering bør nettet selges med en gang. Et salg til for eksempel TREN ville redusere nettleien for vanlige folk i Tydal med (minst) 3.000 kroner per år. For næringslivet ville det bli betydelige besparelser. TKE må bruke mer penger på nettdriften i årene som kommer, hvis kvaliteten på nettet skal øke. Det betyr økt 4.3 Kraftsaig Foretaket har en avdeling for salg av kraft til forbrukerne i Tydal kommune. Foretaket kjøper konsesjonskraft fra kommunen til en fast, årlig pris per kwt. Kraften selges videre ti! forbrukerne med et påslag på noen øre. Både innkjøpsprisen til TKE og prisen til forbruker er bestemt av kommunestyret. I 2011 er rnarginen for TKE 4,32 øre. Strømprisene de siste årene er fremstilt i figuren under. R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk 19
AGENDA Strømpriser TKE, øre per kwh 45 40 35 30 25 20 Innkjopspris eks mva ---Salgspris eks mva Salgsprisinkl mva 15 10 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Kraftsalget går med overskudd. I 2008 og 2009 var overskuddet over en million kroner. I 2010 var overskuddet nesten borte, visstnok på grunn av dårlig styrte ekstraordinære kraftinnkjøp. Første halvår i 2011 er det et overskudd på 0,1 millioner kroner. 4.3.1 Marked Kommunestyret i Tydal har inntil nå bestemt at konsesjonskraften skal selges billig til kommunens innbyggere og næringsliv. For 2011 er prisen til forbruker 41,25 øre per kwh. Det er en fastpris for kalenderåret. Prisen er gunstig. For tiden er det ingen norske selskaper som selger strøm under 45 øre per kwh på ett års fastpriskontrakt. Befolkingen i Tydal kan kjøpe strøm fra hvem de vil. TKE blir tydeligvis oppfattet som en leverandør med gode priser. TKE har ifølge årsrapporten for 2010 en markedsandel på strøm i Tydal kommune på 98 prosent. Hvis dagens politikk for salg av konsesjonskraft videreføres, vil TKE ha et godt marked for salg av strøm i kommunen. Konsesjonskraft kan bare selges innenfor kommunen. Det er ikke aktuelt å selge strøm utenfor kommunen. Da må i så fall TKE kjøpe strøm fra andre leverandører til markedspris. Det har ikke selskapet kompetanse til. Det er lite aktuelt for et lite nett-seiskap å bygge opp kompetanse på kraftomsetning. A I IFJCIU113C Omsetning av konsesjonskraft krever begrenset kompetanse. Forretningsmessig er oppgaven enkel. Både innkjøpspris og salgspris er gitt fra kommunestyret. TKE selger kraften 4 øre dyrere enn kraften kjøpes fra kommunen. Salgsvolumet er svært forutsigelig. TKE må styre administrasjonskostnadene sine innenfor temmelig forutsigbare rammer. Risikoen i kraftsalget er altså liten, gitt at prisen til forbruker er gunstig. TKE har innflytelse på prisen til forbruker. TKE er rådgiver for kommunen når det gjelder å fastsette prisen på kraft til forbruker for det neste året. 20
R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk 4.3.3 Elerstrategi Vedtekterie sier at kommunestyret skal vedta strømprisen, det vil si prisen på konsesjonskraft til forbrukerne i Tydal kommune. Dette skjer hver høst, som en del av budsjettbehandlingen. Vårt inntrykk er at kommunestyrets praksis er uforutsigbar for styret i foretaket. Strømprisen er et vesentlig virkemiddel i salderingen av kornmunebudsjettet. Kommunestyret vedtar to satser: salgsprisen per kwt til TKE og deretter prisen ut til forbruker. Differansen mellom disse to satsene er påslaget til TKE, altså betalingen TKE får av kommunen for å forestå strømsalget til forbrukerne. For foretakets økonomiplanlegging ville det vært en fordel med et fast påslag på innkjøpsprisen, enten som et indeksregulert øretirlegg eller som et prosentvis påslag. Et slikt vedtak ville være en naturlig del av eierstrategien til kommunen. Forslag til forbearing:påslaget på strømprisen vedtas hvert fjerde år som en del av eierstrategien. Foretaket bør utrede hva kraftomsetningen koster på lang sikt. 4.4 Installasjon Foretaket har en avdeling for el-installasjon i bolig- og hyttemarkedet i Tydal. Det er ca 7 årsverk knyttet til dette forretningsområdet. Driftsresultatet for avdelingen var godt i 2010. Det var et overskudd på ca 0,6 millioner kroner, ca 12% av omsetningen. Resultatet har utviklet seg negativt i 2011, og lå på minus 0,3 mill kr etter første halvår. Etter vår vurdering har installasjonsavdelingen gode fremtidsutsikter. Markedet er positivt. Årsaken til dagens problemer ser ut til å være mangelfull styring av den daglige driften. 4.4.1 Marked Alle informantene er enige om at det er marked for en lokal el-installatør i Tydal. Tydal kommune har bare 900 innbyggere, men i tillegg er det 1500 hytter. Det er blitt bygget ca 40 hytter i året de siste årene, og kommunen legger opp til flere hytter i årene som kommer. Standarden på norske hytter øker stadig. Nye hytter bygges i dag med samme standard som bolighus. Hyttene utgjør et betydelig marked for håndverkertjenester av mange slag, deriblant elektrikere. Markedet i Tydal antas å være stort nok for TKE, med dagens aktivitetsnivå. Etterspørselen har i følge foretaket stort sett vært større enn kapasiteten. Antakelig er det også grunnlag for en viss vekst. Det er ingen andre el-installatører enn TKE i Tydal kommune. De nærmeste konkurrerende firmaene ligger i Serbu. Disse firmaene har en times reisevei for å komme til Tydal. Det er derfor et konkurransefortrinn å ligge i Tydal. Det er en viss innpendling av konkurrer6mdg firmaar i kr,mmiinen i chg. M=rkedsandelen til TKE er ikke kartlagt. 4.4.2 Kompetanse Foretaket har den kompetansen som trengs for å drive som el-installatør. Myndighetenes krav til formelle kvalifikasjoner er ivaretatt av avdelingsleder. Foretaket har kvalifiserte elektrikere. 4.4.3 Styring og leaelse Hvis markedet er godt, hvorfor strever da avdelingen med økonomien? Det kan komme av for lave priser eller for lav effektivitet (for liten andel fakturerbare timer). R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk 21
AGE DA Foretaket opplyser at timeprisene til TKE er noe lavere enn konkurrentene, men ikke slik at dette hindrer overskudd i driften. Undersøkelsene tyder imidlertid på at effektiviteten i avdelingen er lavere enn den kunne være. Følgende problemer nevnes i intervjuene: Manglende rutiner for ordremottak Manglende planlegging av oppdrag Konsekvensen er unødvendige turer til kunden for å planlegge arbeidet, unødvendig mye feilretting, feilprising av oppdrag og dårlig utnyttelse av tilgjengelig arbeidskraft. Avdelingen har antakelig også et omdømmeproblem på grunn av for mange mangelfullt utførte oppdrag. Arbeldsmiljøet lider under situasjonen. Forslag til tiltak: Bedre styring av avdelingen. Tiltak bør settes i verk snarest. 4.4.4 Strategi TKE bør sette seg noen konkrete, langsiktige mål for installasjonsylrksomheten. Det gjelder helt ordinære forretningsmessige forhold, slik som: Omsetning: Avdelingen bør ha en plan for vekst, for eksempel i takt med antallet hytter i kommunen Faktureringsgrad: Hvor stor andel av tilgjengelige timer som skal faktureres til kunde. Tiltak for å beholde og rekruttere flinke folk. Det bør være en plan for opplæring av ansatte og tiltak for belønning av ansatte med gode resultater. 4.5 Butikk Foretaket driver en elektrisk forretning med hvite- og brunevarer, mobiltelefoner og diverse byggevarer. Det er ett årsverk knyttet til butikken. Det er en butikksjef/avdelingsleder i halv stilling. Resten av bemanningen utgjøres av kontoransatte i foretaket. Butikken i Tydal solgte varer for 2,5 millioner kroner i 2010. Med utgifter til varekjøp på 1,8 millioner kroner og driftsutgifter på 1,0 million, ble det et underskudd på 0,3 millioner kroner. Butikkdriften har hatt dårlige resultater over flere år og meget dårlige markedsutsikter. Den bør legges ned. Det er ikke noe ønskelig alternativ å drive butikken med underskudd for kommunens regning. 4.5.1 Marked Al(e infnrmantene, fra TKE er enlge om at markedet for elektrisk butikk i Tydal er svært vanskelig. Bransjen domineres av noen få kjeder og meget store enheter. Butikken til TKE er medlem i kjeden Euronics. Phsene er svært lave, siik at butikken må selge mye for å få dekket driftsutgiftene. Salget i butikken i Tydal er antakelig bare noen få prosent av salget i de største butikkene i Trondheirnsområdet. Vareutvaget i Tydal kan ikke konkurrere med disse store butikkene. Det er stor konkurranse om kundene i Tydal. Folk i Tydal er vant til å dra til Trondheimsområdet for å handle i spesialforretninger. Hyttefolket kommer i stor grad fra Trondheim, og kan like gjerne handie der. Handel på nett blir stadig vanligere. 22
R7341 OU-prosess ved Tydal kommunale e-verk Problemet med transport av tunge hvitevarer gir ikke noe stort fortrirm til Tydal. Hvitevarer er så dyre at transportproblemet blir underordnet. Kort vei til service er et fortrinn for TKE-butikken. Det er uklart hvor mye dette betyr for kundene. Erfaringen viser at butikken ikke har klart å utnytte dette fortrinnet. Åpningstidene i butikken i Tydal er ikke gode. Butikken er bare oppe på dagtid. Lengre åpningstid er antakelig ikke lønnsomt. Lang åpningstid forutsetter stor omsetning, siden faste kostnader øker. Markedet vil ikke bli enklere i årene som kommer. Konsentrasjonen av butikker vil fortsette. Mer og mer av saiget vil sikkert også skje over nettet. Marginene vil ikke øke. Alt i alt må man kunne si at markedet for en elektrisk butikk i Tydal er lite, og at framtidsutsiktene er dårlige. 4.5.2 Kompetanse En ting er markedet for en butikk, noe annet er evnen til å drive en slik butikk. Ut fra det vi har fått vite, har butikken en engasjert og flink sjef. Men er det nok med en kvalifisert person i halv stilling for å drive en elektrisk butikk i konkurranse med Etkjøp i Trondheim? Det virker ikke sannsynlig. Butikken bør ha kvalifisert personell bak disken hele dagen, alle dager i året. Det virker svært risikabelt å satse så mye på en enkelt person. Alt i alt: butikken er for liten til å ha tilstrekkelig kompetanse over tid. Det finnes en del suksesshistorier i varehandelen. Mindre spesialforretninger kan få til gode resultater med de rette personene bak disken. Vi tror ikke dette kan være noe å håpe på i Tydal. Slike suksesser forutsetter at driveren har eierinteresser og jobber svært lange dager. TKE er et selskap med få ansatte og mange forretningsområder. Det er vanskelig for foretakets ledelse å opprettholde kompetanse på alle fagområder foretaker er inne Det er viktig å konsentrere seg om kjerneområdene. Butikkdriften er ikke det viktigste området. 4.5.3 Eierstrategi Kommunen har i prinsippet to alternativer: La foretaket legge ned butikken ut fra foretningsrnessige vurderinger. La foretaket drive butikken med underskudd, finansiert av kommunen. Denne løsningen innebærer faste, årlige overføringer av penger til foretaket fra knmrrilnekasspn. nat må i så fall avtales omfang og standard på butikken. Foretaket må utrede hva en slik tjeneste vil koste. Dette alternativet sikrer kommunen en elektrisk butikk, hvis det er politisk ønskelig. En subsidiert butikk vil ikke være positivt for utviklingen av foretaket. Det er uheldig om foretaket skal få lov til å forhandle med kommunen om subsidier i stedet for å slåss om markeder. 4.6 Bredbånd Foretaket har en avdeling for bredbånd. Det leveres bredbånd over hele kommunen, enten med kabel eller med radiolink. Det var 220 abonnenter per 31.12.2010. Foretaket legger alltid rør for trekking av fiberkabel når det graves kabelgrøfter. R7341 DU-prosess ved Tydal kommunale e-verk 23
AGE DA Bredbåndsavdelingen består av 0,5 årsverk. Eneste ansatte er samtidig leder for den elektriske butikken. Bredbånd går med underskudd. I 2010 var ornsetningen 1,0 million kroner og underskuddet ble 0,1 million kroner. Omsetningen sank fra 2009 til 2010. Avdelingen drives med minimale kostnader. Omsetningen er ikke stor nok til å dekke el[sse kostnadene. Bredbånd antas å være ulønnsomt for foretaket på kort og lang sikt. Markedet for bredbåndstjenester i Tydal er ikke stort. Det er stor risiko forbundet med denne satsingen, på grunn av den raske teknologiske utviklingen. TKE bør legge ned bredbåndsavdelingen. Kommunen kan kjøpe disse tjenestene fra foretaket, hvis det er politisk ønskelig at kommunen sørger for bredbånd til innbyggerne. 4.6.1 Marked Agenda Kaupang har ikke foretatt noen undersøkelse av markedet for bredbåndstjenester i Tydal kommune. Vurderingene i denne analysen bygger på generell kunnskap om bransjen og utsagn fra ledelsen i foretaket. Det er så vidt vi vet ingen som tjener penger på bredbånd i Norge i dag. Det gjelder også store nettselskaper. Bredbånd er dyrt å bygge ut. Kravet til linjekapasitet stiger hele tiden. Stadig mer av internett-trafikken skjer over mobilnettet. Markedet i Tydal kommune er svært begrenset. Kommunen har under 1 000 innbyggere og 1.500 hytter. Det er bare TKE som tilbyr (stasjonære) bredbåndstjenester i kommunen. Til nå har foretaket kun klart å få 220 kunder. Det er ingen grunn til å tro at markedet for bredbåndstjenester i kommunen vil vokse betydelig verken på kort eller lang sikt. Kommunen er grisgrendt og derfor dyr å bygge ut per abonnent. 4.6.2 Kompetanse Foretaket klarer å levere tjenesten på en akseptabel måte i dag, så vidt vi forstår det. Bredbåndstjenestene er imidlertid i stadig utvikling. Det er umulig å si hvordan tjenesten vil bli levert om 10 år, Antakelig vil mobilnettet bli viktigere enn i dag. Det vil være behov for betydelige investeringer fra TKEs side for å holde tilbudet oppdatert. Dagens satsing er antakelig ikke tilstrekkelig. Det virker lite fornuftig for et så lite selskap som TKE å satse i denne bransjen. 4.6.3 Strategi Det er nødvendig for TKE å lage en mer langsiktig strategi for satsingen på bredbånd, net fnreliggnr et fe rslag ern å kjøpe et kabeftv-nett et hyttefelt komiriunen, for å utvide bredbåndsnettet. Foretaket må enten satse på bredbånd, eller trekke seg ut. uen eventuelle Kabel-TV-overtakelsen er under utredning i et kommunalt utvalg under ledelse av rådmannen. En representant fra TKE sitter i utvalget. Utvalget har ikke levert noen utredning. Agenda Kaupang har ikke vurdert om kabel-tv-nettet bør inngå i en eventuelle videre bredbåndsutbygging. Det er et forretningsmessig, faglig spørsmål som bør overlates til styret i TKE. Selskapet har flere alternativer, hvis man vil unngå tap på bredbånd i årene som kommer: 24