Formannskapet. Innkalles til møte onsdag 25.04.2012, i Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget SAKSLISTE

Birkenes kommune Formannskapet Innkalles til møte onsdag 25.04.2012, i Kommunehuset, møterom Himmelsyna etter møte i Planutvalget Møtet er åpent for publikum. SAKSLISTE 010/12 Godkjenning av møteprotokoll 14.03.2012 011/12 Meldinger 012/12 Regnskap 2011 013/12 Årsberetning 2011 014/12 Barnehageplasser for barn fra Sana Birkeland - Mottak for asylsøkere 015/12 Elever fra Birkenes i andre kommuner Eventuelt Saksdokumentene kan gjennomgås i Servicetorvet, i ekspedisjonstiden kl 09:00 15.00. Innkallingen finnes også på bibliotekene. Forfall bes meldt over telefon 37 28 15 00 Birkeland, 16.04.2012 Arild Windsland ordfører Gro Anita Trøan rådmann Side 1 av1

Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Formannskapet Saksbehandler: Kari Kvifte Birkeland MØTEDATO 25.04.2012 SAKSNR 010/12 Arkiv/arkivsaksnr.:033 12/993 Godkjenning av møteprotokoll 14.03.2012 Administrasjonens forslag til vedtak: Møteprotokollen av 14.03.2012 godkjennes.

Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Formannskapet MØTEDATO 25.04.2012 Saksbehandler: SAKSNR 011/12 Arkiv/arkivsaksnr.:033 12/992 Meldinger Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 Skatteetaten Kontrollrapport 2011 vedr. skatteoppkreverfunksjonen i Birkenes kommune 12/2033 I 20.02.2012 Administrasjonens forslag til vedtak: Meldingen tas til orientering.

Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Eldrerådet Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret MØTEDATO SAKSNR 24.04.2012 25.04.2012 08.05.2012 Saksbehandler: Lisa Johannessen 028/12 012/12 Arkiv/arkivsaksnr.:210 12/971 Regnskap 2011 Saksopplysninger Endelig regnskap 2011 for Birkenes kommune. Revisjonsberetningen følger vedlagt. Kontrollutvalget behandler saken 24.4.2012 og vedtaket vedlegges saken. Kontrollutvalgets forslag til vedtak er: Kontrollutvalget har ingen bemerkninger til Birkenes kommunes regnskap for år 2011 og slutter seg til revisors beretning av 11.04.2012. Driftsregnskapet viser et negativt netto driftsresultat på kr. 1 554 131 og et negativt regnskapsmessig resultat på 4 259 263. Underskudd kr. 4 259 263 inndekkes i sin helhet ved bruk av disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udekket beløp på kr.9 701 063 som foreslås inndekket ved låneopptak. Investeringsprosjekter som ikke er ferdigstilt overføres til neste år. (Jfr. Oppstilling i årsberetningen 2011, samt KS sak 07/482 vedr. Tobias jorde) I h.t. forskrift om kontrollutvalg, 7, skal kontrollutvalget gi uttalelse i regnskapssaken, men formannskapet skal gi innstilling til kommunestyret i saken. Kontrollutvalget viser til revisors beretning om at regnskapet er avlagt i henhold til lov, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk disposisjonene i regnskapet er i samsvar med budsjettvedtak regnskapsresultatet gir uttrykk for virksomheten i regnskapsåret Tjenesteutvalget og eldrerådet får saken til orientering. Trykte vedlegg/dokumenter som må hentes på kommunehuset Årsregnskap for 2011 Trykte vedlegg følger saken

Revisjonsberetning og uttalelse til kommuneregnskapet for 2011 og kontrollutvalgets innstilling. Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune slutter seg til Kontrollutvalgets vedtak om at Kontrollutvalget har ingen bemerkninger til Birkenes kommunes regnskap for år 2011 og slutter seg til revisors beretning av 11.04.2011. Underskudd kr. 4 259 263 inndekkes i sin helhet ved bruk av disposisjonsfond. Investeringsregnskapet er avsluttet med et udekket beløp på kr.9 701 063 som inndekkes ved låneopptak.

Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Eldrerådet Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Lisa Johannessen MØTEDATO 24.04.2012 25.04.2012 08.05.2012 SAKSNR 027/12 013/12 Arkiv/arkivsaksnr.:210 12/971 Årsberetning 2011 Saksopplysninger Årsberetning 2011 legges fram til politisk behandling. Dokumentliste: Årsberetning 2011 er vedlagt saken, eget vedøegg Årsberetningen 2011 og Avkastningsrapport 2011 er lagt ut på kommunens hjemmeside. Administrasjonens forslag til vedtak: Årsberetning 2011 tas til etterretning. Årsberetningen skal være en del av grunnlagsmaterialet for fastsettelse av mål og rammer for økonomiplanperioden.

Avkastningsrapport 3. tertial 2011 Birkenes kommune 31-12-2010 31-12-2011 30-01-2011 P. Date

Innhold Markedsrapport 3 Porteføljesammendrag.. 10... 12 Avkastning totalporteføljen og enkeltmandater... 13 Porteføljeoversikt totalporteføljen... 14... 15... 16 Aktivaallokering mot strategi samt stresstest av porteføljen Avkastning siste måned Avkastning hittil i år P. 2 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011

Aksjemarkedet 2011 var stort sett et svakt år på verdens børser. Foruten en svak oppgang i USA, falt de sentrale aksjemarkedene i resten av verden. Målt i NOK var det også oppgang i Storbritannia. Avkastning i sentrale internasjonale aksjemarkeder, samt OSEBX, i NOK 20,0 % 15,0 % 10,0 % USA UK Europe OSEBX Japan World Emerging Markets 5,0 % I første halvår ble aksjemarkedet dratt i hver sin retning av fundamentale forhold som syntes å være gode, og makroøkonomiske nyheter som stort sett var svake. Børsnoterte selskapers inntjening og resultater var gode i første halvår, og ofte bedre enn forventet. Eksempelvis var samlet resultat for selskapene notert på S&P500 bedre enn noen gang i andre kvartal av 2011. Etter en svært turbulent sensommer, hvor flere sentrale aksjemarkeder falt 15-20% i lokal valuta i løpet av få uker som følge av de store uroen i eurosonen, ble avslutningen på året noe hyggeligere i aksjemarkedet. 0,0 % -5,0 % -10,0 % -15,0 % -20,0 % -25,0 % 1. tertial 2011 2. tertial 2011 3. tertial 2011 2011 Månedlig avkastning på Oslo Børs og verdensindeksen målt i NOK 15,0 % MSCI World OSEBX 10,0 % 5,0 % 0,0 % Globalt var det selskaper innen stabile sektorer som helse, konsum og telekommunikasjon som gjorde det relativt sterkest i 2011. I et år med økt risikoaversjon og økt usikkerhet rundt den makroøkonomiske utviklingen er det naturlig at defensive sektorer gjør det bra. P. 3 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011-5,0 % -10,0 % -15,0 % jan. 11 feb. 11 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

Rentemarkedet Norges Banks hovedstyre besluttet på rentemøtet i desember å sette ned styringsrenten med 50 basispunkter til 1,75%. Utviklingen ute og i finansmarkedene gir utsikter til lavere vekst i produksjon, sysselsetting og inflasjon også her hjemme. Hovedstyret vurderte det dit hen at det var riktig å redusere styringsrenten for å gardere mot et tilbakeslag i økonomien og enda lavere prisvekst. 5,0 Selv om aktiviteten i norsk økonomi fortsatt holder seg oppe, særlig drevet av høye oljeinvesteringer og bygging av mange nye boliger, tyder ulike indikatorer på lavere vekst fremover. 1,0 I siste halvår av 2011 så vi at påslagene i pengemarkedet steg, og bankenes finansiering ble dyrere. Samtidig har uroen i finansmarkedene økt etterspørselen etter sikre investeringer, deriblant norske statsobligasjoner og statskasseveksel. Det ser vi illustrert i figuren til øverst til høyre ved at renten på norsk statskasseveksel har ligget under styringsrenten i mesteparten av tredje tertial. Økte påslag i pengemarkedsrenten og fallende statsrenter, innebærer at differansen mellom renten på statskaspapirer og pengemarkedsrenten (swapspreaden) har økt vesentlig. 180 P. 4 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011 Utvikling i korte norske renter siste to år 4,5 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 1,5 0,5 0,0 mar. 10 160 140 jun. 10 sep. 10 Styringsrenten 3 mnd NIBOR 3. mnd statskasseveksel 8. FRA des. 10 mar. 11 jun. 11 sep. 11 des. 11 3 måneders NIBOR over 3 måneders statskasseveksel målt i basispunkter 3 mnd NIBOR over 3 mnd statskasseveksel i basispunkter 120 100 80 60 40 20 0 jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. jan. feb. mar. apr. mai. jun. jul. aug. sep. okt. nov. des. 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 10 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 11 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

Rentemarkedet En konsekvens av turbulensen i finansmarkedene og forventninger om lavere fremtidig økonomisk vekst er at de lange rentene har falt. Ved inngangen til 2011 var det forventninger i markedet om at rentene skulle videre oppover. I stedet har vi sett at de langene swaprentene har falt betydelig i løpet av året. Utviklingen i 5-årige markedsrenter 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 Den europeiske sentralbanken, ECB, kuttet styringsrenten to ganger i løpet av tredje tertial, siste gang ned til 1%. Et vel så viktig tiltak fra ECB sin side var å gi ubegrenset likviditet til banker, med 36måneders løpetid, gjennom sitt LTRO-program. Med dette tiltaket ønsker ECB å ta bort fundingpresset til europeiske banker, samtidig som de håper at bankene vil benytte deler av likviditeten til å kjøpe statsobligasjoner. En rekke markedsaktører har ytret ønske om at ECB i større grad skal bidra med støttekjøp av europeiske statsobligasjoner for å redusere renten på spesielt italienske og spanske obligasjoner, og for å forsikre markedet om at nok en statskonkurs i eurosonen er utenkelig. 1,5 1 USA 5-årig swap 0,5 Eurosonen 5-årig swap 0 mar. 11 apr. 11 mai. 11 jun. 11 jul. 11 Norge 5-årig swap aug. 11 sep. 11 okt. 11 nov. 11 des. 11 jan. 12 Utvikling i internasjonale styringsrenter 2,5 Norge EU 2 UK USA Sverige 1,5 1 0,5 P. 5 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum des. 11 nov. 11 okt. 11 sep. 11 aug. 11 jul. 11 jun. 11 mai. 11 apr. 11 mar. 11 feb. 11 jan. 11 des. 10 nov. 10 okt. 10 sep. 10 aug. 10 jul. 10 jun. 10 mai. 10 apr. 10 mar. 10 feb. 10 0 jan. 10 Kort tid etter at den norske sentralbanken valgte å sette ned styringsrenten til 1,75%, satte den svenske sentralbanken ned sin reporente fra 2% til 1,75%.

Rentemarkedet I løpet av andre halvår av 2011 falt renten på 3-, 5- og 10-årige norske statsobligasjoner alle med ca ett prosentpoeng. Renten på 10-åringen falt fra 3,39% til 2,41%. Fallet i de lange rentene førte til en svært hyggelig avkastning i norske statsobligasjoner. Avkastningen i de norske renteindeksene har vært høyere dess lengre løpetid på grunn av tilnærmet parallellskift av rentekurven i den lange enden. Tertialavkastningen i ST5X var 2,8%, mens avkastningen i ST4X var 2,1%. Over året var avkastningen i disse indeksene henholdsvis 9,5% og 6,1%, mens ST1X var opp 2,4%. Internasjonalt var det også renteinngang og god obligasjonsavkastning i 2011. Kredittspreadene trakk noe ut i løpet av året, både for investment grade- og high yield-obligasjoner. Likevel ble det en god årsavkastning både i brede investment grade- og high yield-indekser. Tertialsvis avkastning for norske renteindekser 10,0 % 9,0 % 8,0 % 9,5 % ST1X ST4X 7,0 % 6,1 % 6,0 % 5,5 % 5,0 % 4,0 % 3,2 % P. 6 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011 2,8 % 2,1 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % 0,8 % 0,7 %0,9 % 0,9 % 2,4 % 0,8 % 0,0 % 1. tertial 2011 2. tertial 2011 3. tertial 2011 2011 Tertialsvis avkastning for sentrale globale obligasjonsindekser, valutasikret til NOK 10,0 % 8,0 % 6,0 % Globale statsobligasjoner 2,0 % Globale obligasjoner, aggregert 7,8 %7,6 % 6,8 % Globale high yield obligasjoner 5,7 % 4,5 % 4,0 % 4,0 % I tredje tertial var det high yield som gav best avkastning internasjonalt. I løpet av året gav den globale statsobligasjonsindeksen CITI WGBI en avkastning på 7,8%, mens brede investment grade- og high yield-indekser gav avkastninger på henholdsvis 7,6 og 6,8%. ST5X 1,3 % 0,6 % 3,7 % 2,6 % 2,2 % 0,0 % -2,0 % -2,6 % -4,0 % 1.tertial 2011 2.tertial 2011 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum 3.tertial 2011 2011

Makrobildet Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge økte med 0,8% fra 2. til 3. kvartal. Bruttoproduktet i utvinning av råolje og naturgass i økte markert i 3. kvartal, slik at BNP totalt økte med 1,4 prosent. På årsbasis var veksten i BNP for Fastlands-Norge fra 3. kvartal 2010 til 3. kvartal 2011 2,8%, mens veksten inkludert olje- og gassutvinning var 3,6%. Kvartalsvis BNP-vekst nasjonalt og internasjonalt 2,0 % 1,6 % 1,5 % 1,0 % 1,0 % 0,8 % 0,6 % 0,5 % 1,4 % 1,3 % 1,2 % 0,4 % 0,3 %0,3 % 0,8 % 0,7 % 0,6 % 0,4 % 0,1 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 0,2 % 0,0 % 0,4 % 0,1 % -0,5 % -0,5 % IMF kutter i januarutgaven av World Economic Outlook sitt vekstestimat for verdensøkonomien i 2012 fra 4,0% til 3,3%. Rapporten fremhever at den globale veksten er truet av økende spenninger i eurosonen. IMF spår resesjon i Eurosonen i 2012, med et samlet fall i bruttonasjonalproduktet på 0,5%. Situasjonen er lysere i USA hvor IMF spår en vekst i økonomien på 1,8%. USA og Kina, som spås en vekst på 8,2% i 2012, vil være de sterkeste drivkreftene i verdensøkonomien fremover. En positiv utvikling i makroøkonomien finner vi i USA, hvor arbeidsledigheten har blitt redusert de siste månedene, om enn fra høye nivåer. Nedgangen i ledigheten kan være en medvirkende årsak til at forbruk og forbrukertillit i USA har økt i det siste. -1,0 % -1,5 % -1,7 % -2,0 % 4. kvartal 2010 1. kvartal 2011 Norge Sverige UK Japan USA 2. kvartal 2011 3. kvartal 2011 Arbeidsledighet i utvalgte land 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 Norge 0,0 mar. 10 P. 7 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011-0,5 % Euroområdet jun. 10 Euroområdet sep. 10 des. 10 USA mar. 11 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum UK jun. 11 Sverige sep. 11 Japan des. 11

Makrobildet Det er fortsatt problemene i eurosonen som preger det makroøkonomiske nyhetsbildet. Det har vært, og er fortsatt, usikkerhet knyttet til enkelte europeiske staters evne til å betjene sin gjeld. Dette skyldes at flere stater sliter med høy gjeld i forhold til BNP, offentlige budsjetter ute av balanse og lav vekst. Dette har ført til at kredittpremiene på disse statenes gjeld har økt, noe som har økt disse statenes rentebelastning og forverret situasjonen ytterligere. ECB har i tredje tertial utvidet sine likviditetsprogram for europeiske banker. På den politiske fronten ble 26 av 27 medlemsland i EU enige i desember om å lage en ny traktat som skal begrense medlemslandenes mulighet til å gå med underskudd på statsbudsjettet gjennom en sentralisert budsjettkontroll. 180,0 160,0 Italia Island 120,0 Norge USA UK Tyskland 80,0 Spania 60,0 40,0 Irland Portugal OECD Frankrike 100,0 Danmark Sverige Sveits 20,0 0,0-15,0-12,0-9,0-6,0-3,0 0,0 3,0 6,0 9,0 12,0 15,0 Budsjettunderskudd i prosent av BNP Rente på 10-årige statsobligasjoner i utvalgte land 8 7 Frankrike Italia Tyskland Spania 6 5 4 3 2 1 0 mar. 10 P. 8 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011 Hellas 140,0 Offentlig gjeld i prosent av BNP Det er et fundamentalt spørsmål om dagens eurosone er en fornuftig valutaunion. Mye tyder på at det ikke var det i utgangspunktet, men når den først eksisterer er oppfatningen at kostnadene ved å løse opp unionen vil være større enn de vil være ved å redde unionen. For at eurosamarbeidet skal bestå er det essensielt at det blir en ordnet konkurs i Hellas, samtidig som spesielt Italia og Spania beskyttes mot rentenivå som ikke er bærekraftige. Offentlig gjeld i forhold til budsjettunderskudd i utvalgte OECD-stater jun. 10 sep. 10 des. 10 mar. 11 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum jun. 11 sep. 11 des. 11

Valuta I løpet av første halvdel av 2011 styrket kronen seg mot alle de største valutaene, mens bildet i andre halvår stort sett var motsatt. Utviklingen mot euroen var flat i andre halvår, mens kronen svekket seg mot både yen, pund og dollar. Året sett under ett styrket kronen seg marginalt mot euroen, svekket seg marginalt mot pund og dollar, mens den svekket seg nærmere 7% mot yen. I forhold til sammensetningen av MSCI World styrket kronen seg marginalt i løpet av året, slik at norske investorer tjente marginalt på å være valutasikret i 2011. Når det stormet som verst i finansmarkedene i sommer kunne det synes som om investorene betraktet den norske kronen som en trygg havn i volatile markeder. Dette var en trend vi tidligere ikke har sett. Den begrensede likviditeten i norske kroner gjorde at fokuset på kronen som en trygg havn raskt ble flyttet over på større og mer likvide valutaer. Daglig utvikling i valuta siste to år 11 USD EUR P. 9 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011 GBP 9 8 7 6 5 4 31. des. 2009 30. apr. 2010 31. aug. 2010 31. des. 2010 30. apr. 2011 31. aug. 2011 31. des. 2011 Importveid kronekurs 110 105 100 95 Målt med I-44, den importveide kronekursen, så ser vi også at kronen først styrket i 2011 for deretter å svekke seg. Ser vi utviklingen over lengre tid, så har tendensen vært at kronen har styrket seg mot valutaene til våre handelspartnere, noe som også er naturlig med tanke på den sterke utviklingen som har vært i norsk økonomi. JPY 10 90 85 80 Kilde: Reuters Ecowin/Gabler Wassum

Porteføljesammendrag Porteføljens prestasjoner Absolutt avkastning Per 31. desember 2011 var markedsverdien av Birkenes kommunes portefølje MNOK 66,4. I 2011 har porteføljen gitt en avkastning på 2,0 %, noe som var 2,3 prosentpoeng svakere enn sammenligningsindeks. Porteføljens verdi er redusert i løpet av 2011 da det har vært netto nedsalg i porteføljen. Norske obligasjoner forvaltes i sin helhet av Nordea ved utgangen av året. DNB ble byttet ut til fordel for Nordea i 3. tertial. Obligasjonsmandatet har gitt høyest avkastning hittil i år med en avkastning på 4,2 %. Målt mot fondets referanseindeks er dette en mindreavkastning på 1,9 prosentpoeng. Globale aksjer ga en avkastning på -5,4 prosent, tilsvarende en mindrevkastning mot indeks på 2,3 prosentpoeng. Aktivaklassen forvaltes av BNY Mellon, Danske Invest, Skagen og Storebrand. Fondet BI SICAV Global Equities bles solgt ut i 3. tertial. En svak september måned for dette fondet forklarer deler av mindreavkastningen for den globale aksjeporteføljen i 2011. For 2011 som helhet har diversifiseringeffektene ved å kombinere aksjer og obligasjoner i en porteføljekonstruksjon bidratt til redusert risiko ved at aktivaklassene har vært negativt korrelert. Porteføljen har hatt en verdiøkning på MNOK 1,3 i 2011. Norske obligasjoner har i løpet av året gitt en avkastning på MNOK 2,2, mens globale aksjer har gitt en negativ avkastning på MNOK 0,9. Allokeringsoversikten som fremkommer i denne rapporten viser at porteføljen ligger innenfor de strategiske rammene per 31.12. P. 10 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011

Porteføljesammendrag Relativ avkastning Porteføljens mindreavkastning hittil i år kan forklares med at både allokeringsbidraget og seleksjonsbidraget har vært negativt i 2011. Dette vil si at det har vært en mindreavkastning som følge av avvik fra strategi, og at enkeltmandatene i sum har levert lavere avkastning enn referanseindeksene. De fleste obligasjonsfond i Norge benytter statsobligasjoner som referanse. For fond som investerer i obligasjoner med kredittrisiko betyr dette at referanseindeksene ikke er fullt ut representative. Differanseavkastningen vil da periodevis ikke gjenspeile forvalters dyktighet. 2011 har vært et år med god avkastning for obligasjoner. Mindreavkastningen for denne delen av porteføljen må derfor ses i lys av en betydelig rentenedgang for statsobligasjoner på slutten av året. Denne rentenedgangen har gitt et vesentlig bidrag til verdistigningen for referanseindeksen. For aksjeporteføljen har det gjennom året hvert en lavere avkastning for enkeltmandatene samlet enn referanseindeksen. De siste tre månedene er det derimot viktig å presisere at det har vært en betydelig meravkastning for totalporteføljen på 0,8 prosentpoeng. Det er verdt å trekke frem at Danske Invest Global Emerging Markets, og Nordea Obligasjon II har levert meravkastning i de første hele månedene fondene har inngått i porteføljen. Kommunens portefølje har gitt meravkastning i 6 av 12 måneder i 2011. P. 11 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011

Allokering mot strategi og stresstest Allokering mot strategi pr 31.12 Markedsverdi i MNOK i% Min Strategi Maks Avvik fra strategi i% Globale aksjer 11,8 17,8 % 0 20,0 % 30-2,2 % Norske obligasjoner 54,6 82,2 % 70 80,0 % 100 2,2 % Totalportefølje 66,4 100,0 % 100,0 % Kommunen var innenfor de strategiske rammene både for globale aksjer og norske obligasjoner ved utgangen av året, men vi vil anbefale rebalansering til strategi for å unngå for stort avvik mot referanseporteføljen. Dette er naturlig å vurdere i forbindelse med den forestående strategioppdateringen. Stresstest Stresstest (tall i MNOK) Allokering Strategi Verdiendring som følge av 2 % skift i rentekurven -3,1-3,2 Verdiendring som følge av 20 % fall i globale aksjer -2,4-2,7 Verdiendring som følge av 10 % styrking av norske kroner -1,2-1,3 Verdiendring totalporteføljen i MNOK -6,6-7,2 Verdiendring totalporteføljen i % -10% -10,8% Det totale verdifallet som følge av en stresstest med de definerte parameterne gitt dagens allokering er på MNOK 6,6. For strategien er det beregnede verdifallet MNOK 7,2. Differansen mellom strategien og den faktiske allokeringen skyldes lavere aksjeandel enn strategien. Stresstesten tar ikke hensyn til eventuelle korrelasjonseffekter mellom aktivaklassene. P. 12 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011

Totalporteføljen og enkeltmandater 10,0 % 5,5 % 5,0 % 4,2 % 3,6 % 1,1 % 1,8 % 1,6 % 1,3 % 2,0 % 1,8 % 0,0 % -1,4 % -5,0 % -5,4 % -10,0 % Globale aksjer Norske obligasjoner Totalportefølje -15,0 % 1. tertial P. 13 Date 19.03.2012 Avkastningsrapport 3. tertial 2011-13,4 % 2. tertial 3. tertial 2011

Birkenes kommune Periode: 01-2011 - 12-2011 NOK Totalportefølje Nøkkeltall siden start Porteføljevekst sammenlignet med indeks Markedsverdi (TNOK) 66 377 Avkastning - Portefølje Avkastning - indeks Forskjell Beta 0,16 2,0% Forklaringsgrad 0,03 4,3% Tracking Error 3,3% Info.Ratio -0,70-0,75-2,3% Standardavvik - Portefølje 2,4% Avk/stdav - ditto indeks Standardavvik - indeks 2,7% Konsistens 50,0% Avkastningsavvik i forhold til sammenligningsideks per måned Avkastning Mv. (MNOK) 2011 2010 2009 2008 2007 2006 66,4 Portefølje 2,0% Indeks 4,3% Meravk. -2,3% Siste 3 mån 6 mån 1 år 2 år 3 år 4 år Portefølje 2,5% 0,4% 2,0% Indeks 2,3% 3,3% 4,3% Meravk. 0,2% -2,9% -2,3% Portefølje advised by wassum 13.03.2012 Sammenligningsindeks Birkenes kommune totalindeks Birkenes kommune

Birkenes kommune Periode: 01-2011 - 12-2011 NOK Porteføljeoversikt siste måned Posisjon, % Endring, markedsverdi siste måned: MNOK Forvaltningsoppdrag 2011.12.31 bevegelse2011.11.30 (kjøp/salg) Avkastning siste måned, % Verdiendring Porteføljeandel Over/undervekt Portefølje Indeks Avvik Avkastning siden start, % Portefølje Indeks Avvik Startdato BNY Mellon Long-Term Global Equities 3,6 3,5 0,0 0,1 5,4 2,7 3,4-0,7 4,5 5,5-1,0 2011-10-31 Danske Invest Global Emerging Markets 1,2 1,1 0,0 0,1 1,8 5,3 2,2 3,1 0,6-0,2 0,8 2011-10-31 54,6 54,3 0,0 0,3 82,2 0,5-0,4 0,9 0,5-0,4 0,9 2011-11-30 3,5 3,5 0,0 0,1 5,3 1,7 3,2-1,6-6,6-4,9-1,7 2010-12-31 Nordea Obligasjon II Skagen Global Storebrand Delphi Verden 3,5 3,4 0,0 0,1 5,3 1,7 3,4-1,7 1,3 5,5-4,2 2011-10-31 (Avsluttet) DnB NOR Obligasjoner 0,0 0,0 2010-12-31 Globale Aksjer 11,8 11,5 0,0 0,3 17,8-2,2 2,3 3,4-1,1-5,4-3,0-2,3 2010-12-31 Norske Obligasjoner >1 år 54,6 54,3 0,0 0,3 82,2 2,2 0,5-0,4 0,9 4,2 6,1-1,9 2010-12-31 Totalportefølje 66,4 65,8 0,0 0,5 100,0 0,0 0,8 0,3 0,5 2,0 4,3-2,3 2010-12-31 advised by wassum 13.03.2012 Birkenes kommune

Birkenes kommune Periode: 01-2011 - 12-2011 NOK Porteføljeoversikt hittil i år Posisjon, % Endring, markedsverdi hittil i år: MNOK Forvaltningsoppdrag 2011.12.31 bevegelse2010.12.31 (kjøp/salg) Avkastning hittil i år, % Verdiendring Porteføljeandel Over/undervekt Portefølje Indeks Avkastning siden start, % Avvik Portefølje Indeks Avvik Startdato BNY Mellon Long-Term Global Equities 3,6 3,3 0,2 5,4 4,5 5,5-1,0 4,5 5,5-1,0 2011-10-31 Danske Invest Global Emerging Markets 1,2 1,1 0,1 1,8 0,6-0,2 0,8 0,6-0,2 0,8 2011-10-31 Nordea Obligasjon II 54,6 54,3 0,3 82,2 0,5-0,4 0,9 0,5-0,4 0,9 2011-11-30 Skagen Global 3,5 5,6-1,6-0,5 5,3-6,6-4,9-1,7-6,6-4,9-1,7 2010-12-31 Storebrand Delphi Verden 3,5 3,3 0,2 5,3 1,3 5,5-4,2 1,3 5,5-4,2 2011-10-31 8,6-7,7-0,9 2010-12-31 54,9-56,8 1,9 2010-12-31 Globale Aksjer 11,8 14,1-1,5-0,9 17,8-2,2-5,4-3,0-2,3-5,4-3,0-2,3 2010-12-31 Norske Obligasjoner >1 år 54,6 54,9-2,5 2,2 82,2 2,2 4,2 6,1-1,9 4,2 6,1-1,9 2010-12-31 Totalportefølje 66,4 69,1-4,0 1,3 100,0 0,0 2,0 4,3-2,3 2,0 4,3-2,3 2010-12-31 (Avsluttet) BI SICAV Global Equities SRI HI DIS (Avsluttet) DnB NOR Obligasjoner advised by wassum 13.03.2012 Birkenes kommune

Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Hilde Høygilt MØTEDATO 24.04.2012 25.04.2012 08.05.2012 SAKSNR 031/12 014/12 Arkiv/arkivsaksnr.: A10, F31 12/729 Barnehageplasser for barn fra Sana Birkeland - Mottak for asylsøkere Saksopplysninger Birkenes kommune har siden 2007 hatt en avtale med SANA Birkeland Statlig mottak for asylsøkere om barnehageplasser, først i Eikenøtta naturbarnehage og nå i Birkenesparken barnehage. Antall plasser har variert. I oppstarten i august 2007 benyttet 8 barn i alderen 3 5 år et tilbud i Eikenøtta naturbarnehage. I inneværende år har 16 barn i alderen 1 5 år fra mottaket plass i Birkenesparken barnehage. Det vurderes nå om denne avtalen skal videreføres også neste barnehageår. Trykte vedlegg Ingen Utrykte vedlegg Ingen Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommune viderefører avtalen med SANA Birkeland Statlig mottak for asylsøkere om barnehageplasser i Birkenesparken barnehage. 8 barn i alderen 4 5 år får et 100 % tilbud og 9 barn i alderen 1 3 år får et 60 % tilbud. Avtalen gjelder for barnehageåret 2012/2013.

Bakgrunn Birkenes kommune har siden 2007 hatt en avtale med SANA Birkeland Statlig mottak for asylsøkere om barnehageplasser, først i Eikenøtta naturbarnehage og nå i Birkenesparken barnehage. Antall plasser har variert. I oppstarten i august 2007 benyttet 8 barn i alderen 3 5 år et tilbud i Eikenøtta naturbarnehage. I inneværende år har 16 barn i alderen 1 5 år fra mottaket plass i Birkenesparken barnehage. Det vurderes nå om denne avtalen skal videreføres også neste barnehageår. Bakgrunnen er at barna fra mottaket ikke har rett til barnehageplass. Kunnskapsdepartementet har vurdert rett til barnehageplass for barn i mottak, men har ikke konkludert. Vurdering / Anbefaling I 5 år har SANA hatt en avtale med Birkenes kommune om barnehageplasser. De to første årene gjaldt avtalen for barn i alderen 3 5 år. I 2009 ble avtalen utvidet til å gjelde barn i alderen 1 5 år. Fra samme tidspunkt (2009) la SANA ned barnebasen de drev i Hans Larsens hus på Strøget. Mottaket må ha et tilbud til førskolebarn, slik at foreldrene kan delta i blant annet introduksjonsprogram og opplæring. SANAs tilbud til barna er nå barnehageplass. Et barnehagetilbud for minoritetsspråklige barn er viktig i forbindelse med språkopplæring og integrering i det norske samfunnet. Jo tidligere et barn begynner i barnehagen og tilegner seg det norske språk, jo lettere vil de få det i skolen. Ved å gi barna et barnehagetilbud vil det etter all sannsynlighet brukes mindre ressurser på disse barna når de begynner i skolen. Barnehageloven 8 andre ledd lyder: Kommunen har plikt til å tilby plass i barnehage til barn under opplæringspliktig alder som er bosatt i kommunen. Videre heter det i 12a: Barn som fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass, har etter søknad rett til å få plass i barnehage fra august i samsvar med denne loven med forskrifter. Barnet har rett til plass i barnehage i den kommunen der det er bosatt. Kunnskapsdepartementet har vurdert retten til barnehageplass for barn i mottak. Diskusjonen går på om barnet er bosatt eller ei. Det er ikke konkludert i saken, så inntil videre har barn i mottak ikke rett på plass i barnehage. Udi skriver i brev 9.5.11: Alle asylsøkerbarn skal, så langt det er mulig, gis tilbud om heldags barnehageplass etter søknad fra asylmottakene. Spørsmålet i denne saken er om vi skal opprettholde avtalen vi har med SANA om barnehageplasser eller om vi skal følge barnehagelovens minimumsforpliktelse, å bare gi plass til barna med rett? Barnehageopptaket nå i vår viser at alle barn med rett til barnehageplass har fått en plass. Det vil også kunne gis tilbud til de 17 barna fra SANA som har søkt plass i Birkenesparken barnehage. Ønsket er at 4 og 5 åringene får et 5 dagers tilbud og at 1 3 åringene får et 3 dagers tilbud. Fra 1.1.11 inngår tilskudd til barnehageplass til barn av asylsøkere i 4 5 års kull som en del av vertskommunetilskuddet. Satsen er på kr 9 810 pr barn pr måned for heltids barnehageplass og inkluderer foreldrebetalingen. For høsten vil det være 8 barn i denne kategorien, som vil gi

oss inntekter på kr 287 200 (5 mnd), da er ordinær foreldrebetaling og kost trukket ut. Denne ekstra inntekten går til å dekke lønn til personalet. Det vil si at inntekter og utgifter går i 0. De 9 1 3 åringen (barn født 2009 og 2010) søker om 60 % plass. For dette betaler SANA kr 2 500 pr måned (ordinær foreldrebetaling inkl kost er kr 1 710 pr mnd). Det vil for høsthalvåret gi økt inntekt på kr 35 550. Velger man ikke å gi disse barna et barnehagetilbud vil man kunne spare lønn for 1 person, mens man vil miste inntektene. Lønn til 1 medarbeider for høsten (5 mnd) vil bli på kr 170 000. Inntektene for 9 barn vil være kr 112 500. Det vil si en differanse på kr 57 500, som det vil koste kommunen å gi barna fra SANA et barnehagetilbud. I budsjettet for 2012 er det lagt inn både inntekter og utgifter til barn fra SANA. Dette vil derfor ikke føre til ekstra kostnader for kommunen. Det må også nevnes, at å ha minoritetsspråklige barn i barnehage er en ekstra belastning. Barn som ikke kan norsk når de starter opp, krever lenger tilvenningstid og samarbeidet med foreldrene kan by på utfordringer. I tillegg krever minoritetsspråklige barn et mer tilpasset barnehagetilbud. Imidlertid mottar kommunen midler fra staten til minoritetsspråklige barn (ca kr 180 000) som barnehagen kan søke på, for å gi disse barne et bedre tilbud. Anbefaling: Birkenes kommune viderefører avtalen med SANA Birkeland Statlig mottak for asylsøkere om barnehageplasser i Birkenesparken barnehage. 8 barn i alderen 4 5 år får et 100 % tilbud og 9 barn i alderen 1 3 år får et 60 % tilbud. Avtalen gjelder for barnehageåret 2012/2013. Dette på bakgrunn av at ekstrakostnadene allerede er lagt inn i budsjettet for 2012. Videre er det svært viktig at barna får komme i et miljø hvor de kan tilegne seg det norske språket. Dette vil være forebyggende for senere skolegang og for integrering i det norske samfunnet, selv om de ikke blir boende i Birknes kommune.

Birkenes kommune SAKSGANG STYRE / RÅD / U TVALG Tjenesteutvalget Formannskapet Kommunestyret Saksbehandler: Geir Svenningsen MØTEDATO 24.04.2012 25.04.2012 08.05.2012 SAKSNR 032/12 015/12 Arkiv/arkivsaksnr.:B12 12/341 Elever fra Birkenes i andre kommuner Saksopplysninger Trykte vedlegg - ingen Utrykte vedlegg jf dokumentliste neste side Administrasjonens forslag til vedtak: Birkenes kommunestyre innfører praksis for tildeling av skoleplass fra skoleåret 2012/2013 endringer medfører at alle elever i Birkenes kommune skal ha skoleplass i egen kommune. Unntak fra dette skal skje gjennom enkeltvedtak Kommunen følger nærskoleprinsippet med gjeldende kretsgrenser for elever som etter ny praksis skal ha skoleplass i egen kommune.

Dokumentliste: Nr T Dok.dato Avsendar/Mottakar 2 I 10.11.2011 Arnhild Nille Høyåsen 3 1 I U 15.11.2011 07.02.2012 5 I 12.02.2012 4 I 14.02.2012 6 I 20.02.2012 7 I 23.02.2012 11 I 24.02.2012 8 I 26.02.2012 10 I 28.02.2012 12 U 09.03.2012 14 I 11.03.2012 13 I 11.03.2012 15 I 11.03.2012 16 I 30.03.2012 17 I 30.03.2012 19 23 U I 13.04.2012 15.04.2012 22 I 16.04.2012 21 U 16.04.2012 Tittel Tilbakemelding vedr. flytting av elever fra Samkom skole Jan Tore Nomeland Flytting fra Samkom skole Foresatte Høringsbrev til familier med barn på Samkom skole Torun og Olaf Steinsland Tilbakemelding vedr flytting av elever fra Samkom skole Anna Kristine Dale Bayram Tilbakemelding vedr Birkenes kommunes avgjørelse om å avslutte skolesamarbeid med Vennesla kommune Arnhild Nille Høyåasen Anmodning om å ta hensyn til nærskoleprinsippet Espen og Mari Vige Forhåndsvarsel angående endring av praksis Kathrine og Halvor Laland Tilbakemelding vedr flytting av elever fra Samkom skole Siv Anita Simonsen Svar angående endring av praksis for Samkom elever Annicka Synnøve Dale Tilbakemelding angående flytting av elever fra Samkom skole Foresatte Høringsbrev angående skolekretsgrenser i Birkenes Simon Martin Reinken Tilbakemelding på høringsbrev om skolekretsgrenser Annicka Dale Tilbakemelding på høringsbrev om skolekretsgrenser Veronica Berentsen Tilbakemelding på høringsbrev om skolekretsgrenser Eva Bäckstrøm Birkenes kommune svar på høringsbrev nr 2 Siv Anita Simonsen og Terje Svar på høringsbrev angående elever Simonsen fra Samkom skole Kommunestyret Skolekretsgrenser 2012Ellen Heggland Innspill vedr flytting av elever fra Samkom skole Jan Willy Ramse Henvendelse om flytting av elever fra Samkom skole Jan Willy Ramse Svar vedr henvendelse om flytting av elever ved Samkom skole

Bakgrunn Familienes uttalelser: Av de 22 familiene som kommunen sendte ut høringsbrev til, har 11 familier besvart. To av disse familiene er ikke berørt, da den ene familien har flyttet fra kommunen og den andre har barn på skole i Birkenes kommune allerede. Alle de familiene som har gitt kommunen en tilbakemelding, har eller vil kunne få barn på Samkom skole. Familienes kommentarer kan kategoriseres i følgende punkter: Trivsel Økonomi Avstand til en eventuell ny skole Hensynet til foreldres arbeidsplasser Sosialt nettverk Alle foreldrene påpeker at deres barn trives godt på Samkom skole i Vennesla. Foreldrene opplever at det har vært trygt å ha barna på denne skolen. Noen foreldre forstår at kommunen er i en vanskelig økonomisk situasjon, men de mener det må være andre måter å spare penger på. Uansett må barnas beste gå foran økonomiske hensyn. Det kommer dessuten frem en bekymring for at verdien på egen bolig kan falle dersom det blir lang avstand til nærmeste skole. Alle familiene som har svart, mener at det er langt for barna å reise til nærmeste skole i Birkenes. Mange nevner også at det må tas hensyn til at foreldrene har sine arbeidsplasser i andre kommuner/annet fylke. Dette lar seg ikke kombinere med å ha barn på skole i Birkenes kommune. Nesten alle de familiene som har svart, nevner at barna har sitt sosiale nettverk på Samkom skole og i Vennesla. Flere av foreldrene har også gått på Samkom skole, og anser det derfor som naturlig at deres barn å går på samme skole. Fritidsaktivitetene er knyttet opp til den skolen barna går på, og det nevnes også at en eventuell ny vennekrets vil være lengre unna. Birkenes kommune har i høringsbrevet også anmodet familiene om å gi en tilbakemelding på hva de anser for å være nærskole i Birkenes kommune. Det er kun to familier som har kommet med forslag til dette, og da er det en familie som anser Engesland skole for å være nærskole, mens den andre familien mener det både kan være Engesland og Birkeland skole. Det er like mange familier som ikke har gitt tilbakemelding på kommunens henvendelse om en mulig skolestrukturendring som de som har gitt tilbakemelding. Det er derfor vanskelig for kommunen å si noe sikkert om hva alle berørte parter mener om denne saken. Likevel er det tydelig for kommunen at blant de familiene som har svart, er det et ønske om fortsatt å ha en ordning med at kommunen kjøper gjesteelevplasser utenfor kommunens grenser. Lovgrunnlag: Praksisen med å la elever gå på skole i andre kommuner uten at det blir fattet såkalt enkeltvedtak om dette i henhold til forvaltningsloven 2b, er ikke i samsvar med opplæringsloven. Utgangspunktet i opplæringsloven er at kommunen skal:

Oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen jf opplæringslova 13-1 første ledd. I følge opplæringsloven (oppll) 8-1, er det slik at grunnskoleelever har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller ved den skolen i nærmiljøet som de sogner til. Dette er det vi ofte omtaler som nærskoleprinsippet. Bestemmelsen i 8-1 første ledd lyder: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Nærskolen vil da være den skolen i kommunen som ligger nærmest eller ved den skolen elevene sogner til. Opplæringsloven åpner for at elever kan gå på andre skoler enn nærskolen, også i andre kommuner, men det skal i henhold til 8-1 annet ledd skje etter søknad. Kommunen skal i så fall behandle søknaden etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Ingen av de elevene som går på Samkom skole søker om å få gå på skole utenfor kommunen. I den grad kommunen avkrever søknad av andre elever som ønsker seg til andre skoler/kommuner, betyr dette at kommunen bryter forvaltningslovens prinsipp om likeverdig behandling. Loven er altså ikke å forstå slik at kommunen kan pålegges å tilby elever fra egen kommune gjesteelevplasser i andre kommuner eller andre fylker. En slik kommunal praksis vil være å anse som romsligere enn det opplæringsloven legger opp til. Når kommuneadministrasjonen velger å fremme en sak om endring av praksis til kommunestyret til tross for at gjeldende praksis ikke har medført en lovmessig rett, henger det sammen med at det har vært en lang tradisjon i Birkenes for å la barn fra enkelte områder gå på skole i spesielt Vennesla kommune (og i noen grad Kristiansand). En praksisendring vil medføre konsekvenser for de berørte familiene, men vil være en harmonisering med lovverket. Skoleskyss: En praksisendring med å tilby elever fra Birkenes kommune mulighet til å gå på skole utenfor kommunens grenser uten å søke på forhånd, vil medføre at barna får definert sin nærskole i kommunen. Dette betyr at de elevene som bor i de aktuelle utkantområdene i kommunen vil få en lengre skolevei. Lovgiver har i opplæringsloven 7-1 og 13-4 vedtatt hvordan reglene knyttet til gratis skoleskyss skal være. Oppfylles vilkårene i 7-1, utløses det en rett til gratis skoleskyss. Opplæringsloven 13-4 pålegger i disse tilfellene henholdsvis kommunene og fylkeskommunen et ansvar for å oppfylle denne retten. Skyssgrensen er 2 km for elever på 1. trinn og 4 km for elever på 2-10 trinn. Bor eleven mindre enn de nevnte avstandene fra skolen, kan de likevel ha krav på gratis skoleskyss etter 7-1 første ledd, tredje punktum. Vilkåret da er at veien er særlig farleg eller vanskeleg. Denne bestemmelsen er ikke aktuell i gjeldende sak, da alle elevene som nå går på Samkom skole vil få rett til gratis skoleskyss etter avstandsregelen. Når elevene har rett på gratis skoleskyss på bakgrunn av avstand, er det fylkeskommunen som er ansvarlig. Kommunen skal bare betale refusjon etter persontakst for grunnskoleelever som blir skysset av fylkeskommunen, jf oppll 13-4 første ledd, fjerde punktum.

Som nevnt kan en elev etter søknad tas inn på en annen grunnskole enn den eleven sogner til, jf oppll 8-1 annet ledd. Spørsmålet om kommunen har adgang til å stille som vilkår at de foresatte i slike situasjoner selv betaler for skyssen, har blitt kommentert av daværende Utdannings- og forskningsdepartementet til Sivilombudsmannen 14.06.2001: Utgangspunktet i opplæringsloven 7-1 innebærer at eleven har rett til gratis skyss til den skolen eleven til enhver tid går, uavhengig av hva som er nærskolen etter 8-1. Likevel er departementet av den oppfatning at kommunen til en viss grad har anledning til å sette vilkår om foreldrebetaling etter den alminnelige forvaltningsrettslæren om vilkår. Det er da en forutsetning at vilkåret blir satt frem samtidig med at søknad om overflytting blir innvilget. Sivilombudsmannen har i sak nr. 27 fra 2001 sagt seg enig i dette, og stadfestet at ordlyden og forarbeidende til loven gir grunnlag for en slik tolkning. Sivilombudsmannen uttaler: Etter en samlet vurdering mener jeg at de beste grunner taler for at det ikke kan stilles som vilkår at eleven dekker utgiftene til skoleskyss når valg av skolen er truffet etter søknad fra eleven. Skolevalget kan være bestemt av ulike hensyn og forankret både i samfunnsmessige, pedagogiske, sosiale og personlige forhold. Selv om jeg ikke kan se bort fra at forholdende og omstendighetene i en sak kan ligge slik an at det ville være i samsvar med lovens formål å stille slike vilkår, kan jeg i den foreliggende sak ikke se at det er påvist at slike omstendigheter foreligger. Utdanningsdirektoratet mener at reglene om vilkår i forbindelse med skyss må tolkes slik at hovedregelen er at det ikke kan stilles vilkår i forbindelse med vedtak om skyss (Rundskriv Udir-3-2009). Likevel påpekes det at det kan etter ei konkret vurdering gjerast unntak frå dette ut frå tilhøva i kvar einskild sak. Ved vurderinga må det takast utgangspunkt i kva som er grunnlaget for å gå på annan skole enn den næraste etter oppll 8-1 første ledd. Dersom eleven blir teke inn på ein annen skole for å halde oppe kontakten med vener eller praktiske tilhøve for dei føresette, vil ikkje byte av skole nødvendigvis vere eit tiltak for å oppfylle retten til opplæring. I slike situasjoner kan det være lov å stille som vilkår om at skyssen blir dekka av dei føresette. Økonomiske forhold En elev i en gjestekommune koster i dag etter anbefalt sats fra KS: kr 74 000. Denne satsen er foreslått økt men ny sats er ikke klar. Vennesla kommune gir oss 30% rabatt på anbefalt sats. Det er ikke grunn til å tro at Vennesla vil endre på dette forholdet, men man kan risikere kraftig en kostnadsøkning hvis så skjer. Elevtallet vil variere over tid men med utgangspunkt i 10 elever så vil den årlige kostnaden til Vennesla være ca kr 550 000. Det er grunn til å tro at elevtallet vil øke i framtida i takt med befolkningsøkningen i kommunen. Dagens situasjon innebærer at det ikke blir nye klassedelinger som følge av dette og at ekstrakostnaden ved å undervise elevene i egen kommune blir minimale. Det vil i framtiden skje at elever fra dette området vil være med på å framskynde klassedelinger, men det er vanskelig å ha en klar formening om kostnadene det da vil medføre. Spesialundervisning er ikke tatt med i beregningen, men erfaringen tilsier at det er noe lavere kostnader knyttet til spesialundervisning når den gjennomføres i egen kommune. Skysskostnader innebærer at kommunen betaler billettpris for skyss. Det koster også med skyss dersom elevene fortsetter i annen kommune. Skysskostnader vektlegges derfor ikke i saken, bortsett fra at det vil ha betydning dersom kommunen fraviker nærskoleprinsippet i egen kommune. Et annet forhold som har økonomisk betydning er om disse elevene har yngre

søsken som kan komme til å benytte seg av barnehageplass i annen kommune. Dersom ordningen med å betale for barnehageplasser i annen kommune fortsetter så vil det kunne innebære store framtidige utgifter for kommunen. Vurdering / Anbefaling Denne saken gjelder i prinsippet skoleplasser i alle andre kommuner, selv om hovedinnholdet i denne konkrete saken gjelder elever i Vennesla kommune. Saken har dukket opp i budsjettsammenheng i fra tid til annen og det er bra at det nå blir en grundig politisk behandling av spørsmålet slik at framtidens praksis kan avklares varig. Saken er også av så grunnleggende og prinsipiell betydning at det er rett at den behandles politisk i en egen sak. Det er også viktig at de berørte familier har fått anledning til å uttale seg gjennom en egen høring slik at politisk nivå er godt kjent med deres synspunkter. Dette ble ikke gjort før kommunestyrets behandling i desember 2011. Problemstillingen har lange spor bakover i tid mht tilhørighet osv, men dagens samfunn er i mye streker grad preget av mobilitet og saken bør i størst mulig grad avgjøres basert på framtidsperspektivet for kommunens innbyggere. Det anbefales også et vedtak som slår fast hvordan det skal være fra et fastsatt tidspunkt og at dette i størst mulig grad gjelder for alle fra samme tidspunkt. Det blir ekstra krevende hvis man lager en ordning som gjennom flere år sender elever i hver sin retning. Kommunestyret ba i budsjettvedtaket for 2012 om en forhandlingsrunde med Vennesla. Denne er gjennomført og de har bekreftes at de står på en reduksjon i prisen på 30%. Administrasjonen anbefaler at det fattes et vedtak som er i tråd med nærskoleprinsippet slik det fremstår i opplæringslova. Vi ser at det å bryte med en langvarig praksis kan oppleves som tungt for dem det her gjelder, men vi anser det som riktig at kommunen i størst mulig grad tar hånd om tjeneste til sine innbyggere. Argumentasjonen om avstander er reell, og det innebærer ulemper og praktiske utfordringer for enkelte, men vi anser at disse avstandene ikke er urimelige i forhold til hva man må kunne forvente av skolevei for elever. Det kan heller ikke utelukkes at noen får det enklere rent praktisk dersom kommunen innfører en ny praksis vedrørende skolegang i annen kommune. Avstanden er kortest for elevene som går på barnetrinnet på Samkom skole, mens avstanden ned til Vennesla ungdomskole er mer opp til den avstanden som elevene vil få til Valstrand. Elevene i Vennesla blandes på nytt når de begynner i 8. klasse slik at overgangen til Valstrand på ingen måte fremstår som utrygg og ukjent sammenlignet med det å begynne på en så stor skole som Vennesla ungdomskole. Administrasjonen forslag til vedtak innebærer derfor at praksis endres fra skolestart 2012/2013 og begrunnelsen for dette er dels basert på en oppfatning av hva som er kommunens oppgave, og dels en vurdering av de økonomiske forhold. Forslag til vedtak innebærer også at kommunens kretsgrenser opprettholdes. Kretsgrensene baseres seg på de gamle kommunegrensene, og det innebærer at elevene i dette området vil tilhøre Birkeland krets. Dersom man skal fravike dette så innebærer det individuell behandling og enkeltvedtak. Saken vil også ha prinsipiell betydning for hvordan administrasjonen i framtiden forholder seg til søknader om skolegang i alle andre kommuner. Birkenes kommune har en relativt restriktiv praksis på dette området og forslag til vedtak innebærer at dagens praksis innskjerpes ytterligere.