Petroleumstilsynet og det ytre miljøet

Like dokumenter
HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN BARENTSHAVET / LOFOTEN. Status

Ansvarsområde. Sikkerhet og arbeidsmiljø i norsk petroleumsvirksomhet og herunder forebygging av ulykker, inkludert forebygging av akutt forurensning.

Når ulykker truer miljøet

Petroleumstilsynets (Ptils) hovedprioriteringer 2010 PTIL/PSA

Ptils hovedprioriteringer

Endringer og utfordringer

MANDAT FOR DEN RÅDGIVENDE GRUPPEN FOR OVERVÅKING (OVERVÅKINGSGRUPPEN)

Miljøutfordringer i nord. Miljødirektør Ellen Hambro, 8. april 2014

Forvaltningsplanen hvordan følges den opp?

Sameksistensgruppen. Espen Myhra Leteseksjonen OED

Entreprenørseminar 10. juni 2010

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover

Hvorfor barrierer subsea?

Sikkerhetsforums prioriteringer 2012 og framover - UTKAST

Faktura-nivå Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr Navn i Refusjonsforskriften 9319 Landanlegg

Oppdaterte HMS-forskrifter Endringer miljørisiko og beredskap. Beredskapsforum 6. april 2016

Hvordan sikre trygg sameksistens mellom olje- og fiskerinæringen

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak

Klifs forventninger til petroleumsvirksomhetenes beredskap

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Innspill til FF fra arbeidsgruppe risiko for akutt forurensning

Mandat for faggruppe for helhetlig forvaltningsplan for Nordsjøen og Skagerrak

Konstruksjonsdagen 2014

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

SEAPOPs verdi for miljøforvaltningen. SEAPOP seminar , Cecilie Østby, Miljødirektoratet

Miljødirektoratet - ansvar og arbeid. Risiko for akutt forurensning - Seminar med Styringsgruppen og Faglig forum, 24. januar 2018

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Risikoutsatte grupper, - et samlet perspektiv på arbeidsmiljørisiko. Sigve Knudsen Fagleder Arbeidsmiljø, Petroleumstilsynet

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Forum for samarbeid om risiko knyttet til akutt forurensing i norske havområder (Risikogruppen) Ulf Syversen Kystverket, Hovedkontoret, KFA

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

4 i Refusjonsforskriften Fordelingsnøkkel Prosjekt Beskrivelse Oppg.nr. Navn 9318 Landanlegg

Norsk Olje og Gass HMS i Nordområdene

Teknisk tilstand Landanlegg: Fallende gjenstander - rapportering og læring B. Tilsynskampanje

AKUTTE UTSLIPP RISIKONIVÅ I NORSK PETROLEUMSVIRKSOMHET 2015

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

Oppfølging etter Deepwater Horizon - Status og veien videre

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Endelig arbeidsplan Barentshavet/Lofoten

Deepwater Horizon-ulykken - en vekker for petroleumsvirksomheten

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør

Helhetlig HMS ved bruk av kjemikalier Myndighetsperspektiv fra Ptil

Læring og forebygging etter Macondo

Sikkerhet forebygger forurensing

St.meld. nr. 8 ( ) Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten (forvaltningsplan)

Er overflatebehandlere en risikoutsatt gruppe?

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet

Risiko for akutte utslipp i nordområdene

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Brukerkonferanse MAREANO 21. oktober 2008 Helhetlig formidling av hav og vann på Miljøstatus.no

Standardisering Samarbeid for sikkerhet i nord

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Fra informasjon om hendelser til kunnskap om forebygging av storulykker

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Status for arbeidet med revidering/oppdatering av faggrunnlag for helhetlige forvaltningsplaner Eva Degré

Bruk av arbeidsmiljøkompetanse

Arealverktøy for forvaltningsplanarbeidet. Marint maritimt forum oppstartsmøte 18. januar Gjermund Hartviksen, BarentsWatch

Begrenset Fortrolig. Bryn A Kalberg. Aina Eltervåg, Einar Ravnås, Arne Johan Thorsen og Bryn A Kalberg

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

Entreprenørene som pådrivere for HMS forbedringer

Hvordan kan vi forebygge storulykker?

Klima- og forurensningsdirektoratet vurdering av de foreslåtte blokkene

Miljødirektoratets krav til fjernmåling. Ann Mari Vik Green Seminar om lekkasjedeteksjon, Stavanger 4. mai 2017

SEMINARSERIE OM HMS I PETROLEUMSVIRKSOMHETEN. Kontinuerlig fokus på HMS en forutsetning for verdiskaping i petroleumsvirksomheten.

Sikkerhetsforum. trepartsarenaen hvor saker luftes, løftes og følges. Angela Ebbesen, Sikkerhetsforum/Ptil

Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA

IKT- sikkerhet. Prosjektportefølje 2019

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

Vurderinger av årsaker og medvirkende faktorer som kan resultere i akutt utslipp til sjø fra petroleumsvirksomhet i Barentshavet og havområdene

RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet

Tilførsler av olje fra petroleumsinstallasjoner i Norskehavet

TILDELINGSBREV 2018 FOR SVALBARDS MILJØVERNFOND

Forvaltningsplaner for norske havområder

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet erfaringer og utfordringer

Fra ROS analyse til beredskap

Bruk av anerkjente normer i petroleumsregelverket

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Statsbudsjettet Tildelingsbrev til Senter for oljevern og marint miljø

ENDRINGSFORSKRIFT STYRINGSFORSKRIFTEN 2013 FASE 1

Arbeid med HMS herunder språk

Livet på kysten - vårt felles ansvar

Vedtak om tillatelse til permanent plugging av brønner på Varg

Nytt om regelverket. Felles, helhetlig regelverk for petroleumsvirksomhet til havs og på landanlegg

Begrenset Fortrolig. T-1 Eivind Sande Deltakere i revisjonslaget Lin Silje Nilsen, Hans Kjell Anvik, Bente Hallan og Eivind Sande 6.10.

Deepwater horizon og norsk beredskap - Kystverkets oppfølging ift statlig beredskap -

Myndighetstilsyn i Petroleumstilsynet v/ Bård Johnsen, sjefingeniør

Petroleumstilsynet Bore- og brønn teknologi

Innspill til 21.konsesjonsrunde

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Ptils avsluttende rapport etter DwH

Miljødirektoratets forventninger til bransjen. Beredskapsforum 9.april 2014, Ann Mari Vik Green, Petroleumsseksjonen

Transkript:

Petroleumstilsynet og det ytre miljøet Sikkerhetsforum - 29.11.07 27.03.2008 1

Petroleumstilsynet er en viktig aktør i miljøforvaltningen TEKNOLOGI AKTIVITET (type og omfang) STYRING & KONTROLL Design og utforming Robust design Drift og/eller operasjon Forsvarlig og sikker drift Utslipp Bekjempelse ved kilden Utslippet vandrer Oppsamling på sjøen/ dispergering Utslippet treffer en ressurs Oppsamling / Opprydning Utslippet skader en ressurs FOREBYGGING av akutte utslipp. Ulykkesbekjempelse ved kilden for å redusere mengde utslipp (brønnkontroll osv.) Sentral premissgiver for teknologi, operasjon og styring Petroleumslov 10-1 Skadebegrensning Oljevernberedskap Lovlige utslipp Forurensningslov

Regionale og nasjonale miljømål forplikter også Petroleumstilsynet St. mld. nr. 8 (2005-2006): Helhetlig Forvaltning av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten St. mld. nr. 14 (2006-2007): Sammen for et giftfritt miljø forutsetninger for en tryggere fremtid St. mld. nr. 26 (2006-2007): Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand St. mld. nr. 34 (2006-2007): Norsk klimapolitikk St. mld. nr. 12 (2005 2006): Helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten Vi skal være verdensledende på HMS 27.03.2008 3

Overordnet modell for styring av miljørisikoen Identifisere og vurdere: - Årsakene til at akutte utslipp kan inntreffe. - Forebyggende tiltak for å forhindre, og for å begrense omfang Utslipp til sjø i havområdet (Kilde, type, mengde, lokasjon) Identifisere og vurdere: - Konsekvensene av akutte utslipp. - Konsekvensreduserende tiltak dersom/når akutte utslipp inntreffer.

FOREBYGGING AV UØNSKEDE HENDELSER/TILSTANDER som kan føre til akutte utslipp. i Barentshavet. i Norskehavet. i Nordsjøen. + ulykkesbekjempelse ved kilden. 27.03.2008 5

Hensynet til menneskers liv og helse og hensynet til ytre miljø er ofte sammenfallende Prinsippene for risikostyring er de samme, enten det gjelder hensynet til mennesker eller hensynet til det ytre miljøet (føre-var, risiko- og forsiktighetstilnærming, substitusjon osv.). Vårt arbeid med forebygging av storulykker er et viktig bidrag med hensyn til ytre miljø. Vårt arbeid med å redusere menneskers eksponering til helsefarlige kjemikalier og luft er et viktig bidrag også for det ytre miljøet og må understøtte nasjonale miljømål (jf Kjemikaliepolitikk, Klimamelding). 27.03.2008 6

Forebygging av klimagasser kan ha positive effekter på sikkerhet og arbeidsmiljø System for energiledelse integrert i HMS-styring 10% C02 i forbindelse med uønskede hendelser som fører til driftsstans. (NOX) Petroleumstilsynets bidrag = forebygge slike hendelser 90% C02 fra kraftgenerering. (NOX) Fordeler med elektrifisering: reduksjon av storulykkesrisiko på grunn av fære antennelseskilder bedre arbeidsmiljø (mindre støy og vibrasjoner bedre luftkvalitet) 27.03.2008 7

Forebygging av klimagasser kan ha negative effekter på sikkerhet og arbeidsmiljø Arbeidet med å redusere klimagasser må foregå forsvarlig. Ulike tiltak for C02-håndtering Utfordringer med hensyn til materialteknologi, B&B, eksplosjonsrisiko. Innføring av ny teknologi og operasjoner for å redusere klimagasser krever omfattende og komplekse modifikasjoner på eksisterende innretninger. Risiko i forbindelse med modifikasjonsarbeid Risiko i forbindelse med samtidige operasjoner Tilgang til kvalifisert personell 27.03.2008 8

Klimaendringer kan kreve tilpasninger av teknologi og operasjoner. Opprettholde forsvarlig petroleumsvirksomhet. Petroleumstilsynet skal bidra til å klargjøre mulige positive og negative konsekvenser av klimaendringer og vurdere behovet for endringer for å opprettholde forsvarslig virksomhet. 27.03.2008 9

Behov for mer helhetlige beslutningsmodeller Mennesker Økonomiske verdier Ytre miljø Dilemmaer må håndteres uten lovbrudd Synergieffekter må utnyttes. 27.03.2008 10

Petroleumstilsynet og det ytre miljøet Petroleumstilsynet skal dra sin del av lasset (jf Petroleumstilsynets mandat og mål) Vi skal mene noe om hva som er forsvarlig petroleumsvirksomhet, utfra risiko for uønskede hendelser og tilstander som kan føre til skade på menneskers liv og helse, akutte utslipp, skade på utstyrs/innretningens funksjonsdyktighet Vi skal ikke mene noe om hva og hvor mye som er miljøskadelig. Vi skal ikke mene noe om hvilke områder som er sårbare eller ikke. Vi skal ikke mene noe om oljevernberedskap. 27.03.2008 11

Petroleumstilsynet og det ytre miljøet Vi bruker vår kompetanse for å forebygge skader på mennesker, det ytre miljøet og økonomiske verdier Vi slutter ikke å bry oss om hensynet til mennesker og økonomiske verdier fordi vi styrker vår bevissthet om vårt ansvar med hensyn til ytre miljø Vi er opptatt av både synergier og dilemmaer mellom de ulike hensyn Vi forvalter vårt regelverk med samme grad av forplikelse, enten det gjelder hensynet til mennesker, miljø eller økonomiske verdier. Ved dilemmaer mellom ulike hensyn, skal vi bidra til løsninger som best ivaretar hensynet til mennesker, dog uten regelverksbrudd for øvrige hensyn 27.03.2008 12

Back-up 27.03.2008 13

Overordnet modell for styring av miljørisikoen (siste versjon) Teknisk utforming og utrustning Drift og/eller operasjon Tekniske barrierer Operasjonelle barrierer Akutt utslipp på innretning/installasjon/fartøy (Kilde, type, mengde) Deteksjon av utslippet på innretningen/installasjon/fartøy Oppsamling på innretningen/installasjon/fartøy Utslipp til sjø i havområdet (Kilde, type, mengde, lokasjon) Deteksjon av utslippet i/på havet Bekjemping ved mekanisk oppsamling i/på havet Bekjemping ved dispergering i/på havet Oppsamling i kystområdet/iskanten Fysiske/biologiske konsekvenser i havområdet Fysiske/biologiske konsekvenser i kystområdet Fysiske/biologiske konsekvenser ved iskanten Sekundære samfunnsmessige konsekvenser

OED Sameksistens BHL Ptil MD Helhetlig Forvaltningsplan Barentshavet Ptil HFB STYINGSGRUPPEN MD Tar stilling til tiltak som den enkelte etat må iverksette Overvåkingsgruppen HI Overvåking av miljøtilstand og dens utvikling. Faglig Forum PI Syr sammen bidrag fra de 2 andre grupper Egne studier Formidling av info Ptil Risikogruppen KV Overvåking av utvikling av risiko for miljøskade. Ptil 27.03.2008 15

Andre prosesser OED Sameksistens 2 Norskehavet Nordsjøen Ptil MD UD MD Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet HFN Styringsgruppe MD Nordområdestrategi DNV standardisering Helhetlig Forvaltningsplan Nordsjøen HFS Faggruppen Ptil Russland-samarbeid Ptil 27.03.2008 16